Det stilles omfattende krav til dokumentasjon med hensyn til plantevernmiddelrester. Kravene er internasjonalt harmonisert. Kort oppsummert kreves følgende dokumentasjon:
Metabolismestudier
Metabolismestudier kreves utført på planter (frukt og bær, grønnsaker og korn) og på husdyr til humant konsum. Studiene gir blant annet viktig informasjon om hvordan plantevernmiddelet transporteres og brytes ned (metaboliseres) i planten. Dette gir grunnlag for å vurdere hvilke nedbrytningsprodukter som skal analyseres for og inkluderes sammen med morstoffet når rester skal bestemmes.
Analysemetoder
Det er krav om at det skal utvikles gode analysemetoder for å måle plantevernmiddel og dets nedbrytningsprodukter i planter og animalske produkter til humant konsum.
Feltforsøk for å bestemme rester
Dette er omfattende arbeid som utføres over flere år. Europa deles i to soner, nord og sør. Det utføres vanligvis 8 ulike feltforsøk på ulike områder i hver sone. Målet er å studere nedbrytningen av plantevernmidler under ulike klimatiske forhold og bestemme restnivå av stoffet og de relevante nedbrytningsproduktene. Forsøkene utføres i henhold til god agronomisk praksis, noe som bl.a. innebærer at plantevernmiddelet som undersøkes skal brukes på en måte som gir lavest mulig restnivå. Dette restnivået danner grunnlaget for fastsettelse av maximum residue level, MRL. Det benyttes robuste statistiske metoder i beregning av MRL.
Opptaksstudier i etterfølgende kulturer
Slike studier utføres med henblikk på å bestemme om etterfølgende kulturer tar opp eventuelle rester i jord fra tidligere bruk av plantevernmidler.
Studier på bearbeidede produkter
Det utføres også forsøk for å se på effekten av de ulike bearbeidingsmetoder som benyttes i industriell sammenheng som koking, hermetisering og pressing og hvordan dette påvirke nedbrytingen av plantevernmiddelet
Inntaksberegning
Etter at MRL er fastsatt basert på forsøk som er nevnt ovenfor, utføres inntaksberegninger. I disse beregningene kombineres MRL for de ulike matvarene med forbruksdata. Inntaket av plantevernmiddelet og dets relevante nedbrytningsprodukter sammenlignes med fastsatte grenseverdier for helse, dvs. akseptabelt daglig inntak (ADI) og akutt referansedose (ARfD). For en slik beregning benyttes det modeller utviklet av EUs mattrygghetsmyndighet (EFSA). Dersom beregningen viser uakseptabel risiko vil MRLen forkastes og plantevernmidlet nektes godkjenning.