Hvordan er regelverket for tilsetningsstoffer bygd opp?
Her får dere en oversikt over det mest aktuelle regelverket for bruk av tilsetningsstoffer.
Norge har samme regelverk som EU for tilsetningsstoffer. Gjeldende lover og forskrifter finner dere på Lovdata.
På EUs hjemmesider får dere en oppdatert oversikt over siste endringer i regelverket. Informasjon finnes her på alle EU-språk.
EU Rules - food additives (food.ec.europa.eu)
Dere som importerer næringsmidler eller tilsetningsstoffer fra land utenfor EU/EØS, må sørge for at produktene dere importerer overholder gjeldende regelverk:
Oversikt over regelverket for tilsetningsstoffer
Lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) er det overordnede regelverket for tilsetningsstoffer.
Under matloven ligger disse forskriftene om tilsetningsstoffer:
- Forskrift om innføring av en felles framgangsmåte for godkjenning av tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i næringsmidler (forskrift om godkjenning av enzymer mm. i næringsmidler) (lovdata.no)
- Forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (lovdata.no)
Under forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler ligger tre relevante forordninger:
- Forordning (EF) 1333/2008 – tilsetningsstoffer i næringsmidler (lovdata.no.)
- Forordning (EU) 257/2010 – reevalueringsprogrammet (lovdata.no)
- Forordning (EU) 231/2012 – spesifikasjoner (lovdata.no)
Her får du først og fremst veiledning til forordning (EF) 1333/2008 og de ulike delene (A-E) i vedlegg II. Vi henviser til andre deler av regelverket der det er relevant.
Se større versjon av illustrasjonen av regelverket (åpnes i ny fane)
Forordning (EF) 1333/2008 om tilsetningsstoffer i næringsmidler
Her får dere en oversikt over innholdet i forordning (EF) 1333/2008, og detaljer om forordningens vedlegg II. Dette vedlegget inneholder de spesifikke reglene om hvilke tilsetningsstoffer dere kan benytte i hvilke næringsmidler og hvordan. Det er viktig å forstå oppbygningen av vedlegg II for å kunne følge kravene i regelverket. Denne oversikten følger kronologien i regelverket. Mer praktisk rettet veiledning og hjelp til å navigere i vedlegg II får dere i i kapittel 4, Er tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke tillatt i produktet deres?
Forordning (EF) 1333/2008 inneholder regler for tilsetningsstoffer som brukes i næringsmidler. Den skal sikre vern av menneskers helse gjennom trygg mat, hensynet til forbrukerne og redelig handel.
Forordningen gjelder for alle tilsetningsstoffer i næringsmidler. Tilsetningsstoffer er definert i artikkel 3. Forordningen beskriver tilsetningsstoffene og de betingelsene som gjelder for bruk av tilsetningsstoffer. Det er bare tillatt å bruke godkjente tilsetningsstoffer, se særlig artikkel 4 og 5.
Forordning (EF) 1333/2008 (lovdata.no)
Oversikt over vedlegg I til VV
Forordningen har fem vedlegg, vedlegg I til V. Under ser du en oversikt over hva vedleggene inneholder, mens du kan lese mer om vedlegg II lenger ned.
Vedlegg I: godkjente funksjonsgrupper for tilsetningsstoffer
Alle tilsetningsstoffer skal kunne plasseres i minst en av de 27 funksjonsgruppene. Funksjonsgruppen skal angis ved merking av tilsetningsstoffer. Ser mer om merking i kapittel 7. Dersom et tilsetningsstoff har flere funksjoner, skal den primære funksjonen angis.
Vedlegg II: unionsliste over tillatte tilsetningsstoffer og vilkår for bruk i definerte næringsmiddelkategorier
Les mer om vedlegg II og delene A til E lenger ned.
Vedlegg III: unionsliste over tilsetningsstoffer til tilsetningsstoffer, m.v.
