Statusside: Syk villaks observert i flere elver

Publisert 21.06.2019     Sist endret 07.08.2019

Mattilsynet og Veterinærinstituttet fikk i slutten av mai melding om syk og død villaks i Enningdalselva i Østfold. Den syke fisken hadde tydelige sår på og ved finnene og blødninger i huden under buken. Det er ikke klart hva laksen lider av.

I ettertid har det kommet meldinger om lignende sykdomstegn hos villaks i andre elver i Sør-Norge.

Mattilsynet og Veterinærinstituttet jobber sammen for å klarlegge om de syke fiskene er starten på en epidemi eller ikke. Hvis man i en elv over tid bare finner en eller svært få fisk med sår, er det helst tilfeldigheter.

Dene siden gir deg oppdatert informasjon om status i saken. Vi oppdaterer siden hver onsdag.

Normalt at enkeltfisk dør eller har sår

Det er normalt at noen villaks i en elv dør. Derfor er ikke funn av enkeltfisker med sår uvanlig. Det er bare få villaks som greier de lange vandringene tilbake for å gyte.

Noen fisk vil komme med skader og om det er ferske sår kan noe ha skjedd i siste del av vandringen langs kysten eller i elveoset. Observasjoner av f.eks. naturlige fiender eller annet som kan skade laksen, vil kunne bidra til å kaste lys over hva som har skjedd. Det er heller ikke nødvendigvis slik at årsaken til hudforandringene er de samme selv om bildet ser likt ut.

Etter litt tid vil hudsår med ulike årsaker ligne hverandre fordi de infiseres sekundært av f.eks. bakterier og sopp i miljøet og det kan etter hvert se svært stygt ut.

Elver rapportert fra

Tabellen under viser oversikt over elver hvor det er rapportert om syk og død fisk med sår rundt finnene og blødninger under buken, og prøver fra fisk i elver er mottatt ved Veterinærinstituttet for nærmere undersøkelser eller der vi har mottatt bilder og vurdert at vi ikke går videre med saken.

 

Elv

Rapportert første gang til Mattilsynet

Totalt rapportert syk eller død fisk

Totalt mottatt ved VI

Status prøvetaking og undersøkelser

Kommentar

Enningdalselva (Berbyelva), Østfold

23.05

Ca. 50

10

Mottatt VI

Ikke påvist noen av de alvorlige smittsomme laksesykdommene

Sparsom vekst av blandingsflora av bakterier som normalt finnes i vann og sopp

Sandvikselven, Akershus

05.06

1

5

Mottatt VI

Ikke påvist noen av de alvorlige smittsomme laksesykdommene

Sparsom vekst av blandingsflora av bakterier som normalt finnes i vann og sopp

Tovdalselva, Aust-Agder

07.06

1

Mottatt VI

Ikke påvist sykdomsframkallende virus eller bakterier

Bjerkreimselva i Bjerkreim, Rogaland

10.06

4

Mottatt VI, analyser pågår

Påvist kveis i en fisk

 

Resultater

I prøvene fra Enningdalselva er det ikke funnet forandringer i organene som gir mistanke om noen av de listeførte sykdommene eller andre vanlige smittsomme laksesykdommer. Det er heller ikke påvist virus i prøvene. Av sopp og bakterier er det bare påvist arter som normalt finnes i vann. På grunn av lav vannstand i elva har det vært liten oppgang av gytelaks. Det er ikke observert syk fisk i det siste. I Iddefjorden er det i juli tatt 20 laks i kilenot. Det har ikke vært tegn til sykdom på noen av dem.

Veterinærinstituttet har heller ikke har påvist noen meldepliktige sykdommer eller annen sykdom i Sandvikselven.

Veterinærinstituttet får fortsatt henvendelser om enkeltfisk med sår eller blødninger fra fiskere fra forskjellige elver i landet. Dette har dreid som om enkeltfisk. Vi har bilder av mange av disse fiskene, noen ligger innfryste i tilfelle det seinere kan bli aktuelt å ta prøver av dem. Bortsett fra i Enningdalselva har vi ikke registrert høy dødelighet blant vill gytelaks.

Slik jobber Mattilsynet og Veterinærinstituttet med oppklaringen

Mattilsynet følger situasjonen nøye og har løpende samarbeid med Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet, Fylkesmann og Universitetet i Bergen.

I tillegg koordinerer vi innsamling av døde og syke fisk for videre analyser hos Veterinærinstituttet. Mattilsynet har også en viktig oppgave med å informere om smitteforebyggende tiltak (se lenger nede på siden).

Veterinærinstituttet har ansvaret for å undersøke fisker og analyserer prøver for å finne ut hva som er årsaken til skade eller død. De analyserer prøver så raskt prøvene er i hus. De undersøker vevsprøver for å se om det er spesielle forandringer eller skader i organene. Det foregår dyrking av bakterier på mange ulike medier og det blir brukt molekylærbiologiske metoder for å bestemme bakteriene der de er ukjente. Det blir også sådd ut materiale for dyrking av virus for å se om det kan være kjente eller ukjente virus. Dyrking av bakterier og virus kan ta lang tid – en måned er ikke uvanlig.

Foreløpig har ikke Veterinærinstituttet noen konkret mistanke til hva fisken lider av, derfor jobber de bredt. Diagnostikere og forskere samarbeider og benytter et bredt spekter av faglige metoder som beskrevet over.

