7. Samhandel, import og eksport

1. a.

   forekomst eller fravær av BSE-agensen i staten eller regionen, og dersom agensen forekommer, dens prevalens på grunnlag av resultatene av overvåkingsvirksomheten,
2. b.

   produksjonen av kjøttbeinmel og fettgrever fra den stedegne drøvtyggerpopulasjonen,
3. c.

   importert kjøttbeinmel eller fettgrever,
4. d.

   storfe, sau og geit som er importert,
5. e.

   fôr og fôringredienser som er importert,
6. f.

   importerte produkter av drøvtyggeropprinnelse og beregnet på konsum, som kan ha inneholdt vev oppført i nr. 1 i vedlegg V, og som kan ha vært brukt som storfefôr,
7. g.

   importerte produkter av drøvtyggeropprinnelse til bruk in vivo hos storfe.

◄M51

• -

  blitt nødslaktet i samsvar med avsnitt I kapittel VI nr. 1 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 853/2004, eller
• -

  gjennomgått en kontroll ante mortem med observasjoner om ulykker, alvorlige fysiologiske og funksjonelle forstyrrelser eller tegn i samsvar med avsnitt I kapittel II del B nr. 2 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 854/2004.

◄M50

• -

  ble avlivet for destruering i henhold til kommisjonsforordning (EF) nr. 716/96,
• -

  ble avlivet i forbindelse med en epidemi, for eksempel munn- og klovsyke,
• -

  ble slaktet for konsum, skal undersøkes for BSE.

◄M13

◄M55

1. a.

   opplysninger om det system for årlig BSE-overvåking som har vært anvendt de siste seks årene på medlemsstatens territorium, herunder detaljert dokumentasjon som viser at de epidemiologiske kriteriene i nr. 7.2 er oppfylt,
2. b.

   opplysninger om det system for identifikasjon og sporbarhet med hensyn til storfe, som omhandlet i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav b), som har vært anvendt de siste seks årene på medlemsstatens territorium, herunder en detaljert beskrivelse av hvordan den edb–baserte databasen nevnt i artikkel 5 i europaparlaments- og rådsforordning 1760/2000^* virker,
3. c.

   opplysninger om fôrforbud på medlemsstatens territorium de siste seks årene, herunder en detaljert beskrivelse av håndhevingen av fôrforbudet for produksjonsdyr nevnt i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav c), inklusive en prøvetakingsplan og antallet og arten av overtredelser som er fastslått samt resultatene av oppfølgingen,
4. d.

   en detaljert beskrivelse av det foreslåtte reviderte overvåkingsprogrammet for BSE, herunder det geografiske området der programmet skal gjennomføres og en beskrivelse av delpopulasjonene av storfe som skal omfattes av det reviderte programmet for overvåking av BSE, inklusive opplysninger om aldersgrenser og antall prøver som skal undersøkes,
5. e.

   resultatet av en omfattende risikoanalyse som viser at det reviderte overvåkingsprogrammet for BSE vil sikre vern av menneskers og dyrs helse. Risikoanalysen skal inneholde en analyse av fødselskohort eller andre relevante undersøkelser som viser at de risikoreduserende tiltakene, herunder fôrforbudet nevnt i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav c), er gjennomført på en effektiv måte.

1. a.

   I minst seks sammenhengende år etter datoen for gjennomføringen av Fellesskapets kartleggingsprogram for BSE nevnt i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav b),

   1. i.

      har den gjennomsnittlige reduksjonen i årlig BSE-forekomst påvist hos populasjonen av voksent storfe (over 24 måneder) vært større enn 20 %, og det samlede antall BSE-angrepne dyr av storfe født etter gjennomføringen av Fellesskapets totale fôrforbud for produksjonsdyr, som omhandlet i artikkel 6 punkt 1b tredje ledd bokstav c), har utgjort høyst 5 % av det samlede antall bekreftede BSE-tilfeller,
      eller
   2. ii.

      har den årlige BSE-forekomsten påvist hos populasjonen av voksent storfe (over 24 måneder) sammenhengende vært lavere enn 1/100 000,
      eller
   3. iii.

      har det samlede antall bekreftede BSE-tilfeller sammenhengende vært under fem, for en medlemsstat med en populasjon av voksent storfe (over 24 måneder) på mindre enn 1 000 000 dyr.
2. b.

   Etter seksårsperioden nevnt i bokstav a) har det ikke vært noen tegn på at den epidemiologiske situasjonen med hensyn til BSE har forverret seg.

• -

  ble avlivet i forbindelse med en plan for utryddelse av sykdommer, eller
• -

  ble slaktet for konsum.

►M55

◄M32

◄M68

• –

  Eurasisk fjellrein (Rangifer tarandus tarandus).
• –

  Finsk skogsrein (Rangifer tarandus fennicus).
• –

  Elg (Alces alces).
• –

  Rådyr (Capreolus capreolus).
• –

  Hvithalehjort (Odocoileus virginianus).
• –

  Hjort (Cervus elaphus).

1. a.

   For oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap skal hver driftsenhet og hvert anlegg der hjortedyr holdes på et lukket område, anses som en PSU.
2. b.

   For viltlevende eller halvtamme hjortedyr skal PSU defineres geografisk på grunnlag av følgende kriterier:

   1. i.

      Områdene der viltlevende eller halvtamme dyr av en art som omfattes av overvåkingsprogrammet, samles i minst en viss periode av året.
   2. ii.

