Import av friske, frosne og tørkede vegetabiler – veileder om farer
Denne veilederen er ment å rettlede deg i hvilke vurderinger du må gjøre før du bestiller vegetabiler fra utlandet.
Denne veilederen hjelper deg med å vurdere aktuelle farer før du bestiller vegetabiler fra utlandet. Den gir informasjon om kjemiske og mikrobiologiske farer knyttet til ulike vegetabilske råvarer, og omtaler også andre forhold det er viktig å ta hensyn til.
Risikoen varierer mellom ulike varer og hvilket land varen er produsert i. Veilederen omfatter hovedsakelig råvarer som ikke er videreforedlet, og hjelper deg med å gjennomføre en varevurdering. Ved å ta utgangspunkt i råvaren du ønsker å importere, får du informasjon om aktuelle kjemiske og mikrobiologiske farer. Listen over farer er ikke uttømmende.
Som importør er du ansvarlig for at maten er trygg og at regelverket følges. Det har betydning for folkehelsen, dyrehelsen og miljøet.
Du må ha nødvendig kompetanse til å vurdere farene ved de varene du skal importere.
Det er viktig å være klar over at import av mat som kan medføre helsefare, eller som strider mot norsk regelverk, kan føre til at du må destruere eller returnere varepartiet.
Regelverk
Importøren må sikre at relevante krav i næringsmiddelregelverket er oppfylt, blant annet at vegetabilene er produsert på en trygg måte.
Regelverket stiller krav om at den som dyrker vegetabiler skal ha kontroll med forurensning som kommer fra luft, jord, vann, gjødsel, plantevernmidler, biocider, samt oppbevaring og håndtering.
Det er et krav at råvarer ikke skal være forurenset på en måte som gjør sluttproduktet uegnet til konsum. I denne sammenhengen omfatter forurensing, sykdomsfremkallende mikroorganismer, giftige stoffer, fremmede stoffer og fremmede elementer. Før konsum må eventuelle forurensninger være mulig å fjerne ved hygieniske sorterings-, tilberednings- eller foredlingsmetoder.
Aktuelt regelverk relevant ved import av vegetabiler
Tema
Regelverk
Krav til primærprodusenter
Forskrift om næringsmiddelhygiene § 1, EU-forordning 852/2004 art. 4 pkt. 1, vedlegg I
Krav til sluttprodukt
Forskrift om næringsmiddelhygiene § 1, EU-forordning 852/2004 art. 4 pkt. 2, vedlegg II, kapittel IX
Kjemiske farer
Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler og forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer
Krav til grensekontroll
Forskrift om offentlig kontroll – importkontroll av ikke animalske produkter – forordning (EU) 2019/1793
Mikrobiologiske krav
Forskrift om næringsmiddelhygiene § 2, EU-forordning 2073/2005 artikkel 3, vedlegg I
Krav til godkjenning av spireprodusent
Forskrift om næringsmiddelhygiene § 1 d, EU-forordning 210/2013
Krav til sertifikat for spirer og frø til spirer sendt fra tredjeland
Forskrift om offentlig kontroll – utfyllende bestemmelser om krav til import – EU-forordning 2022/2292, artikkel 13 (1)(b) og artikkel 21 (1)(c)
Genmodifisering
Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmidler § 16 a
Overordnede krav
Matloven og matlovsforskriften
Hvordan finne fram i forskrift om forurensende stoffer
Gjeldende norsk regelverk er forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
Grenseverdiene for de fleste stoffene finner du i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006. Vedlegget er delt inn etter stoffgrupper, for eksempel kadmium eller bly. I tabellen finner du aktuell stoffgruppe og deretter matvaren. Vær oppmerksom på fotnoter og les forklaringen til disse.
Noen nyere endringer er ikke er oppdatert i dette vedlegget. Du finner grenseverdier for disse direkte i endringsforordningene som framgår i listen under § 3, før selve forordning 1881/2006. For vegetabiler gjelder dette
I tillegg til endringene nevnt over er det i EU fastlagt endringer for visse forurensende stoffer i forordning (EU) 2023/915. Denne forordningen er ikke tatt inn i norsk lovgivning ennå, men skal etter planen erstatte EU-forordning 1881/2006. Det er nyttig å kjenne til grenseverdiene i EU og disse er i hovedsak strengere enn i gjeldende norsk regelverk.
For å lese i EUR-Lex velger du språket du ønsker. Dersom det finnes PDF-versjon, er det mer oversiktlig å lese. Det er tilsvarende måte å finne frem i tabellene som i det norske regelverket.
Risiko fra ulike land – grensekontroll
Risikoen knyttet til vegetabiler varierer med opprinnelsesland.
Enkelte vegetabiler fra land utenfor EU/EØS er underlagt strengere krav til importkontroll. Disse må meldes i meldesystemet TRACES og føres inn i Norge via en grensekontrollstasjon.
Du finner en oversikt over hvilke råvarer dette gjelder i vedlegg I og II i forordning (EU) 2019/1793. Disse vedleggene endres flere ganger i året.
Sjekk derfor alltid om råvaren du planlegger å importere har krav om grensekontroll.
Du finner hjelp til å gjennomføre varevurdering for mikrobiologiske og kjemiske farer under de ulike kategoriene vegetabiler.
Primærproduksjon
Importører skal ha dokumentasjon for at varen er produsert på en trygg måte, og i samsvar med regelverkskravene til primærproduksjon.
Under ser du eksempel på viktige faktorer under primærproduksjon.
Produksjonsjord
Jordsmonn, kunstgjødsel og plantevernmidler kan medføre kjemiske farer, og bruk av husdyrgjødsel kan ha innvirkning på den hygieniske kvaliteten. Dyrkingsmetode og beliggenhet i forhold til mulige forurensningskilder (ville dyr og fugler, aktivitet på nærliggende jordbruksareal, industri) har også betydning.
Vannkilde
Vannkvalitet er en vesentlig faktor for trygg mat. Flere sykdomsutbrudd fra vegetabiler skyldes forurenset vann. I mange land er tilgangen på vann begrenset. Vegetabiler som dyrkes på bakken er spesielt utsatt. Vanningsmetode og kvalitet på vann til vanning, utblanding av plantevernmidler og vasking er avgjørende.
