Faktaartikkel

Krav til dyrehelsepersonell ved attestering av vask og desinfeksjon av brønnbåter

Publisert 28.10.2022     Sist endret 26.01.2023

Mattilsynet veileder i denne artikkelen om kravene som stilles til dyrehelsepersonell når de skal inspisere og attestere på vask og desinfeksjon av brønnbåter. 

Brønnbåter har stort potensiale for spredning av smittestoff

En brønnbåt som ikke er tilstrekkelig rengjort og desinfisert utgjør en stor risiko for spredning av smitte av sykdom. Derfor stiller regelverket krav til rengjøring og desinfeksjon av brønnbåter. 

På grunn av potensialet for smittespredning, kreves det også at rengjøringen og desinfeksjonen skal være inspisert og attestert av veterinær eller fiskehelsebiolog. 

Kontroll fra en ekstern og objektiv person med kompetanse på smittestoffer er viktig for å sikre en tilfredsstillende rengjøring, desinfeksjon og legitimitet for ordningen.

Regelverk:

  • Forskrift om transport av akvakulturdyr § 20 a (ytterligere krav til rengjøring og desinfeksjon) og bestemmelser i sykdomsrestriksjonssoneforskrifter som hjemler ev. enkeltvedtak fra Mattilsynet.

Krav til gjennomføring av inspeksjon

Dyrehelsepersonell må gjennomføre en forsvarlig inspeksjon som grunnlag for attesten. 

Forsvarlig virksomhet baseres på gode faglige normer – god praksis. Forsvarlighetskravet er dynamisk, noe som betyr at innholdet endres i takt med bl.a. faglig og teknologisk utvikling.

I det nye dyrehelseregelverket som trådte i kraft i april 2022 er kravet til dyrehelsepersonellvirksomhet for veterinærer og fagpersoner innenfor akvakulturdyrs helse nærmere presisert.

Veterinærer skal bl.a. treffe alle hensiktsmessige tiltak for å forebygge innføring, utvikling og spredning av sykdommer innenfor den virksomheten som omfattes av dyrehelseforordningen. Kravene til dyrehelsepersonell i det nye dyrehelseregelverket vil være en del av normene for forsvarlig virksomhet.

Eventuelle retningslinjer eller bransjestandarder på området må være oppdaterte dersom de skal kunne brukes som grunnlag for inspeksjonen. Siden de ikke alltid er tilpasset enhver situasjon eller ethvert fartøy, er det i praksis rom for å utøve faglig skjønn. Nye løsninger som sikrer en tilsvarende god inspeksjon som bransjeretningslinjer, aksepteres dersom løsningen utgjør forsvarlig virksomhet. 

Dyrehelsepersonellets faglige skjønn må brukes i tillegg til eventuelle retningslinjer, slik at praksis blir så god som den enkelte mener den skal være for å oppnå formålet med inspeksjonen. 

Som eksempel kan tilfeller av fjerninspeksjon under visse forutsetninger aksepteres. Det forutsettes for slik inspeksjon at det gjennomføres tiltak som kompenserer for den usikkerheten fjerninspeksjon medfører, slik at det samlet sett er tilnærmet like godt grunnlag for attestasjon som ved fysisk inspeksjon.

Dyrehelsepersonell som benytter seg av fjerninspeksjon må sikre seg kunnskap om båten ved jevnlige fysiske inspeksjoner.

Brønnbåter har krav etter forskrift om IK-akvakultur om å kartlegge farer, vurdere risiko og utarbeide planer for risikoreduserende tiltak.

Det vil være god praksis at dyrehelsepersonell før inspeksjonen sikrer seg kunnskap og gjennomgår fartøyets vurderinger knyttet opp mot farer, risiko og tiltak. Dette gjelder generelt, men vil særlig være viktig dersom dyrehelsepersonell benytter hjelp fra andre til deler av inspeksjonen. En grundig kartlegging og risikovurdering bør være gjort av fartøyet på forhånd.

Vi vil også forvente at dyrehelsepersonellet som vurderer å gjennomføre deler av inspeksjonen med kamera f.eks. har gjort individuelle vurderinger av fartøyet, situasjonen, tidligere inspeksjoner, kompetansen til mannskapet og ev. andre faktorer som kan påvirke om dyrehelsepersonellet har kontroll på inspeksjonen.

Mannskapet som ev. brukes som medhjelpere i dette tilfellet må også ha gjennomgått grundig opplæring på forhånd og forstå sin rolle som medhjelper for dyrehelsepersonellet. 

Regelverk:

  • Dyrehelsepersonelloven § 23 (krav til forsvarlig virksomhet)
  • Forskrift om IK-Akvakultur § 5 (krav til å kartlegge farer, utarbeide risikoreduserende tiltak)
  • Forskrift om dyrehelse § 4, jf. forordning (EU) 2016/429 artikkel 12 (ansvarsområder for veterinærer og fagpersoner på området akvatiske dyrs helse)

Krav til utstedelse av attest

En forsvarlig attestering betyr blant annet at de(n) som skriver attester må være varsomme, nøyaktige og objektive. Dokumentet skal være korrekt og bare inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Attester skal baseres på faktaopplysninger om vask og desinfeksjon om bord i det aktuelle fartøyet.  

Utenforliggende forhold som økonomi eller tekniske problemer skal ikke påvirke attestutskrivingen. 

Attestutsteder må ikke signere på noe vedkommende ikke kan stå inne for. Ved signering blir man ansvarlig. 

Regelverk:

  • Dyrehelsepersonelloven § 28 (utstedelse av faglige attester)

Bruk av medhjelper

Attestering fra autorisert personell innebærer et personlig ansvar som ikke kan overlates til andre. 

I noen bestemte tilfeller kan dyrehelsepersonell likevel overlate noen av arbeidsoppgavene til andre. Medhjelperen skal ha nødvendige kvalifikasjoner. Det er dyrehelsepersonellets ansvar å lære opp medhjelperen og utarbeide skriftlig instruks. 

Det er også dyrehelsepersonellet som har ansvar for tilsyn og kontroll med medhjelperen. Det kan derfor være hensiktsmessig å inngå en skriftlig avtale med medhjelper om oppgavene.

Regelverk:

  • Dyrehelsepersonelloven § 15 (bruk av medhjelper)

Tilsyn fra Mattilsynet

Mattilsynet fører tilsyn med dyrehelsepersonells virksomhet. Vi fører tilsyn med om dyrehelsepersonellet følger regelverkskravene som er nevnt i denne artikkelen.

Fant du det du lette etter?

Publikasjoner



Publikasjoner