Er tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke tillatt i produktet deres?

Her finner dere praktisk veiledning og hjelp til å navigere i vedlegg II i forordning (EF) 1333/2008 for å sikre at deres produkt er i samsvar med gjeldende regelverk.

Publisert

Praktisk veiledning for bruk av tilsetningsstoffer

Hvordan dere kan bruke tilsetningsstoffer, vil alltid være avhengig av hvorfor dere trenger å bruke det (teknisk behov), og i hvilket produkt. For å finne frem til dette må produktet plasseres i riktig kategori, dere må ta utgangspunkt i det tekniske behovet og finne tillatt mengde.

Når dere jobber med dette, kan dere merke dere følgende: Utgangspunktet er alltid næringsmiddelkategorien som tilsvarer deres produkt i vedlegg II del E. Fra det utgangspunktet kan dere ta «utflukter» til for eksempel teknisk funksjon (vedlegg I), grupper (vedlegg II del C), korrekte navn (vedlegg II del B) og så videre. 

Med utgangspunkt i vedlegg II del E kan dere slå opp i ulike deler av forordningen
UtgangspunktSpørsmålRegelverk
Vedlegg II del EHvilket produkt har dere? Se vedlegg II del D
Hvilket teknisk behov har dere?Se vedlegg I
Er tilsetningsstoffet inkludert i en gruppe?Se vedlegg II del C
Er det noe dere må huske på?Se tabellene i vedlegg II del A
Hva er riktig navn på tilsetningsstoffet?Se vedlegg II del B
Hvilke unntak og begrensninger fins?Se kolonne helt til høyre og i fotnotene i vedlegg II del E
Illustrasjon av tabellen over for du kan ta utgangspunkt i vedlegg II del E og slå opp i de andre vedleggene og delene.

Det er nyttig å notere ned underveis hvordan dere kommer frem til hvilke tilsetningsstoffer dere kan bruke og hvor mye.

Hva slags produkt har dere?

Det første dere må gjøre er å plassere produktet deres i riktig næringsmiddelkategori. Den finner dere i vedlegg II del D som er en liste over samtlige næringsmiddelkategorier:

Forordning (EF) 1333/200, vedlegg II del D

Se også kapittel 3,  Hvordan er regelverket for tilsetningsstoffer bygd opp?

Husk at:

  • Erstatningsprodukter (for eksempel enkelte vegetar-/veganprodukter) plasseres i ulike kategorier, ofte avhengig av råvare, og dermed ikke nødvendigvis i samme kategori som produktet det erstatter.
  • Pulver (for eksempel suppepose) og konsentrater (for eksempel saft) plasseres i samme kategori som det ferdig tilberedte produktet.
  • Sammensatte produkter, som for eksempel pizza, består av flere matvarer og må splittes opp i de enkelte gruppene: bunn (7.1 brød og rundstykker), ost (for eksempel 1.7.2 modnet ost), tomatsaus (12.6 sauser) osv.

Se EU sitt veiledningsdokument som beskriver næringsmiddelkategoriene i tilsetningsstofforskriften: 

Guidance document describing the food categories in Part E of Annex II to Regulation (EC) No 1333/2008 on Food Additives

Hvilke tilsetningsstoffer kan dere bruke, og hvor mye kan dere bruke av det?

Når dere har funnet riktig kategori, kan dere gå til vedlegg II del E (positivlisten) eller i EUs database for å finne tilsvarende kategori.

Forordning (EF) 1333/200, vedlegg II del E

Food and Feed Information Portal Database (ec.europa.eu)

Der finner dere mer informasjon om hvilke tilsetningsstoffer som kan brukes, og vilkårene for bruk. Husk at dere må lese alle kolonnene, og legg spesielt merke til kolonnen ytterst til høyre med begrensninger og unntak. Det er dere som har ansvaret for å ta stilling til det tekniske behovet i produktet. Se mer om dette i kapittel 2,  Hva er tilsetningsstoffer og kravene for bruk?

Vedlegg I beskriver de forskjellige tekniske funksjonene som tilsetningsstoffene kan benyttes til for å oppnå det tekniske behovet.

Hvis dere ikke finner tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke se lenger ned under Finner dere ikke tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke?