Hygienisk håndtering
Bakterier og virus kan overføres til vegetabiler fra personell under høsting og videre håndtering. De som håndterer vegetabiler skal være friske. Tilgjengelige håndvasker og hygieniske toalettforhold er viktig.
Produksjonsutstyr og -rutiner
Alle overflater som er i kontakt med vegetabilene skal være rene, og være egnet til kontakt med mat. Det er vesentlig å ha produksjonsrutiner som hindrer forurensning.
Ekstremvær
Klimaendringer medfører økt risiko for ekstremvær, og spesielt flomvann har betydning for kvaliteten på vegetabiler. Hvilke tiltak gjør produsenten dersom det oppstår ekstremvær?
Transport og lagring
Vegetabiler skal lagres og transporteres under egnede forhold. Dette for å hindre skadelig forringelse og beskytte mot forurensning. Det skal være kontroll med skadedyr.
Temperatur, fuktighet og tid påvirker den hygieniske kvaliteten. For vegetabiler er vekst av muggsopp og dannelse av mykotoksiner en særskilt fare.
Produsenten av varen bestemmer lagringstemperaturen basert på sin kunnskap om matvarens sammensetning og holdbarhet. Angitte oppbevaringsbetingelser skal følges i hele distribusjonskjeden.
Innpakkingsmaterialer/emballasje (matkontkontaktmaterialer) må være egnet for varene, og skal ikke avgi uønskede stoffer til maten. Dette gjelder også ved bulktransport.
Genmodifisering
I Norge er det forbudt å importere og omsette mat og drikke som er genmodifisert eller inneholder genmodifiserte ingredienser, med mindre Mattilsynet har godkjent det. Per i dag er det ingen genmodifiserte matvarer som er godkjent av Mattilsynet.
EU tillater noen genmodifiserte matvarer, men det er likevel ikke tillatt å innføre disse til Norge.
Importører må vurdere om råvarene kan være genmodifiserte, og ha dokumentasjon for fravær av GMO der det er aktuelt. Dette gjelder spesielt mais, soya, raps, ris og papaya fordi det globalt dyrkes en relativt stor andel genmodifiserte varianter av disse planteartene. Andre råvarer kan heller ikke utelukkes. Risikoen henger sammen med råvarens art og opprinnelsesland.
Ny mat er næringsmidler som ikke har vært brukt som mat i Norge eller andre land i EØS og EU før 15. mai 1997. For å omsette en ingrediens eller en råvare som kommer i kategorien ny mat, må EU-kommisjonen først godkjenne den.
Dersom du er usikker på om råvaren du planlegger å importere er ny mat, må du undersøke nærmere. Den kan være godkjent, avvist eller ikke vurdert. Du finner veiledning her: Vurdere om næringsmidler er ny mat
Alle partier av økologiske landbruksvarer og næringsmidler som importeres direkte fra et tredjeland (land utenfor EU/EØS-området) skal kontrolleres ved import.
Det er krav om økologisertifikat (COI – certificate of inspection) for partiet, i tillegg til annen dokumentasjon. Importøren skal melde slik import i meldesystemet Traces på forhånd.
Importører av næringsmidler må være oppmerksomme på matsvindel og uredelig aktivitet for å unngå å bli lurt.
Veileder om tørkede urter, krydder og autentisitet beskriver på generelt grunnlag sårbarheter i forsyningskjedene. Det er nyttig å vite om dette for å unngå å bli svindlet.
Rapid Alert System for Food and Feed, RASFF (food.ec.europa.eu): Meldesystemet RASFF gjelder utveksling av informasjon om varer i markedet som det er knyttet direkte eller indirekte helsefare til, og som er importert, eksportert eller samhandlet i EU/EØS.
Vegetabiler er en matvaregruppe det er knyttet særskilte risikoer til. Dette gjelder både kjemiske og mikrobiologiske forurensninger. Les den generelle informasjonen som du finner her før du leser om farer knyttet til hver kategori av vegetabiler.
Hos Fødevarestyrelsen finner du verktøyet «Sikre fødevarer». Dette omtaler også videreforedling, men kan likevel være en støtte når du skal vurdere risiko ved varene du importerer.
Du må selv vurdere hvilken dokumentasjon som er nødvendig for å vise at det er styring med aktuelle farer. Dokumentasjon kan for eksempel omfatte opplysninger fra leverandører, varevurderinger, produktspesifikasjoner, sertifiseringer og analyseresultater.
Det kan være aktuelt å kreve analyseresultater fra leverandørene. I tillegg må du også vurdere om du skal ta ut egne prøver av varen. Produktspesifikasjon er som regel relevant for alle varer.
Det er ikke hensiktsmessig å analysere for alle kjemiske og mikrobiologiske farer som er satt opp under de ulike kategoriene vegetabiler. Farene som er listet, viser mulig tilstedeværelse uten at de nødvendigvis er aktuelle ved all import.
For de kjemiske farene det er fastsatt grenseverdier for, er det aktuelt å ha dokumentasjon på at grenseverdiene er overholdt. Når det gjelder mikrobiologiske farer kan analyser for E. coli være aktuelle for å avdekke forurensing med tarmbakterier i rå vegetabiler.
Kjemiske farer
Aktuelle kjemiske farer i vegetabiler er plantevernmiddelrester, mykotoksiner, naturlige plantetoksiner, miljøgifter, radioaktivitet og prosessfremkalte stoffer.
Under hver kategori er det listet opp kjemiske farer som det er fastsatt grenseverdier for i regelverket, eller som det vil bli fastsatt grenseverdier for. I tillegg finner du noen kjemiske farer det er nyttig å ha kunnskap om.
De fleste kjemiske farer forsvinner ikke ved videreforedling av vegetabilene.
Spesielt om plantevernmiddelrester
De siste årene har rester av plantevernmidler vært den mest rapporterte faren i meldesystemet RASFF. Vegetabilske varer utgjør matvarekategorien med flest funn av plantevernmiddelrester, som er avdekket ved grensekontroll eller i markedet.
Plantevernmidler brukes for å begrense skader, opprettholde god kvalitet og hindre tap av avling. Godkjent bruk av plantevernmidler kan føre til rester i vegetabilene, men restnivået skal ikke overskride de grenseverdiene som er fastsatt i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no)
Risikoen for rester av plantevernmidler må alltid vurderes for alle typer råvarer fra alle land. Det er høyere risiko for overskridelser av grenseverdier i vegetabiler produsert utenfor EU/EØS. Det er også økt risiko for at det kan være rester av plantevernmidler som ikke er godkjent for bruk i EU/Norge.
