«Andre stoffer» i de norske utfyllende bestemmelsene sett opp mot definisjonen i EU-forordningen
EU-forordningen om vitamintilsetning mv. har en bredere definisjon av «andre stoff» enn det som gjelder for de norske utfyllende bestemmelsene. I Norge er det selve stoffet som reguleres.
I artikkel 2 (2) EU-forordningen om vitamintilsetning mv. er andre stoffer definert som «stoffer som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt, unntatt vitaminer og mineraler». Denne definisjonen gjelder i hele EØS-området.
Virkeområdet for de norske utfyllende bestemmelsene om andre stoffer
I norsk sammenheng gjelder det i tillegg at disse stoffene skal ha en renhetsgrad på minimum 50 prosent eller er oppkonsentrert 40 ganger eller mer, og normalt ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv og normalt ikke brukes som en ingrediens i næringsmidler for å være omfattet av de norske utfyllende bestemmelsene. Virkeområdet for de norske utfyllende bestemmelsene om andre stoffer, gjelder altså innholdet av stoffene i et ekstrakt, og ikke selve ekstraktet i seg selv. Det er selve stoffet som reguleres, og som det framkommer over, er det altså stoffets renhet eller hvor oppkonsentrert det er som er avgjørende. Du kan lese mer om dette i kapittel 3 "Når er et annet stoff omfattet av virkeområdet, og når er det tillatt eller forbudt?"
Definisjonen av ”andre stoffer” i EU
EU-forordningen om vitamintilsetning mv. inkluderer mer i begrepet «andre stoffer» enn det som er tilfellet i de norske utfyllende bestemmelsene til denne forordningen, idet ekstrakter eller konsentrater i seg selv også omfattes av bestemmelsene. Dette framkommer av fortalepunkt 20 til forordningen. Der står det blant annet: «Enkelte andre stoffer enn vitaminer og mineraler eller ingredienser som inneholder slike stoffer, tilsettes i næringsmidler som ekstrakter eller konsentrater». At bruk av begrepet «andre stoffer» i EU-forordningen omfatter mer enn det som reguleres i de utfyllende norske bestemmelsene, er også synlig i vedlegg III til forordningen.
Andre stoffer som er regulert i EU
Dette vedlegget inneholder såkalte negativlister over stoffer (for eksempel transfettsyrer), planter (for eksempel Epherda-urt), ekstrakter (for eksempel ekstrakter av grønn te som inneholder (-)-epigallokatekin-3-gallat) og preparater (for eksempel preparater Yohimbinbark) som enten er forbudt å bruke, eller som kun kan brukes under gitte betingelser.
Du kan lese mer om virkeområdet for de norske utfyllende bestemmelsene i kapittel 3.1 Virkeområdet for de norske utfyllende bestemmelsene og om betingelsene for bruk av visse andre stoffer i EU-forordningen i Kapittel 3.3 Stoffer som allerede er forbudt eller som er underlagt bruksbetingelser i hele EØS.
Regelverk
Forskrift om Forskrift om tilsetning av vitaminer, mineraler og visse andre stoffer til næringsmidler § 6
§ 6. Kapitlets virkeområde
-
a. har en renhet på minimum 50 % eller er oppkonsentrert 40 ganger eller mer og -
b. normalt ikke inntas som et næringsmiddel i seg selv og normalt ikke brukes som en ingrediens til næringsmidler.
-
a. planter eller deler av planter i frisk, tørket, hakket, skåret eller pulverisert form, -
b. ekstrakter av planter eller deler av planter som utelukkende er laget ved en enkel vandig ekstraksjon, eventuelt etterfulgt av inndamping, -
c. enzymer og mikroorganismer og -
d. «andre stoffer» som er oppført på listene i del A og B i vedlegg III til forordning (EF) nr. 1925/2006.
-
a. ikke er helseskadelige, -
b. oppfyller alle kravene i EØS-regelverket og eventuelle nasjonale bestemmelser i det aktuelle EØS-landet, -
c. bare omsettes til land i EØS der næringsmidlet lovlig kan omsettes til sluttforbrukerne, -
d. under produksjon og lagring holdes adskilt fra næringsmidler som skal omsettes til sluttforbrukerne i Norge og -
e. under produksjon, lagring og alle ledd i den videre omsetningen ledsages av informasjon om hvorfor næringsmidlene ikke kan omsettes i Norge og i hvilket EØS-land de skal omsettes til sluttforbrukerne.
Kilde: Lovdata.no
Forordning (EF) nr. 1925/2006, artikkel 2.2, vedlegg III
Artikkel 2
Definisjoner
-
1. «myndighet» Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet,1 -
2. «annet stoff» et stoff som ikke er et vitamin eller et mineral, og som har en ernæringsmessig eller fysiologisk effekt.
