Rød marg (Phytophthora fragariae)

Publisert 29.08.2012     Sist endret 27.04.2017
  • Bilde 1 av 4 | Færre utløpere og redusert avling som resultat av rød marg. Foto: Arne Stensvann, Bioforsk.

  • Her skimtes den brunrøde rotmargen som er opphavet til navnet på sykdommen.

    Bilde 2 av 4 | Her skimtes den brunrøde rotmargen som er opphavet til navnet på sykdommen. Foto: Arne Stensvann, Bioforsk.

  • Bilde 3 av 4 | Plantene visner og dør. Foto: Arne Stensvann, Bioforsk.

  • Bilde 4 av 4 | Et annet typisk symptom er at siderøttene dør, og at hovedrøttene dermed ligner på rottehaler. Foto: Arne Stensvann, Bioforsk.

Algesoppen Phytophthora fragariae (Syn.: P. fragariae var. fragariae) er en karanteneskadegjører som angriper røttene til jordbærplanter, men også andre arter innen rosefamilien. Planteskadegjøreren danner svært motstandsdyktige hvilesporer som kan leve i jord uten vertplanter i mer enn 15 år.

Rød marg ble første gang funnet i Norge i 1995. I 2014 ble soppen påvist for første gang i Norge hos en virksomhet som driver planteproduksjon av jordbær.

Nøkkelinformasjon

  • Status regelverk: I Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (Forskrift om plantehelse) er rød marg listet i Vedlegg 2 og er forbudt å spre med planter og formeringsmateriale av jordbær. Den er også omtalt under særskilte krav i forskriftens Vedlegg 4B, pkt. 2.1 og 2.2. I EUs plantehelsedireketiv  2000/29/EC er rød marg listet i annex II, part A section II. De særskilte krav i direktivets annex IV, part A, section 2, 12, stiller kun krav om visuell kontroll for rød marg. Rød marg står oppført i EPPO liste A2
  • Vertplanter: Først og fremst jordbærplanter (Fragaria spp.), men også andre arter og slekter innen rosefamilien kan være mottakelige (bringebær, loganbær, mure og humleblomst)
  • Symptomer: Dårlig plantevekst og bærutvikling, få utløpere, visning og eventuelt død. Siderøttene dør og hovedrøttene kan minne om rottehaler. Skarp grense mellom friskt og sykt vev på nylig angrepne røter. Margen i røttene er brunrød ovenfor den syke delen av rota.
  • Inspeksjonsmetode: Visuell kontroll og laboratorieundersøkelser (PCR og Duncan test). I Norge tas det hvert år ut rutinemessige prøver for testing fra all planteproduksjon av jordbær.
  • Viktigste spredningsveier: Med infisert plantemateriale, med jord, redskaper og vann. Planteskadegjøreren danner svært motstandsdyktige hvilesporer som kan leve i jord uten vertplanter i mer enn 15 år.
  • Utbredelse: Rød marg er funnet i nesten alle land i verden hvor det dyrkes jordbær. I Norge er rød marg påvist i Agder-fylkene, Hedmark, Rogaland/Hordaland, Vestfold, Buskerud og Møre og Romsdal.

Overvåkings- og kartleggingsprogrammer

Les også

Fant du det du lette etter?