Så lenge du produserer trygg mat, er det i stor grad du som bestemmer korleis du vil utforme og drive verksemda di. Hygieneregelverket er fleksibelt, og det er det same for alle verksemder, uansett storleik.
Lokalmat er matproduksjon og servering som er nær knytt til råvareprodusenten, anten på eigen gard, seter, utmark/fiskevatn eller i nærområdet. Produksjonen skal ha preg av handverk og vere av mindre omfang.
Mattilsynet bruker lokalmat om matproduksjon og servering som er nært knytta til råvareprodusenten, enten på eigen gard, seter, utmark/fiskevatn eller i nærområdet. Vi bruker også lokalmat for produksjon som har preg av handverk og er av mindre omfang.
Det er nødvendig at du gjer deg kjent med regelverket som gjeld din produksjon. Du og dine tilsette skal ha nødvendig kompetanse til det kvar enkelt skal arbeide med. Dette betyr minimum grunnleggande kunnskap om næringsmiddelhygiene og internkontroll og kjennskap til aktuelt regelverk.
Eit styringssystem er munnlege og skriftlege rutinar som skal sikre at maten er trygg og at krava i regelverket er oppfylt.
Som ein del av styringssystemet skal du bruke framgangsmåtar basert på HACCP-prinsippa. HACCP er ein metode for å finne og styre farar som kan oppstå under framstilling, lagring og distribusjon av matvarer. For å kunne finne aktuelle farar må du ha god kjennskap til råvarene og prosessane i verksemda di.
Nasjonale retningsliner utforma av dei ulike bransjane kan vere ei støtte for å følgje regelverket og vere til hjelp ved utarbeiding av styringssystemet.
Du må ha lokale og utstyr som er tilpassa drifta, avhengig av type produksjon og kor mykje du produserer.
Det vil alltid vere krav om handvask.
Etter behov skal det vere:
lett å halda reint, og mogeleg å desinfisera dei flatene som kjem i kontakt med maten
oppvaskplass, matkum og ventilasjon
eige toalett og garderobe for dei tilsette
skilje mellom reine og ureine soner/område
Eitt rom er vanlegvis definert som ei sone, men for små verksemder kan det også vere aktuelt å dele rom i ulike soner. Du kan og skilje i tid og bruke lokala til ulike oppgåver til ulike tidspunkt. Som eit eksempel kan eit lokale som vanlegvis blir brukt til foredling av frukt til syltetøy og gele, nyttast til flatbrødbaking etter reingjering.
Du kan leige lokale hos andre verksemder, så lenge det ikkje er i konflikt med annan produksjon.
Regelverk
Næringsmiddelhygieneforskriften
Kapittel I Allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler (unntatt dem som er angitt i kapittel III)
1.
Lokaler der det finnes næringsmidler, skal holdes rene og i god stand.
2.
Planløsningen, utformingen, oppføringen, plasseringen og størrelsen på lokaler som brukes til næringsmidler, skal være slik at:
a.
det er mulig å vedlikeholde, rengjøre og/eller desinfisere lokalene på en egnet måte, og å unngå eller redusere forurensning fra luft mest mulig, og det skal være plass nok til at alt arbeidet kan foregå på en hygienisk måte,
b.
de beskytter mot ansamling av skitt, kontakt med giftige materialer, avgivelse av partikler til næringsmidlene og dannelse av kondens eller uønsket mugg på overflatene,
c.
det er mulig å holde en god næringsmiddelhygiene, herunder beskytte mot forurensning og særlig bekjempe skadedyr, og
d.
de når det er nødvendig, har utstyr med tilstrekkelig kapasitet til å sikre at foredling og lagring av næringsmidler skjer ved hensiktsmessig temperatur, og som er konstruert slik at temperaturen kan overvåkes og, når det er nødvendig, registreres.
3.
Det skal finnes et egnet antall vannklosetter som er koplet til et effektivt avløpssystem. Det skal ikke være direkte adgang fra klosettene til lokaler der næringsmidler håndteres.
4.
Det skal finnes et egnet antall håndvasker som er hensiktsmessig plassert og særskilt beregnet på vask av hender. Håndvaskene skal ha rennende varmt og kaldt vann, samt utstyr for hygienisk vask og tørk av hendene. Det skal, når det er nødvendig, være særskilte innretninger for vask av næringsmidlene.
