Meld ifra om syk, skadet eller død villfisk i vassdrag
Kommer du over syk, skadet eller død villfisk, er det viktig at du raskt melder ifra til Veterinærinstituttet. Slik kan Veterinærinstituttet få undersøkt fisken og Mattilsynet eventuelt sette i verk tiltak.
Ved å melde ifra kan man avgrense, bekjempe eller på annen måte håndtere mistenkelig sykdom og dødelighet, eller dødelighet ut over det som normalt forventes på villfisk i vassdrag.
Klikk her for å melde ifra (vetinst.no)
Da kommer du til Veterinærinstituttets meldingssystem der du enkelt kan registrere tilfellet. Veterinærinstituttet vurderer om funnene trenger videre oppfølging med eventuell prøvetaking og påfølgende analyser.
Ved å bruke meldingssystemet oppfyller du også meldeplikten til Mattilsynet.
Vi må hindre spredning av kjente smittsomme sykdommer
Det er flere kjente smittsomme fiskesykdommer som det er viktig at vi ikke får inn i norske vassdrag. De kan påføre villaksen lidelser og død, fiskestopp og store bekjempelseskostnader.
Eksempler på kjente, alvorlige sykdommer:
- Gyrodactylus salaris (gyro) som er et bittelite dyr som setter seg fast på huden til laksyngel. Parasitten kan føre til at hele bestander av villaks i smittede elver går tapt.
- Furunkulose er en smittsom bakterieinfeksjon som kan føra til store tap på laksefisk både i ferskvann og i sjøvann.
- Bakteriell nyresjuke (BKD) er en alvorlig, kronisk infeksjon med bakterien Renibacterium salmoninarum.
- Infeksiøs hematopoetisk nekrose (IHN) er en alvorlig virussykdom hos laksefisk. Sykdommen er ikke påvist i Norge.
Vi må oppdage og håndtere nye, ukjente sykdommer
Villaksen kan også få ukjente og kanskje smittsomme sykdommer som det er viktig å få kunnskap om og håndtere.
Et eksempel på det er klassisk vibriose som Veterinærinstituttet har påvist på død villaks funnet i Lysakerelva i Oslo i 2022 (vetinst.no). Dette er et svært uvanlig funn.
Et annet eksempel på det er «Red skin disease (vetinst.no)» som er betegnelsen på sykdomsbildet som ble observert i forbindelse med dødelighet hos villaks i bl.a. Enningdalselva sommeren 2019 og 2020. Lignende funn er også gjort i andre land.
Selv om mange fisk er undersøkt, har man så langt ikke funnet årsaken til sykdommen
Slik unngår du smittespredning ved fiske, fangst og ferdsel i ferskvann
Når du flytter deg mellom vassdrag, som innsjøer, bekker eller elver, kan du kan du spre smitte uten å vite det.
Noen av de mest alvorlige smittestoffene er lakseparasitten Gyrodactylus salaris og eggsporesoppen Aphanomyces astaci, som forårsaker krepsepest. Disse er dødelige for villaks og edelkreps.
Den største smittefaren er å flytte levende eller døde fisk, edelkreps og elvemusling mellom vassdrag. Derfor må du for eksempel aldri bruke fisk fra ett vassdrag som agn eller åte i et annet.
Disse kravene gjelder alltid – uansett smittestatus i vassdragene
- Tørk eller desinfiser utstyret før du tar det med til et nytt vassdrag. Dette gjelder fiskeutstyr, båter, kajakker, pack-rafts, kanoer og lignende.
- Ikke flytt eller sett ut fisk, edelkreps eller elvemusling – verken levende eller døde - mellom ulike vassdrag eller til andre deler av samme vassdrag. Det er bare lov hvis du har tillatelse fra Mattilsynet.
- Ikke oppbevar levende fangst utenfor fangstplassen. Dette gjelder selv om den er lagret i en lukket beholder.
- Sløy og vask fisken kun der du fanget den.
- Slå bare ut vann i samme vassdrag som du hentet det.
Dersom det blir utbrudd av Gyrodactylus salaris eller krepsepest, gjelder egne bestemmelser i tillegg:
Også andre sykdommer kan gjøre stor skade hvis de spres mellom vassdrag. Villfiskrapporten 2024 (vetinst.no) fra Veterinærinstituttet gir en oversikt over viktige sykdommer og helsetrusler mot villfisk og edelkreps i Norge.
Regelverk
Dyrehelseforskriften
§ 16. Nasjonale restriksjoner på flytting mv. av viltlevende akvatiske dyr
§ 17. Tørking og desinfeksjon av fiskeutstyr, båter og andre gjenstander
Kilde: Lovdata.no