      Dersom dyr av en art ikke samles, de områdene som er avgrenset av naturlige eller kunstige hindringer der dyr av artene som omfattes av overvåkingsprogrammet, forekommer.
   3. iii.

      Områdene der det drives jakt på dyr av arter som omfattes av overvåkingsprogrammet, og områder knyttet til andre relevante former for virksomhet som gjelder artene som omfattes av overvåkingsprogrammet.

1. a.

   I første trinn skal disse medlemsstatene gjøre følgende utvalg:

   1. i.

      For oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap:

      • –

        Stikkprøvebasis, idet geografisk representativitet sikres og, dersom det er relevant, der det tas hensyn til relevante risikofaktorer som er identifisert i en dokumentert risikovurdering utført av medlemsstaten, 100 PSU-er som skal undersøkes i den treårsperioden overvåkingsprogrammet varer, eller,
      • –

        dersom medlemsstaten ikke har kunnet identifisere 100 PSU-er for oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap, alle identifiserte PSU-er.
   2. ii.

      For viltlevende og halvtamme hjortedyr:

      • –

        Stikkprøvebasis, idet geografisk representativitet sikres og, dersom det er relevant, der det tas hensyn til relevante risikofaktorer som er identifisert i en dokumentert risikovurdering utført av medlemsstaten, 100 PSU-er som skal undersøkes i den treårsperioden overvåkingsprogrammet varer, eller,
      • –

        dersom medlemsstaten ikke har kunnet identifisere 100 PSU-er for viltlevende hjortedyr og halvtamme hjortedyr, alle identifiserte PSU-er.
2. b.

   I annet trinn:

   1. i.

      For oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap:

      • –

        En medlemsstat som har valgt ut 100 PSU-er, skal i hver utvalgt PSU ta prøver av alle dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4. bokstav a) i løpet av treårsperioden, inntil målet på 30 testede dyr per PSU er nådd. Dersom det imidlertid for visse PSU-er ikke er mulig å nå målet på 30 testede dyr i løpet av treårsperioden på grunn av hjortedyrpopulasjonens begrensede størrelse, kan prøvetakingen av dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4. bokstav a), fortsette i større PSU-er selv etter at målet på 30 testede dyr er nådd, med sikte på å oppnå at et samlet antall på opptil 3 000 oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap om mulig er blitt testet på nasjonalt plan i løpet av treårsperioden som overvåkingsprogrammet varer.
      • –

        En medlemsstat som har identifisert færre enn 100 PSU-er, skal innenfor hver PSU ta prøver av alle dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4. bokstav a) i løpet av treårsperioden, med sikte på å nærme seg at et samlet antall på opptil 3 000 oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap om mulig er blitt testet på nasjonalt plan i løpet av treårsperioden som overvåkingsprogrammet varer.
   2. ii.

      For viltlevende og halvtamme hjortedyr:

      • –

        En medlemsstat som har valgt ut 100 PSU-er, skal i hver utvalgt PSU ta prøver av alle dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4 bokstav b) i løpet av treårsperioden, inntil et mål på 30 testede dyr per PSU er nådd, med sikte på å oppnå at opptil 3 000 viltlevende og halvtamme hjortedyr er blitt testet på nasjonalt plan i løpet av treårsperioden.
      • –

        En medlemsstat som har identifisert færre enn 100 PSU-er, skal i hver PSU ta prøver av alle dyr som tilhører målgruppene oppført i nr. 2.4. bokstav b) i løpet av treårsperioden, med sikte på å nærme seg at et samlet antall på 3 000 viltlevende og halvtamme hjortedyr er blitt testet på nasjonalt plan i løpet av treårsperioden som overvåkingsprogrammet varer.

1. a.

   For oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap:

   1. i.

      Selvdøde/avlivede oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap, definert som oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap som er funnet døde på et lukket område der dyrene holdes, under transport eller på slakteriet samt andre oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap som er avlivet på grunn av helsetilstand eller alder.
   2. ii.

      Oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap som er syke/viser kliniske tegn på sykdom, definert som oppdrettshjortedyr eller hjortedyr i fangenskap som viser tegn på unormal atferd og/eller bevegelsesforstyrrelser og/eller generelt svekket tilstand.
   3. iii.

      Slaktede oppdrettshjortedyr som er erklært uegnede til konsum.
   4. iv.

      Slaktede oppdrettshjortedyr som er erklært som egnede til konsum, dersom en medlemsstat påviser færre enn 3 000 oppdrettshjortedyr og hjortedyr i fangenskap fra gruppe i)–iii).
2. b.

   For viltlevende og halvtamme hjortedyr:

   1. i.

      Selvdøde/avlivede viltlevende eller halvtamme hjortedyr, definert som hjortedyr funnet døde i naturen samt halvtamme hjortedyr som er funnet døde eller er avlivet på grunn av helsetilstand eller alder.
   2. ii.

      Hjortedyr som er blitt drept eller skadet i trafikken eller av rovdyr, definert som viltlevende eller halvtamme hjortedyr som er truffet av veigående kjøretøyer, tog eller er angrepet av rovdyr.
   3. iii.

      Viltlevende hjortedyr og halvtamme hjortedyr som er syke/viser kliniske tegn på sykdom, definert som viltlevende hjortedyr og halvtamme hjortedyr som viser tegn på unormal atferd og/eller bevegelsesforstyrrelser og/eller generelt svekket tilstand.
   4. iv.

