Hvilke krav gjelder for lagring av veksthusavfall?

Publisert 01.02.2016     Sist endret 29.10.2018

Hva er spesialpreparat for veksthus?

Spesialpreparater for veksthus er plantevernmidler som etter en miljøvurdering ikke vil være godkjent for vanlig bruk på friland. Det vil fremgå av etiketten om det er et spesialpreparat for veksthus.

Gjelder kravet alle preparater som bare er godkjent i veksthus?

Nei, kravet gjelder bare de preparatene hvor en har funnet det nødvendig med denne merkingen etter en miljøvurdering.

Hvorfor er det forskjell på spesialpreparater for veksthus og andre plantevernmidler?

Kriteriene for godkjenning av plantevernmidler til bruk i veksthus ble laget ut i fra at veksthus ble vurdert som et lukket miljø, og det tillates derfor andre egenskaper for stoffene enn det som tillates for bruk på friland. Flere nyere europeiske undersøkelser, deriblant undersøkelser fra Norge og Sverige, viser at veksthus likevel ikke er et lukket miljø og at vi finner høyere innhold av plantevernmidler i miljøet rundt veksthus enn forventet.

Hvordan kan jeg vite hva som er spesialpreparater for veksthus?

Det vil fremgå av etiketten om det er et spesialpreparater for veksthus.

Kan Mattilsynet sette opp en liste over hvilke plantevernpreparater som regnes som preparatmidler for veksthus?

Per i dag er det kun ett plantevernmiddel (Confidor WG 70) som er merket som spesialpreparat for veksthus. Det vil bli trolig bli flere etter hvert som Mattilsynet får inn søknader om nye plantevernmidler eller revurderer godkjente plantevernmidler. Vurderingen av plantevernmidler er en omfattende vurdering, og til hver revurdering kommer det inn ny dokumentasjon. Mattilsynet har derfor ikke gjort en forhåndsvurdering av alle plantevernmidlene på markedet. Søknadene vil behandles i den rekkefølgen vi mottok dem, med mindre det kommer nye opplysninger som gir grunn til prioritering.

En indikasjon på om et stoff vil regnes som spesialpreparat for veksthus, kan være om stoffet tidligere har vært godkjent på friland, men deretter har mistet godkjenning på grunn av miljøegenskaper.

Vil lagringskravet gjelde fra første dag når det kommer et plantevernmiddel med lagringskravet på etiketten? 

Lagringskrav vil gjelde fra første dag for alle plantevernmidler som har et slikt krav på etiketten. Dersom det gjelder plantevernmidler som alt er på markedet og som regodkjennes, kan det imidlertid settes andre frister. Som hovedregel kan plantevernmidler med gammel etikett fortsatt omsettes i seks måneder, men dette gjelder ikke dersom kortere frist fremgår av regodkjenningsvedtaket. Tilsvarende kan plantevernmidler med gammel etikett brukes og lagres i inntil 18 måneder dersom det ikke fremgår annet av vedtaket. 

Hvilket avfall gjelder kravet for?

Kravet gjelder vegetativt avfall, jordblandinger, vekstmedium og lignende som fjernes fra veksthuset. Dersom det er flere ulike kulturer i veksthuset, og det sprøytes bare direkte på én av dem, gjelder kravet bare for denne kulturen. Det bør likevel vurderes om risikoen for kontaminering av nærliggende planter og vekstmedium er så stor at dette avfallet også bør følge lagringskravet.

Hvorfor skal avfallshauger lagres med tett underlag og være skjermet fra nedbør?

Forskning viser at det er flere kilder til avrenning av plantevernmidler fra veksthus, og at avrenning fra avfallshauger er en av de større. Flere har hatt slike hauger lagret utenfor veksthusene på steder der det lett skjer avrenning av både næringsstoffer og plantevernmidler til vannmiljø. Ved å ha tett underlag med oppsamling av avrenning, reduseres de negative effektene på nærmiljøet, og da spesielt vannmiljøet. Det at det skjermes for nedbør reduserer væskemengden som må samles opp.

Hvorfor skal avfallet ligge i ett år, og hva kan det brukes til etterpå?

Når avfallet ligger i ett år, går materialet gjennom nedbryting og ulike fryse- og tineprosesser, som vil redusere risikoen for rester av plantevernmidler som kan skade miljøet ved senere bruk og lagring av materialet. I tillegg får en fjernet en viktig punktkilde.