5.
Det skal finnes egnet og tilstrekkelig naturlig eller mekanisk ventilasjon. Luftstrøm fra forurensede til rene områder skal unngås. Ventilasjonssystemene skal være konstruert slik at filtre og andre deler som krever rengjøring eller utskifting, er lett tilgjengelige.
6.
Sanitæranlegg skal ha egnet naturlig eller mekanisk ventilasjon.
7.
Lokaler som brukes til næringsmidler, skal ha egnet naturlig og/eller kunstig belysning.
8.
Avløpssystemene skal være egnet til formålet. De skal være utformet og konstruert slik at risikoen for forurensning unngås. Der avløpskanalene er helt eller delvis åpne, skal de være utformet slik at ikke spillvann renner fra et forurenset område mot eller inn til et rent område, særlig et område der det er sannsynlig at næringsmidler som kan utgjøre en høy risiko for sluttforbrukeren, håndteres.
9.
Når det er nødvendig, skal det finnes egnede garderober for personalet.
10.
Rengjøringsmidler og desinfeksjonsmidler skal ikke lagres i områder der næringsmidler håndteres.
Kapittel II Særlige krav til lokaler der næringsmidler tilberedes, behandles eller foredles (med unntak av serveringsområder og de lokalene som er angitt i kapittel III)
1.
I lokaler der næringsmidler tilberedes, behandles eller foredles (med unntak av serveringsområder og de lokalene som er angitt i kapittel III, men inkludert lokaler som utgjør en del av transportmidler), skal utformingen og planløsningen være slik at det er mulighet for god hygienepraksis for næringsmidler, herunder beskyttelse mot forurensning mellom og under arbeidsoperasjonene. Det omfatter særlig følgende:
a.
Gulvflater skal holdes i god stand og være lette å rengjøre og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever at det brukes vanntette, ikke-absorberende materialer som kan vaskes, og som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt. Gulvene skal når det er hensiktsmessig, ha egnet avløp.
b.
Veggflater skal holdes i god stand og være lette å rengjøre og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever at det brukes vanntette, ikke-absorberende materialer som kan vaskes, og som ikke er giftige, og at overflaten er glatt opp til en høyde som er hensiktsmessig ut fra det arbeidet som utføres, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt.
c.
Himlinger (eller der det ikke er himlinger, takets innvendige overflate) og installasjoner i takhøyde, skal være konstruert og utformet slik at det hindrer ansamling av skitt og begrenser dannelse av kondens, uønsket mugg og avgivelse av partikler.
d.
Vinduer og andre åpninger skal være konstruert slik at ansamling av skitt unngås. De som kan åpnes ut mot omgivelsene, skal når det er nødvendig, være utstyrt med insektnett, som lett må kunne fjernes og rengjøres. Dersom åpning av vinduene kan medføre forurensning, må vinduene holdes lukket og ikke være mulig å åpne mens produksjon pågår.
e.
Dører skal være lette å rengjøre, og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte og ikke-absorberende overflater, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt.
f.
Overflater (herunder overflater på utstyr) i områder der næringsmidler håndteres, og særlig de overflatene som kommer i kontakt med næringsmidler, skal holdes i god stand, være lette å rengjøre, og når det er nødvendig, desinfisere. Dette krever bruk av glatte, vaskbare og korrosjonsbestandige materialer som ikke er giftige, med mindre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak kan godtgjøre overfor vedkommende myndighet at andre materialer som er brukt, egner seg like godt.
2.
Når det er nødvendig, skal det finnes egnede innretninger for rengjøring, desinfisering og oppbevaring av arbeidsredskaper og arbeidsutstyr. Disse innretningene skal være konstruert av korrosjonsbestandig materiale, være lette å rengjøre og ha egnet tilførsel av varmt og kaldt vann.
3.
Når det er nødvendig, skal det finnes egnede innretninger for vask av næringsmidler. Vasker eller lignende innretninger for vask av næringsmidler skal ha egnet tilførsel av varmt og/eller kaldt drikkevann i samsvar med kravene i kapittel VII, og de skal holdes rene, og når det er nødvendig, desinfiserte.
Det du skal bruke til å pakke inn maten i må vere tilpassa ditt produkt.