Vedlegget inneholder unionslisten over tilsetningsstoffer til tilsetningsstoffer, enzymer, aromaer og næringsstoffer i næringsmidler, og vilkårene for bruken av dem. Den består av seks deler:
- Del 1: bærere i tilsetningsstoffer (lovdata.no)
- Del 2: andre tilsetningsstoffer enn bærere i tilsetningsstoffer (lovdata.no)
- Del 3: tilsetningsstoffer, herunder bærere, i næringsmiddelenzymer (lovdata.no)
- Del 4: tilsetningsstoffer, herunder bærere, i aromaer (lovdata.no)
- Del 5: bærere i næringsstoffer og andre stoffer som er tilsatt av ernæringsmessige og/eller andre fysiologiske grunner (lovdata.no)
- Del 6: definisjoner av grupper av tilsetningsstoffer i næringsmidler for del 1 til 5 (lovdata.no)
Vedlegg IV: tradisjonelle næringsmidler der ulike land kan forby bruken av noen tilsetningsstoffer
Vedlegg V: fargestoffene som krever advarselsmerking
Mer om vedlegg II: unionslisten over tillatte tilsetningsstoffer og vilkår for bruk
Vedlegg II inneholder unionslisten over tillatte tilsetningsstoffer og vilkår for bruk. I kapittel 4 finner dere praktisk veiledning til hvordan dere bruker listene for å finne ut hvilke tilsetningsstoffer og hvilken mengde som er tillatt å bruke i deres produkt.
Bare tilsetningsstoffer som er oppført på unionslisten i vedlegg II kan omsettes og brukes i næringsmidler etter vilkårene fastsatt i vedlegget.
Del A – alminnelige bestemmelser for de godkjente tilsetningsstoffene
Del A inneholder bestemmelser om tilsetningsstoffer og vilkårene for bruk, for eksempel:
- Hvilke fargestoffer som ikke kan selges direkte til forbruker (pkt. 2.5)
- Hvilke næringsmidler der overføringsprinsippet ikke gjelder generelt (tabell 1). Dere kan lese mer om overføringsprinsippet i kapittel 5, Hva er overføringsprinsippet (carry over) og omvendt overføring?
- Hvilke næringsmidler der overføringsprinsippet ikke gjelder for fargestoffer (tabell 2). Dere kan lese mer om overføringsprinsippet i kapittel 5, Hva er overføringsprinsippet (carry over) og omvendt overføring?
- Hvilke fargestoffer som kan benyttes i form av lakker (tabell 3).
Del B – godkjente tilsetningsstoffer med E-nummer
I del B finner dere listen over samtlige godkjente tilsetningsstoffer. Den består av tre tabeller som grupperer stoffene etter funksjon:
- Tabell 1: fargestoffer
- Tabell 2: søtstoffer
- Tabell 3: andre tilsetningsstoffer enn fargestoffer og søtstoffer
Det er bare de tilsetningsstoffene som er oppført i del B som er godkjente og kan omsettes og brukes i næringsmidler. Merk at det finnes begrensinger og unntak for bruken, som beskrevet under del E.
Del C – beskrivelse av grupper av tilsetningsstoffer
Del C beskriver de forskjellige gruppene av tilsetningsstoffer. Stoffene er gruppert for å gjøre positivlisten (del E) mer oversiktlig og lesbar. Positivlisten grupperer tilsetningsstoffene i samsvar med del C, og på grunnlag av definisjonene i del C blir mengdebegrensningene satt. Flere tilsetningsstoffer er samlet som grupper, og gruppen kan ha felles grenseverdi.