Avfallet kan etter ett år brukes på eget areal eller omsettes i tråd med kravene i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav.

Må virksomheten behandle avfallet selv, eller kan det leveres til andre?

Avfallet kan leveres til andre, men det skal opplyses om hvilket avfall det er. Mattilsynet kan spørre om dokumentasjon på at det er levert. Mottaker må også oppfylle lagringskravene.

Hva skal gjøres med væsken som blir samlet opp ved lagring?

Mengden væske som samles opp vil være avhengig av hvilket materiale som lagres.  Det finnes ulike biobed/rensebed som kan benyttes, væsken kan tilbakeføres i komposten eller leveres på kommunalt avløp. Det siste forutsetter at kommunen tillater slike påslipp.

Hva hvis virksomheten har flere avfallshauger med ulik alder?

Avfallet skal ligge i minst ett år. Avfall med ulik alder kan gjerne behandles samlet, så lenge virksomheten har kontroll på at det er minst ett år siden siste tilførsel.

Hva hvis virksomheten har noe avfall der det er brukt spesialpreparat for veksthus og noe hvor det ikke er det?

Det er opp til virksomheten om man vil behandle avfall hvor det er brukt spesialpreparater for veksthus sammen med avfall der dette ikke er brukt. Dersom man velger å behandle avfallet hver for seg, er det viktig at dette kan dokumenteres når Mattilsynet fører tilsyn.

Er det noen krav til lagring av avfall der det ikke er benyttet spesialpreparater?

I tillegg til å kunne inneholde plantevernmiddelrester fra spesialpreparat for veksthus, kan veksthusavfall inneholde mye næringsstoffer og rester av andre plantevernmidler. Også ved lagring av avfall der det ikke er benyttet spesialpreparater, må lagringsplass velges med omhu for å unngå forurensing av vann. Dette følger kommunen opp etter forurensingsregelverket.

Kan avfallet blandes med andre materialer?

For å få en god komposteringsprosess vil det være en fordel å tilsette annet komposterbart materiale.

Må avfallet komposteres?

Avfallet må ikke komposteres, men det har noen fordeler. I tillegg til å bidra til nedbryting av plantevernmidler, er det med på å fjerne smittestoffer, som for eksempel plantesykdommer. I et komposteringsprosjekt i 2016 utarbeidet Norsk Landbruksrådgiving Viken kokebok og kursopplegg for kompostering av organisk avfall fra veksthus, basert på erfaringer fra annen kompostering Det ble også igangsatt pilotanlegg med kompostering av veksthusavfall i fire gartnerier.

Kan avfallet selges/gis bort som gjødsel/jordforbedringsmiddel etter ett års lagring?

Skal avfallet selges/gis bort som gjødselvare etter ett år må reglene i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav følges. Det innebærer blant annet registrering og krav til analyser av næringsstoffer og tungmetaller. I tillegg må avfallet være behandlet slik at det er fritt for smittestoffer, som for eksempel plantesykdommer. Bruk på eget eller leid areal er ikke omfattet av registreringskrav.

Kan det brukes presenning som dekke?

Regelverket stiller bare et funksjonskrav, og ikke et krav til hvilke spesifikke materialer eller byggeløsninger som skal benyttes. En presenning vil trolig ikke være solid nok til å brukes som underlag. Som dekke for å skjerme avfallet fra nedbør kan det imidlertid fungere, det kommer blant annet an på lokale værforhold.

Må kravene for spesialpreparater følges selv om slike midler bare er brukt før import av plantematerialet til Norge?

Kravet til spesiell lagring gjelder kun dersom disse midlene er brukt i Norge.

Må kravene for spesialpreparater følges selv om slike midler bare brukes én gang i året eller mindre?

Kravet gjelder alle som bruker disse midlene i veksthus. Et alternativ vil f.eks være å levere avfallet til et anlegg som behandler organisk avfall. Også mottaker av avfallet må oppfylle lagringskravet.

Kan det søkes dispensasjon fra kravet?

Det er mulig å søke om dispensasjon. Dispensasjoner gis imidlertid bare i særskilte tilfeller, og det er virksomhetens oppgave å skaffe nødvendig dokumentasjon.

Fant du det du lette etter?