Opptak og håndtering av dødfisk i oppdrettsanlegg

Publisert 11.12.2018     Sist endret 11.12.2018

Kravene til opptak og håndtering av dødfisk fra oppdrettsanlegg er beskrevet i matloven og i akvakulturdriftforskriften. Mattilsynet ser at en del aktører ikke alltid oppfyller kravene. Under gjengir vi derfor de viktigste.

Minst daglig opptak

Dødelighet skal kontrolleres og dødfisk tas ut minst daglig. I perioder med forsøket dødelighet kan opptak være nødvendig flere ganger daglig. Det er ingen unntak fra denne plikten.

Det er kun uvanlige situasjoner på grensen til force majeure som tilsier at minst daglig opptak ikke kan gjennomføres. 

Gode systemer for overvåking av dødelighet som viser at det ikke er død fisk i merden kan erstatte trekking av hover eller pumpesystem.

Omgående kverning og ensilering

Dødfisk skal rett etter opptak kvernes og ensileres til pH under 4. Mellomlagring på anlegget i sekker eller kar er ikke tillatt.

Kapasitet

Størrelsen på fisken som dør øker.  Det er topper i dødelighet etter behandling og håndtering.

Bemanning, utstyr og lagerkapasitet skal være tilpasset størrelsen på anlegget, sykdomssituasjonen og kjente risikofaktorer.

Kapasiteter for opptak, kverning og lagring av død fisk må oppgraderes for mange anlegg.

Beredskap

Beredskapsløsninger som skal håndtere massedød skal foreligge. Disse er ment å dekke situasjoner som er uforutsette. Daglig drift skal dekkes av anleggets kapasiteter.

Smitterisiko ved dødfisk

Oppdretter har plikt til å gjennomføre smitteforebyggende tiltak. Transport, kverning og ensilering av ikke ensilert dødfisk er en smitterisiko.

Mattilsynet mener at flere anlegg ikke kan bruke samme kvern og ensileringstank, selv om de ligger innenfor samme brakkleggingsgruppe. En landbase der død fisk eller utstyr som kan spre smitte håndteres, kan ikke betjene anlegg tilhørende ulike brakkleggingsgrupper.  

Lovgrunnlag

Matloven § 19

• Akvakulturdriftsforskriften §§ 11 og 16.

Fant du det du lette etter?