Del C består av fem grupper:
- Gruppe I: tilsetningsstoffer som reguleres quantum satis
- Gruppe II: Fargestoffer som reguleres quantum satis
- Gruppe III: Fargestoffer med kombinert grenseverdi
- Gruppe IV: Polyoler (sukkeralkoholer)
- Gruppe V: Andre tilsetningsstoffer som kan reguleres sammen
Enkelte ganger er stoffene helt forskjellige og det er summen av mengden som gjelder. Andre ganger har gruppen grenseverdier uttrykt på et eller flere av stoffene. Da må dere regne om og regne sammen, se Vedlegg: Hvordan beregne mengde
Merk at
- tilsetningsstoffer i en gruppe kan være godkjent i en næringsmiddelkategori uten at hele gruppen er tillatt
- ikke alle fargestoffene tilhører gruppe II eller III (for eksempel E 104), de reguleres alene
Eksempel på grupper av tilsetningsstoffer: felles aktiv forbindelse
Svoveldioksid (E 220), natriumsulfitt (E 221), natriumhydrogensulfitt (E 222), natriumdisulfitt (E 223), kaliumdisulfitt (E 224), kalsiumsulfitt (E 226), kalsiumhydrogensulfitt (E 227) og kaliumhydrogensulfitt (E 228) har svoveldioksid som felles aktiv forbindelse. Derfor skal alle disse stoffene regnes om til mengde svoveldioksid.
Det betyr at grenseverdien som er satt, er for summen av stoffene omregnet til svoveldioksid.
Eksempel på grupper av tilsetningsstoffer: forskjellig aktiv forbindelse
Grupper kan også bestå av tilsetningsstoffer med forskjellig aktiv forbindelse. For eksempel gruppe 5(c), E 200 – 213, består av gruppe 5(a) sorbinsyre og gruppe 5(b) benzosyre.
Det betyr at grenseverdien som er satt for gruppe (c), gjelder for summen av de to aktive forbindelsene.
Eksempel på grupper av tilsetningsstoffer: krav til både egne og felles grenseverdier
I tillegg til forrige eksempel hvor gruppen 5(c), E 200–E 213 har en grenseverdi, kan gruppe 5(b) benzosyre og benzoater ha en egen grenseverdi. Da kan mengden benzosyre og benzoater ikke overstige den egne grenseverdien for benzosyre og benzoater. I tillegg må mengden med benzosyre og benzoater tilpasses den felles grenseverdien for disse stoffene med sorbinsyre og sorbater.
Del D – beskrivelse av næringsmiddelkategoriene
Del D inneholder listen over samtlige næringsmiddelkategorier:
Forordning (EF) 1333/2008, vedlegg II, del D
Det er til sammen 19 hovedkategorier, nummerert 0 til 18, som igjen har flere underkategorier. Et næringsmiddel skal som utgangspunkt kunne innplasseres i en næringsmiddelkategori før det kan tas stilling til hvilke tilsetningsstoffer som kan brukes.
Vær oppmerksom på at næringsmiddelkategori 0 gjelder alle næringsmidler unntatt næringsmidler til spedbarn og småbarn, med mindre annet er særskilt bestemt.
Kategoriene er bygget opp slik at produktene er mer og mer bearbeidet jo lenger ned i underkategoriene man kommer. For eksempel finner dere kjøttkaker i underkategori 8.3.2 (varmebehandlede kjøttprodukter).
Vær oppmerksom på bestemmelsene for sammensatte produkter. I sammensatte produkter hvor de enkelte bestanddeler er synlige og kan skilles ut i det ferdige produktet, kan hver bestanddel inneholde tilsetningsstoffer som er godkjent i denne bestanddelen.
Det finnes en EU-veileder som beskriver mer utfyllende de ulike næringsmiddelkategoriene:
Del E – Positivlisten: Godkjente tilsetningsstoffer, kategorier og vilkår for bruk
Del E inneholder listen over samtlige godkjente tilsetningsstoffer fordelt på næringsmiddelkategorier og med vilkår for bruk:
Forordning (EF) 1333/2008, vedlegg II, del E
Denne er ofte omtalt som positivlisten. Listen er sortert etter næringsmiddelkategori, og forutsetning for bruken av listen er at næringsmiddelet er plassert i riktig kategori (se mer om dette under Del D - Beskrivelse av næringsmiddelkategoriene). Tilsetningsstoffene som står under næringsmiddelkategorien, er godkjent for bruk i den kategorien.
