Kjemiske farer ved import av vegetabilske oljer
| Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
|---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Alternariatoksiner (kjemisk fare, mykotoksin) | Alternariatoksiner dannes av muggsopp av Alternaria arter. Stoffene omfatter blant annet alternariol (AOH), alternariol monomethyleter (AME) og tenauxonicsyre (TeA). Noen av disse toksinene er gentoksiske. De kan også gi luftveisinfeksjoner og allergier. Les mer: Muggsoppgifter | Det er ikke fastlagt grenseverdier for alternariatoksiner, men det finnes veiledende verdier i Commission Recommendation (EU) 2022/553 |
Dioksiner og PCB-er (kjemisk fare, miljøgift)
| Dioksin er organiske miljøgifter som inneholder klor. PCB (polyklorerte bifenyler) er en annen gruppe organiske miljøgifter. Disse giftene er blitt framstilte industrielt. Inntak over lang tid kan føre til nedsatt immunforsvar, redusert fruktbarhet, økt risiko for å utvikle kreft og endringer i hormonbalansen. Les mer: Dioksin og PCB | Grenseverdier for vegetabilske oljer i kapittel 5.12 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Erukasyre (kjemisk fare - plantetoksin) | Erukasyre er en umettet fettsyre som finnes naturlig i visse planter, særlig i raps, linfrø og sennepsfrø, samt at oljer produsert av disse kan inneholde erukasyre. Erukasyre kan endre cellenes fettnedbrytning, spesielt i hjertet. Les mer: Plantegifter (plantetoksiner) | Grenseverdier for vegetabilske oljer og sennep som smaksingrediens i kapittel 8.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
MCPD-estre og glycidylfettsyreestre (Summen av 3-monoklorpropandiol (3-MCPD) og 3-MCPDfettsyreestere uttrykt som glysidol) (kjemisk fare) | Dannes under raffineringsprosessen. Vegetabilske oljer kan inneholde disse stoffene. Kaldpresset olje derimot inneholder ikke slike stoffer. Stoffene er kreftfremkallende. Glycidylfettsyreestere er også gentoksiske. De høyeste verdiene er funnet i raffinerte planteoljer og margarin. | Grenseverdier i kapittel 4.1, 4.2 og 4.3 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Mineralske oljer (MOAH og MOSH) (kjemisk fare) | MOAH (Mineral Oil Aromatic Hydrocarbons) og MOSH (Mineral Oil Saturated Hydrocarbons) kan komme inn i næringskjeden gjennom flere veier, som for eksempel miljøforurensning, bruk av smøremidler til maskiner og overføring (migrasjon) fra emballasje som kommer i kontakt med matvarer. MOAH kan ha gentoksiske effekter og kan være kreftfremkallende. MOSH er kjent for å samle seg i leveren og lymfesystemet. | Det er ikke fastsatt grenseverdier, men det pågår regelverksarbeid i EU. Veiledende verdier for MOAH finnes her: |
PAH (kjemisk fare) | PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) kan komme fra miljøforurensning eller prosessforurensning (tørking og røyking av matvarer). PAH er kreftfremkallende og i noen tilfeller gentoksiske. Les mer: PAH og HA | Grenseverdier i kapittel 6.1 i vedlegget til EU-forordning 1881/2006 (lovdata.no) i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. |