      Viltlevende hjortedyr som er felt og slaktede halvtamme hjortedyr som er erklært uegnede til konsum.
   5. v.

      Viltlevende vilt som er felt og slaktede halvtamme hjortedyr som er funnet egnede til konsum, dersom en medlemsstat har påvist færre enn 3 000 viltlevende og halvtamme hjortedyr fra gruppe i)–iv).

1. a.

   Retrofaryngeale lymfeknuter.
2. b.

   Mandlene.
3. c.

   Andre lymfeknuter i hodet.

1. a.Hurtigtester:

   Hurtigtester som nevnt i kapittel C nr. 4 i vedlegg X og som brukes for påvisning av TSE i obex hos storfe eller små drøvtyggere, skal anses som egnede for påvisning av TSE i obex hos hjortedyr. Hurtigtester som nevnt i kapittel C nr. 4 i vedlegg X og som brukes for påvisning av TSE i lymfeknuter hos storfe eller små drøvtyggere, skal anses som egnede for påvisning av TSE i lymfeknuter hos hjortedyr. Medlemsstatene kan også bruke immunhistokjemi for screeningformål, og i den forbindelse skal de oppnå et tilfredsstillende resultat i en egnethetstest ved EUs referanselaboratorium for TSE.
2. b.Bekreftende tester:

   Dersom resultatet av hurtigtesten er usikkert eller positivt, skal prøven umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder eller protokoller som fastsatt i siste utgave av OIEs landdyrhåndbok:

   • –

     Immunhistokjemisk metode (IHC).
   • –

     Western blot.

   Dersom en medlemsstat ikke kan bekrefte et positivt resultat på en hurtigtest, skal egnet vev sendes til EUs referanselaboratorium for bekreftelse.
3. c.Karakterisering av isolater:

   Når det gjelder positive resultater for TSE, bør ytterligere karakterisering av isolater foretas i samråd med EUs referanselaboratorium for TSE.

• –

  prionproteinets genotype bestemmes for dyret som er testet og funnet negativt for TSE, eller
• –

  en vevsprøve, som kan være av obex, oppbevares nedfryst til minst 31. desember 2021, slik at genotype kan bestemmes dersom det treffes beslutning om det.

1. a.

   for storfe:

   • -

     alle andre drøvtyggere i den driftsenheten der dyret som sykdommen er bekreftet hos, oppholder seg,
   • -

     når sykdommen er bekreftet hos et hunndyr, avkom som er født inntil to år før eller etter sykdommens kliniske utbrudd,
   • -

     alle dyr i samme kohort som dyret som sykdommen er bekreftet hos,
   • -

     sykdommens mulige opprinnelse,
   • -

     andre dyr i driftsenheten der dyret som sykdommen ble bekreftet hos, oppholder seg, eller dyr i andre driftsenheter som kan ha blitt infisert av agensen for TSE eller utsatt for samme fôr eller infeksjonskilde,
   • -

     forflytning av fôr eller annet materiale som kan være kontaminert, eller enhver annen form for overføring som kan ha gjort at agensen for TSE er blitt overført til eller fra den berørte driftsenheten,
2. b.

   for sauer og geiter:

   • -

     alle andre drøvtyggere enn sauer og geiter i den driftsenheten der dyret som sykdommen er bekreftet hos, oppholder seg,
   • -

     i den grad de kan identifiseres, foreldrene, og for hunndyr, alle embryoer, egg og siste avkom av hunndyret som sykdommen er bekreftet hos,
   • -

     alle andre sauer og geiter i driftsenheten der dyret som sykdommen er bekreftet hos, oppholder seg, i tillegg til dyrene nevnt i annet strekpunkt,
   • -

     sykdommens mulige opprinnelse og andre driftsenheter der det finnes dyr, embryoer eller egg som kan være infisert av agensen for TSE eller eksponert for samme fôr eller infeksjonskilde,
   • -

     forflytning av fôr eller annet materiale som kan være kontaminert, eller enhver annen form for overføring som kan ha gjort at agensen for TSE er blitt overført til eller fra den berørte driftsenheten.

• -

  ikke avlive og destruere dyr i kohorten nevnt i nr. 1 bokstav a) tredje strekpunkt dersom det foreligger bevis på at disse dyrene ikke hadde tilgang til det samme fôret som det infiserte dyret,
• -

  utsette avliving og destruering av dyr i kohorten nevnt i nr. 1 bokstav a) tredje strekpunkt til slutten av deres produktive liv, forutsatt at det er okser som uten avbrudd holdes på en sædstasjon, og at det kan garanteres at de destrueres fullstendig når de er døde.

◄M50

►M66

1. a.

   Melk og melkeprodukter fra dyr som skal destrueres eller slaktes, og som befant seg i driftsenheten i perioden fra den dag tilfellet av TSE ble bekreftet, og til den dag alle tiltak som skulle anvendes på driftsenheten i samsvar med bokstav b) og c) var gjennomført, eller fra den infiserte besetningen, til alle restriksjoner fastsatt i bokstav d) og nr. 4 er opphevet, skal ikke brukes til fôring av drøvtyggere, bortsett fra drøvtyggere i samme driftsenhet.

   Omsetning av slik melk og slike melkeprodukter som fôr til andre dyr enn drøvtyggere skal begrenses til territoriet til den medlemsstat som er ansvarlig for driftsenheten.

   Handelsdokumentet som ledsager forsendelser av slik melk og slike melkeprodukter og all emballasje som inneholder slike forsendelser, skal være tydelig merket med ordene «skal ikke gis til drøvtyggere».

