Resistensutvikling ved ferskvannsbehandling mot lakselus og AGD

Publisert 07.07.2017     Sist endret 28.04.2021

Risikovurderinger og overvåking viser at lakselusen gjennom gjentatte ferskvannsbehandlinger kan øke sin toleranse for ferskvann. Dette kan få konsekvenser resistensutviklingen i oppdrettsanleggene og for viltlevende sjøørret og røye som oppholder seg i fjordene. Ferskvannsbehandlinger må derfor brukes med omhu for å unngå resistens.

Ferskvannsbehandling mot lakselus og andre parasitter (AGD) øker i omfang og er blitt mer vanlig i norsk oppdrett.

Risikovurdering og konsekvenser for viltlevende ørret og røye

Risikovurderinger fra Veterinærinstituttet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen/SLRC og Havforskningsinstituttet utarbeidet på oppdrag fra Mattilsynet viser at:

  • Bruk av ferskvann gir økt sannsynlighet for at lakselus kan endre toleranse for ferskvann.
  • Det er sannsynlig at seleksjon gjennom økt bruk av ferskvannsbehandlinger kan endre toleransen i populasjonen slik at flere lakselus vil tåle lavere saltholdighet over lengre tid.
  • Lakselus vil sannsynligvis ikke reprodusere i ferskvann

For viltlevende sjøørret og røye kan dette føre til:

  • Redusert mulighet for avlusing ved periodevise opphold i vann med lav saltholdighet
  • Høyere lusepåslag.
  • Negativ påvirkning på bestandene dersom problemet blir stort nok.
  • Risikoen er mindre for utvandrende laks, men effekten er negativ også for denne arten.

Les: Risikovurdering om bruk av ferskvann i behandling av laks i oppdrettsnæringen (2017)

Resultater fra Mattilsynets overvåkningsprogram for resistent lakselus

Veterinærinstituttet har siden 2019 undersøkt resistens hos lakselus mot ferskvann.

Overvåkningen viser at det er høyere ferskvannstoleranse hos lakselus fra lokaliteter som ligger i områdene der det er høyere bruk av ferskvannsbehandlinger.

Se mer: Resistens mot legemidler og ferskvann hos lakselus 2020

Anbefalinger til ferskvannsbehandlinger

Oppdrettsnæringen bør følge anbefalingene fra Veterinærinstituttet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen/SLRC og Havforskningsinstituttet:

  • Ikke bruke metoden mer enn to ganger per år. Det anses uforsvarlig å bruke metoden på etterfølgende generasjoner av lakselus (behandlinger mot AGD og lus til sammen).
  • All behandling i området må stanses hvis lakselusen viser tegn til økt toleranse for ferskvann.
  • Metoden bør brukes tidlig i infeksjonsforløpet siden toleransen er lavest i de tidlige stadier.
  • Ferskvannsbehandling forutsetter at man bruker følsomhetstester for lakselus aktivt

 

Fant du det du lette etter?