Forskrivning av legemidler mot lakselus uten markedsføringstillatelse

Publisert 28.08.2015     Sist endret 28.08.2015

Fiskehelsepersonell er ansvarlig for at all legemiddelbehandling av fisk er faglig forsvarlig. Veterinærer og fiskehelsebiologer kan som utgangspunkt bare bruke legemidler som er godkjent i Norge for den aktuelle arten og den aktuelle indikasjonen. Unntak kan være aktuelt for å forebygge unødvendige lidelser for fisk.

Behandling mot lakselus med legemidler uten markedsføringstillatelse

Legemidler uten markedsføringstillatelse har som regel ikke god dokumentasjon av effekten på lakselus, dyrevelferd, mattrygghet, miljø eller andre konsekvenser ved bruk på denne indikasjonen. Virkningsmåten er oftest ikke klar og det er ukjent hvilke mekanismer som gjør at lakselusen slipper under behandling med disse legemidlene.

Behandling av fisk med ikke godkjent legemiddel kan derfor bare skje for å unngå unødig lidelse hos fisk, eventuelt andre tungtveiende hensyn. Vi understreker at økonomiske hensyn ikke går foran fiskevelferdshensyn.

Mattilsynet legger til grunn at det sjelden eller aldri vil være relevant å bruke legemidler uten markedsføringstillatelse mot lus, ettersom lusenivåene normalt ikke skal komme så høyt at dette utgjør en lidelse for fisken. Nødindikasjonen er derfor ikke særlig aktuell på dette området.

Eksperimentering

Klinisk utprøving av legemidler på dyr skal være godkjent av Statens legemiddelverk og følge

retningslinjene som gjelder for slike forsøk. Dette gjelder også klinisk forskning som ikke utføres i regi av en legemiddelprodusent. Behandlingsforsøk i klinisk virksomhet som ikke følger anerkjente metoder, skal også være godkjent av Forsøksdyrutvalget.

Fiskehelsepersonellets ansvar for forsvarlig behandling

Det generelle utgangspunktet for enhver medisinsk behandling av dyr er at behandlingen skal være dyrehelsemessig og dyrevelferdsmessig forsvarlig. Behandling skal i tillegg ikke utfordre mattryggheten eller skade miljøet. Behandling skal bygge på god og anerkjent praksis, og følge retningslinjene som følger med de medisinske preparatene.

Det betyr at den ansvarlige veterinæren nøye må vurdere grunnlaget for behandlingen, herunder både diagnostisk grunnlag og konsekvenser for dyret. Det siste beror selvsagt også på dyrets tilstand. Hard behandling med stor risiko for dårlig velferd skal ikke gjennomføres.

Mattilsynet verken kan eller skal godkjenne medikamentell behandling. Dette følger av prinsippet om at enhver medisinsk behandling som gjennomføres på fisk er veterinærens eller fiskehelsebiologens hele og fulle ansvar.

Se også:

 

Fant du det du lette etter?