Utbredelse av potetcystenematoder (PCN) i Norge

Publisert 26.06.2014     Sist endret 27.03.2018

Potetcystenematoder (PCN) er funnet i de fleste av landets fylker. Det er flest funn i fylkene Vest-Agder, Rogaland og Sogn og Fjordane. Områder med sertifisert produksjon av settepoteter, det vil si Trøndelag og Hedmark, har derimot en langt mer gunstig situasjon. Streng forvaltning og økt bevissthet om spredningsfare gir grunn til optimisme

Nasjonal kartlegging 2009-2016

For å få oversikt over dagens situasjon med PCN hos matpotetprodusenter, gjennomførte Mattilsynet et kartleggingsprogram fra 2009-2016.

I løpet av denne perioden ble 18 846 jordprøver analysert. PCN ble funnet i 5,2 % av dem, men det var stor variasjon mellom fylkene.

I fylker med mange påvisninger fra tidligere (Østfold, Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder) ble PCN påvist i en større andel av prøvene. I andre fylker ble PCN påvist i mindre omfang. Spesielt gledelig er det at områder med sertifisert produksjon av settepoteter (Trøndelag og Hedmark) har en god situasjon.

Du kan lese mer om resultatene av undersøkelsene her.

Historikk

Den første påvisningen av PCN i Norge ble gjort i Aust-Agder i 1955. I løpet av de neste fem årene ble PCN funnet i 19 kommuner i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder.

Undersøkelser startet etter hvert også i andre fylker, og i løpet av 60- og 70-tallet ble PCN konstatert i Vestfold, Østfold, Oslo, Akershus, Telemark, Hedmark, Oppland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

På 80-tallet ble smitte funnet i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, og i Nord-Trøndelag på 90-tallet. Det er ingen funn i de tre nordligste fylkene.

Fylkesvis oversikt over eiendommer med restriksjoner på grunn av PCN

Alle eiendommer som har fått restriksjoner på grunn av PCN fra 1955 og fram til i dag, er registrert i PCN-registeret. Registeret omfatter i overkant av 6000 eiendommer, hvorav de aller fleste har fått påvist PCN. Grunnlaget for registreringen kan enten være at det er påvist PCN på eiendommen, at eiendommen har hatt driftsfellesskap med smittet eiendommen eller at eiendommen inngår i et karantenelagt område (kategori naboskap).

Oppdatert PCN-register pr. 31.12.2017  

Vedlagt følger tabell med fylkesvis sammendrag fra registeret pr. mai 2014 over hvor mange eiendommer som har fått restriksjoner i de ulike fylkene, hvilken kategori de tilhører (PCN påvist, driftsfellesskap, naboskap), hvilken type PCN som er funnet (gul PCN, resistensbrytende gul PCN, hvit PCN, ikke artsbestemt PCN) og om det er tomtebruk (privathager) eller gårdsbruk. Fylkesvis sammendrag fra PCN-registeret mai 2014, versjon 2

I noen kommuner finnes det også PCN i privathager

Det er Vest-Agder (1826), Rogaland (778) og Sogn og Fjordane (548) som har flest eiendommer med restriksjoner. De tre fylkene som fikk påvist PCN først, i siste halvdel av 1950-tallet, Agder-fylkene og Rogaland, utgjør til sammen 48 % av registreringene.

De aller fleste påvisningene er av vanlig gul PCN Resistensbrytende typer av PCN. (hvit PCN og resistensbrytende raser av gul PCN) er funnet på kun 1,3 % av eiendommene som har fått påvist PCN. Resistensbrytende typer er funnet på eiendommer i Rogaland (44), Aust-Agder (16), Nord-Trøndelag (9), Østfold (5), Vest-Agder (2), Akershus (2) og Vestfold (1).

Mer enn halvparten av eiendommene med restriksjoner på grunn av PCN er privathager. For fire av fylkene utgjør privathagene 75 % av registreringene eller mer (Oppland 88 %, Buskerud 85 %, Hedmark 83 % og Telemark 75 %). At det er mange påvisninger i privathager, skyldes at det spesielt på 60- og 70-tallet ble tatt mange prøver blant annet i regi av velforeninger og sameier. Potetdyrking i privathager var nok den gang langt mer vanlig enn det er i dag. I dag er det ikke vanlig å ta prøver fra privathager.

Se også:

Bioforsk: Loven trygger potetane 

Bioforsk: Potetovervåking gir resultater 

Fant du det du lette etter?

Publikasjoner


Publikasjoner