Faktaartikkel

Lys ringråte

Publisert 29.08.2012     Sist endret 11.06.2020
Gjennomskåret potet angrepet av lys ringråte med karakteristisk lyst brun, ringformet råte.
Gjennomskåret potet angrepet av lys ringråte med karakteristisk lyst brun, ringformet råte.  Foto: Bioforsk

Lys ringråte er en alvorlig sjukdom på potet. Den er forårsaket av bakterien Clavibacter michiganensis ssp. sepedonicus, som er regulert som karanteneskadegjører.

Lys ringråte er tidligere påvist flere steder i Norge.

Nøkkelinformasjon

  • Status regelverk: Clavibacter michiganensis ssp. sepedonicus (lys ringråte) er listet i vedlegg 1 i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Det betyr at det er forbudt å introdusere og spre lys ringråte i Norge. Clavibacter michiganensis ssp. sepedonicus (lys ringråte) er også omtalt under særskilte krav i forskriftens vedlegg 4A nr. 18.3, 28, 33 og 36 og i vedlegg 4B nr. 6.1, 6.2, 13 og 14. Forbudet mot import av settepoteter og andre arter i søtvierfamilien i vedlegg 3 nr. 8 og 9, rettes også blant annet mot lys ringråte, selv om skadegjøreren ikke spesifikt nevnes. Les mer i artikkelen om Planter og frø m.m. som det er forbudt å importere til Norge.

  • Utbredelse: Lys ringråte er utbredt i store deler av Europa, Asia og Nord-Amerika. Se lengre ned på siden om utbredelse i Norge.

  • Vertplanter: Potet er den eneste kjente, naturlige vertplanta til lys ringråte. Eggplante og tomat kan smittes kunstig.

  • Symptomer: Bakterien som forårsaker sjukdommen, angriper plantenes ledningsvev, slik at potetriset visner og potetene råtner. Etter hvert vil hele knollen gå i oppløsning. Symptomene kan forveksles med angrep av stengelråte, bløtråte eller mørk ringråte, som er andre bakteriesjukdommer på potet. Hvis man skjærer gjennom angrepne knoller, vil man kunne se at ledningsvevet, som ligger litt innenfor skallet, er mer eller mindre sterkt gul farget, og det virker glassaktig. Klemmer man på knollen, vil det fra snittflaten tyte ut en smøraktig, bløt masse. Lys ringråte kan være til stede i planten som latent smitte, uten at det fører til synlig råte eller visning. Slik smitte kan være til stede i et potetparti i mange år før det slår ut i synlig råte.

  • Inspeksjonsmetode: Makrosymptomer kan som nevnt, oppdages ved gjennomskjæring av knollene. Råten starter ved knollens navlende. Det vil derfor lønne seg å starte gjennomskjæringen fra den enden av knollen når man har mistanke om angrep. Råten kan omfatte hele ledningsvevet, eller bare deler av det, noe som viser seg ved en mer eller mindre tydelig ringformet råte. For å kunne avdekke latent smitte, må det tas prøve som sendes til analyse ved et spesiallaboratorium.

  • Viktige spredningsveier: Den viktigste spredningen av lys ringråte skjer ved at knoller med smitte blir brukt som settepoteter. Det er derfor viktig å bruke sertifiserte settepoteter, som er kontrollerte, analyserte og funnet fri for lys ringråte. Råtne potetknoller inneholder store mengder bakterier og vil kunne smitte friske potetknoller som de kommer i kontakt med. Rester av råtne knoller som blir liggende igjen på overflater av maskiner og redskaper, kasser og utstyr som brukes i potetdyrkingen, vil være smittefarlig i minst ett år, selv om det tørker inn og blir utsatt for en svært kald vinter. I jorda kan lys ringråte overleve i planterester og knoller som blir liggende igjen i jorda. I vårt klima vil den kunne overleve på denne måten i ett års tid. Lys ringråte kan overleve bare noen få dager fritt i jord og vann. Mellom naboplanter i åkeren vil spredning av lys ringråte skje bare i begrenset omfang

Overvåking og kartlegging av lys ringråte i norsk matpotetproduksjon

Mattilsynet kartla forekomsten av lys ringråte i Norge i periodene 1999 - 2002, 2003 - 2008 og 2011 - 2015 for å få oversikt over utbredelsen i norsk potetproduksjon. Målet var også å sanere eventuell smitte og hindre spredning. Det har vært et ønske om å utrydde bakteriesjukdommen fra deler av landet.

Potetproduksjonen i samtlige fylker ble sjekket i hver runde. Alle dyrkerne som fikk påvist sjukdommen i sin produksjon, fikk pålegg om strenge saneringstiltak.

Stolpediagrammet i Tabell: Funn av lys ringråte 1999-2002 og 2002-2008 viser resultatene for de to første periodene med kartleggingsundersøkelser. I den tredje perioden, som ikke vises i diagrammet, ble skadegjøreren påvist i fylkene Rogaland, Hedmark, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms, men i et langt mindre omfang enn i tidligere perioder.

Resultatene viser at det over tid har vært en nedgang i antall påvisninger, men sjukdommen er fortsatt tilstede. Mattilsynet startet ny runde med kartlegging i 2019. Hvis Norge lykkes med å utrydde lys ringråte, kan det på sikt åpne for eksport av poteter.

Resultater

Fant du det du lette etter?

Publikasjoner

Spørsmål og svar



Publikasjoner

Spørsmål og svar