Hva er tilsetningsstoffer og kravene for bruk?
Se hva tilsetningsstoffer er og hvilke krav som ligger til grunn for riktig bruk av tilsetningsstoffer i næringsmidler.
Hva er tilsetningsstoffer?
Tilsetningsstoffer er stoffer som normalt ikke inntas som næringsmidler i seg selv, men som bevisst tilsettes næringsmidler med et teknisk formål, som for eksempel å opprettholde konsistensen eller gi en farge. Tilsetningsstoffer må være godkjente og listet opp i vedlegg II, del B i forordning (EF) 1333/2008 før de kan benyttes i næringsmidler.
Tilsetningsstoffene deles inn i grupper etter hva som er hensikten (funksjonen) med å bruke dem. De vanligste gruppene er:
- konserveringsmidler
- antioksidanter
- konsistensmidler
- søtstoffer
- fargestoffer
Ingredienser som salt, sukker og krydder er ikke tilsetningsstoffer.
Grensegangen "vanlig ingrediens" og tilsetningsstoff
Det kan være vanskelig å vurdere om et stoff er en «vanlig ingrediens» eller et tilsetningsstoff.
Dere som virksomhet må kunne forklare hva som er hensikten med alle ingrediensene dere bruker i maten dere produserer. Dette inkluderer tilsetningsstoffer, enzymer og aroma.
Eksempel på forskjellen mellom en "vanlig ingrediens" og et tilsetningsstoff
Rødbeter vil gi farge hvis det brukes i en rett. Dette kan da vurderes som en ingrediens som sådan i resepten, selv om denne ingrediensen også er fargegivende og dermed har en slags teknisk funksjon. Bruk av rødbeter skal merkes i ingredienslisten som en ingrediens i henhold til regelverket for merking av matvarer.
E 162 er tilsetningsstoffet rødbetfarge. Dette er et konsentrert stoff, der fargen er ekstrahert fra råvaren. Stoffet har krav om flere spesifikasjoner, blant annet renhet. E 162 skal brukes og merkes i henhold til regelverket for tilsetningsstoffer og regelverket for merking av matvarer.
Tilsetningsstoffer skal være godkjent
Hovedkravet for bruk av et tilsetningsstoff er at det er godkjent. Det betyr at det er forbudt å omsette et næringsmiddel med et tilsetningsstoff som ikke er godkjent for det næringsmiddelet.
Alle tilsetningsstoffer som er godkjent for bruk i næringsmidler har et E-nummer. Det betyr at stoffene blant annet er vurdert ut fra at bruken ikke skal gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren. I tillegg er det krav til hvilke tilsetningsstoffer som kan brukes i hvilke næringsmidler og hvilken mengde som er lov å bruke.
Tilsetningsstoffer skal oppfylle et teknisk behov
Alle tilsetningsstoffer skal oppfylle et teknisk behov i næringsmiddelet. For eksempel kan et teknisk behov være å opprettholde konsistensen eller gi en farge. Det finnes 27 godkjente tekniske funksjonsgrupper. Vedlegg I i forordning (EF) 1333/2008 beskriver i mer detalj de ulike tekniske funksjonene et tilsetningsstoff kan ha.
Eksempler på funksjonsgrupper
- Fargestoffer er stoffer som gir farge til et næringsmiddel eller gir næringsmiddelet fargen tilbake.
- Søtstoffer er stoffer som brukes til å gi næringsmidler søt smak.
- Konserveringsmidler er stoffer som forlenger næringsmidlers holdbarhet.
Dere kan finne mer informasjon om teknisk funksjon og tips om hvilke tilsetningsstoffer som kan bli brukt for å oppfylle de tekniske behovene i Codex sin database for tilsetningsstoffer. I databasen er det mulig å søke både per funksjonsgruppe, per næringsmiddelkategori og per tilsetningsstoff (se lenkene nederst på siden). Legg merke til at funksjonsgruppene i Codex standarden ikke nødvendigvis samsvarer med de som gjelder i Norge etter forordning (EF) 1333/2008.
Codex General Standard for Food Additives (GSFA) Online Database
Se kapittel 3 Hvordan er regelverket for tilsetningsstoffer bygd opp? for mer om Codex,
Tilsetningsstoffer skal ikke føre til helserisiko
Bruk av tilsetningsstoffer skal ikke føre til en helserisiko. Godkjenning og fastsettelse av grenseverdier for hvert tilsetningsstoff gjøres på grunnlag av risikovurderinger fra den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Som en del av risikovurderingen fastsetter EFSA akseptabelt daglig inntak (ADI) for stoffet, som er den mengden man trygt kan spise hver dag uten at det medfører en helserisiko.