Spesielt plastmateriale kan overføre uønska stoff til maten. Sjekk at det du bruker har glas- og gaffelsymbol eller på anna måte er merkt med at det er eigna. Undersøk med leverandøren om emballasjen er tilpassa ditt produkt.
Leverandøren har plikt til å gje frå seg ei samsvarserklæring som stadfestar at emballasjen er i samsvar med krav i Matkontaktforskrifta, og er eigna til formålet.
Regelverk
Næringsmiddelhygieneforskriften
Kapittel X Bestemmelser som får anvendelse på innpakking og emballering av næringsmidler
1.
Materialer som brukes til innpakking og emballering, skal ikke utgjøre en kilde til forurensning.
2.
Innpakkingsmaterialer skal lagres på en slik måte at de ikke utsettes for risiko for forurensning.
3.
Innpakking og emballering skal utføres slik at forurensning av produktene unngås. Når det er hensiktsmessig, og særlig når det brukes bokser og glassbeholdere, skal det sikres at beholderen er hel og ren.
4.
Innpakkings- og emballeringsmaterialer som brukes om igjen til næringsmidler, skal være lette å rengjøre og, når det er nødvendig, desinfisere.
Når du driv næringsmiddelverksemd og har eiga vasskjelde er du ein vassverkseigar. Du er ansvarleg for at det vatnet du bruker og/eller serverer er trygt.
Skal du selje ferdig innpakka mat for sjølvbetjening, er det klare krav til merking.
Generelle merkekrav til alle varer er
nemning
ingrediensliste der allergen er utheva
nettoinnhald
haldbarheit
korleis oppbevare
namn og adresse til produsent
næringsdeklarasjon
Du treng ikkje merke med næringsdeklarasjon dersom produksjonen din har preg av handverk, er av mindre omfang, og du leverer små mengder produkt direkte til sluttforbrukar eller lokal detaljist (til dømes butikk eller restaurant).
Dersom du sel produkta over disk, er det krav til skriftleg informasjon om kva for allergen det er i produktet. Kundane må kunne få anna informasjon munnleg når dei spør. Om du vel å merke produkta, må du følgje krava i regelverket.
Vedlegg II Krav som gjelder flere produkter av animalsk opprinnelse
Avsnitt I: Identifikasjonsmerking
Når det kreves i samsvar med artikkel 5 eller 6, og med forbehold for bestemmelsene i vedlegg III, skal driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at produkter av animalsk opprinnelse er påført et identifikasjonsmerke i samsvar med følgende bestemmelser.
A. Påføring av identifikasjonsmerket
► M6
1.
Identifikasjonsmerket skal påføres før produktet forlater produksjonsvirksomheten.
◄ M6
► M3
2.
Når emballasjen og/eller innpakningen fjernes fra et produkt, eller det foredles videre på en annen virksomhet, skal imidlertid produktet påføres et nytt merke. I slike tilfeller skal det nye merket angi godkjenningsnummeret til den virksomheten der disse arbeidsoperasjonene finner sted.
◄ M3
► M6
3.
Et identifikasjonsmerke er ikke nødvendig på eggpakker som påføres pakkeriets kode i samsvar med del A i vedlegg XIV til rådsforordning (EF) nr. 1234/2007.*
◄ M6
4.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak må i samsvar med artikkel 18 i forordning (EF) nr. 178/2002 ha innført ordninger og framgangsmåter for å identifisere de næringsmiddelforetakene som de har mottatt produkter av animalsk opprinnelse fra, og som de har levert slike produkter til.
B. Identifikasjonsmerkets form
5.
Merket skal være lett leselig og ikke kunne slettes, og bestå av tydelige tegn. Det skal være godt synlig for vedkommende myndigheter.
6.
Merket skal angi navnet på den staten der virksomheten ligger, enten skrevet helt ut eller vist som en kode på to bokstaver i samsvar med den relevante ISO-standarden. ►M22 Kodene for medlemsstatene* er imidlertid BE, BG, CZ, DK, DE, EE, GR, ES, FR, HR, IE, IT, CY, LV, LT, LU, HU, MT, NL, AT, PL, PT, SI, SK, FI, RO, SE og UK(NI).
◄M22 ►M2 - - - ◄M2
7.