   Bruk og lagring av fôrvarer som inneholder slik melk og slike melkeprodukter, skal være forbudt i driftsenheter der det holdes drøvtyggere.

   Fôr i løs vekt som inneholder slik melk og slike melkeprodukter, skal transporteres i kjøretøyer som ikke samtidig transporterer drøvtyggerfôr.

   Dersom slike kjøretøyer senere brukes til transport av drøvtyggerfôr, skal de, for å unngå krysskontaminering, rengjøres grundig etter en framgangsmåte som er godkjent av den medlemsstat som er ansvarlig for driftsenheten.
2. b.

   Alternativ 1 – avliving og fullstendig destruering av alle dyr

   Umiddelbar avliving og fullstendig destruering av alle dyr, embryoer og egg som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) annet og tredje strekpunkt.

   Dyr eldre enn 18 måneder som er avlivet for destruering, skal undersøkes for forekomst av TSE i samsvar med laboratoriemetodene og protokollene fastsatt i vedlegg X kapittel C del 3 nr. 3.2, i henhold til vedlegg III kapittel A del II nr. 5.

   Prionproteingenotype skal bestemmes hos høyst 50 sauer.

   Som unntak fra vilkårene fastsatt i alternativ 1 første ledd, kan medlemsstatene i stedet beslutte å iverksette tiltakene nevnt i nr. i) eller ii):

   1. i.

      Umiddelbar avliving og fullstendig destruering av alle dyr kan erstattes med umiddelbar slakting for konsum forutsatt at

      • -

        dyrene slaktes for konsum på territoriet til den medlemsstat som er ansvarlig for driftsenheten,
      • -

        alle dyr eldre enn 18 måneder som slaktes for konsum, skal undersøkes for forekomst av TSE i samsvar med laboratoriemetodene og protokollene fastsatt i vedlegg X kapittel C del 3 nr. 3.2.
   2. ii.

      Lam og kje som er yngre enn tre måneder, kan unntas fra kravet om umiddelbar avliving og fullstendig destruering forutsatt at de slaktes for konsum senest når de er tre måneder gamle.

   ►M66

   Forflytning av dyr nevnt i punkt i) og ii) fra driftsenheten til slakteriet skal tillates.
   ◄M66

   Inntil alle dyr er avlivet og fullstendig destruert eller slaktet for konsum, skal vilkårene fastsatt i nr. 3 få anvendelse på en driftsenhet der alternativ 1 er besluttet anvendt.
   ►M66
3. c.

   Alternativ 2 – avliving og fullstendig destruering av bare mottakelige dyr

   Bestemmelse av prionproteingenotypen til alle sauer og geiter i driftsenheten, unntatt lam og kje som er yngre enn tre måneder, forutsatt at de slaktes for konsum senest når de er tre måneder gamle.

   Umiddelbar avliving og fullstendig destruering av alle sauer og/eller geiter, embryoer og egg som er identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) andre og tredje strekpunkt, unntatt

   • -

     avlsværer med genotypen ARR/ARR,
   • -

     avlssøyer med minst ett ARR-allel og ingen VRQ-alleler samt, dersom disse avlssøyene er drektige når undersøkelsen finner sted, lammene som senere fødes, dersom deres genotype oppfyller kravene i dette leddet,
   • -

     sauer med minst ett ARR-allel som utelukkende er beregnet på konsum,
   • -

     geiter som har minst ett av følgende alleler: K222, D146 og S146,
   • -

     etter beslutning av den medlemsstaten som er ansvarlig for driftsenheten, lam og kje som er yngre enn tre måneder, forutsatt at de slaktes for konsum senest når de er tre måneder gamle.

   Dyr eldre enn 18 måneder som er avlivet for destruering, skal testes for forekomst av TSE i samsvar med laboratoriemetodene og protokollene angitt i vedlegg X kapittel C del 3 nr. 3.2, som fastsatt i vedlegg III kapittel A del II nr. 5.

   Som unntak fra vilkårene i alternativ 2 første og andre ledd kan medlemsstatene i stedet beslutte å iverksette tiltakene nevnt i punkt i), ii) eller iii):

   1. i.

      Erstatte avliving og fullstendig destruering av dyr nevnt i alternativ 2 andre ledd med slakting for konsum, forutsatt at

      • -

        dyrene slaktes for konsum på territoriet til den medlemsstaten som er ansvarlig for driftsenheten,
      • -

        alle dyr eldre enn 18 måneder som slaktes for konsum, testes for forekomst av TSE i samsvar med laboratoriemetodene og protokollene angitt i vedlegg X kapittel C del 3 nr. 3.2.
   2. ii.

      Utsette bestemmelsen av genotypen og den etterfølgende avlivingen og fullstendige destrueringen eller slaktingen for konsum av dyrene nevnt i alternativ 2 andre ledd i inntil tre måneder. Dette unntaket kan benyttes i situasjoner der indekstilfellet bekreftes tett på det tidspunktet da sesongen for lamming og/eller kjeing begynner, forutsatt at søyer og/eller geiter og deres nyfødte holdes isolert fra sauer og/eller geiter fra andre driftsenheter i hele perioden.
   3. iii.