For noen ikke-animalske varer fra bestemte opprinnelsesland er det problemer med gjentakende overskridelser, og derfor er det krav om økt importkontroll og dokumentasjonskrav. Se informasjon i avsnittet «Risiko fra ulike land».
Du kan stille krav om at regelverket for plantevernmiddelrester blir overholdt gjennom leverandøravtalen. Det kan være aktuelt å be om analyserapporter eller ta egne analyser. Det er også aktuelt å få informasjon om hvilke plantevernmidler som produsenten bruker, eller hvilke stoffer som brukes i produsentlandet, og kontrollere om dette er i tråd med norsk regelverk.
Det er vanskelig å finne grenseverdier i plantevernmiddelrestforskriften. Gjeldende grenseverdier for plantevernmiddelrester i EU finnes lettere ved søk i EU Pesticides Database (ec.europa.eu)
Norge har samme regelverk for plantevernmiddelrester som EU.
Etylenoksid er en gass som i enkelte land brukes for å bekjempe uønskede organismer (biocid/steriliseringsmiddel), særlig i tørre varer. I Norge og EU er det ikke tillatt å bruke etylenoksid som plantevernmiddel eller som biocid til desinfeksjon av mat og fôr.
Du må ha kontroll med at varer med opprinnelse fra tredjeland ikke inneholder rester av etylenoksid. Grenseverdier for råvarer er fastsatt i plantevernmiddelrestforskriften. Det er kjent at flere tredjeland bruker etylenoksid mot blant annet Salmonella. Det er høyest risiko for tørkede varer, som for eksempel krydder, krydderurter, oljefrø, sesamfrø, ris og tørkede bønner.
Fordi etylenoksid ikke inngår i multimetodene for analyse av plantevernmiddelrester, og fordi det er ganske kort tid siden stoffet ble tatt inn i EU-koordinert kontrollprogram, er det foreløpig noe begrenset kunnskap om innhold av etylenoksid i ulike typer varer.
Matbårne infeksjoner er et økende problem internasjonalt, og vi ser at vegetabiler ofte er årsaken til sykdomsutbrudd.
Vegetabiler kan være forurenset av sykdomsfremkallende mikroorganismer som bakterier, parasitter eller virus. Det er ofte større risiko knyttet til importerte vegetabiler sammenlignet med norske råvarer. Årsaker kan være varmere klima, oversvømmelser på grunn av flom, urent vanningsvann/prosessvann og sviktende hygienisk håndtering under høsting eller lagring.
Norske forbruksvaner samsvarer ikke alltid med hvordan vegetabilene er ment å brukes i opprinnelseslandet. I Norge kan vi for eksempel spise en grønnsak rå, selv om det er vanlig å varmebehandle den i landet hvor den kommer fra.
Du finner oversikt over aktuelle mikrobiologiske farer i vegetabiler i tabellen under. De mest aktuelle farene for den enkelte kategori er i tillegg listet opp under hver kategori.
I vegetabiler som spises rå uten noe bearbeiding er risikoen størst, og det er listet mange mikrobiologiske farer. For vegetabiler som det er vanlig å skrelle og/eller varmebehandle er det satt opp færre farer. Opplistingen av farer i tabellene er ikke uttømmende. Andre mikrobiologiske farer kan også ha konsekvenser for trygg mat.
Virksomheter som videreforedler vegetabiler etter at de er importert til Norge, skal ha rutiner for å fjerne eller redusere mikrobiologiske farer til et akseptabelt nivå.
Kjente farer
Informasjon om faren
Bacillus cereus
(mikrobiologisk fare, bakterie)
Bacillus cereus er en sporedannende bakterie som finnes naturlig i jordsmonnet. Sporene kan overleve i tørkede vegetabiler. Under gunstige betingelser kan sporer av Bacillus cereus omdannes til levende bakterier, og danne toksiner under vekst i ferdige matretter. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.
Bacillus cereus kan følge med ved høsting av vegetabiler.
Campylobacter er vanlig i tarmen hos tamme og ville dyr, og særlig hos fugler. Bakterien finnes også i naturen, både i fersk- og saltvann hvor den kan overleve lenge ved temperaturer under 15 ºC. Den formerer seg ikke i matvarer, men kan overleve lenge ved kjøleskapstemperatur.
Bakterien gir tarminfeksjon, og det skal bare noen få bakterier til for å bli syk. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering
Clostridier er sporedannende bakterier som finnes naturlig i jordsmonnet, i tarmen til mennesker og dyr og i forurenset vann og kloakk. Sporene er svært motstandsdyktige og kan overleve lenge i ugunstige miljøer. Under riktige betingelser kan sporene omdannes til levende bakterier, og danne toksiner under vekst i ferdige matvarer. Clostridier vokser i oksygenfattige omgivelser.
Clostridium perfringens og Clostridium botulinum er eksempel på sykdomsfremkallende Clostridier.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Clostridier kan også følge med vegetabilene fra jordsmonnet.
E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).
Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur.
Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar.
Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann.
Yersinia finnes i vann, jord og i tarmen til ville dyr og husdyr, særlig hos gris. Bakterien kan vokse i matvarer ved kjøleskapstemperatur og noen varianter forårsaker tarminfeksjon hos mennesker.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Muggsopp finnes naturlig i miljøet og kan forekomme i de fleste næringsmidler. Soppen trives best i fuktige omgivelser, men kan også vokse i relativt tørre varer. Høy luftfuktighet vil øke risiko for forekomst og vekst av muggsopp. Muggsopp kan framkalle allergi og det kan dannes mykotoksiner.
Frukt, bær og myke grønnsaker med vekst av mugg bør kasseres.
Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.
Norovirus finnes hos flere dyrearter, men viruset er ikke ansett som zoonotisk. Mennesket har sine egne norovirus. Disse formerer seg i tarmen og gir mage- og tarminfeksjon.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.
Parasittene Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelorm) og Echinococcus granulosus (hundens dvergbendelorm) finnes i tarmen hos rev og hund.