Merket skal angi virksomhetens godkjenningsnummer. Dersom en virksomhet framstiller både næringsmidler som omfattes av denne forordning, og næringsmidler som ikke omfattes av den, kan den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket benytte samme identifikasjonsmerke på begge typer næringsmidler. ►M6 ►M13
8.
Når merket påføres i en virksomhet som ligger i Fellesskapet, skal det være ovalt og inneholde forkortelsen CE, EB, EC, EF, EFTA, EG, EK, EO, EY, ES, EÜ, EK, EZ eller WE. ◄M13
Disse forkortelsene må ikke angis på merker som påføres produkter som importeres til Fellesskapet fra virksomheter utenfor Fellesskapet. ◄ M6
C. Merkingsmetode
9.
Avhengig av hvordan de forskjellige produktene av animalsk opprinnelse presenteres, kan merket påføres direkte på produktet, innpakningen eller emballasjen, eller det kan trykkes på en etikett som festes på produktet, innpakningen eller emballasjen. Merket kan også bestå av en brikke av solid materiale som ikke kan tas av.
10.
Når det gjelder emballasje som inneholder nedskåret kjøtt eller slaktebiprodukter, skal merket settes på en etikett som festes på emballasjen, eller trykkes på emballasjen på en slik måte at det ødelegges når emballasjen åpnes. Dette er imidlertid ikke nødvendig dersom emballasjen ødelegges idet den åpnes.
Når innpakningen gir samme beskyttelse som emballasjen, kan merket festes på innpakningen.
11.
Når det gjelder produkter av animalsk opprinnelse som transporteres i transportcontainere eller engrosemballasjer og som er beregnet på videre håndtering, foredling, innpakking eller emballering i en annen virksomhet, kan merket settes på utsiden av containeren eller emballasjen.
12.
Når det gjelder produkter av animalsk opprinnelse i flytende form, granulert form eller i pulverform som transporteres i bulk, og fiskerivarer som transporteres i bulk, er det ikke nødvendig med et identifikasjonsmerke dersom ledsagende dokumentasjon inneholder opplysningene som er angitt i nr. 6, 7 og eventuelt 8.
13.
Dersom produkter av animalsk opprinnelse er plassert i en emballasje beregnet på direkte levering til sluttforbrukeren, er det tilstrekkelig at merket settes bare på utsiden av denne emballasjen.
14.
Når merket settes direkte på produkter av animalsk opprinnelse, må fargene som brukes, være godkjent i samsvar med fellesskapsbestemmelsene om fargestoffer i næringsmidler.
Avsnitt II: Mål for HACCP-baserte framgangsmåter
1.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier, skal sikre at de framgangsmåtene som de har innført i samsvar med de allmenne kravene i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 852/2004, oppfyller de kravene som ifølge fareanalysen viser seg å være nødvendige, samt de særlige kravene oppført i nr. 2.
2.
Framgangsmåtene skal garantere at ethvert dyr, eller når det er relevant, hvert parti dyr som ankommer slakteriet:
a.
identifiseres korrekt,
b.
ledsages av de relevante opplysningene fra opprinnelsesenheten nevnt i avsnitt III,
c.
ikke kommer fra en driftsenhet eller et område som er underlagt forbud mot forflytning av dyr eller andre restriksjoner av hensyn til dyrs eller menneskers helse, bortsett fra når vedkommende myndighet tillater det,
d.
er rent,
e.
er friskt, så vidt den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket kan bedømme, og
f.
med hensyn til dyrevelferd er i en tilfredsstillende tilstand ved ankomst til slakteriet.
3.
Dersom kravene nevnt i nr. 2 ikke er oppfylt, skal den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket underrette den offentlige veterinæren og treffe hensiktsmessige tiltak.
Avsnitt III: Opplysninger om næringsmiddelkjeden
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som driver slakterier, skal alt etter hva som er aktuelt, anmode om, motta, kontrollere og reagere på opplysninger om næringsmiddelkjeden som omhandlet i dette avsnitt med hensyn til alle dyr, bortsett fra viltlevende vilt, som er sendt eller som kommer til å bli sendt til slakteriet.
► M6
1.
Driftsansvarlige for slakterier må ikke ta i mot dyr på slakteriets område før de har anmodet om og mottatt relevante opplysninger om næringsmiddelkjeden, som finnes i fortegnelsene som opprinnelsesenheten fører i samsvar med forordning (EF) nr. 852/2004. ◄ M6
2.
