Veiledning: Flytting av laksefisk mellom oppdrettsanlegg

Publisert 17.03.2019     Sist endret 03.04.2019

Flytting av fisk som er produsert med bruk av ubehandlet sjøvann, gir økt risiko for smittespredning. Her finner du informasjon om hva Mattilsynet mener er nødvendige risikoreduserende tiltak ved flytting av laksefisk produsert på ubehandlet sjøvann. I tillegg finner du informasjon om hva Mattilsynet legger til grunn ved behandling av søknader om godkjenning av driftsplaner.

Artikkelen er basert på Mattilsynets brev om veiledning om rammene for flytting av laksefisk mellom oppdrettsanlegg 

Ulike typer anlegg gir ulik smitterisiko

Risiko for spredning av smitte ved flytting av fisk fra anlegg som bruker ubehandlet sjøvann men likevel har god skjerming mot smitte, kan være betydelig lavere enn fra åpne merdanlegg. Hvor vidt et anlegg er godt skjermet mot smitte, er avhengig av mange faktorer som må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Som hovedregel vil «anlegg med god skjerming» innebære at fisken produseres i lukkede produksjonsenheter der inntak av ubehandlet sjøvann bare skjer fra større dyp enn det som er vanlig dybde på åpne merder. Smitterisikoen fra slike skjermede anlegg er som regel likevel større enn ved flytting av fisk fra settefiskanlegg. Begrensninger på flytting av fisk fra slike skjermede anlegg vil da være et nødvendig risikoreduserende tiltak for at smitte ikke skal spres, men det er ikke nødvendig med like strenge begrensninger som for åpne merdanlegg. 

Åpne merdanlegg har liten grad av skjerming av smitte fra omgivelsene. I overflatevann er det som regel mere og flere ulike smittestoff enn i dypet. Men det er også avhengig av sprangsjikt, strømforhold og eventuell omrøring av vannmassene. Risiko for spredning av smitte ved flytting av sjøsatt fisk fra åpne merdanlegg, er som regel stor. Smitterisikoen er som regel lavere ved flytting av fisk produsert i skjermede anlegg der sjøvannet hentes fra dypet. 

Det gjør at vi grovt sett får tre kategorier av risiko når vi vurderer flytting av fisk (fra lavest til høyest):

  1. Fisk fra anlegg som oppfyller kravene til produksjon av settefisk
  2. Fisk fra godt skjermede anlegg som bruker ubehandlet sjøvann
  3. Fisk fra åpne merdanlegg i sjøen

Mattilsynet vurderer spørsmål om flytting av fisk fra anlegg med matfisk og stamfisk i sjøvann ved behandling av søknader om godkjenning av driftsplaner etter akvakulturdriftsforskriften § 40. En flytting vil tillates dersom flyttingen ikke går på bekostning av fiskehelse.

Nedenfor klargjør vi når vi tillater flytting av fisk. I tillegg til de tre kategoriene nevnt ovenfor, omtaler vi også

• flytting av stamfisk fra åpne merdanlegg

• flytting av fisk fra landbaserte anlegg med inntak av ubehandlet sjøvann

• vurdering av driftsplan for år to

Flytting av laksefisk fra settefiskanlegg

Oppdrettere som driver et anlegg som oppfyller driftskravene til produksjon av settefisk, kan flytte fisken til mange anlegg over hele landet, forutsatt at de generelle kravene til flytting av fisk er oppfylt.

Oppdrettere som produserer fisk som skal flyttes til andre anlegg, må i utgangspunktet følge driftskravene som stilles til settefiskproduksjon. Disse kravene står i akvakulturdriftsforskriften og ytterligere krav til produksjon av settefisk i forskriftens kapittel 5. Her er det bl.a. krav om behandling av inntaksvannet hvis anlegget tar inn sjøvann, se bestemmelsen i § 60.

Flytting av laksefisk fra anlegg som bruker ubehandlet sjøvann

Flytting av laksefisk produsert med bruk av ubehandlet sjøvann, er som regel tillatt dersom flyttingen er i tråd med godkjent driftsplan.

Når Mattilsynet vurderer behovet for å begrense flyttingen av fisk, ser vi det i sammenheng med andre smitteforebyggende tiltak. Vi vurdere også planer for brakklegging av anlegg ved behandling av søknader om godkjenning av driftsplaner. Regelmessig og koordinert brakklegging av grupper av anlegg er et viktig smitteforebyggende og risikoreduserende tiltak. Oppdretterne og Mattilsynet jobber aktivt for å gjennomføre dette tiltaket på en god måte, men det tar tid å endre på etablerte lokalitets- og driftsstrukturer. Dette tiltaket bør ses i sammenheng med rutiner for flytting av fisk.