      Utsette avlivingen og den fullstendige destrueringen eller slaktingen for konsum av dyrene nevnt i alternativ 2 andre ledd i inntil tre år fra dagen for bekreftelse av indekstilfellet i saue- eller geitebesetninger og i driftsenheter der sauer og geiter holdes sammen. Unntaket fastsatt i dette nummeret skal være begrenset til tilfeller der den medlemsstaten som er ansvarlig for driftsenheten, anser at den epidemiologiske situasjonen ikke kan håndteres uten å avlive de berørte dyrene, men at dette ikke kan gjennomføres umiddelbart på grunn av det lave resistensnivået i saue- og geitebestanden i driftsenheten kombinert med andre hensyn, herunder økonomiske faktorer. Andre avlsværer enn dem med genotype ARR/ARR skal avlives eller kastreres umiddelbart. Alle mulige tiltak skal gjennomføres for raskt å bygge opp genetisk resistens i saue- og/eller geitebestanden i driftsenheten, herunder ved fornuftig avl og slakting av søyer for å øke forekomsten av ARR-allelet og fjerne VRQ-allelet, og ved avl av bukker som bærer allelene K222, D146 eller S146. Den medlemsstaten som er ansvarlig for driftsenheten, skal sikre at antallet dyr som skal avlives ved utløpet av den forlengede fristen, ikke er større enn det var umiddelbart etter at indekstilfellet ble bekreftet. Dersom unntaket i dette nummeret benyttes, skal tiltakene angitt i nr. 4 anvendes på driftsenheten inntil dyrene nevnt i alternativ 2 andre ledd er fullstendig destruert eller slaktet for konsum, og deretter gjelder restriksjonene fastsatt i nr. 3.

   Etter at dyrene nevnt i alternativ 2 andre ledd er avlivet og fullstendig destruert eller slaktet for konsum, skal vil-kårene fastsatt i nr. 3 gjelde for driftsenheten.
4. d.

   Alternativ 3 – ingen obligatorisk avliving og fullstendig destruering av dyr

   En medlemsstat kan treffe beslutning om ikke å avlive og fullstendig destruere dyrene identifisert i undersøkelsen nevnt i nr. 1 bokstav b) andre og tredje strekpunkt dersom kriteriene fastsatt i minst ett av følgende strekpunkter er oppfylt:

   • -

     Det er vanskelig å finne erstatningshanndyr av sau med genotype ARR/ARR og hunndyr av sau med minst ett ARR-allel eller ingen VRQ-alleler eller geiter som har minst ett av følgende alleler: K222, D146 og S146.
   • -

     Forekomsten av ARR-allelet innenfor sauerasen eller driftsenheten eller forekomsten av allelene K222, D146 eller S146 innenfor geitebestanden eller driftsenheten er lav.
   • -

     Det anses som nødvendig for å unngå innavl.
   • -

     Medlemsstaten anser det som nødvendig basert på en grunngitt vurdering av samtlige epidemiologiske faktorer.

   Prionproteingenotypen hos alle sauer og geiter, opptil høyst 50 av hvert art, skal fastsettes innen tre måneder etter den dagen indekstilfellet av klassisk skrapesyke ble bekreftet.

   Dersom det påvises ytterligere tilfeller av klassisk skrapesyke i en driftsenhet der alternativ 3 anvendes, skal medlemsstaten revurdere relevansen av de grunnene og kriteriene som lå til grunn for beslutningen om å anvende alternativ 3 på denne driftsenheten. Dersom konklusjonen er at alternativ 3 ikke sikrer tilstrekkelig kontroll med utbruddet, skal medlemsstaten i stedet anvende alternativ 1 eller alternativ 2 på denne driftsenheten som fastsatt i bokstav b) og c).

   Vilkårene angitt i nr. 4 skal umiddelbart gjelde driftsenheter der det er besluttet å anvende alternativ 3.

   Medlemsstater som tillater anvendelse av alternativ 3 for håndtering av utbrudd av klassisk skrapesyke, skal føre register over de grunnene og kriteriene som ligger til grunn for enhver beslutning om å anvende dette alternativet.
   ◄M66

►M68

◄M68

1. a.

   kan medlemsstaten, på grunnlag av det infiserte dyrets sykehistorie, treffe beslutning om at utryddelsestiltak skal gjennomføres på opprinnelsesenheten i tillegg til eller i stedet for i den driftsenhet der infeksjonen ble bekreftet,
2. b.

   kan medlemsstatene, i tilfeller der et fellesbeite brukes av mer enn én besetning, beslutte å begrense gjennomføringen av utryddelsestiltakene til en enkelt besetning, etter en begrunnet vurdering av alle epidemiologiske faktorer,
3. c.

   kan medlemsstatene, i tilfeller der mer enn én besetning oppholder seg i en driftsenhet, beslutte å begrense gjennomføringen av utryddelsestiltakene til den besetningen der TSE ble bekreftet, forutsatt at det er bekreftet at besetningene har blitt holdt isolert fra hverandre, og at det er lite sannsynlig at infeksjonen har spredt seg mellom besetningene ved direkte eller indirekte kontakt.

►M66

• -

  Hanndyr av sau med genotype ARR/ARR.
• -

  Hunndyr av sau med minst ett ARR-allel og ingen VRQ-alleler.
• -

  Geiter, forutsatt at alle husdyrlokaler i driftsenheten er rengjort og desinfisert etter at besetningen ble avviklet.

• -

  Hanndyr av sau med genotype ARR/ARR.
• -

  Sæd fra værer med genotype ARR/ARR.
• -

  Embryoer med minst ett ARR-allel og ingen VRQ-alleler.
• -

  Avlsbukker og formeringsmateriale av geit som definert i tiltakene som medlemsstatene har truffet for å bygge opp genetisk resistens i geitebestanden i driftsenheten.

