Arten stammer fra Sør-Amerika, men er spredt til mange land i Europa og Afrika. Den ble for første gang påvist i Europa i 2006 (Spania) og senere i flere andre EU-land. I Norge ble den første gang påvist i et tomatgartneri i Rogaland i april 2017.
Smittekilden til det første funnet i Norge er ikke kjent, men Tuta absoluta er utbredt i land Norge importerer tomat fra. Voksne møll, larver og pupper kan overføres med emballasje, konteinere og paller som brukes ved import. En sannsynlig smittevei er biler som har vært brukt til transport av importerte tomater.
Larvene av tomatmøllen er ikke farlige for mennesker, men kan oppleves som udelikate.
Mattilsynet har vurdert ulike strategier for hvordan man kan håndtere funn av søramerikansk tomatmøll (Tuta absoluta), og kommet frem til at offentlige utryddingstiltak vil være for kostbart for samfunnet. Det er viktig at tomatnæringen selv tar forholdsregler og gjennomfører tiltak for å hindre spredning.
Tiltak for å forebygge og redusere skade av tomatmøllen
1. Overvåk situasjonen - Heng opp feromonfeller i veksthusene
- Feromonfeller er effektive for å oppdage skadegjøreren på et tidlig tidspunkt, ofte før angrep oppdages på plantene.
- Følg anbefalingene på fellepakningen når det gjelder tetthet og utskifting av feromonkapsler.
- Feromonfeller henges opp mellom radene i alle avdelinger i veksthusanlegget, i høyde med 3.- 4. klase.
- Følg med på fellene daglig.
- Feller kan skaffes fra flere leverandører. Kontakt rådgivningstjenesten om dette.
2. Reduser faren for å få tomatmøllen inn i pakkeri og produksjonsavdelinger
- Velg leverandører som ikke har smitte ved innkjøp av tomatplanter
- Unngå å ta tomatfrukter inn i gartneriet. Transportmidler som frakter importerte tomater eller norske tomater fra smittede gartnerier kan ha med seg tomatmøllen.
- Pakkemateriale, paller, konteinere og lignende som er brukt til pakking og transport av tomatplanter og/eller tomater til konsum kan føre med seg smitte dersom det ikke er skikkelig rengjort. Sett kasser, paller og lignende som kommer i retur i karantene, eller behandle dem med høy temperatur.
- Tomatmøllen kan spres med planterester av tomatplanter som er angrepet. Esker, paller og konteinere som blir satt av utenfor gartneriet kan også utgjøre en smitterisiko i sommerhalvåret.
- Insektnett i luftelukene med en masketetthet på minimum 9 x 6 tråder/cm2 hindrer at voksne møll flyr inn utenfra. Sluser i dørene inn til produksjonsavdelingene og mellom avdelingene kan hindre at møll flyr inn utenfra og mellom avdelingene.
- Vær oppmerksom på andre vertplanter for tomatmøllen enn tomat. Tomatmøllen kan leve på potetplanter om sommeren. Småplanter og potteplanter av for eksempel paprika, eggplante, petunia og andre arter i søtvierfamilien kan også være en smittekilde.
Nøkkelinformasjon
- Status regelverk: Tuta absoluta er ikke regulert som en karanteneskadegjører i norsk plantehelseregelverk og heller ikke EU sitt regelverk. Den står på EPPOs A2-liste.
- Utbredelse: Stammer fra Sør-Amerika. Utbredt i Afrika og deler av Asia. Påvist i mange europeiske land, for eksempel Spania, Italia, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Danmark. Funnet for første gang i Norge i 2017.
- Vertplanter: Hovedvert er tomat. I tillegg kan den leve på potet, paprika, eggfrukt, prydplanter og ugras i søtvierfamilien.
- Symptomer/skade: Nyklekte larver er hvite eller kremfarget med svart hode, og de er kun 0,5 mm lange. Etter hvert som de vokser blir de brungrønne, og får ofte en rosa fargenyanse på ryggen. Fullvoksne larver er ca. 9 mm lange. De har brunt hode og et svart bånd på tvers av nakkeskjoldet. Puppene er lysebrune og ca. 6 mm. Forpupping skjer vanligvis i jord, men pupper kan også finnes på andre gjenstander, for eksempel i sprekker i vekshuskonstruksjonen. Voksne tomatmøll er gråbrune, ca. 6 mm lange og med et vingespenn på 10 mm. Hannene er litt mørkere enn hunnene. Larvene angriper først og fremst overjordiske plantedeler, som blader og stengler. De gnager ganger (bladminer) i bladene slik at bladene får store, lyse, uregelmessige flekker med synlige ekskrementer. Sterkt angrepne blader vil etter hvert visne. Larvene kan også angripe grønne, evt. rødlige tomatfrukter. I frukter og stengler vil larvene gnage hull og overflatiske ganger, som kan være inngangsport for plantesjukdommer. Larvene går vanligvis inn under kronbladene på fruktene, slik at det kan være vanskelig å oppdage larvegangen.
- Inspeksjonsmetode: Planter og frukter kontrolleres for symptom som beskrevet ovenfor. Larver og pupper kan også finnes på kasser og lignende som har vært i kontakt med smittede planter eller frukt. Feromonfeller brukes for å påvise voksne hannmøll.
- Viktigste spredningsveier: Planter, frukter, emballasje, redskaper m.m. Den voksne tomatmøllen kan spres naturlig ved aktiv flyging eller ved at den spres med vind. Larver og voksne møll kan også spres med folk som arbeider i, eller besøker, veksthusene.
Se også: