Hva kan du gjøre?
Hvis du tror at du har funnet en flekkbåndsnegle i et område som ikke allerede er registrert (se nyhetsmelding og kart hos NIBIO), kan du sende inn bilder av sneglen med stedsangivelse og størrelse til Planteklinikken hos NIBIO (planteklinikken@nibio.no) for artsbestemmelse og registrering.
Flekkbåndsnegl bør bekjempes. Bruk en så rask og skånsom metode som mulig, for eksempel kan du dele sneglen i to med en spade, saks eller annet redskap.
Ifølge NIBIO kan flekkbåndsnegle sannsynligvis ikke gjøre samme skade som brunskogsnegle (brunsnegle), blant annet fordi den bruker to år på å bli kjønnsmoden. Brunskogsneglen bruker vanligvis bare ett år.
Spredd i store deler av verden
Flekkbåndsnegle er en planteskadegjører som kan komme til landet med importerte planter og jord, samt som blindpassasjer med mange andre ulike varer, for eksempel trepaller og stein. Sneglen er spredd i store deler av verden og i mange land i Europa, deriblant i Danmark og sørlige deler av Sverige. Dette gjør at det er vanskelig å fastsette effektive tiltak mot den.
Mattilsynet har sommeren 2020 mottatt flere bekymringsmeldinger om flekkbåndssnegle, hovedsakelig fra Rogaland. Det er også meldt om mulige observasjoner i Vestland (utenfor Bergen) og Viken (Asker). Den har også blitt observert i 2019 og i en importsending i 2017.
Fremmed art, men ikke regulert som karanteneskadegjører
Flekkbåndsnegle er ikke regulert som karanteneskadegjører i EUs plantehelseregelverk. Den europeiske plantevernorganisasjonen, EPPO, anbefaler heller ikke medlemslandene å regulere denne. Mattilsynet har i samråd med NIBIO avklart at den derfor ikke skal reguleres som karanteneskadegjører i Norge.
Les mer: Hva er karanteneskadegjørere?
Så lenge den kan komme inn til landet og spres på så mange mulige måter, vil den være vanskelig å ha under kontroll.
At sneglen ikke reguleres som karanteneskadegjører innebærer blant annet at det ved funn ikke vil bli iverksatt offentlige tiltak for å utrydde den, men den bør likevel ikke spres.
Mattilsynet kan nekte innførsel eller omsetning av infiserte planter
Det er krav i forskrift om plantehelse om at planter og formeringsmateriale som importeres eller omsettes skal være praktisk talt fri for planteskadegjørere, som flekkbåndsnegle. De som importerer, produserer eller omsetter planter og formeringsmateriale plikter å følge dette. Dersom Mattilsynet oppdager sneglen på tilsyn, kan vi nekte innførsel eller omsetning av infiserte planter.
Virksomheter som importerer og omsetter planter må også kjenne til aktsomhetsplikten i forskrift om fremmede organismer. Ifølge dette regelverket, som forvaltes av Miljødirektoratet, er flekkbåndsneglen en fremmed art. Virksomheter skal så langt det er rimelig, iverksette undersøkelser for å oppdage, og treffe forebyggende tiltak for å hindre spredning av flekkbåndsnegle.