Endring av matinformasjonsforskriften- nye krav til opprinnelsesmerking av kjøtt ferskt, kjølt eller fryst kjøtt fra svin, sau, geit og fjørfe – tilsyn med nye bestemmelser


Publisert 24.05.2017 | Sist endret 24.05.2017

Forordningen om opprinnelsesmerking av kjøtt fra svin, sau, geit samt fjørfe gir utfyllende bestemmelser til forskrift om matinformasjon til forbrukerne. I EU har det siden 1. april 2015 vært påbudt å angi opprinnelsesstat eller opphavssted for ferskt, kjølt eller fryst kjøtt av svin, sau, geit eller fjørfe. Kravet gjelder «ferskt kjøtt» som er kjølt eller frosset, ikke kjøtt som prosesseres videre eller som brukes som ingrediens i matvarer.

Endringen trådte i kraft 6. mai i Norge, se Lovdata: Forskrift om matinformasjon til forbrukerne (matinformasjonsforskriften)

Hva slags kjøtt omfattes av kravet?

De nye kravene omfatter kjøtt fra svin, sau, geit eller fjørfe, se vedlegg XI i matinformasjonsforordningen. Det er bare «ferskt kjøtt» som er kjølt eller frosset, som skal merkes med opprinnelse. I hygieneregelverket er ferskt kjøtt definert slik: kjøtt som ikke er behandlet på noen annen måte enn ved kjøling, frysing eller hurtigfrysing for å sikre holdbarheten, herunder kjøtt som er vakuumpakket eller pakket i kontrollert atmosfære. I forordning (EU) nr. 1337/2013 presiseres det at kjøttet kan være kvernet eller være i form av avskjær etter renskjæring, men ikke videre prosessert.

Det vil si, at det etter dette nye forordningen, ikke er krav om å angi opprinnelsen på alt kjøtt som prosesseres videre eller som brukes som ingrediens i matvarer, bare «ferskt kjøtt» som er kjølt eller frosset er omfattet av kravet. Dette vil i praksis være hele kjøttstykker som merkes med opprinnelse fra ett land.

Hvordan skal opprinnelsen angis?

Etter avveining har man kommet frem til at de nye bestemmelsene om merking av kjøtt fra svin, sau, geit eller fjørfe bare krever angivelse av landet(ene) hvor dyrene er oppdrettet og slaktet, ikke hvor de er født.

Som hovedregel skal kjøttet merkes med opplysningene «oppdrettet i: (navn på medlemsstat eller

tredjestat)» og «slaktet i: (navn på medlemsstat eller tredjestat)»». Kjøttet kan merkes med «opprinnelse: (navn på medlemsstat eller tredjestat)»» hvis det er fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i ett og samme land.

For å angi hva som kreves for å angi oppdrettsland, gis det ulike krav for de ulike dyreslagene. De ulike vilkårene er beskrevet i artikkel 5 i rettsakten.

Kjøttet skal også merkes med en batchkode som identifiserer det. Disse angivelsene kan også suppleres med frivillige opplysninger om opprinnelse. Men de ulike angivelsene må ikke være motstridende.

Særbestemmelse for kvernet kjøtt og avskjær

Kvernet kjøtt og avskjær fra renskjæring (eng. trimmings) må ikke følge hovedregelen som beskrevet over. Det meste av kjøttet som omsettes i Norge i form av ferskt kjøtt eller kvernet kjøtt, er etter hva Mattilsynet kjenner til, fra Norge. Dette kjøttet kan da selvfølgelig merkes med opprinnelse Norge.

Forordningens artikkel 7 gir ulike alternativer for hvordan kvernet kjøtt kan merkes. Dette kan f.eks. være relevant hvis virksomheten lager kvernet kjøtt av kjøtt fra leverandører i flere land.

Hvilken ordlyd som kan brukes er angitt i de ulike vilkårene som er nevnt. For eksempel:

  • «opprinnelse: EU» hvor kjøttet er fra dyr som er født, oppdrettet og slaktet i forskjellige EU-land.
  • «oppdrettet og slaktet i: utenfor EU» hvor det kvernede kjøttet bare kommer fra kjøtt som er innført til EU.

Norge vil i denne sammenheng ansees som et land utenfor EU, selv om vi er tilknyttet EU ved EØS-avtalen.

Virksomheten kan velge å angi alle landene hvor kjøttet har sin opprinnelse, under forutsetning av at opplysningen er korrekt. Dvs at kjøttet i kjøttdeigen, virkelig er fra de angitte landene.

Hvis råvaretilgangen varierer kan det være hensiktsmessig å bare angi samlebetegnelsen «EU» eller «utenfor EU». Da behøver ikke merkingen endres hvis opprinnelsen til kjøttet varierer. Det er i disse tilfellene hvor man i Norge eventuelt vil måtte anse Norge som et land «utenfor EU» selv om vi er tilknyttet ved EØS-avtalen.

Overgangstid

En rettsakt trer normalt i kraft i Norge få dager etter at den formelt er tatt inn i EØS-avtalen. Vanligvis gis det ved fastsettelse av nye rettsakter en overgangstid for nødvendig omstilling. Fordi rettsakten ikke har vært hørt tidligere, har næringen ikke hatt mulighet til å tilpasse seg de nye kravene. Dette setter bransjen i en vanskelig situasjon hva angår muligheten for å etterleve kravene i regelverket fordi de vil tre i kraft såpass snarlig.

For å gi næringen tid til nødvendig endring, vil Mattilsynet ikke fatte vedtak ihht. de nye kravene om opprinnelsesmerking av ferskt, kjølt eller fryst kjøtt av svin, sau, geit eller fjørfe før i 2018.

Lagrene av produkter som er produsert og merket før de nye kravene fastsettes, kan sluttselges.

Fant du det du lette etter?