Når dere har funnet hvilke tilsetningsstoffer dere kan bruke, må dere også vurdere mengde. Tilsetningsstoffer skal bare brukes i den mengden som er nødvendig for å oppfylle det tekniske behovet. Dette gjelder for alle tilsetningsstoffer. Med andre ord skal dere aldri bruke mer enn dere har bruk for. Samtidig skal dere aldri overskride grenseverdiene som er satt i vedlegg II del E:

Forordning (EF) 1333/200, vedlegg II del E 

Se mer informasjon om grenseverdier i kapittel 2,  Hva er tilsetningsstoffer og kravene for bruk?

Grenseverdiene kan oppgis for enkeltstoffer og for grupper av tilsetningsstoffer. Slik går dere frem:

  • Finn tilsetningsstoffet i den kategorien produktet tilhører i vedlegg II del E.
  • Sjekk grenseverdien i fjerde kolonne i vedlegg II del E. Husk at det kan være begrensninger og unntak i siste kolonne.
  • Dersom dere har et stoff som inngår i en gruppe som har en egen grenseverdi, må dere også ta hensyn til grenseverdien for gruppen, se kapittel 3,  Hvordan er regelverket for tilsetningsstoffer bygd opp?
  • Enkelte ganger er stoffene helt forskjellige og da er det summen av mengdene som gjelder. Andre ganger har gruppen grenseverdier uttrykt for mengden av ett eller flere av stoffene. Da må dere regne om og legge sammen, se vedlegget «Hvordan beregne mengde».
  • Fotnotene gir informasjon om hvilken aktiv forbindelse grenseverdiene er satt på.

Praktisk eksempel på å finne lovlig tilsetningsstoff og mengde i et produkt

Slik finner du lovlig tilsetningsstoff og mengde i umodnet ost.

Plasser produktet i riktig kategori: I tabellen i vedlegg II del D finner dere hovedkategorien 1. melkeprodukter og melkeprodukterstatninger, deretter underkategorien 1.7 ost, og underkategorien av underkategorien 1.7.1 umodnet ost.

Vurder teknisk behov og finn lovlige tilsetningsstoffer: I en umoden ost (kategori 1.7.1) kan dere ha behov for et konserveringsmiddel. I den tredje kolonnen i vedlegg II del E finner dere hvilke tilsetningsstoffer som er tillatt i kategorien 1.7.1 umodnet ost. Det er bare sorbinsyre og sorbater som oppfyller det tekniske behovet (konserveringsmiddel).

Finn tillatt mengde: Ifølge den fjerde kolonnen i vedlegg II del E finner dere grenseverdien, som viser at det er tillatt med 1000 mg/kg sorbinsyre og kaliumsorbat (salter av sorbinsyre) i umodnet ost. I fotnotene i femte kolonne finner dere at dere ikke kan ha mer enn 1000 mg/kg totalt av disse til sammen, og at dere må regne om sorbater til syre-enheter for å få rett mengde. Se lenger ned for hvordan dere kan regne fra salt til syre.

Sjekk begrensninger og unntak: I den siste kolonnen i vedlegg II del E er det ingen begrensninger og unntak for sorbinsyre og kaliumsorbat.

For et eksempel på hvordan dere kan regne fra salt til syre, se "Slik regner dere mellom syre og salt" i  Vedlegg: Hvordan beregne mengde

Dual use additives (DUA)

Noen tilsetningsstoffer som brukes i matkontaktmaterialer (for eksempel produksjonsutstyr og emballasje, særlig plastmaterialer) kan være de samme som brukes som tilsetningsstoffer i mat. Slike stoffer kalles gjerne for "dual use additives (DUA)".

Alle matkontaktmaterialer skal ha en samsvarserklæring, og her skal det være opplysninger om dual use additives. Matprodusenter må ta hensyn til disse stoffene for å sikre at regelverket for tilsetningsstoffer og aromastoffer overholdes.

Dual use additives må ikke avgis fra matkontaktmaterialet

Dual use additives må ikke avgis fra matkontaktmaterialet i mengder over migrasjonsgrenseverdien for plast til matvarer, hvor stoffene ikke er tillatt som tilsetningsstoff eller aromastoff.

DUA må heller ikke avgis fra matkontaktmaterialet i mengder som overskrider den laveste grense for innhold i matvaren i regelverket for tilsetningsstoffer og aromastoffer. For eksempel om du skal tilsette antioksidanten butylhydroksyanisol (BHA) til matvaren, og du bruker plastemballasje som inneholder dette stoffet, må du ta hensyn til migrasjonen fra plasten til maten. I tillegg skal stoffet ikke avgis fra plasten i mengder som overskrider grenseverdien for migrasjon fra plast på 30 mg/kg matvare, gitt i regelverket for plastmaterialer.

