Dispensasjoner for bruk av plantevernmidler

Publisert 01.08.2016     Sist endret 25.04.2017

Da den nye forskrift om plantevernmidler trådte i kraft 01.06.2015 ble forordning (EF) nr. 1107/2009 implementert i Norge. Ved implementeringen medførte dette at forordningen ble gjeldende som forskrift i Norge. Både forskrift om plantevernmidler og forordningen åpner for at Mattilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i forskriften, jf. forskrift om plantevernmidler § 31 og forordning (EF) nr. 1107/2009 art. 53.

Dispensasjon vurderes av Mattilsynet i de tilfeller der Mattilsynet mottar søknad om en dispensasjon. Mattilsynet vil således ikke på eget initiativ vurdere om det skal dispenseres fra forskriftens bestemmelser.

Hvem kan søke om dispensasjon?

Det er i utgangspunktet ingen begrensning vedrørende hvem som kan søke om dispensasjon. I hovedsak er det likevel brukere av plantevernmidler, importører og produsenter som står for søknader om dispensasjon.

Organisasjoner og foreninger kan også søke om dispensasjon på eget initiativ eller ved ønske fra sine medlemmer.

Hva kan det søkes dispensasjon for?

Det kan søkes om dispensasjon for all bruk av plantevernmidler. De fleste dispensasjonssøknader gjelder dispensasjon for bruk av plantevernmidler som allerede er godkjent i Norge.

To eksempler:

  • Et plantevernmiddel er godkjent i Norge for bruk én gang per sesong, og det søkes dispensasjon for å bruke plantevernmiddelet en ekstra gang i sesongen.
  • Dispensasjon for bruk av et godkjent plantevernmiddel i en annen kultur enn det godkjenningen gjelder for.

Det er også mulig å søke om dispensasjon for bruk av plantevernmidler som ikke er godkjent i Norge. I slike tilfeller vil vurderingen være strengere enn i de tilfellene hvor plantevernmiddelet allerede er godkjent i Norge.

Hvem gjelder dispensasjonen for?

Ved søknader om dispensasjon for bruk av plantevernmidler i Norge vil en eventuell innvilgning av dispensasjonen begrenses til de geografiske områder som viser et behov for dispensasjonen. Dette vil gjelde alle brukere i de aktuelle områdene uavhengig av hvem som sendte søknaden.

Hva må søknaden inneholde?

En søknad om dispensasjon skal være skriftlig, det er ikke tilstrekkelig med en muntlig henvendelse til Mattilsynet.

Søknaden må inneholde følgende:

  • Søknadsskjema 
  • GAP-skjema
  • En uttalelse fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Send forespørsel til post@nibio.no
  • Restforsøk, hvis dispensasjonen gjelder spiselig produkt eller fôr.

Søknadsskjema må inneholde en beskrivelse av de faktiske forhold som har ført til at det nå søkes om dispensasjon. Skadegjører, unormalt dårlig vær og lignende er typiske omstendigheter som kan føre til at det er nødvendig å søke om dispensasjon.

Videre må omstendighetene kunne føre til et tap av betydning dersom en dispensasjon ikke blir innvilget. Søker må derfor kunne vise til et fremtidig tap og begrunne dette i sin søknad. Begrunnelsen bør inneholde en vurdering av hvor stor sannsynlighet det er for at et slikt tap vil inntreffe og et anslag over hvor stort et eventuelt tap vil være. Dette vil være en skjønnsmessig vurdering som beror på søkers egne erfaringer og kunnskap.

I søknaden må søker også vise at det har blitt vurdert andre alternativer enn dispensasjon og/eller prøvd andre alternativer.

Dersom en organisasjon eller forening søker på vegne av andre som følge av at de har mottatt en søknad må den opprinnelige forespørselen de mottok vedlegges.

Hvilke kriterier ligger til grunn for Mattilsynets vurdering av dispensasjonssøknader?

Av forskrift om plantevernmidler § 31 framkommer det at Mattilsynet i særskilte tilfeller kan dispensere fra forskriftens bestemmelser. Dette viser at det kun unntaksvis skal gis dispensasjon og at hovedregelen er at situasjoner skal løses ved andre alternativer.

Forordning (EF) nr. 1107/2009 art. 53 legger til ytterligere kriterier for vurderingen av dispensasjoner. Av bestemmelsen framkommer det at det må foreligge særlige omstendigheter og at bruk skal være begrenset og kontrollert.

Det er en skjønnsmessig vurdering hvorvidt det foreligger særlige omstendigheter, og de kriterier som er satt til hva en søknad skal inneholde er kriterier som Mattilsynet og de øvrige landene i Norden og Baltikum mener er relevante for hvorvidt det skal gis en dispensasjon.

For hvor lenge kan det gis dispensasjon?

Av forordning (EF) art. 53 framkommer det at en søknad om dispensasjon kan innvilges i høyst 120 dager. Dette medfører at en dispensasjon kan innvilges for mindre enn 120 dager, men aldri mer enn dette. I det tilfelle en trenger dispensasjon ved utløpet av de 120 dagene må det derfor søkes på nytt.

Hva skjer ved gjentatte søknader om dispensasjon?

Det skal kun i særskilte tilfeller innvilges dispensasjon for bruk av plantevernmidler. Dette medfører at dersom det søkes gjentatte ganger om samme dispensasjon så foreligger det nødvendigvis ikke lenger et særskilt tilfelle. Dersom det søkes om samme dispensasjon i påfølgende sesong etter en dispensasjon har blitt innvilget vil vurderingen av søknaden være strengere. Det stilles derfor større krav til en søknad dersom det allerede har blitt innvilget dispensasjon for samme bruk tidligere år.

De som søker om dispensasjon har derfor en plikt til å vurdere hvorvidt en skal bruke andre behandlingsmetoder eller eventuelt søke om utvidelse for bruksområde av mindre betydning (Forordning (EF) nr. 1107/2009, art. 51) eller gjensidig godkjenning (Forordning (EF) nr. 1107/2009, art. 40).

Søkere kan som følge av dette oppleve at den samme søknaden som de fikk innvilget året før blir avslått i påfølgende sesong.

Gebyr

Ved søknader om dispensasjon foreligger det et behandlingsgebyr på 2 040 kroner (gjelder for 2016) jf. forskrift om betaling av særskilte ytelser fra Mattilsynet vedlegg 1, kapittel 3, del B. Gebyrsatsene oppdateres hvert år.

Fant du det du lette etter?