Faktaartikkel

Plikter for virksomheter der biprodukter oppstår

Publisert 19.11.2020     Sist endret 19.11.2020

Plikter etter animaliebiproduktregelverket i virksomheter der animalske biprodukter oppstår - slakterier, fiskemottak, nedskjæringsvirksomheter, meierier og liknende

Virksomhetene hvor animalske biprodukter oppstår vil ofte være godkjent etter mathygieneregelverket, og må ikke samtidig være godkjent i henhold til animaliebiproduktregelverket. Virksomhetene hvor animalske biprodukter oppstår har et viktig ansvar for å sikre at materialet håndteres trygt og at det verken utgjør en trussel for den næringsmiddelproduksjonen som skjer i virksomheten eller for dyre- og folkehelsen for øvrig. Det grunnleggende kravet til virksomhetene er at de samler inn materialet uten unødig opphold og kategoriserer det riktig. Videre skal virksomhetene ha kontroll på hva de ulike beholderne faktisk inneholder og sørge for at det gis informasjon om dette til neste ledd i verdikjeden gjennom nedtegning i det handelsdokumentet som skal følge materialet.

Startpunkt i produksjonskjeden

Virksomheten har plikt til å identifisere de animalske biproduktene som oppstår i virksomheten, og håndtere de i samsvar med animaliebiproduktegelverket (Forordning 1069/2009 artikkel 4). I næringsmiddelvirksomheten må man sikre at håndtering, lagring og transport skjer på en slik måte at det hindrer krysskontaminering. Håndteringen må ikke utsette næringsmiddelproduksjonen i virksomheten for risiko. Dette kan bety at det er best at håndteringen skjer i en egen del av virksomheten eller anlegget (forordning 1069/2009 artikkel 21 og 26).

Det er krav til handelsdokument ved transport

Transport av et animalsk biprodukt til neste ledd i verdikjeden, skal følges av et handelsdokument (forordning 1069/2009, artikkel 21, nummer 2). Handelsdokumentet er avgjørende for sporingen av animalske biprodukter. Dokumentet skal minst inneholde opplysninger om produktenes opprinnelse, bestemmelsessted og mengde, samt en beskrivelse av de animalske biproduktene og merkingen av dem. Virksomheten har en plikt å vite hva det enkelte parti som avhendes faktisk inneholder, og å opplyse om dette i handelsdokumentet. Spesielt viktig er dette i forhold til opplysninger knyttet til innhold av fremmedstoffer eller andre forhold som medfører at materialet er nedgradert fra kategori 3 til en lavere kategori. Et eksempel på dette er animalske biprodukter fra dyr behandlet med legemidler like før slakt, hvor tilbakeholdelsestiden ikke er overholdt og hvor produktene antas å inneholde restverdier over tillatt grenseverdi for konsum. Også dersom materialet er kontaminert med kjemikalier eller fremmedlegemer, som virksomheten ikke har ansett av betydning for kategoriseringen, må en forvente at dette er opplyst om i handelsdokumentet. Et eksempel på dette kan være at det er sølt kjemikalier i materialet ved et uhell.
Se krav til handelsdokument for animaliebiprodukter

Sporbarhet og registrering

Virksomheter som sender, transporterer eller mottar animalske biprodukter skal føre register over forsendelsene og tilhørende handelsdokument eller hygienesertifikat (forordning 1069/2009, artikkel 22). Virksomhetene hvor animalske biprodukter oppstår skal derfor føre register over alle partier med animalske biprodukter som er sendt fra virksomheten.

Transport av animalske biprodukter

Hvilke plikter avsendervirksomheten vil ha under transport av animalske biprodukter vil avhenge av om de selv transporterer materialet eller om det benyttes en annen virksomhet registrert for slik transport. Det antas at slik transport vanligvis utføres av aktører uavhengig av virksomheten hvor de animalske biproduktene oppstår. Forordning 142/2011, vedlegg VIII inneholder detaljerte krav til transportører av animalske biprodukter. Felles for alle kravene knyttet til transport er at de skal sikre at materialet håndteres trygt fra avsender til mottaker, herunder redusere risikoen for at materialet ender opp på feil sted. Kravene til merking av kjøretøy med både farge og tekst er viktig for å sikre sporbarheten under transport. 
Se transportører av animaliebiprodukter skal registrere seg

Kravene til merking skal sikre at produktene ender opp på faktisk destinasjon, og sier ikke noe om produktenes egnethet til det formålet de er tenkt benyttet til. Et eksempel på dette er animalske biprodukter som samles inn av en innsamlingssentral for bruk til fôr til pelsdyr. Under transport til innsamlingssentralen skal transporten merkes med navn og adresse til innsamlingssentralen og teksten «ikke til humant konsum» (forordning 142/2011 vedlegg VIII kapittel II punkt 2 (xii)). Når denne typen materiale transporteres til oppdretter skal transporten merkes med «til fôring av» etterfulgt av navnet på den arten materialet er tenkt benyttet som fôr til (forordning 142/2011 vedlegg VIII kapittel II punkt 2 (ii)).

Fant du det du lette etter?