Konsekvensen av en smittespredning ved flytting av fisk blir mindre hvis det er etablert gode lokalitets- og driftsstrukturer med koordinert brakklegging og lite smittekontakt mellom ulike brakkleggingsgrupper. Hvis dette er på plass, åpner det for at fisk i større grad kan flyttes mellom anlegg innenfor en brakkleggingsgruppe samtidig som nødvendige hensyn til fiskehelse kan bli ivaretatt.

Den smitteforebyggende effekten av brakkleggingen er bl.a. avhengig av hvor stor smittekontakt det er mellom de ulike gruppene av anlegg med koordinert brakklegging. Flytting av fisk mellom ulike brakkleggingsgrupper kan ødelegge den risikoreduserende effekten som gode lokalitets- og driftsstrukturer med koordinert brakklegging har. Mattilsynet vil derfor være restriktive med å godkjenne driftsplaner som innebærer flytting av fisk fra åpne merdanlegg til andre brakkleggingsgrupper.     

Nedenfor konkretiserer vi når oppdrettere kan forvente at en flytting kan gjennomføres (les: ikke nektes gjennom driftsplan) selv om det er brukt ubehandlet sjøvann i produksjonen. Noen grunnleggende forutsetninger er at fisken ikke flyttes

  • over naturlige gode smittebarrierer som Stadt, Hustadvika og Bodøhalvøya
  • dersom flyttingen hindrer at mottakeranlegget kan brakklegges koordinert med anlegg i brakkleggingsgruppen mottakeranlegget ligger i
  • til et område hvor sykdomsstatusen er bedre enn i avsenderområdet
  • dersom flytting av fisken er ulovlig ut fra bestemmelser i annet regelverk (f.eks. omsetnings- og sykdomsforskriften)

Mattilsynet vil for eksempel nekte godkjenning av driftsplaner på grunn av sykdomsstatusen dersom oppdretteren har tenkt å flytte fisken

  • ut av PD-sonen til en av overvåkingssonene for PD
  • fra anlegg i PD-sonen sør for Hustadvika med endemisk forekomst av PD subtype SAV3, til anlegg nord for Hustadvika
  • fra anlegg i PD-sonen nord for Stadt med endemisk forekomst av PD subtype SAV2 til anlegg sør for Stadt
Flytting fra anlegg i sjø med god skjerming mot smitte

Om et anlegg er godt skjermet mot smitte, er avhengig av mange faktorer som må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Som hovedregel vil «anlegg med god skjerming» være lukkede produksjonsenheter der inntak av ubehandlet sjøvann bare skjer fra større dyp enn det som er vanlig dybde på åpne merder.

Dersom fisken er planlagt flyttet til anlegg hvor det er stor grad av smittekontakt via sjøvannet fra avsenderanlegget, vil driftsplanen som regel godkjennes. Dette gjelder særlig der avsenderanlegget og mottakeranlegget er i samme koordinerte brakkleggingsgruppe. Sannsynligheten er da stor for at de uansett vil bli, eller allerede er, smittet dersom fisken i avsenderanlegget er smittet. Avstander og strømforhold vil være til hjelp i vurderingen av hvor stor smittekontakt det er via sjøvannet mellom avsenderlokalitet og mottakerlokalitet.

Fisk fra godt skjermede anlegg vil også som regel kunne flyttes til ett enkelt område uten naturlig smittekontakt med avsenderanlegget.

I noen tilfeller kan «hensynet til fiskehelse» tilsi at flytting fra anlegg med god skjerming til mer enn ett område uten naturlig smittekontakt med avsenderanlegget, kan godtas. Vurderingen vil bero på:

  • I hvilken grad produksjonsenheten i avsenderanlegget er skjermet mot smitte (lukket anlegg, dybde på vanninntak, etc.).
  • Hvor avgrenset avsenderanlegget er fra andre lokaliteter
  • Hvor avgrenset mottakeranlegget er fra andre lokaliteter
  • Om flytting av fisk er en grunnleggende forutsetning for produksjonsformen
  • Om flytting av fisken har positive effekter for fiskehelsen
Flytting fra åpne merdanlegg i sjø