Inntak av parasittegg (oocyster) kan gi alvorlig ekinokokksykdom. Det er en uvanlig sykdom, men har alvorlig forløp.
Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra avføring eller via urent vanningsvann. Parasitteggene er svært motstandsdyktige og tåler vanlig fryselagring (-20 °C).
Toxoplasma gondii er en parasitt som kan finnes i tarmen hos kattedyr (endevert).
Det er en av verdens vanligste parasitter. Parasittegg skilles ut med i katteavføring og kan være smittsomme i flere måneder.
Personer med nedsatt immunforsvar er ekstra utsatt for å utvikle alvorlig sykdom, og førstangssmitte under svangerskap kan føre til abort eller skader på fosteret.
Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra katteavføring eller via urent vanningsvann.
Her finner du en oversikt over mulige farer for friske og frosne grønnsaker.
Bladgrønnsaker
Bladgrønnsaker omfatter salater som kinakål, krispisalat, ruccola, hjertesalat, spinat med flere.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk, kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.
Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.
Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i bladgrønnsaker, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk
Se punkt 3.6.5 i vedlegget.
Nitrat
(kjemisk fare)
Nitrat kan finnes naturlig i matvarer, eller som en forurensning fra gjødsel.
Nitrat kan omdannes til nitritt og videre til nitrosaminer, som er kreftfremkallende.
Tropane alkaloider er toksiner som finnes naturlig i ugressplanter. Disse kan overføres til andre vegetabiler ved innblanding/forurensning, for eksempel under høsting.
Tropane alkaloider kan gi effekter på blant annet spytt- og svetteproduksjon, hjerterytme og produksjon av magesyre.
Det er ikke fastlagt grenseverdier i bladgrønnsaker, men bladgrønnsaker kan være krysskontaminert av andre vekster som kan innebære at faren øker. Ved høye verdier må det vurderes om varen er trygg.
Det er grenseverdier for noen varegrupper i kapittel 8.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
E. coli patogene
(mikrobiologisk fare, bakterie)
E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).
Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i bladgrønnsaker.
Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur.
Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar.
Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av L. monocytogenes i salat.
Yersinia finnes i vann, jord og i tarmen til ville dyr og husdyr, særlig hos gris. Bakterien kan vokse i matvarer ved kjøleskapstemperatur og noen varianter forårsaker tarminfeksjon hos mennesker.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært matbårne utbrudd med mistanke til Yersinia enterocolitica i bladgrønnsaker.
Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av Hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av Hepatitt A i bladgrønnsaker.
Norovirus finnes hos flere dyrearter, men viruset er ikke ansett som zoonotisk. Mennesket har sine egne norovirus. Disse formerer seg i tarmen og gir mage- og tarminfeksjon.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av Norovirus i bladgrønnsaker.
Parasittene Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelorm) og Echinococcus granulosus (hundens dvergbendelorm) finnes i tarmen hos rev og hund.
Inntak av parasittegg (oocyster) kan gi alvorlig ekinokokksykdom. Det er en uvanlig sykdom, men har alvorlig forløp.
Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra avføring eller via urent vanningsvann. Parasitteggene er svært motstandsdyktige og tåler vanlig fryselagring (-20 grader).
Toxoplasma gondii er en parasitt som kan finnes i tarmen hos kattedyr (endevert).
Det er en av verdens vanligste parasitter. Parasittegg skilles ut med i katteavføring og kan være smittsomme i flere måneder.
Personer med nedsatt immunforsvar er ekstra utsatt for å utvikle alvorlig sykdom, og førstangssmitte under svangerskap kan føre til abort eller skader på fosteret.
Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra katteavføring eller via urent vanningsvann.
Rot- og knollgrønnsaker omfatter poteter, gulrot, kålrot, sellerirot, kassava/kassavamel, med flere.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Hydrogencyanid er naturlige toksiner, som blant annet brytes ned til blåsyre (hydrogencyanid).
Cyanid er akutt giftig ved å binde seg til hemoproteiner, noe som forstyrrer oksygentransporten.
Cyanid finnes naturlig i cassava. Det finnes ulike typer cassava; søte og bitre typer. De bitre typene med høyt innhold av blåsyre, og de søte med mindre innhold av blåsyre.
Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1364 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.
Undersøk om din leverandør overholder disse.
Glykoalkaloider
(kjemisk fare, plantetoksin)
Glykoalkaloider er naturlige toksiner.
Stoffene kan gi en giftvirkning i form av diaré, oppkast og magesmerter.
Finnes i grønne, og spirende poteter i form av solanin og chakonin. I Sverige og noen andre EU-land tilstrebes det en grenseverdi på maksimalt 200 mg glykoalkaloider/kg.
Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.
Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.
Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i rot- og knollvekster, men det vil komme når EU-forordning 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk: Regulation(EU) 2024/1987 Se punkt. 3.6.2 i vedlegget.
Perklorat
(kjemisk fare)
Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann.
Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner.
Kålvekster omfatter brokkoli, grønnkål, hodekål, rødkål med flere.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.
Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.
Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i kålvekster, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk.
Se pkt. 3.6.4 i vedlegget.
Perklorat
(kjemisk fare)
Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann.
Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner.
Her finner du en oversikt over mulige farer for stengelgrønt.
Stengelgrønt omfatter asparges, artisjokk, rabarbra med flere.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.
Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.
Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk. Se punkt 3.6.7 i vedlegget
Perklorat
(kjemisk fare)
Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann.
Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner.
Andre grønnsaker omfatter fruktbærende grønnsaker ("fruiting vegetables") som tomat, agurk, paprika, pepperfrukt, aubergine, okra, gresskar med flere.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.
Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.
Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i grønnsaker (fruktbærende grønnsaker), men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk. Se punkt 3.6.3 i vedlegget.
Perklorat
(kjemisk fare)
Perklorat kan for eksempel stamme fra vann, jord eller gjødsel. Finnes primært i avlinger dyrket i drivhus som følge av klorert vanningsvann.
Perklorat hemmer skjoldbruskkjertelens opptak av jod, og dermed dannelse av visse hormoner.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
E. coli patogene
(mikrobiologisk fare, bakterie)
E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).
Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært matbårne utbrudd i tomat som følge av patogene E. coli.
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
E. coli patogene
(mikrobiologisk fare, bakterie)
E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).
Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i vårløk.
