Tilsynskampanje brønnbåt 2007

Publisert 30.12.2007     Sist endret 31.01.2013

Mattilsynet gjennomførte i 2007 en tilsynskampanje på transport av fisk, både med brønnbåter og brønnbiler. 30 prosent av fartøyene kunne ikke redegjøre for hvordan vask og desinfeksjon ble utført og 60 prosent av fartøyene hadde mangler på prosedyrer og rutiner for smitteforebyggende tiltak.

De fleste transportører har stor forståelse for det praktiske omkring transport av fisk, og legger vekt på at fisken skal ha gode forhold.

- Det er likevel alarmerende når Mattilsynet avdekker så mange avvik i prosedyrer og rutiner for rengjøring/desinfeksjon og smitteforebyggende tiltak. Utfordringen framover er å øke kompetansen på smitteforebygging både hos næringen og Mattilsynet, sier Lene Borgan, som er prosjektleder for tilsynskampanjen på transport av fisk.

Under kampanjen undersøkte Mattilsynet 41 brønnbåter og sju brønnbiler, som tilsvarer cirka 80 prosent av fartøyene som antas å være i drift. Ved tilsynet var det fokus på den daglige driften og regelverksetterlevelse.

Flere transportmidler manglet tilgjengelig gjeldende regelverk, selv om en del har god kunnskap om regelverket. Mange av transportmidlene manglet skriftlige prosedyrer for vask og desinfeksjon, håndtering av dødfisk, oppdatering av hvilke regler som gjelder for transport i regioner som båten trafikkerer og for persontrafikk om bord.

Det var få avvik når rengjøring og desinfeksjon ble gjennomført, men prosedyrer for hvordan vask og desinfeksjon skal gjennomføres manglet eller var mangelfulle hos flere brønnbåter og -biler. Det var også flere som ikke kunne dokumentere benyttet mengde desinfeksjonsmiddel, og som ikke kunne vise at det var samsvar mellom benyttet mengde desinfeksjonsmiddel, vannmengde til sirkulasjonspumpene og nødvendig brukskonsentrasjon for effekt av desinfeksjonsmiddel.

Rengjøring reduserer smitterisiko

Båtene skal være utformet slik at det er mulig å gjennomføre rengjøring og desinfeksjon av alle innvendige flater som fisken er i kontakt med.

- Vårt inntrykk er at den moderne brønnbåtflåten har en teknisk standard som gjør dette mulig. Det er likevel ikke alltid at mannskap ombord har tilstrekkelig kunnskap om hvordan dette skal gjennomføres. Det blir heller ikke alltid satt av ressurser og tid til å gjennomføre skikkelig rengjøring mellom hvert transportoppdrag, sier Lene Borgan.

Rengjøring er en prosess med flere trinn som hvert reduserer mengden smittestoffer. Det skal være skriftlige retningslinjer om bord som viser hvordan dette skal gjennomføres.

Mattilsynet har utarbeidet en veileder om transport av akvakulturdyr. Denne beskriver og tar hensyn til risiko ved ulike transporter og gir rettledning om hvor ofte båten skal gjennomgå rengjøring og desinfeksjon.

Fiskevelferden godt ivaretatt

Det ble funnet få avvik som vedrører fiskevelferd. Båtene er gjennomgående godt utstyrt med oksygenanlegg og automatisk telleutstyr. Flere båter har automatisk loggføring av temperatur og oksygeninnhold i transportvannet.

Ønsker å stille større krav til transportmidlet ved godkjenning

Alle de undersøkte fartøyene hadde godkjenningspapirer på enheten. De fleste avvikene som er funnet under kampanjen, kunne ha vært avverget ved å stille større krav til transportmidlet ved godkjenningen. I forslaget til ny forskrift om transport av fisk er det foreslått godkjenning for fem år. For å sikre at båten/transportenheten kan rengjøres og desinfiseres effektivt, bør båten sammen med søknad om godkjenning vedlegge prosedyrer og dokumentasjon på at rengjørings- og desinfeksjonsmetoden er effektiv for transportenhetene. Ved bruk av sirkulasjonsmetoden for pumper og rørsystemer må en uhildet instans ha målt vannvolumet. Samtidig vil det være nyttig om kjøpt mengde rengjøringsmiddel og desinfeksjonsmiddel kan dokumenteres ved tilsyn.

Det at så mange fartøy hadde avvik i forhold til rengjøringsrutinene og -metoden, viser at det er behov for at brønnbåtnæringen fremlegger dokumentasjon fra en uhildet instans på at båten/bilen kan desinfiseres tilfredsstillende ved en bestemt metode, slik at det ikke råder noen usikkerhet om hva som er rett metode for det pågjeldende transportmiddel.

Betydelig risiko for smitteoverføring ved transport av fisk

Transport av fisk utgjør en betydelig dyrevelferds- og smitterisiko. Det er risiko for smitte fra oppdrettsfisk til viltlevende fisk under hele transporten, og det er risiko for sykdomssmitte fra villfisk og fra oppdrettsfisk i sjø til fisken som transporteres. Å utsette fisken for sykdomssmitte gir i tillegg til store økonomiske konsekvenser også store lidelser for fisken.

Oppdrettsnæringen tar en mer eller mindre godt kalkulert risiko for smitteoverføring mellom ulike geografiske områder hver gang levende fisk flyttes. Settefisk flyttes i mange tilfeller over store avstander. Brønnbåtene passerer relativt tett innpå anlegg i sjø, og for hvert anlegg de passerer er det en viss risiko for at fisken i lasten kan bli smittet. Lengre transporter og flere anlegg som passeres gir økt risiko.

Endring i eierforhold i oppdrettsnæringen og endret slakteristruktur gjør også at slaktefisk transporteres over økte avstander. Fisk som er produsert i områder med tett oppdrettsvirksomhet slaktes i andre områder med tett aktivitet. Dette kan medføre smitteoverføring både til anlegg langs transportruta og til anlegg i området til slakteriet.

De som eier og driver brønnbåter har plikt til å sørge for at driften av brønnbåten skjer i forhold til gjeldende lover og forskrifter og at det tas tilstrekkelig hensyn til risiko for smittespredning. Oppdragsgiverne til brønnbåtene har også plikt til å sette inn tiltak for å redusere risiko for smitteoverføring via transport.

Større båter

Brønnbåtene blir stadig større og det transporteres mer og mer fisk i hver last. Båtene skal være utformet og brukt slik at det er mulig å gjennomføre transport uten at fisken blir utsatt for lidelse. Dette gjelder utstyr som blir brukt til å laste og losse fisk, utforming av brønn og sirkulasjonssystem, system for overvåking av fisken under transport, tetthet av ulike størrelser fisk og ved ulike temperaturer og mulighet for resirkulering og rensing av vann når ventilene er lukket.

 

Rapporten finner du her:

Sluttrapport for Mattilsynets brønnbåtkampanje 2007 

Fant du det du lette etter?

Kontaktinformasjon

Lene Borgan, seniorinspektør, distriktskontoret for Ytre Helgeland


Kontaktinformasjon

Lene Borgan, seniorinspektør, distriktskontoret for Ytre Helgeland