Dersom flytting av fisken vil gi gevinster for fiskehelsen, vil det kunne veie opp for ulempene i tilfeller når mottakeranlegget har stor grad av smittekontakt via sjøvannet med avsenderanlegget. Da vil «hensynet til fiskehelse» samlet sett kunne tilsi at flytting av fisken ikke nektes. Dette vil ofte gjelde der avsenderanlegget og mottakeranlegget er i samme eller nærliggende koordinerte brakkleggingsgruppe. Sannsynligheten er da stor for at de uansett vil bli, eller allerede er, smittet dersom fisken i avsenderanlegget er smittet. Avstander og strømforhold vil være til hjelp i vurderingen av hvor stor smittekontakt det er via sjøvannet mellom avsenderlokalitet og mottakerlokalitet.

Spredning av fisken til flere ulike lokaliteter høyner risikoen for smittespredning. Hvis det er etablert gode lokalitets- og driftsstrukturer med koordinert brakklegging og lite smittekontakt mellom ulike brakkleggingsgrupper, åpner det for at fisk i større grad kan flyttes mellom anlegg innenfor en brakkleggingsgruppe.

Mattilsynet vil som regel nekte godkjenning av driftsplaner som innebærer flytting av fisk fra åpne merdanlegg til andre anlegg og brakkleggingsgrupper med liten grad av smittekontakt via sjøvannet med avsenderanlegget.

Flytting av stamfisk fra åpne merdanlegg

Produksjon av avlsmateriale for laks og regnbueørret innebærer i mange tilfeller en produksjonssyklus med en eller flere flyttinger av fisk eksponert for ubehandlet sjøvann.

Flytting av selektert stamfisk fra åpne merdanlegg kan aksepteres selv om det i utgangspunktet ikke er stor grad av smittekontakt mellom avsenderlokalitet og mottakslokalitet.

Stamfiskproduksjon er en produksjonsform som er gjenstand for strenge krav til sykdomsovervåking og generell helsekontroll. I tillegg vil flytting av selektert stamfisk ut av en koordinert brakkleggingsgruppe bidra til å forkorte produksjonstiden på lokaliteten stamfisken flyttes fra. Flyttingen kan dermed bidra til en mer hensiktsmessig produksjonssyklus i gruppen av anlegg fisken flyttes fra. Det legges vekt på at produksjon av stamfisk har avgjørende betydning for hele oppdrettsnæringen, og at flytting av sjøsatt stamfisk ofte er en nødvendig del av produksjonsformen.     

Mattilsynet vil ha en høy terskel for å nekte godkjenning av en driftsplan med flytting av stamfisk der flyttingen er en nødvendig del av driften.

Flytting fra landbaserte anlegg som bruker ubehandlet sjøvann i produksjonen – må søke dispensasjon

Matfiskanlegg på land har ikke krav om å ha godkjent driftsplan. Dermed er de ikke omfattet av unntaket fra driftskrav til settefiskproduksjon som er gjort for fisk som planlagt flyttet i medhold av godkjent driftsplan. Oppdretteren må derfor søke om dispensasjon fra kravene til settefiskproduksjon dersom fisken skal flyttes.

Smitterisikoen ved flytting av fisk fra et landbasert anlegg som bruker ubehandlet sjøvann i produksjonen kan være den samme som ved flytting av fisk fra et lukket anlegg i sjøen med inntak av ubehandlet sjøvann fra stort dyp, se tidligere omtale av «anlegg med god skjerming».   Mattilsynet legger de samme risikovurderingene til grunn ved vurdering av eventuelle dispensasjonssøknader fra landbaserte anlegg med ubehandlet sjøvann.

Vurdering av driftsplan for to år

Mattilsynet vurderer driftsplanene for begge kalenderårene, selv om det bare er planene for det første året som gis formell godkjenning. Helsestatusen kan forandre seg fra tidspunktet for driftsplangodkjenning og til fisken skal flyttes. Oppdretteren kan regne med at planen for det andre kalenderåret blir godkjent dersom

• Mattilsynet ikke gir tilbakemelding om annet

• Oppdretteren ikke har gjort vesentlige endringer i driften

• Fiskehelsestatusen i mottakerområdet eller avsenderområdet ikke har forandret seg

Dette gjelder også prøveprosjekter som er påbegynt med godkjente driftsplaner basert på mer omfattende flytting.