Mikrogrønt er små spiselige planter som dyrkes frem til frøblad eller første varige blad.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Produksjon av spirer foregår gjerne ved høy fuktighet kombinert med høy temperatur. Dette gir ekstra gunstige vekstvilkår for eventuelle bakterier som finnes på frøene. Spirene spises hele, inklusiv frøet.
Eksempel på mye brukte spirer er alfalfaspirer og bønnespirer.
Varepartier av spirer eller frø til spireproduksjon fra tredjestat skal kun innføres fra listeførte virksomheter og følges av et offisielt sertifikat.
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
E. coli patogene
(mikrobiologisk fare, bakterie)
E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).
Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i spirer.
Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur.
Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar.
Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av L. monocytogenes i spirer.
Her finner du en oversikt over mulige farer for friske og tørkede belgfrukter.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Tørkede bønner importert fra visse tredjeland kan ha spesiell risiko for rester av etylenoksid.
Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.
Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.
Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i belgfrukter, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk.
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
E. coli patogene
(mikrobiologisk fare, bakterie)
E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).
Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i sukkererter.
Her finner du en oversikt over mulige farer for fersk og tørket sopp.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Stoffer som finnes naturlig og som i noen tilfeller er plantens forsvarsmekanisme mot å bli spist.
Viktig å følge GMP – god produksjonspraksis. Det vil si at leverandør har god kjennskap til råvaren, og kan foreta sikker identifikasjon av sopp. Viktig at varepartiene ikke er «forurenset» av andre sopparter.
Radioaktiv forurensning
(kjemisk fare)
Radioaktiv forurensning stammer primært fra naturlige kilder, men kan også skyldes radioaktiv stråling fra forsøk med kjernevåpen eller utslipp fra kjernekraftverk.
Enkelte vekster dyrket i områder med radioaktiv forurensning kan gi kreft og skader på cellenes arveanlegg (DNA).
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
Listeria monocytogenes
(mikrobiologisk fare, bakterie)
Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur.
Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar.
Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av L. monocytogenes i sopp.
Parasittene Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelorm) og Echinococcus granulosus (hundens dvergbendelorm) finnes i tarmen hos rev og hund.
Inntak av parasittegg (oocyster) kan gi alvorlig ekinokokksykdom. Det er en uvanlig sykdom, men har alvorlig forløp.
Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra avføring eller via urent vanningsvann. Parasitteggene er svært motstandsdyktige og tåler vanlig fryselagring (-20 °C).
Viltvoksende sopp er spesielt utsatt for forurensing med ekinokokker.
Her finner du en oversikt over mulige farer for friske urter.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.
Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.
Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk
Se punkt 3.6.5.2 i vedlegget.
Pyrrolizidinalkaloider
(kjemisk fare, plantetoksin)
Pyrrolizidinalkaloider (PA) er naturlige toksiner som visse ugressarter produserer for å beskytte seg mot skadedyr. Ugressartene som produserer pyrrolizidinalkaloidene vokser hyppigst i tropiske og sub-tropiske strøk. Dersom PA-produserende ugress vokser i åkrene, kan plantedeler fra ugresset følge med ved innhøsting.
En del PAs omdannes i leveren til metabolitter som er skadelige for leveren, og utvikling av kreft kan heller ikke utelukkes ved inntak over tid.
Forurensing med PA i krydderurter fra tropiske og sub-tropiske strøk kan potensielt være et problem
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
E. coli patogene
(mikrobiologisk fare, bakterie)
E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).
Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av Hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.
Her finner du en oversikt over mulige farer for tørket krydder. Krydder omfatter alle plantedeler som blir tørket og brukt som krydder.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Tørket krydder importert fra visse tredjeland kan ha spesiell risiko for rester av etylenoksid.
Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.
Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.
Høy forekomst i chilli, cayenne, paprika, pepper, muskatnøtt og gurkemeie.
Alternariatoksiner dannes av muggsopp av Alternaria arter. Stoffene omfatter blant annet alternariol (AOH), alternariol monomethyleter (AME) og tenauxonicsyre (TeA).
Noen av disse toksinene er gentoksiske. De kan også gi luftveisinfeksjoner og allergier.
Det er ikke fastlagt grenseverdier, men det vil komme når forordning (EU) 2023/915 blir tatt inn i norsk regelverk.
Pyrrolizidinalkaloider
(kjemisk fare, plantetoksin)
Pyrrolizidinalkaloider (PA) er naturlige toksiner som visse ugressarter produserer for å beskytte seg mot skadedyr. Ugressartene som produserer pyrrolizidinalkaloidene vokser hyppigst i tropiske og sub-tropiske strøk. Dersom PA-produserende ugress vokser i åkrene, kan plantedeler fra ugresset følge med ved innhøsting.
En del PAs omdannes i leveren til metabolitter som er skadelige for leveren, og utvikling av kreft kan heller ikke utelukkes ved inntak over tid.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
Bacillus cereus
(mikrobiologisk fare, bakterie)
Bacillus cereus er en sporedannende bakterie som finnes naturlig i jordsmonnet. Sporene kan overleve i tørkede vegetabiler. Under gunstige betingelser kan sporer av Bacillus cereus omdannes til levende bakterier, og danne toksiner under vekst i ferdige matretter. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon.
Bacillus cereus kan følge med ved høsting av vegetabiler.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av Bacillus cereus i krydder.
Her finner du en oversikt over mulige farer for frukt og bær.
Kjernefrukt
Kjernefrukt omfatter epler, pærer med flere.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.
Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.
Det kan forekomme høye verdier i tørket fiken. Kan og finnes i annen tørket frukt.
Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.
Undersøk om din leverandør overholder disse.
Patulin
(kjemisk fare, mykotoksin)
Patulin er et mykotoksin som dannes av muggsoppene Penicillium, Aspergillus og Byssoclamys-arter. Det er spesielt aktuelt for epler og pærer. Forekommer i soppbefengte epler i og omkring områder med råttent vev. Muggen frukt bør kasseres.
Patulin kan medføre irritasjon, blødninger og sår i mage/tarmkanaler.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
E. coli patogene
(mikrobiologisk fare, bakterie)
E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).
Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært måtbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i upasteurisert eplejuice.
Steinfrukt omfatter ferskener, plommer, kirsebær, dadler med flere.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.
Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.
Det kan forekomme høye verdier i tørket fiken. Kan og finnes i annen tørket frukt.
Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av Hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av Hepatitt A i dadler.
Sitrusfrukt omfatter appelsin, grapefrukt, lime med flere.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.
Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.
Det kan forekomme høye verdier i tørket fiken. Kan og finnes i annen tørket frukt.
Annen frukt omfatter druer, melon, fiken, pasjonsfrukt med flere.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.
Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.
Det kan forekomme høye verdier i tørket fiken. Kan og finnes i annen tørket frukt.
Alternariatoksiner dannes av muggsopp av Alternaria arter. Stoffene omfatter blant annet alternariol (AOH), alternariol monomethyleter (AME) og tenauxonicsyre (TeA).
Noen av disse toksinene er gentoksiske. De kan også gi luftveisinfeksjoner og allergier.
Finnes spesielt i tørket fiken. Misfargede fikener bør frasorteres.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
E. coli patogene
(mikrobiologisk fare, bakterie)
E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).
Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av E. coli i oppdelt melon.
Listeria monocytogenes (Listeria) finnes nesten overalt i jord, slam og vegetasjon, i overflatevann og i tarmen hos mange dyrearter. Bakterien kan vokse i matvarer selv ved kjøleskapstemperatur.
Listeria kan gi alvorlig infeksjon hos gravide og personer med nedsatt immunforsvar.
Listeria kan følge med ved høsting av vegetabiler eller som følge av urent vanningsvann.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av L. monocytogenes i oppdelt melon.
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.
Undersøk om din leverandør overholder disse.
Radioaktiv forurensning
(kjemisk fare)
Radioaktiv forurensning stammer primært fra naturlige kilder, men kan også skyldes radioaktiv stråling fra forsøk med kjernevåpen eller utslipp fra kjernekraftverk.
Enkelte vekster dyrket i områder med radioaktiv forurensning kan gi kreft og skader på cellenes arveanlegg (DNA).
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
Hepatitt A virus
(mikrobiologisk fare, virus)
Hepatitt A er et virus som finnes hos mennesker. Forekomsten av hepatitt A er spesielt høy i Afrika, Sør-Amerika, Midtøsten og store deler av Asia. I enkelte land i Øst- og Sør-Europa er det også et relativt høyt nivå. Viruset gir smittsom leverbetennelse.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av Hepatitt A-virus i friske og frosne bær.
Norovirus finnes hos flere dyrearter, men viruset er ikke ansett som zoonotisk. Mennesket har sine egne norovirus. Disse formerer seg i tarmen og gir mage- og tarminfeksjon.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært flere matbårne utbrudd som følge av Norovirus i friske og frosne bær.
Parasittene Echinococcus multilocularis (revens dvergbendelorm) og Echinococcus granulosus (hundens dvergbendelorm) finnes i tarmen hos rev og hund.
Inntak av parasittegg (oocyster) kan gi alvorlig ekinokokksykdom. Det er en uvanlig sykdom, men har alvorlig forløp.
Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra avføring eller via urent vanningsvann. Parasitteggene er svært motstandsdyktige og tåler vanlig fryselagring (-20 °C).
Viltvoksende bær er spesielt utsatt for forurensing med ekinokokker.
Toxoplasma gondii er en parasitt som kan finnes i tarmen hos kattedyr (endevert).
Det er en av verdens vanligste parasitter. Parasittegg skilles ut med i katteavføring og kan være smittsomme i flere måneder.
Personer med nedsatt immunforsvar er ekstra utsatt for å utvikle alvorlig sykdom, og førstangssmitte under svangerskap kan føre til abort eller skader på fosteret.
Vegetabiler kan bli forurenset direkte fra katteavføring eller via urent vanningsvann.
Her finner du en oversikt over mulige farer for hele korn (inkludert ris og mais) og mel av alle kornsorter og pseudokornsorter. Pseudocerealer tilhører ikke gressfamilien, men brukes på samme måte som korn, for eksempel quinoa og bokhvete.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Ris importert fra visse tredjeland kan ha spesiell risiko for rester av etylenoksid.
Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.
Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.
Fusariumtoksiner er en gruppe toksiner som dannes av muggsopparten Fusarium. Stoffene omfatter for eksempel deoksynivalenol (DON), nivalenol (NIV), zearalenon (ZEA), fumonisiner, T-2 og HT-2 toksin.
Fusariumtoksiner har forskjellige effekter, blant annet hormonforstyrrende og immuntoksiske.
Zearalenon og fumonisiner finnes spesielt i mais. T-2 og HT-2 finnes i havre.
Meldrøyealkaloider er mykotoksiner, som finnes i soppstrukturer (meldrøyer/sklerotier) dannet av Claviceps arter. Finnes primært i rug, men kan også finnes i andre kornsorter. Giftstoffene kalles meldrøyealkaloider eller ergotalkaloider. De dominerende formene er ergometrin, ergotamin, ergosin, ergocristin, ergokryptin og ergocornin og deres relaterte -ininer.
Meldrøyealkaloider kan påvirke hjerte-/karsystemet og hjernen, og kan gi kramper og koldbrann.
MOAH (Mineral Oil Aromatic Hydrocarbons) og MOSH (Mineral Oil Saturated Hydrocarbons) kan komme inn i næringskjeden gjennom flere veier, som for eksempel miljøforurensning, bruk av smøremidler til maskiner og overføring (migrasjon) fra emballasje som kommer i kontakt med matvarer.
MOAH kan ha gentoksiske effekter og kan være kreftfremkallende. MOSH er kjent for å samle seg i leveren og lymfesystemet.
Det er ikke fastsatt grenseverdier, men det pågår regelverksarbeid i EU. Veiledende verdier for MOAH finnes her:
Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.
Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.
Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i korn/mel, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk. Se punkt 3.6.11 i vedlegget.
Okratoksin A
(kjemisk fare, mykotoksin)
Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet.
Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende.
Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.
Undersøk om din leverandør overholder disse.
Tropane alkaloider
(kjemisk fare, plantetoksin)
Tropane alkaloider er toksiner som finnes naturlig i ugressplanter. Disse kan overføres til andre vegetabiler ved innblanding/forurensning, for eksempel under høsting.
Tropane alkaloider kan gi effekter på blant annet spytt- og svetteproduksjon, hjerterytme og produksjon av magesyre.
Arsen er et grunnstoff som er vidt utbredt i jord og vann, inkludert grunnvann. Det finnes som uorganisk eller organisk, og det er uorganisk arsen som er bekymringsfullt i mat.
Uorganiske arsenforbindelser er giftige og kan føre til kreft i lunger, blære og hud.
Innholdet av uorganisk arsen kan være spesielt høyt i ris og risprodukter (f.eks. riskjeks/riskaker). Innholdet er høyest i brun ris.
Korn som råvare i mel må overholde grenseverdiene.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
E. coli patogene
(mikrobiologisk fare, bakterie)
E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).
Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært matbårnen utbrudd som følge av patogene E. coli i mel.
Muggsopp finnes naturlig i miljøet og kan forekomme i de fleste næringsmidler. Soppen trives best i fuktige omgivelser, men kan også vokse i relativt tørre varer. Høy luftfuktighet vil øke risiko for forekomst og vekst av muggsopp. Muggsopp kan framkalle allergi og det kan dannes mykotoksiner.
Frukt, bær og myke grønnsaker med vekst av mugg bør kasseres.
Her finner du en oversikt over mulige farer for frø og kjerner. Frø og kjerner omfatter hele, knuste og malte frø og kjerner, for eksempel jordnøtter (herav peanøtter), linfrø, gresskarfrø, chiafrø, sesamfrø, solsikkefrø, pinjekjerner og valmuefrø.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Sesamfrø importert fra visse tredjeland kan ha spesiell risiko for rester av etylenoksid.
Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.
Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.
Alternariatoksiner dannes av muggsopp av Alternaria arter. Stoffene omfatter blant annet alternariol (AOH), alternariol monomethyleter (AME) og tenauxonicsyre (TeA).
Noen av disse toksinene er gentoksiske. De kan også gi luftveisinfeksjoner og allergier.
Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1364 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.
Undersøk om din leverandør overholder disse.
Erukasyre
(kjemisk fare - plantetoksin)
Erukasyre er en umettet fettsyre som finnes naturlig i visse planter, særlig i raps, linfrø og sennepsfrø, samt at oljer produsert av disse kan inneholde erukasyre.
Erukasyre kan endre cellenes fettnedbrytning, spesielt i hjertet.
Grenseverdier for vegetabilske oljer og sennep som smaksingrediens i kapittel 8.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
Undersøk om din leverandør overholder disse.
Kadmium
(kjemisk fare, metaller)
Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.
Oljeholdige frø inneholder kadmium. Innholdet er høyst i solsikkefrø og linfrø.
For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.
Grenseverdier for noen varegrupper i kapittel 3.2 i vedlegget til EU-forordning 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
MOAH (Mineral Oil Aromatic Hydrocarbons) og MOSH (Mineral Oil Saturated Hydrocarbons) kan komme inn i næringskjeden gjennom flere veier, som for eksempel miljøforurensning, bruk av smøremidler til maskiner og overføring (migrasjon) fra emballasje som kommer i kontakt med matvarer.
MOAH kan ha gentoksiske effekter og kan være kreftfremkallende. MOSH er kjent for å samle seg i leveren og lymfesystemet.
Det er ikke fastsatt grenseverdier, men det pågår regelverksarbeid i EU. Veiledende verdier for MOAH finnes her:
Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.
Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.
Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel i oljeholdige frø, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk.
Se punkt 3.6.10 i vedlegget.
Opiumalkaloider
(kjemisk fare, plantetoksin)
Opiumsvalmuen inneholder opiumalkaloider (som morfin og kodein). Valmuefrø inneholder i utgangspunktet ikke opiumalkaloider, eller kun svært lave nivåer. Det kan likevel finnes i valmuefrø fra opiumsvalmuen (Papaver sominiferum) på grunn av at frøene kan være forurenset under høstingen, eller som resultat av insektskader.
Opiumalkaloider er gentoksiske og kan påvirke sentralnervesystemet.
Det vil komme grenseverdier for THC i hampfrø, malte hampfrø og hampfrøolje når forordning (EU) 2023/915 blir tatt inn i norsk regelverk.
Tropane alkaloider
(kjemisk fare, plantetoksin)
Tropane alkaloider er toksiner som finnes naturlig i ugressplanter. Disse kan overføres til andre vegetabiler ved innblanding/forurensning, for eksempel under høsting.
Tropane alkaloider kan gi effekter på blant annet spytt- og svetteproduksjon, hjerterytme og produksjon av magesyre.
Det er grenseverdier for enkelte varegrupper i kapittel 8.2 i vedlegget til EU-forordning 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler.
Muggsopp finnes naturlig i miljøet og kan forekomme i de fleste næringsmidler. Soppen trives best i fuktige omgivelser, men kan også vokse i relativt tørre varer. Høy luftfuktighet vil øke risiko for forekomst og vekst av muggsopp. Muggsopp kan framkalle allergi og det kan dannes mykotoksiner.
Frukt, bær og myke grønnsaker med vekst av mugg bør kasseres.
Frø og kjerner er spesielt utsatt for vekst av mugg.
Her finner du en oversikt over mulige farer for vegetabilske oljer. Vegetabilske oljer omfatter soyaolje, rapsolje, olivenolje med flere.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Alternariatoksiner dannes av muggsopp av Alternaria arter. Stoffene omfatter blant annet alternariol (AOH), alternariol monomethyleter (AME) og tenauxonicsyre (TeA).
Noen av disse toksinene er gentoksiske. De kan også gi luftveisinfeksjoner og allergier.
Dioksin er organiske miljøgifter som inneholder klor. PCB (polyklorerte bifenyler) er en annen gruppe organiske miljøgifter. Disse giftene er blitt framstilte industrielt.
Inntak over lang tid kan føre til nedsatt immunforsvar, redusert fruktbarhet, økt risiko for å utvikle kreft og endringer i hormonbalansen.
Erukasyre er en umettet fettsyre som finnes naturlig i visse planter, særlig i raps, linfrø og sennepsfrø, samt at oljer produsert av disse kan inneholde erukasyre.
Erukasyre kan endre cellenes fettnedbrytning, spesielt i hjertet.
Grenseverdier for vegetabilske oljer og sennep som smaksingrediens i kapittel 8.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler.
Undersøk om din leverandør overholder disse.