Eksempel på særlige bestemmelser som fremgår av fotnoter i del E
Aluminiumslakker er godkjente fargestoffer som inneholder aluminium. I vedlegget er det satt fotnoter ved de fargestoffene som kan være aluminiumslakker. Disse fotnotene gir grenseverdien for aluminium i produktet.
Eksempel på unntak og begrensinger
Polyolene kan kun brukes etter "quantum satis"-prinsippet når de brukes til noe annet enn søtstoff.
EU-kommisjonen har en database som inneholder alle godkjenninger av tilsetningsstoffer i de forskjellige næringsmiddelkategoriene (del E). Det er mulig å søke både per tilsetningssstoff og per næringsmiddelkategori.
Søke per tilsetningsstoff: Food and Feed Information Portal Database, food additives (ec.europa.eu)
Søke per næringsmiddelkategori: Food and Feed Information Portal Database, categories (ec.europa.eu)
Eksempler på hvordan man kan lese positivlisten (vedlegg II del E til tilsetningsstofforskriften)
Kategorinummer | E-nummer | Navn | Grenseverdi | Fotnoter | Begrensninger/unntak |
|---|---|---|---|---|---|
| 05.2 | Andre sukkervarer, herunder svært små pastiller for frisk pust | ||||
| E 110 | Paraoransje | 35 | (61) (72) | Unntatt kandiserte frukter og grønnsaker; tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. | |
| E 110 | Paraoransje | 10 | (61) (72) | Bare kandiserte frukter og grønnsaker | |
| E 110 | Paraoransje | 50 | (61) (72) | Bare tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao og overtrukket med sukker, vanligvis lengre enn 2 cm og vanligvis inntatt ved festlige anledninger som bryllup, konfirmasjoner osv. | |
Dette skal forstås slik:
- Grenseverdien på 10 mg/kg gjelder for “kandiserte frukter og grønnsaker”.
- Grenseverdien på 50 mg/kg gjelder for “tradisjonelle mandel- eller oblatformede sukkervarer basert på nøtter eller kakao (...)".
- Grenseverdien på 35 mg/kg gjelder for alle matvarer i kategori 5.2, unntatt for matvarene nevnt i punktene ovenfor.
For karamell vil dermed grenseverdien for paraoransje (E 110) være 35 mg/kg.
Kategorinummer | E-nummer | Navn | Grenseverdi | Fotnoter | Begrensninger/unntak |
|---|---|---|---|---|---|
06.3 | Frokostkorn | ||||
| E 955 | Sukralose | 400 |
| Bare frokostkorn med et fiberinnhold på over 15 % og et kliinnhold på minst 20 %, med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker |
Dette skal forstås slik:
I kategori 6.3 Frokostkorn kan tilsetningsstoffet sukralose (E 955) kun brukes i produkter som har et «fiberinnhold på over 15 % og et kliinnhold på minst 20 %, med redusert energiinnhold eller uten tilsatt sukker», med en grenseverdi på 400 mg/kg.
Codex Alimentarius
Under WHO og FAOs matvareprogram har Codex Alimentarius i oppgave å harmonisere internasjonalt regelverk på matområdet, også for tilsetningsstoffer:
Codex' standarder og retningslinjer er frivillige, men benyttes som referansepunkt ved uenighet mellom landene i handelstvister. Ved handel utenfor EU kan det derfor være nyttig for dere å kjenne til Codex-tekstene. Standardene er også førende for utvikling av EØS-regelverket, og mange land benytter Codex' standarder når nasjonalt regelverk mangler.
Dere finner alle relevante Codex' standarder og veiledere for tilsetningsstoffer her: