I Norge er det kun rase 1 som til nå har vært påvist. Alle nye potetsorter i Norge er resistente mot denne rasen, men har ikke like god resistens mot raser som opptrer i andre land. Noen nye og mer aggressive raser av soppen har den seinere tid skapt stor bekymring i flere europeiske land.
Potetkreft ble første gang påvist i Norge i 1914 og var i mange år en av de mest alvorlige planteskadegjørerne på potet i landet. Mange års kamp mot soppen med blant annet iverksetting av virksomhetskarantene på smittede produksjonssteder, samt utvikling og bruk av resistente potetsorter, har bidratt sterkt til at soppen anses som utryddet.
I henhold til plantehelseforskriften er det importforbud mot settepoteter fra alle land og svært strenge krav for innførsel av matpoteter. Det kan likevel ikke utelukkes at nye raser av soppen tar veien til Norge med annet plantemateriale med rot og jord.
Nøkkelinformasjon:
- Status regelverk: Synchytrium endobioticum er listet i vedlegg 1 i f Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse), og er dermed forbudt å introdusere og spre i Norge. Potetkreft står oppført i EPPO A2 List of pests recommended for regulation as quarantine pests.
- Utbredelse: Soppen kom trolig fra Sør-Amerika i 1880-årene. Den finnes nå i mange europeiske land. I Norge har den vært kjent siden 1914 og har tidligere vært funnet i de fleste fylker med unntak av Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark.
- Vertplanter: Potet. En rekke viltvoksende arter i søtvierfamilien kan også skades.
- Symptomer: Deformerte eller råtne knoller: Knoller med ertestore utvekster, vanligvis ved groene. Knoller med blomkållignende, svampaktige utvekster, ofte større enn selve knollen. Slike symptomer kan også forekomme på stolonene og nedre del av stengelen, men ikke på røttene.
- Inspeksjonsmetode: Visuell kontroll.
- Viktigste spredningsveier: Infiserte settepoteter, vann og infisert jord.
Overvåkings- og kartleggingsprogrammer
Kartlegging av potetkreft i norsk potetproduksjon 2020