MCPD-estre og glycidylfettsyreestre (Summen av 3-monoklorpropandiol (3-MCPD) og 3-MCPDfettsyreestere uttrykt som glysidol)
(kjemisk fare)
Dannes under raffineringsprosessen. Vegetabilske oljer kan inneholde disse stoffene. Kaldpresset olje derimot inneholder ikke slike stoffer.
Stoffene er kreftfremkallende. Glycidylfettsyreestere er også gentoksiske.
De høyeste verdiene er funnet i raffinerte planteoljer og margarin.
MOAH (Mineral Oil Aromatic Hydrocarbons) og MOSH (Mineral Oil Saturated Hydrocarbons) kan komme inn i næringskjeden gjennom flere veier, som for eksempel miljøforurensning, bruk av smøremidler til maskiner og overføring (migrasjon) fra emballasje som kommer i kontakt med matvarer.
MOAH kan ha gentoksiske effekter og kan være kreftfremkallende. MOSH er kjent for å samle seg i leveren og lymfesystemet.
Det er ikke fastsatt grenseverdier, men det pågår regelverksarbeid i EU. Veiledende verdier for MOAH finnes her:
Her finner du en oversikt over mulige farer for nøtter. Nøtter omfatter hele, knuste og malte nøtter som vokser på trær, for eksempel mandler, pistasjnøtter, valnøtter, kokosnøtter og cashewnøtter.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter.
Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde.
Alternariatoksiner dannes av muggsopp av Alternaria arter. Stoffene omfatter blant annet alternariol (AOH), alternariol monomethyleter (AME) og tenauxonicsyre (TeA).
Noen av disse toksinene er gentoksiske. De kan også gi luftveisinfeksjoner og allergier.
Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1364 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3.
Undersøk om din leverandør overholder disse.
Kadmium
(kjemisk fare, metaller)
Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda.
For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft.
Det er ikke fastlagt grenseverdier for trenøtter, men det vil komme når Forordning (EU) 915/2023 blir tatt inn i norsk regelverk.
Mineralske oljer (MOAH og MOSH)
(kjemisk fare)
MOAH (Mineral Oil Aromatic Hydrocarbons) og MOSH (Mineral Oil Saturated Hydrocarbons) kan komme inn i næringskjeden gjennom flere veier, som for eksempel miljøforurensning, bruk av smøremidler til maskiner og overføring (migrasjon) fra emballasje som kommer i kontakt med matvarer.
MOAH kan ha gentoksiske effekter og kan være kreftfremkallende. MOSH er kjent for å samle seg i leveren og lymfesystemet.
Det er ikke fastsatt grenseverdier, men det pågår regelverksarbeid i EU. Veiledende verdier for MOAH finnes her:
Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.
Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.
Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
E. coli patogene
(mikrobiologisk fare, bakterie)
E. coli er tarmbakterier som finnes naturlig i tarmen hos dyr og mennesker. De fleste bakteriene er ufarlige, men noen kan gi alvorlig sykdom (patogene E. coli).
Ved prøvetaking av matvarer blir E. coli brukt som en indikator på forurensing med tarmbakterier og mulig tilstedeværelse av sykdomsfremkallende bakterier.
Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering.
Det har vært matbårne utbrudd som følge av patogene E. coli i nøtter.
Muggsopp finnes naturlig i miljøet og kan forekomme i de fleste næringsmidler. Soppen trives best i fuktige omgivelser, men kan også vokse i relativt tørre varer. Høy luftfuktighet vil øke risiko for forekomst og vekst av muggsopp. Muggsopp kan framkalle allergi og det kan dannes mykotoksiner.
Frukt, bær og myke grønnsaker med vekst av mugg bør kasseres.
Her finner du en oversikt over mulige farer for kaffe, te og kakao.
Kaffe
Kaffe omfatter hele kaffebønner og røstede bønner.
Kjemiske farer
Kjente farer
Informasjon om faren
Regelverk
Plantevernmiddelrester
(kjemisk fare)
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Akrylamid er et kjemisk stoff som dannes naturlig under prosessering av karbohydratholdige matvarer, spesielt der det også er høyt innhold av asparagin, når vi baker, friterer, steker eller griller ved høy temperatur (over 120°C).
Akrylamid er nevrotoksisk, kreftframkallende og gentoksisk.
Akrylamid dannes under røsting av kaffe. Sorten Robusta gir høyere verdier av akrylamid enn sorten Arabica.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
Kjente farer
Informasjon om faren
Mugg
(mikrobiologisk fare, sopp)
Muggsopp finnes naturlig i miljøet og kan forekomme i de fleste næringsmidler. Soppen trives best i fuktige omgivelser, men kan også vokse i relativt tørre varer. Høy luftfuktighet vil øke risiko for forekomst og vekst av muggsopp. Muggsopp kan framkalle allergi og det kan dannes mykotoksiner.
Frukt, bær og myke grønnsaker med vekst av mugg bør kasseres.
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Pyrrolizidinalkaloider (PA) er naturlige toksiner som visse ugressarter produserer for å beskytte seg mot skadedyr. Ugressartene som produserer pyrrolizidinalkaloidene vokser hyppigst i tropiske og sub-tropiske strøk. Dersom PA-produserende ugress vokser i åkrene, kan plantedeler fra ugresset følge med ved innhøsting.
En del PAs omdannes i leveren til metabolitter som er skadelige for leveren, og utvikling av kreft kan heller ikke utelukkes ved inntak over tid.
Forurensing med PA i urtete fra tropiske og sub-tropiske strøk kan potensielt være et problem.
Tropane alkaloider er toksiner som finnes naturlig i ugressplanter. Disse kan overføres til andre vegetabiler ved innblanding/forurensning, for eksempel under høsting.
Tropane alkaloider kan gi effekter på blant annet spytt- og svetteproduksjon, hjerterytme og produksjon av magesyre.
Urter kan være krysskontaminert av arter som dødelig nattskygge, stikkende pærer og alminnelig svart henbane. Stoffene kan være akutt toksiske for små barn.
Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket.
Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder.
Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner.
Kakaobønner har et høyt innhold av nikkel. Innholdet er sortsavhengig.
Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk
Se punkt 3.6.12 i vedlegget.
Okratoksin A
(kjemisk fare, mykotoksin)
Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet.
Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende.
Okratoksin A kan finnes i kakaobønner hvor bønnene er tørket for dårlig.