Ramorum-greinvisning skyldes en sopplignende organisme («pseudosopp»), Phytophthora ramorum. Det er en forholdsvis ny plantesykdom i Europa og Nord-Amerika. I USA, der skadegjøreren drept over en million trær, har sykdommen fått navnet «Sudden Oak Death» fordi den fører til rask død hos amerikanske eiketrær. Planteskadegjøreren har mer enn 100 vertplante i flere botaniske familier. I Europa ble sykdommen først funnet i 1993 på rododendron og krossved. De fleste påvisningene har siden vært i de samme to slektene, men også i en del andre prydbusker i planteskoler. I de fleste tilfellene viser skadene seg som bladflekker og greinvisning uten å være dødelig for plantene. Phytophthora ramorum er etter hvert også funnet på trær i naturlig vegetasjon i Europa, i hovedsak på enkelttrær i nærheten av infiserte rododendron-planter. Slik var situasjonen inntil 2009. Da ble det oppdaget et omfattende angrep på japansk lerk i England, som resulterte i mange døde trær. Lignende skader har senere blitt funnet i Irland og Frankrike. Høy dødelighet på amerikanske eikearter og japansk lerk har medført stor oppmerksomhet om denne skadegjøreren.
I Norge ble Phytophthora ramorum funnet for første gang i 2002 på rododendron i en planteskole. Etter det er den funnet i mange planteskoler og hagesentre og også på planter i parker og grøntanlegg. De fleste funn er gjort på rododendron, men den er også påvist på flere andre planteslag.
Nøkkelinformasjon
-
Status regelverk: Phytophthora ramorum anses som en potensiell karanteneskadegjører for Norge og er regulert i Forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum . Det er forbudt å introdusere og spre planteskadegjøreren, og mistanke om forekomst skal meldes til Mattilsynet. Når det foreligger risiko for spredning, kan Mattilsynet fastsette tiltak for å utrydde eller hindre smittespredning.
Phytophthora ramorum er listet av EPPO blant skadegjørerne som finnes i regionen og som det anbefales tiltak mot. EU har i flere år gjennomført tiltak. Fra desember 2019 er «ikke-EU isolat» av Phytophthora ramorum regulert som karanteneskadegjører for unionen.
-
Vertplanter: Phytophthora ramorum har svært mange vertplanter, hovedsakelig treaktige planter. Listen over mottakelige planter har stadig blitt utvidet.
I Norge er de fleste funn i omsetning av planter gjort på rododendron, men den er også påvist på pyramidelyng (Pieris), kalmia og syrin. I parker og privathager er den funnet på rododendron, krossved (Viburnum), pyramidelyng, amerikansk eik og i blåbærplanter som vokste i umiddelbar nærhet til infiserte rododendron. I norsk regelverk er det de planteartene og –slektene som er listet i vedlegg 1 i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum, som anses å være mottakelige, og for noen av dem (camellia, kalmia, pyramidelyng, rhododendron og krossved) er det innført særskilte krav som må være oppfylt før plantene kan omsettes i Norge eller importeres fra europeiske land.
Phytophthora ramorum er i andre land funnet i et vidt spekter av busker og trær, deriblant i slektene hassel, bøk, lønn, lerk, eik, barlind, edelgran, hestekastanje, trollhassel, leddved, krossved, syrin, sumak, rododendron, rubus, blåbær og en rekke andre arter innen lyngfamilien. Europeiske arter av eik (f.eks. Quercus robur og Q. petraea) er lite mottakelige.
-
Symptomer: Symptomer på angrep varierer med planteslag, og smitten kan også ligge latent. Brun til svart misfarging som brer seg fra bladstilk/bladbasis og utover bladet, er typisk symptom på mange av vertplantene, for eksempel rododendron. De infiserte bladene kan falle av, og plantene blir stående med nakne greiner. Bladene kan angripes uten at kvisten viser symptomer, men råten kan også spres til greinene. Misfargingen på kvisten skyldes at vevet i kambiet dør, og dette kan spre seg i begge retninger på kvisten når sykdommen har fått «satt seg». Angrep kan spre seg fra kvisten til bladene via bladstilkene og omvendt. Symptomene i rododendron kan ligne på symptomer på andre soppsykdommer som angriper rododendron, men utviklingen kan være raskere. På krossved er en råte i basis av planta vanlig, og dette kan medføre at planta dør (tørker inn mens bladene fremdeles sitter på). Sykdommen kan også gi flekker på blad og angripe blomsten.
På løvtrær resulterer et angrep oftest i rød-brune/mørke flekker på stammen, gjerne med blødende kreftsår. Fjernes den ytre barken, ser en at vevet innenfor er dødt eller i ferd med å dø. På bartrær dannes flekker på nålene og unge skudd kan dø. På lerk har man observert flekker og sår på stamme og greiner, i tillegg til angrep i nålene. Angrepne nåler faller lett av og er effektive spredere av sykdommen når de blir ført av gårde med vind og vær.
-
Inspeksjonsmetode: Visuell kontroll, basert på hvordan symptomene vanligvis utvikler seg på det aktuelle planteslaget. Det finnes hurtigtester for Phytophthora-arter generelt, som kan brukes i felt som supplement til visuelle kontroller. Laboratorieanalyse trengs for sikker identifikasjon.
-
Viktigste spredningsveier: Skadegjøreren spres med sporer. Over korte avstander spres sporene med vind og med vann, for eksempel med regnsprut, vanningsvann og overflatevann. Infeksjoner skjer mest effektivt når det i flere timer er en vannfilm på bladene. Over lange avstander er den viktigste spredningsveien infiserte planter. Smitten kan være latent, dvs. at planta er infisert, men viser ingen symptomer. Phytophthora ramorum kan overleve i planteavfall på og i jorda i flere år, under de rette klimaforhold. Det antas også at vekstmedium, jord på maskiner, kjøretøy og fottøy kan spre smitte.
- Utbredelse: Opprinnelsesområdet er ukjent, men Phytophthora ramorum er påvist i mange land i Europa, i tillegg til USA og Canada. Den ble i 2017 også funnet i Vietnam. Phytophthora ramorum opptrer med ulike kryssningstyper i Europa og Nord-Amerika, og det antas at introduksjonen på de to kontinentene har skjedd uavhengig av hverandre. Skadegjøreren trives best i mildt og fuktig klima. Det er en av grunnene til at den i Norge oftest er registrert langs kysten på Vestlandet. Tilsvarende opptrer sykdommen hyppig på vestkysten av England og Irland.