Hva skal en plantevernjournal inneholde?

Publisert 31.01.2017     Sist endret 26.03.2021

Vi har tre ulike bestemmelser i plantevernmiddelforskriften med krav til journalføring. Det er krav til å føre sprøytejournal, krav til journal for beskyttelse av vannmiljø og krav til journal for integrert plantevern. Disse tre journalene til sammen kalles plantevernjournal.

Journalføring er viktig for å kunne dokumentere hva du har sprøytet med og hvilke tiltak du har gjennomført. Journalene kan føres på pc/nettbrett, i noteringsbok eller tilsvarende.

Hvor kan jeg finne en mal til plantevernjournal?

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har utarbeidet en mal som kan benyttes.

Nærmere om innholdet i plantevernjournalen

1. Sprøytejournal

Sprøytejournalen skal inneholde opplysninger om følgende:

  • Navn på plantevernmiddelet
  • Tidspunkt for behandling
  • Dose
  • Område som er behandlet
  • Hvilken vekst som er behandlet

Disse opplysningene skal oppbevares i minst tre år. Det er den som sprøyter som skal føre journalen. Hvis sprøytearbeidet utføres av andre (f.eks. ved leiesprøyting av åker) er det entreprenøren som skal føre journalen. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at journalen bør oppbevares på gården der det sprøytes, blant annet fordi forskrift om produksjonstilskudd har krav til at foretaket skal ha journalen tilgjengelig.

2. Journal for vannbeskyttelse

I journalen skal du beskrive buffersoner til overflatevann og avstand til eventuelle drikkevannskilder i nærheten. Du skal også beskrive eventuelle tiltak du har gjort for å begrense skade. Slike tiltak kan for eksempel gjelde dysevalg, større buffersone enn kravet på etiketten, valg av vaskeplass o.l.

3. Journal for integrert plantevern

I journalen for integrert plantevern bør du skrive hvorfor du valgte akkurat dette preparatet fremfor andre preparater med samme bruksområde. Du bør også skrive litt om hvorfor du ikke kunne velge ikke-kjemiske metoder i dette tilfellet. Videre bør du ha med informasjon om hvilken overvåking som er gjort av skadegjøreren før området ble sprøytet, hva du har gjort for å forhindre resistens og eventuelle forebyggende tiltak du har gjennomført. Slike tiltak kan for eksempel være vekstskifte siste tre år, sortsvalg, jordbearbeiding, radrensing, feller og bruk av nett og andre fysiske hindringer. I tillegg kommer tiltak som du har gjort i forbindelse med spredning av plantevernmidler, slik som redusert dose eller flekkvis behandling etter behov.

Se også informasjon i veileder til forskrift om plantevernmidler

Fant du det du lette etter?