Dette er alvorlige planteskadegjørere som ennå ikke er regulert i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse) som en karanteneskadegjører, men som likevel antas å kunne gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser dersom de blir etablert her i landet.
Ofte er dette planteskadegjørere som den europeiske plantevernorganisasjonen EPPO advarer mot. Les mer om EPPOs arbeid med planteskadegjørere.
Før en eventuell regulering av en planteskadegjører i forskrift om plantehelse, må det blant annet gjennomføres grundige risikovurderinger vedr. potensialet for innførsel, etablering og skade i Norge, samt effektivitet av aktuelle risikoreduserende tiltak. For å kunne gjøre slike vurderinger er det nødvendig med tilstrekkelig kunnskap om skadegjørerens biologi, vertplanter, smitteveier og betydning av klimatiske forhold m.m. Ofte baseres slike risikovurderinger seg på verdifull informasjon som EPPO har samlet inn eller også risikovurderinger gjennomført av EPPO.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) utfører slike risikovurderinger for Mattilsynet. Les mer om Risikovurderinger på plantehelseområdet.
Det kan ta tid å vurdere om en planteskadegjører utgjør en så stor plantehelserisiko at den bør listes i forskrift om plantehelse. For potensielle karanteneskadegjørere kan Mattilsynet derfor i akutte situasjoner, med hjemmel i § 40 i forskriften, fastsette midlertidige tiltak for å hindre introduksjon og spredning.