1. a.

   Følgende dyr kan forflyttes fra driftsenheten for alle formål, herunder avl:

   • -

     Sauer med genotype ARR/ARR.
   • -

     Søyer med ett ARR-allel og ingen VRQ-alleler, forutsatt at de forflyttes til andre driftsenheter som er underlagt restriksjoner etter gjennomføringen av tiltakene i samsvar med nr. 2.2.2 bokstav b) (alternativ 1), nr. 2.2.2 bokstav c) (alternativ 2) eller nr. 2.2.2 bokstav d) (alternativ 3).
   • -

     Geiter som har minst ett av følgende alleler: K222, D146 og S146.
   • -

     Geiter, forutsatt at de forflyttes til andre driftsenheter som er underlagt restriksjoner etter gjennomføringen av tiltakene i samsvar med nr. 2.2.2 bokstav b) (alternativ 1), nr. 2.2.2 bokstav c) (alternativ 2) eller nr. 2.2.2 bokstav d) (alternativ 3).
2. b.

   Følgende dyr kan forflyttes fra driftsenheten for å sendes direkte til slakting for konsum:

   • -

     Sauer med minst ett ARR-allel.
   • -

     Geiter.
   • -

     Dersom medlemsstaten beslutter det, lam og kje som er yngre enn tre måneder på slaktedatoen.
   • -

     Alle dyr dersom medlemsstaten har besluttet å anvende unntakene fastsatt i nr. 2.2.2 bokstav b) punkt i) og nr. 2.2.2 bokstav c) punkt i).
3. c.

   Dersom medlemsstaten beslutter det, kan lam og kje forflyttes til en annen driftsenhet på dens territorium utelukkende for oppfôring før slakting, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

   • -

     I mottakerenheten skal det ikke finnes noen andre sauer eller geiter enn dem som fôres opp før slakting.
   • -

     Ved utløpet av oppfôringsperioden skal lammene og kjeene som stammer fra driftsenheter underlagt utryddelsestiltak, transporteres direkte til et slakteri på den samme medlemsstatens territorium for slakting senest når de er 12 måneder gamle.

1. a.

   fram til den dagen alle sauene i driftsenheten har oppnådd ARR/ARR-status, forutsatt at ingen geiter holdes i driftsenheten, eller
2. b.

   fram til den dagen alle geiter i driftsenheten har minst ett av allelene K222, D146 eller S146, forutsatt at ingen sauer holdes i driftsenheten, eller
3. c.

   fram til den dagen alle sauer i driftsenheten har oppnådd ARR/ARR-status og alle geiter i driftsenheten har minst ett av allelene K222, D146- eller S146, eller

►M68

500. d.

     i en periode på to år fra den dagen alle tiltakene nevnt i nr. 2.2.1, nr. 2.2.2 bokstav b) eller nr. 2.2.2 bokstav c) er gjennomført, forutsatt at ingen andre tilfeller av TSE enn atypisk skrapesyke blir påvist i denne toårsperioden.

◄M68

• -

  er blitt slaktet for konsum,
• -

  er selvdøde eller er avlivet i driftsenheten, men ikke i forbindelse med en kampanje for utryddelse av sykdom.

• -

  hanndyr av sau med minst ett ARR-allel og ingen VRQ-alleler samt sæd fra disse, også til avl,
• -

  hunndyr av sau uten VRQ-alleler,
• -

  embryoer uten VRQ-alleler,

forutsatt at følgende krav oppfylles:

• -

  Dyrerasen som holdes i driftsenheten, er en utryddelsestruet rase.
• -

  Dyrerasen som holdes i driftsenheten, omfattes av et avlsprogram som har som formål å bevare denne rasen, og som gjennomføres av et avlslag som definert i artikkel 2 nr. 5 i forordning (EU) 2016/1012 eller en vedkommende myndighet i samsvar med artikkel 38 i den samme forordningen.
• -

  Forekomsten av ARR-allelet hos rasen er lav.

1. a.

   Værer og søyer med genotype ARR/ARR og geiter med minst ett av allelene K222, D146 eller S146 kan forflyttes fra driftsenheten for ethvert formål, inkludert avl, forutsatt at de flyttes til andre driftsenheter som er underlagt anvendelsen av tiltak i henhold til nr. 2.2.2 bokstav c) (alternativ 2) eller nr. 2.2.2 bokstav d) (alternativ 3).
2. b.

   Dersom medlemsstaten beslutter det, kan lam og kje forflyttes til en annen driftsenhet på dens territorium utelukkende for oppfôring før slakting, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:

   • -

     I mottakerenheten skal det ikke finnes noen andre sauer eller geiter enn dem som fôres opp før slakting.
   • -

     Ved utløpet av oppfôringsperioden skal lammene og kjeene transporteres direkte til et slakteri på den samme medlemsstatens territorium for slakting senest når de er 12 måneder gamle.

◄M68

1. a.

   Tilfeller under mistanke

   Prøver fra storfe som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 12 nr. 2, skal umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder eller protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken:

   1. i.

      immunhistokjemisk metode (IHC),
   2. ii.

      Western blot,
   3. iii.

      påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi,
   4. iv.

      histopatologisk undersøkelse,
   5. v.

      kombinasjon av hurtigprøver i henhold til tredje ledd.

   Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.