Vedlegg III
Stoffer hvis bruk i næringsmidler er forbudt, begrenset eller er underlagt fellesskapskontroll
-
►M8 Aloe-emodin og alle preparater som inneholder dette stoffet◄M8 -
►M8 Dantron og alle preparater som inneholder dette stoffet ◄M8 -
Emodin og alle preparater som inneholder dette stoffet -
►M4 Ephedra-urt og preparater framstilt av denne som stammer fra Ephedra-arter ◄M4 -
►M8 Preparater av blader fra Aloe-arter som inneholder hydroksyantracenderivater ◄M8 -
►M6 Yohimbinbark og preparater av dette som stammer fra yohimbin (Pausinystalia yohimbe (K. Schum) Pierre ex Beille ◄M6
| Stoff underlagt begrensninger | Bruksvilkår | Tilleggskrav |
|---|---|---|
| ►M7 Andre transfettsyrer enn dem som forekommer naturlig i fett av animalsk opprinnelse | Høyst 2 gram per 100 gram fett i næringsmidler beregnet på sluttforbrukere og næringsmidler beregnet på levering til detaljhandelen | Driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som leverer næringsmidler som ikke er beregnet på sluttforbrukere eller ikke er beregnet på levering til detaljhandelen, til andre driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, skal sikre at disse får opplysninger om mengden av andre transfettsyrer enn dem som forekommer naturlig i fett av animalsk opprinnelse, dersom denne mengden overstiger 2 gram per 100 gram fett ◄M7 |
| ►M12 Ekstrakter av grønn te som inneholder (-)-epigallokatekin-3-gallat* *unntatt grønn te-ekstrakter som er produsert ved ekstraksjon med vann og som etter rekonstituering viser en sammensetning som kan sammenlignes med tradisjonelle infusjoner av grønn te |
En daglig porsjon næringsmiddel skal inneholde mindre enn 800 mg (-)-epigallokatekin-3-gallat | Etiketten skal angi det maksimale antallet porsjoner av næringsmiddelet per dag, og en advarsel mot at daglig inntak av (-)-epigallokatekin-3-gallat ikke må overskride 800 mg. Etiketten skal angi innholdet av (-)-epigallokatekin-3-gallat per porsjon av næringsmiddelet. Etiketten skal inneholde følgende advarsler: «Bør ikke inntas dersom andre produkter som inneholder grønn te, inntas samme dag». «Bør ikke inntas av gravide eller ammende kvinner, eller barn under 18 år». «Bør ikke inntas på tom mage». ◄M12 |
| ►M11 Monakoliner fra rød gjæret ris | En enkeltporsjon av produktet beregnet på daglig inntak skal inneholde mindre enn 3 mg monakoliner fra rød gjæret ris | Etiketten skal angi antall enkeltporsjoner av produktet som utgjør det maksimale daglige inntaket, og en advarsel mot et daglig inntak av monakoliner fra rød gjæret ris på 3 mg eller mer. Etiketten skal angi innholdet av monakoliner per porsjon av produktet. Etiketten skal inneholde følgende advarsler: «Bør ikke inntas av gravide eller ammende kvinner, barn under 18 år eller voksne over 70 år.» «Rådfør deg med lege hvis du opplever helseproblemer ved inntak av dette produktet.» «Bør ikke inntas hvis du bruker kolesterolsenkende medisiner.» «Bør ikke inntas dersom du allerede bruker andre produkter som inneholder rød gjæret ris.» ◄M11 |
-
►M12 Ekstrakter av grønn te som inneholder (-)-epigallokatekin-3-gallat * ◄M12 -
► M8 Preparater av røtter eller jordstengler av Rheum palmatum L., Rheum officinale Baillon og hybrider av disse som inneholder hydroksyantracenderivater -
Preparater av blader eller frukter av Cassia senna L. som inneholder hydroksyantracenderivater -
Preparater av bark av Rhamnus frangula L., Rhamnus purshiana DC. som inneholder hydroksyantracenderivater ◄ M8 -
►M11 Monakoliner fra rød gjæret ris ◄M11
Kilde: Lovdata.no
Forordning (EF) nr. 1925/2006, fortalepunkt 20
Et normalt og variert kosthold inneholder mange ingredienser, som i sin tur inneholder mange stoffer. Inntaket av disse stoffene eller ingrediensene ved normal og tradisjonell bruk i dagens kosthold, bør ikke gi anledning til bekymring og behøver ikke å reguleres. Enkelte andre stoffer enn vitaminer og mineraler eller ingredienser som inneholder slike stoffer, tilsettes i næringsmidler som ekstrakter eller konsentrater, og dette kan føre til inntak som er betydelig høyere enn de mengdene som ellers ville bli inntatt gjennom et sunt og variert kosthold. Det er i enkelte tilfeller reist sterk tvil om hvorvidt en slik praksis er trygg, og det er uklart hvilke fordeler de innebærer. De bør derfor reguleres. Det er i slike tilfeller hensiktsmessig at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak, som har ansvar for at de næringsmidler de bringer i omsetning, er trygge, pålegges bevisbyrden når det gjelder produktenes trygghet.