Smitteforebyggende tiltak fiskere og padlere må gjøre

Alle brukere av elver, som fiskere og padlere, er pålagt å gjøre viktige forebyggende tiltak for å unngå spredning av eventuell sykdomssmitte.

Det er forbudt å flytte levende eller død fisk til andre vassdrag eller andre deler av samme vassdrag. Dette kravet gjelder uansett, og er særlig viktig å overholde nå som vi er i en situasjon der det dør fisk uten at man så langt kjenner årsaken.

I tillegg er det viktig at mulige smittestoffer uskadeliggjøres. For å hindre spredning av mulige smittestoffer skal fiskeutstyr, båter og andre gjenstander som er brukt i et vassdrag tørkes og/eller desinfiseres før de flyttes til andre steder. Desinfeksjon kan for eksempel skje med Virkon S.

Kontakt Mattilsynet om du observerer syk fisk

Dersom du observerer eller fanger fisk som ser syk ut, er det viktig å melde fra til Mattilsynet.

Se hvordan du gjør det i boksen til høyre på denne siden.

Slik håndterer du syk og død fisk

Syk og død fisk kan inneholde smitte. Derfor er det viktig med god håndhygiene. Har du sår på hendene, er det best å bruke hansker når du håndterer syk eller død fisk.

Dersom fisken skal undersøkes er det viktig at den er så fersk som mulig. Død fisk går fort i forråtnelse og da er det ingen eller liten verdi i prøveuttaket.

Det beste er om den som tar ut prøvene selv kan avlive fisken, men det er ofte umulig. Da er det viktig at den som fanger legger fisken på is eller nedkjøler den så fort som mulig. Frysing skader vevet, men noen ganger er det ikke mulig å få undersøkt fisk fort nok, så da må fisken fryses.

Bilder av fisken er selvfølgelig nyttig og kan gi god hjelp til prioritering av hvilken fisk som bør undersøkes videre.

Spørsmål og svar

Vet dere hva sykdommen hos villaks skyldes?
Foreløpig har vi ikke noen konkret mistanke til hva fisken lider av. Derfor jobber Veterinærinstituttet bredt. Diagnostikere og forskere samarbeider og benytter et bredt spekter av faglige metoder som histopatologi, cellekultur, dyrking av bakterier samt PCR og andre molekylærbiologiske metoder

Hva skjer med laks som blir infisert?
Felles for fiskene er sår rundt/på finnene og blødninger i huden under buken og vanlige hud- og miljøbakterier og sopp vil fort infisere disse sårene. Det kan også spre seg videre til resten av fisken som da vil bli tydelig syk. Dette er imidlertid skader som kan ha flere ulike årsaker.

Det er foreløpig ikke klart hva fisken lider av, eller om fisken i de ulike elvene feiler det samme.

Kan det spre seg?
Vi vet ikke om det er samme årsak til sår i de forskjellige elvene. Mattilsynet og Veterinærinstituttet jobber med å finne ut av dette.

Siden det kan være spørsmål om ett eller flere smittestoffer er det viktig at utstyr desinfiseres dersom det skal flyttes fra en elv til en annen.

Kan det spre seg til oppdrettsfisk?
Veterinærinstituttet har ikke funnet sykdomstegn som peker mot noen av de kjente smittsomme sykdommene eller listeførte sykdommene på fisk fra Enningdalselva. Det er heller ikke gjort funn som forklarer hvorfor fisken blir syk.

Veterinærinstituttet har ikke grunnlag for å mene at sykdommen i Enningdalselva utgjør en fare for oppdrettsfisken, heller ikke om det er omvendt. Oppdrettere som er bekymret bør kontakte fiskehelsetjenesten.

Er det trygt å spise fisken?
Generelt skal vill fisk fryses for å drepe parasitter som kan være i fisken dersom den skal spises rå eller brukes til røking eller graving.

Fisk som biter på kroken er sterk og derfor tung å ta inn. Da må en regne med at den er frisk selv om den har et lite sår. I tilfeller der det observeres mye syk fisk i elva, ligger det en forsikring i å varmebehandle fisken før den spises.

Villfisk bør generelt sett varmebehandles med koking eller steking siden de kan inneholde parasitter. God håndhygiene er alltid viktig når du lager mat.

Fant du det du lette etter?

Kontaktinformasjon

Dersom du observerer eller fanger fisk som ser syk ut, er det viktig å melde fra til Mattilsynet.

Det gjør du ved å kontakte nærmeste avdelingskontor på telefon 22 40 00 00 eller ved å bruke Varsle oss-knappen på Mattilsynets nettsider. Da vil Mattilsynet ta kontakt med lokal fiskeforvalter for videre oppfølging, og eventuelt ta prøver og sende dem til Veterinærinstituttet.

Har du andre spørsmål, kan du sende e-post til Mattilsynets seksjon fiskehelse og fiskevelferd.



Kontaktinformasjon

Dersom du observerer eller fanger fisk som ser syk ut, er det viktig å melde fra til Mattilsynet.

Det gjør du ved å kontakte nærmeste avdelingskontor på telefon 22 40 00 00 eller ved å bruke Varsle oss-knappen på Mattilsynets nettsider. Da vil Mattilsynet ta kontakt med lokal fiskeforvalter for videre oppfølging, og eventuelt ta prøver og sende dem til Veterinærinstituttet.

Har du andre spørsmål, kan du sende e-post til Mattilsynets seksjon fiskehelse og fiskevelferd.