   Hurtigprøver kan brukes både til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke og, dersom resultatet er usikkert eller positivt, til etterfølgende bekreftelse, i samsvar med retningslinjene fra EUs referanselaboratorium – «OIE rules for the official confirmation of BSE in bovines (based on an initial reactive result in an approved rapid test) by using a second rapid test» og forutsatt at

   1. i.

      den bekreftende undersøkelsen utføres på et nasjonalt referanselaboratorium for TSE, og
   2. ii.

      en av de to hurtigprøvene er Western blot, og
   3. iii.

      den andre hurtigprøven

      • -

        omfatter en negativ vevskontrollprøve og en BSE-prøve som positiv vevskontrollprøve,
      • -

        er av en annen type enn prøven som ble brukt til den første undersøkelsen, og
   4. iv.

      dersom den første hurtigprøven er Western blot, resultatet av prøven dokumenteres og blot-bildet oversendes det nasjonale referanselaboratoriet for TSE, og
   5. v.

      dersom resultatet av den første undersøkelsen ikke bekreftes av den etterfølgende hurtigprøven, må prøven undersøkes ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene. Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, må vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.

   Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–v) er positivt, skal dyret anses som et positivt BSE-tilfelle.
2. b.

   BSE-overvåking

   Prøver fra storfe som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i vedlegg III kapittel A del I, skal undersøkes ved hjelp av en hurtigprøve.

   Dersom resultatet av hurtigprøven er usikkert eller positivt, skal prøven umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder eller protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken:

   1. i.

      immunhistokjemisk metode (IHC),
   2. ii.

      Western blot,
   3. iii.

      påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi,
   4. iv.

      histopatologisk undersøkelse,
   5. v.

      kombinasjon av hurtigprøver i henhold til fjerde ledd.

   Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.

   Hurtigprøver kan brukes både til den første undersøkelsen og, dersom resultatet er usikkert eller positivt, til etterfølgende bekreftelse, i samsvar med retningslinjene fra EUs referanselaboratorium – «OIE rules for the official confirmation of BSE in bovines (based on an initial reactive result in an approved rapid test) by using a second rapid test» og forutsatt at

   1. i.

      den bekreftende undersøkelsen utføres på et nasjonalt referanselaboratorium for TSE, og
   2. ii.

      en av de to hurtigprøvene er Western blot, og
   3. iii.

      den andre hurtigprøven

      • -

        omfatter en negativ vevskontrollprøve og en BSE-prøve som positiv vevskontrollprøve,
      • -

        er av en annen type enn prøven som ble brukt til den første undersøkelsen, og
   4. iv.

      dersom den første hurtigprøven er Western blot, resultatet av prøven dokumenteres og blot-bildet oversendes det nasjonale referanselaboratoriet for TSE, og
   5. v.

      dersom resultatet av den første undersøkelsen ikke bekreftes av den etterfølgende hurtigprøven, prøven undersøkes ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene. Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, må vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.

      Et dyr skal anses som et positivt BSE-tilfelle dersom resultatet av hurtigprøven er positivt eller usikkert, og resultatet av minst én av de bekreftende undersøkelsene nevnt i andre ledd punkt i)–v) er positivt.
3. c.

   Videre undersøkelse av positive tilfeller av BSE

   Prøver fra alle positive tilfeller av BSE skal sendes til et laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet, og som med godt resultat har gjennomgått egnethetsprøving organisert av EUs referanselaboratorium i skjelneprøving av bekreftede tilfeller av BSE, der prøvene skal undersøkes videre i samsvar med de metoder og protokoller som er fastsatt i EUs referanselaboratoriums metode for klassifisering av TSE-isolater fra storfe (en metode med dobbeltblotting til foreløpig klassifisering av TSE-isolater fra storfe).

1. a.

   Tilfeller under mistanke

   Prøver fra sau og geit som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i artikkel 12 nr. 2, skal umiddelbart gjennomgå bekreftende undersøkelser ved hjelp av minst én av følgende metoder eller protokoller som er fastsatt i siste utgave av håndboken:

   1. i.

      immunhistokjemisk metode (IHC),
   2. ii.

      Western blot,
   3. iii.

      påvisning av karakteristiske fibriller ved elektronmikroskopi,
   4. iv.

      histopatologisk undersøkelse.

   Dersom resultatet av den histopatologiske undersøkelsen er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.

   Hurtigprøver kan brukes til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke. Slike prøver kan ikke brukes til etterfølgende bekreftelse.

   Dersom resultatet av hurtigprøven som ble brukt til den første undersøkelsen av tilfeller under mistanke, er positivt eller usikkert, skal prøven gjennomgå en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–iv). Dersom den histopatologiske undersøkelsen brukes for dette formål, men resultatet er usikkert eller negativt, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved hjelp av en av de andre bekreftelsesmetodene eller -protokollene.
   ►M67

   Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene nevnt i første ledd punkt i)–iv) er positivt, skal dyret anses som et TSE-positivt tilfelle.
   ◄M67
2. b.

   Overvåking av TSE

   Prøver fra sau og geit som er sendt til laboratorieundersøkelse i samsvar med bestemmelsene i vedlegg III kapittel A del II (Overvåking av sau og geit), skal undersøkes ved hjelp av en hurtigprøve for å sikre at alle kjente TSE-stammer påvises.