Bruk av tilsetningsstoffer skal ikke villede forbruker
Tilsetningsstoffer skal ikke brukes for å skjule dårlig råvarekvalitet, mangler ved produksjonen eller for å oppnå fordeler produktet ellers ikke ville ha hatt. Bruken av tilsetningsstoffene skal ikke gi inntrykk av at maten har bedre kvalitet enn den har eller gi økonomisk vinning. Det er derfor regler for hvilke tilsetningsstoffer som er lovlige i ulike produkter og hvordan de kan brukes.
Mengdebegrensning for bruk av tilsetningsstoffer
Som nevnt over skal tilsetningsstoffene ikke gi helserisiko, skjule dårlig kvalitet eller villede forbrukeren, derfor er det satt grenseverdier.
Grenseverdiene gjelder som hovedregel næringsmiddelet slik det omsettes. Dersom det er unntak, står det spesifikt i regelverket i fotnotene til den enkelte grenseverdien.
For næringsmidler som er tørket eller konsentrert og tilsettes væske, gjelder grenseverdien for det ferdige utblandete næringsmiddelet.
Grenseverdiene er alltid oppgitt i mg/kg, mg/l eller quantum satis, ofte forkortet q.s.
Hva er quantum satis?
"Quantum satis" betyr tilfredsstillende mengde. Quantum satis er definert som at ingen numerisk grenseverdi er fastsatt og at tilsetningsstoffet brukes i samsvar med god framstillingspraksis, i en mengde som ikke er større enn det som er nødvendig for å oppnå det ønskede behov, og på en slik måte at forbrukeren ikke villedes.
Krav til spesifikasjoner for renhet og identitet
For alle godkjente tilsetningsstoffer finnes det spesifikasjoner som gjelder renhet og identitet. Reglene finnes i forordning (EU) 231/2012 og skal sikre at tilsetningsstoffer i seg selv ikke inneholder helseskadelige stoffer i uakseptable mengder. Dere har selv ansvar for å sjekke ut om tilsetningsstoffene dere skal bruke tilfredsstiller renhetskriteriene og spesifikasjonene.
Krav til dokumentasjon
Tilsetningsstoffene selges ofte som blandinger til bruk i bestemte produkter. Det skal følge med bruksanvisninger som skal sikre at det ikke tilsettes for mye. Dere må likevel sette dere inn i sammensetningen av tilsetningsstoffblandingen og hvilken funksjon hvert enkelt stoff har på produktet og om det skal merkes. Om en slik blanding også inneholder bærere skal dette ikke merkes på det endelige sluttproduktet. Bærere er definert i vedlegg I til forordningen. Hvilke tilsetningsstoffer som kan bli benyttet som bærere er regulert i vedlegg III.
Mattilsynet kan kreve dokumentasjon for korrekt bruk av tilsetningsstoffer. Dette kan for eksempel være mengdeberegning og analyseresultater. Det kan også kreves dokumentasjon for at tilsetningsstoffene dere har brukt overholder spesifikasjonene i forordning (EU) 231/2012.
Her er eksempler på dokumentasjon:
- Vise til korrekt innplassering av næringsmiddelet i riktig kategori i vedlegg II del D
- Resepter/oppskrifter/datablad
- Beregninger på riktig tilsatt mengde av tilsetningsstoffet og opplysning om teknisk behov
- Analyseresultater for faktisk innhold av tilsetningsstoffer
- Overholdelse av spesifikasjoner for tilsetningsstoffer (analyseresultater, sertifikater)
- Korrekt oppbevaring av tilsetningsstoffer, herunder holdbarhet av tilsetningsstoffene
- Korrekt dosering, kalibrering av vekt. Hvordan sikrer dere at det blir tilsatt riktig mengde?
- For sammensatte næringsmidler, kan det være overført tilsetningsstoffer fra ingrediensene i produktet. Her skal dere kunne gjøre rede for om de overførte tilsetningsstoffene har en funksjon i det ferdige næringsmiddelet. Har de det, skal de merkes.
- Er tilsetningsstoffet merket riktig? Er betegnelsen for navn og funksjon riktig? Og er merkingen på norsk eller et lignende språk?