Andre relevante regelverkskrav

En forutsetning for at flytting av fisk i tråd med godkjent driftsplan skal kunne gjennomføres lovlig, er at følgende krav i regelverket etterleves av oppdretter i forkant av og ved selve flyttingen:

Matloven § 19
En oppdretter plikter å vise nødvendig aktsomhet for å hindre at det oppstår fare for at smittsom sykdom oppstår eller spres til andre oppdrettsanlegg eller til villfisk (matlovens § 19 første ledd). Kravet gjelder alle smittsomme sykdommer og særskilt listeførte sykdommer.  

Det er forbudt å flytte fisk «... når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.» (matlovens § 19 andre ledd). Med smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser menes vanligvis de listeførte sykdommene. Samme bestemmelse forbyr også at fisk flyttes inn i akvakulturanlegg som har mistanke om slik alvorlig smittsom sykdom.

Omsetnings- og sykdomsforskriften § 11
Omsetnings- og sykdomsforskriften for akvatiske dyr inneholder bestemmelser ved omsetning (utsett og flytting) og sykdomsbekjempelse. Paragraf 11 første ledd sier bl.a. at «Akvakulturdyr som omsettes til utsett skal være klinisk friske …». Dette innebærer at dersom fisk kan flyttes i medhold av akvakulturdriftsforskriften, må den i tillegg være klinisk frisk. Bestemmelsen gir ikke et selvstendig grunnlag for flytting av klinisk frisk fisk. Den må ses i sammenheng med driftskravene i akvakulturdriftsforskriften.

Omsetnings- og sykdomsforskriften § 11 krever at fisk som flyttes skal være klinisk frisk og ikke komme fra et anlegg som har uavklart forøket dødelighet. Dette gjelder både for smittsomme sykdommer og for smittsomme sykdommer som ikke er listeførte. Kravet om at fisken må være klinisk frisk gjelder for populasjonen i den produksjonsenheten det skal flyttes fisk fra.

Begrepet uavklart forøket dødelighet er definert i omsetnings- og sykdomsforskriftens § 5. I begrepet ”uavklart” ligger det at dersom anlegget har forøket dødelighet, har oppdretter en plikt til å avklare hva dødeligheten er forårsaket av før fisken eventuelt kan flyttes. Om flyttingen er tillatt etter at årsaken til dødelighet er avklart, vil avhenge av hva som er årsaken. Flyttingen kan ikke gjennomføres hvis det er grunn til å tro at dødeligheten skyldes en smittsom sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser Mattilsynet ser alvorlig på brudd på plikten til å avklare hva dødeligheten skyldes. Eventuelle brudd på plikten blir vurdert anmeldt.

Reglene i omsetnings- og sykdomsforskriften § 11 er EØS-forpliktelser som Mattilsynet ikke har anledning til å dispensere fra.

Akvakulturdriftsforskriften § 28
Etter akvakulturdriftsforskriften § 28 skal fisk ikke settes ut i et anlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.

I tillegg er det også bestemmelser i akvakulturdriftsforskriften som skal sikre god fiskevelferd ved utsett og flytting av fisk (se § 26).

Akvakulturdriftsforskriften § 13
Akvakulturdriftsforskriften stiller krav om at det skal gjennomføres risikobasert helsekontroll utført av veterinær eller fiskehelsebiolog.

Mattilsynet legger til grunn at virksomhetene tilpasser sin risikobaserte helsekontroll til den økte risikoen som flytting av fisk innebærer. Dette gjelder både med hensyn til antall helsekontroller og gjennomføring av helsekontroll i forkant av selve flyttingen.

Akvakulturdriftsforskriften § 11
I § 11 første ledd er det krav om at relevante smitteforebyggende og smittehygieniske tiltak skal gjennomføres for å hindre introduksjon, utvikling og spredning av smittsomme sykdommer.

PD-forskriften § 4
Kravene til prøvetakning av fisk fra anlegget fisken skal flyttes fra må være gjennomført i samsvar med PD-forskriftens § 4 for at fisk skal kunne flyttes i tråd med godkjent driftsplan.

Fant du det du lette etter?

Publikasjoner

Kontaktinformasjon

Har du spørsmål eller kommentarer, kan du sende dem til Inger Eithun, seniorrådiver, seksjon fiskehelse og fiskevelferd, hovedkontoret, Mattilsynet.



Publikasjoner

Kontaktinformasjon

Har du spørsmål eller kommentarer, kan du sende dem til Inger Eithun, seniorrådiver, seksjon fiskehelse og fiskevelferd, hovedkontoret, Mattilsynet.