Bakterier, virus, parasitter og uønskede kjemiske stoffer i vanningsvann kan forårsake sykdom, hvis forurenset vann blir brukt til å vanne grønnsaker, frukt og bær. Dagens regelverk stiller ikke detaljerte krav til kvaliteten på vanningsvannet når det gjelder innhold av mikroorganismer og kjemiske stoffer. Det er derfor behov for risikobaserte, veiledende kvalitetskriterier for vanningsvann.
Risikovurderingen vil benyttes til utvikling av Mattilsynets tilsynsarbeid med primærprodusenter av grønnsaker, frukt og bær.
Lav smitterisiko
VKM konkluderer med at risikoen for overføring av smitte med vanningsvann til grønnsaker, frukt og bær i Norge er lav. Grunnen er at smittepresset i Norge generelt er lavt.
Det er størst risiko for at bakterier, virus eller parasitter som har lav smittedose forårsaker sykdom hos mennesker. Smittedose vil si hvor mye smitte som må til for å gi sykdom. Smittestoffer som gir sykdom ved lav smittedose er blant annet bakteriene Enterohemoragiske E. coli, og Campylobacter, norovirus og ulike parasitter.
Overflatevann utgjør størst smitterisiko, og særlig når vannet spres med vannspreder. Ved dryppvanning drypper vannet fra en slange på bakken og rett ned på røttene. Da kommer vannet ikke i kontakt med de spiselige delene av grønnsaker, frukt og bær over bakken.
VKM antar at valg av vanningsmetode og overvåking av vannkilden vil redusere eventuell smitteforurensning. En karensperiode etter siste vanning, vil kunne redusere forekomsten av de fleste skadelige bakterier på grønnsaker, frukt og bær.
Tungmetaller, miljøgifter og plantevernmidler
VKM konkluderer med at konsum av grønnsaker frukt og bær vannet med overflatevann fra lokale kilder ikke utgjør noen helserisiko når det gjelder tungmetaller, persistente organiske miljøgifter eller plantevernmidler.