Driftsansvarlige for slakterier skal motta opplysningene minst 24 timer før dyrene ankommer slakteriet, bortsett fra i de tilfellene som er nevnt i nr. 7. ► M6
3.
De relevante opplysningene om næringsmiddelkjeden nevnt i nr. 1 skal særlig omfatte: ◄ M6 ►M15
a.
opprinnelsesenhetens tilstand eller den regionale dyrehelsetilstanden, og om det er offisielt anerkjent at enheten anvender kontrollerte oppstallingsforhold med tanke på trikiner i samsvar med kapittel I del A i vedlegg IV til kommisjonsforordning (EF) nr. 2075/2005,*
◄M15
b.
dyrenes helsetilstand,
c.
veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyrene har fått i løpet av et relevant tidsrom og som har en tilbakeholdingstid på mer enn null dager, samt behandlingsdato og tilbakeholdingstid,
d.
forekomsten av sykdommer som kan påvirke kjøttets trygghet,
e.
resultatene, dersom de er relevante for å verne folkehelsen, av alle analyser som er utført på prøver tatt fra dyrene eller andre prøver tatt for å diagnostisere sykdommer som kan påvirke kjøttets trygghet, herunder prøver som er tatt som ledd i overvåking og kontroll av zoonoser og restmengder,
f.
relevante rapporter om tidligere undersøkelser ante mortem og post mortem av dyr fra samme opprinnelsesenhet, herunder særlig rapporter fra den offentlige veterinæren,
g.
produksjonsdata, når de kan gi opplysninger om forekomst av sykdom, og
h.
navn og adresse til den private veterinæren som vanligvis er engasjert av opprinnelsesenheten.
4.
a.
Det er imidlertid ikke nødvendig for den driftsansvarlige for slakteriet å motta:
i.
opplysningene nevnt i nr. 3 bokstav a), b), f) og h), dersom den driftsansvarlige allerede har kjennskap til disse opplysningene (for eksempel gjennom en fast ordning eller et kvalitetssikringssystem), eller
ii.
opplysningene nevnt i nr. 3 bokstav a), b), f) og g), dersom produsenten erklærer at det ikke er noen relevante opplysninger å innrapportere.
b.
Opplysningene behøver ikke å foreligge som et ordrett utdrag fra journalene til opprinnelsesenheten. De kan leveres gjennom elektronisk datautveksling eller i form av en standardisert erklæring undertegnet av produsenten.
5.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som beslutter å motta dyr på slakteriområdet etter å ha vurdert de relevante opplysningene om næringsmiddelkjeden, skal omgående gjøre opplysningene tilgjengelige for den offentlige veterinæren, og bortsett fra i tilfellene nevnt i nr. 7, minst 24 timer før dyret eller partiet ankommer. Den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket skal underrette den offentlige veterinæren om eventuelle opplysninger som kan gi opphav til helsemessige farer før det aktuelle dyret blir undersøkt ante mortem.
6.
Dersom et dyr ankommer slakteriet uten opplysninger om næringsmiddelkjeden, skal den driftsansvarlige omgående underrette den offentlige veterinæren. Dyret kan ikke slaktes før den offentlige veterinæren tillater det. ► M7
7.
Dersom vedkommende myndighet tillater det, og forutsatt at det ikke er til hinder for at målene med denne forordning nås, kan opplysninger om næringsmiddelkjeden ankomme mindre enn 24 timer før dyrene av alle arter som opplysningene gjelder, ankommer slakteriet, eller følge disse dyrene til slakteriet.
Alle opplysninger om næringsmiddelkjeden som kan medføre alvorlige forstyrrelser i slakteriets virksomhet dersom de blir kjent, skal imidlertid stilles til rådighet for den driftsansvarlige for slakteriet i tilstrekkelig tid før dyrene ankommer slakteriet til at vedkommende kan planlegge slakteriets virksomhet på grunnlag av dem.
Den driftsansvarlige for slakteriet skal vurdere de relevante opplysningene og oversende de mottatte opplysningene om næringsmiddelkjeden til den offentlige veterinæren. Dyrene kan ikke slaktes eller slaktebehandles før den offentlige veterinæren tillater det. ◄ M7
8.
Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal kontrollere passene som ledsager enhovede husdyr for å sikre at dyret er beregnet på slakting til konsum. Dersom de tar imot dyret til slakting, må de overlevere passet til den offentlige veterinæren.
► M10 Avsnitt IV: Krav til fryste næringsmidler av animalsk opprinnelse
1.
I dette avsnitt menes med «produksjonsdato»:
a.
dato for slakt for skrotter, halve skrotter eller kvarte skrotter,
b.
dato for avliving for kropper av viltlevende vilt,
c.
dato for høsting eller fangst for fiskerivarer,
d.
dato for foredling, oppskjæring, hakking eller tilberedning for alle andre næringsmidler av animalsk opprinnelse.
2.
Fram til det produksjonsledd der et næringsmiddel er merket i samsvar med direktiv 2000/13/EF eller skal videreforedles, må driftsansvarlige for næringsmiddelforetak sikre at den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som mottar næringsmiddelet, og vedkommende myndighet på forespørsel, får følgende opplysninger:
a.
produksjonsdatoen og
b.
frysedatoen dersom denne er forskjellig fra produksjonsdatoen.
Når et næringsmiddel produseres av et parti råvarer med ulike produksjons- og frysedatoer, må den eldste produksjonsdatoen og/eller frysedatoen gjøres tilgjengelig.
3.
Leverandøren av det fryste næringsmiddelet kan velge hvilket format opplysningene skal gjøres tilgjengelige i, forutsatt at de opplysningene som kreves etter nr. 2, gjøres tilgjengelige på en klar og utvetydig måte og lett kan finnes av den driftsansvarlige for næringsmiddelforetaket som mottar næringsmiddelet. ◄ M10
Produktet ditt skal du kunne spore eitt ledd tilbake og eitt ledd fram. Dette vil seie at du må ha oversikt over råvarer brukt i den enkelte produksjon og kven du har selt denne produksjonen til.
Føremålet er at du raskt kan trekke tilbake varer frå marknaden, dersom det på eit eller anna punkt i kjeda vert oppdaga noko gale. Du må derfor lage deg eit system for å samle all informasjon om kvar produksjon (batch). Du må vite kven som har levert ingrediensane til produktet ditt, når du har motteke det og kven du har levert varene til. Det er ikkje krav om å kunne spore kva for sluttforbrukarar/privatpersonar du har selt produktet til.
Lag ein rutine for kva du skal gjere dersom du må trekke produktet tilbake frå marknaden. Rutinen bør vere skriftleg dersom det er nødvendig for å sikre at rutinen fungerer. Dersom helsefarleg produkt har nådd forbrukar skal forbrukaren ha informasjon om dette, og du skal bruke meldeskjema for virksomhetene.
Regelverk
Matlovsforskriften
Artikkel 18 Sporbarhet
1. Næringsmidler, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon og alle andre stoffer som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr, skal kunne spores i alle ledd i produksjon, bearbeiding og distribusjon.
2. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal kunne identifisere enhver person som har levert til dem et næringsmiddel, fôr, dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon eller ethvert stoff som er bestemt til eller kan forventes å bli iblandet et næringsmiddel eller et fôr.
For dette formål skal de driftsansvarlige ha ordninger og framgangsmåter for å kunne gjøre disse opplysningene tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
3. Driftsansvarlige for næringsmiddel- og fôrforetak skal ha ordninger og framgangsmåter for å kunne identifisere de andre foretakene som har mottatt deres produkter. Disse opplysningene skal gjøres tilgjengelige for vedkommende myndigheter på anmodning.
4. Næringsmidler eller fôr som omsettes eller sannsynligvis vil bli omsatt i EØS, skal være hensiktsmessig merket eller identifisert for å gjøre dem lettere å spore, ved hjelp av relevant dokumentasjon eller informasjon i samsvar med de relevante kravene i mer spesifikke bestemmelser.
5. Bestemmelser om anvendelsen av kravene i denne artikkel på særlige områder kan vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 58 nr. 2.
Det er maksimumsgrenser for bakterieinnhald i fleire grupper av matvarer som spiseferdig mat, kjøt, fisk, mjølkeprodukt og oppskoren frukt og grønsaker. Du er ansvarleg for at maten er i samsvar med desse grensene.