DUA må ikke avgis fra matkontaktmaterialet i mengder som kan ha en teknisk effekt i maten. Hvis stoffet er tilsatt plasten for at det skal ha en teknisk effekt i maten, er det snakk om en "aktiv eller intelligent emballasje" som skal oppfylle kravene i matkontaktforskriften § 2b forordning (EU) 450/2009 om aktive og intelligente materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler.

Matkontaktmaterialer

Finner dere ikke tilsetningsstoffet dere ønsker å bruke?

Mulige årsaker og løsninger hvis dere ikke finner tilsetningsstoffet dere vil bruke
Mulig årsakLøsningsforslag
Produktet er plassert i feil kategoriDobbeltsjekk i vedlegg II del E. Har dere sjekket i kategori 0? Der står blant annet pakkegassene oppført.
Produktet er mer bearbeidet enn dere først troddeProduktet kan tilhøre neste underkategori, se i vedlegg II del D.
Tilsetningsstoffet tilhører en gruppeEt eksempel: Det står gruppe I i den kategorien dere har funnet produktet deres i vedlegg II del E. Se da i vedlegg II, del C, gruppe I om dere finner tilsetningsstoffet der.
Stoffet er ikke et tilsetningsstoffSe vedlegg II del B, som er en liste over alle godkjente tilsetningsstoffer. Finner dere det ikke der, er det ikke et godkjent tilsetningsstoff. For mer informasjon om hva som ikke er tilsetningsstoffer, se i artikkel 3.2 a) i) – xi) til forordningen som ekskluderer en del stoffer fra å være tilsetningsstoffer.
Dere bruker feil navn/betegnelse på tilsetningsstoffetSpesielt ved import fra land utenfor Europa kan stoffet ha et annet navn. Det er kun navnene i vedlegg II del B som skal brukes, men dere kan finne synonymer i forordning (EU) 231/2012.
Tilsetningsstoffet er ikke tillattDere har plassert produktet i riktig kategori, og tilsetningsstoffet står ikke der. Da er ikke tilsetningsstoffet tillatt. Mange stoffer har lignende teknisk funksjon, og det kan hende at dere kan bruke et annet tilsetningsstoff.

Ulovlig bruk av ekstrakter som tilsetningsstoffer

Planteekstrakter som blir brukt for å oppfylle et teknisk behov, vil være ulovlig bruk hvis ekstraktene ikke er godkjent som et tilsetningsstoff. Paprikaekstrakt og rosmarinekstrakt er eksempler på tilsetningsstoffer som er tillatt brukt. 

Det er en tendens i enkelte bransjer å fremby produktene sine så "rene" som mulig ("clean label"), og for å unngå å merke at det er brukt tilsetningsstoffer. Flere bruker ekstrakter (for eksempel av frukt, krydder og gjær) istedenfor de godkjente tilsetningsstoffene. 

En rekke planteekstrakter kan være både aromagivende og/eller fargegivende ingredienser som også kan benyttes i produksjon av næringsmidler, men de kan ikke bli benyttet som alternativ til tilsetningsstoffer. Tilsetningsstoffer er stoffer som er godkjente i regelverket, og skal kunne oppfylle spesifikke tekniske behov i næringsmidler. Planteekstrakter som kan oppfylle et tekniske behov, følger ikke de vanlige reglene for godkjenning, bruk og merking av tilsetningsstoffer, og kan derfor ikke bli brukt som tilsetningsstoffer.

Det er dere som produsenter som må avgjøre hva som er hensikten med bruken av ingrediensene. Dersom dere for eksempel tilsetter et sitrusekstrakt som konserveringsmiddel, og dette ikke er et godkjent tilsetningsstoff, så blir det ulovlig bruk. 

Eksempel på ulovlig bruk av ekstrakt: 

  • spinatekstrakt som inneholder høye nivåer av nitrat brukt i pølser
  • gjæret vegetabilsk buljong, med innhold av nitritt

I begge disse tilfellene har EU-komiteen for planter, dyr, mat og fôr valgt å si at disse to planteekstraktene er bruk av ikke godkjent tilsetningsstoff. Her er det benyttet nitrittkilde som ikke er i samsvar med renhetskriteriene og spesifikasjonene til tilsetningsstoffene E 249 (kaliumnitritt) og E 250 (natriumnitritt). 

Les tolkningsuttalelsen fra EU-komiteen for planter, dyr, mat og fôr:

Use of plant extracts rich in constituents performing a technological function