   Dersom resultatet av hurtigtesten er usikkert eller positivt, skal vevet det er tatt prøve av, umiddelbart sendes til et offentlig laboratorium for bekreftende undersøkelser ved hjelp av histopatologi, immunohistokjemi, Western blot eller påvisning av karakteristiske fibriller med elektronmikroskopi, som nevnt i bokstav a). Dersom resultatet av den bekreftende undersøkelsen er negativt eller usikkert, skal vevene gjennomgå en ytterligere undersøkelse ved immunohistokjemi eller Western blot.
   ►M67

   Dersom resultatet av en av de bekreftende undersøkelsene er positivt, skal dyret anses som et TSE-positivt tilfelle.
   ◄M67
3. c.

   Ytterligere undersøkelse av positive TSE-tilfeller
   ►M67

   Prøver som etter undersøkelsene nevnt i bokstav a) eller b) anses som TSE-positive tilfeller, men som ikke anses som atypiske tilfeller, skal undersøkes for å utelukke forekomst av BSE bare dersom de stammer fra et indekstilfelle. Andre tilfeller som viser tegn som etter forsøkslaboratoriets vurdering bør undersøkes, skal også undersøkes for å utelukke forekomst av BSE.

   1. i.

      Innledende molekylær testing med skjelnende Western blot-metode

      For å utelukke forekomst av BSE skal prøvene undersøkes med en skjelnende Western blot-metode oppført i retningslinjene for EUs referanselaboratorium. Den skjelnende undersøkelsen skal utføres av et offisielt laboratorium som er utpekt av vedkommende myndighet, og som med godt resultat har deltatt i den seneste sammenlig-nende prøvingen organisert av EUs referanselaboratorium for bruk av denne metoden.
   2. ii.

      Supplerende molekylær testing med ytterligere molekylære testmetoder

      TSE-tilfeller der den innledende molekylære testingen nevnt i punkt i) ikke kan utelukke forekomst av BSE etter retningslinjene fra EUs referanselaboratorium, skal umiddelbart sendes til EUs referanselaboratorium sammen med alle relevante tilgjengelige opplysninger. Prøvene skal gjennomgå ytterligere undersøkelse og bekreftelse ved minst en alternativ metode som er immunokjemisk forskjellig fra den opprinnelige innledende molekylære metoden. Utformingen av de supplerende molekylære testene skal godkjennes fra tilfelle til tilfelle av EUs referanselaboratorium som beskrevet i laboratoriets retningslinjer, i samsvar med den nyeste vitenskapelige kunnskapen og laboratorieekspertisen. EUs referanselaboratorium skal bistås av ekspertgruppen Strain Typing Expert Group (STEG) og av en representant for det relevante nasjonale referanselaboratoriet.

      Resultatene skal tolkes av EUs referanselaboratorium med hjelp av STEG og av en representant for det relevante nasjonale referanselaboratoriet. Kommisjonen skal umiddelbart underrettes om resultatet av denne fortolkningen.

   ◄M67

   3. iii.

      Biologisk analyse med mus

      Prøver som viser BSE eller har et uvisst resultat etter sekundær molekylær undersøkelse, skal undersøkes videre ved hjelp av en biologisk analyse med mus for å bli endelig bekreftet. Utformingen av den biologiske analysen med mus kan bli påvirket av arten og mengden av tilgjengelig materiale, og skal godkjennes av EUs referanselaboratorium med bistand fra STEG i hvert enkelt tilfelle. Biologiske analyser med mus skal utføres av EUs referanselaboratorium eller av laboratorier utpekt av EUs referanselaboratorium.

      Resultatene skal tolkes av EUs referanselaboratorium med bistand fra STEG. Kommisjonen skal umiddelbart underrettes om resultatet av denne fortolkningen.

• -

  immunoblot-prøve basert på en Western blot-metode for påvisning av proteinase K-resistent fragment PrPRes (Prionics-Check Western-prøve),
• -

  immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPRes (kort analyseprotokoll) gjennomført etter denaturering og konsentrering (Bio-Rad TeSeE SAP-hurtigprøve),
• -

  mikroplatebasert immunologisk analyse (ELISA) som påviser proteinase K-resistent PrPRes med monoklonale antistoffer (Prionics-Check LIA-prøve),
• -

  immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrPSc-binding og et monoklonalt påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (IDEXX HerdChek BSE Antigen Test Kit, EIA og HerdChek BSE-Scrapie Antigen (IDEXX -laboratorier)),
• -

  immunologisk analyse basert på lateral strømning med bruk av to ulike monoklonale antistoffer for påvisning av proteinase K-resistente PrP-fraksjoner (Prionics Check PrioSTRIP),
• -

  tosidig immunologisk analyse ved bruk av to ulike monoklonale antistoffer rettet mot to epitoper som finnes i fullt utfoldet PrPSc hos storfe (Roboscreen Beta Prion BSE EIA Test Kit),

• -

  immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPRes (kort analyseprotokoll) gjennomført etter denaturering og konsentrering (Bio-Rad TeSeE SAP-hurtigprøve),
• -

  immunologisk analyse (Sandwich-metoden) for påvisning av PrPRes ved hjelp av TeSeE Sheep/Goat Detection kit, gjennomført etter denaturering og konsentrering ved hjelp av TeSeE Sheep/Goat Purification kit (Bio-Rad TeSeE Sheep/Goat-hurtigprøve),
• -

  immunologisk analyse med bruk av en kjemisk polymer for selektiv PrPSc-binding og et monoklonalt påvisningsantistoff rettet mot bevarte deler av PrP-molekylet (HerdChek BSE Scrapie Antigen (IDEXX -laboratorier)),