Nytt regelverk for dyrehelse 2021

Publisert 03.12.2019 Sist endret 21.09.2022

Norge har fått nytt regelverk om dyrehelse i form av elleve nye forskrifter. De trådte i kraft 28. april 2022. Samtidig ble en rekke gamle forskrifter på dyrehelseområdet opphevet eller endret.

Les mer:

Bakgrunn

EU vedtok i 2016 en ny dyrehelseforordning (EU) 2016/429, Animal Health Law, forkortet til AHL. EU-kommisjonen har utarbeidet et 30-talls utfyllende forordninger til denne. Dyrehelseforordningen og de utfyllende forordningene kalles samlet for AHL-pakken. Denne regelverkspakken begynte å gjelde i EU den 21. april 2021.

Gjennomføringen av AHL-pakken i norske forskrifter krevde en total revisjon av dyrehelseregelverket og fastsettelse av nye dyrehelseforskrifter. I tillegg til de ovenfor nevnte forordningene fra AHL-pakken inneholder disse forskriftene også nasjonale bestemmelser.

Se også: Se EUs informasjon om Animal Health Law

Formål: Bedre dyrehelse og færre sykdomsutbrudd

Det nye regelverket har som formål å bedre dyrehelsen og dermed redusere antallet sykdomsutbrudd.

Regelverket skal forebygge og bekjempe alvorlige dyresykdommer som kan overføres mellom dyr eller til mennesker. Videre skal det bidra til at handel med dyr og produkter av dyr kan fungere tilfredsstillende i EØS.

Hvilke dyr som omfattes og hvem regelverket gjelder for

Dyrehelseforordningen retter seg mot de som eier eller på annen måte tar vare på eller har ansvar for et dyr.

Regelverket omfatter alle dyr som lever på land og i vann, holdte og ville dyr, produkter av dyr og avlsmateriale, som for eksempel sæd og embryo. I tillegg omfattes lokaler, transportmidler, utstyr og alle andre materialer som kan bidra til å spre smittsomme dyresykdommer.

Det nye regelverket omfatter i hovedsak hele dyrehelseområdet. Det inneholder sykdomslister (EØS- og nasjonal liste) og kategorisering av sykdommene på listene etter alvorlighetsgrad. Det inneholder også regler om sykdomsfri status, overvåkning, helsekontroller, beredskap, krav til biosikkerhet, krav til kunnskap om dyrehelse, bekjempelse av sykdom, godkjenning, registering og sporbarhet. Videre omfattes forflytning av dyr, avlsmateriale og produkter av dyr i EØS, samt import av slike forsendelser fra tredjeland.

Veiledning om det nye regelverket

Mattilsynet jobber fortløpende med informasjon og veiledning om det nye regelverket. Områder med størst behov for veiledning og informasjon vil bli prioritert først.

Veiledningen vil i første omgang utformes som en leseveiledning som gir hjelp til å finne fram i det nye regelverket.

På enkelte områder vil det lages tradisjonelle veiledere som gjengir enkelte bestemmelser i regelverket. Vi kommer til å publisere veiledningsmateriale på nettsidene så raskt som mulig.

Inntil veiledningsmateriale er publisert finnes det nyttig informasjon om forskriftene i høringsbrevene. Disse finner du i regelverksprosessene som det lenkes til under «Regelverk under utvikling».

Struktur på nytt dyrehelseregelverk

Strukturen i det norske regelverket for dyrehelse speiler strukturen og den tematiske inndelingen til EU-regelverket, se figurene under. Rettsaktene i AHL-pakken er i hovedsak gitt som forordninger, og må gjennomføres ordrett i norske forskrifter. Til dette er henvisningsmetoden valgt. Dette betyr at en paragraf i forskriften sier at forordningen gjelder som norsk forskrift (henvisningsparagrafen). Forordningene er lagt nederst i forskriftene og det er her bestemmelsene i hovedsak finnes. I tillegg inneholder forskriftene nasjonale bestemmelser i egne paragrafer.

For å finne fram til reglene på et område, er det viktig å lese det nye dyrehelseregelverket i denne rekkefølgen:

Bestemmelsene som berører området i dyrehelseforordningen, som finnes i dyrehelseforskriften.
De nasjonale bestemmelsene som berører området i dyrehelseforskriften.
Bestemmelsene som berører området i de utfyllende forordningene, som finnes i den relevante utfyllende forskriften.
De nasjonale bestemmelsene som berører området i den relevante utfyllende forskriften.

Illustrasjon av struktur av underliggende forordninger til dyrehelseforordningen. Klikk her for å se en større versjon

llustrasjon av struktur i det nye dyrehelseregelverket. Klikk her for å se en større versjon

De nye forskriftene

I tabellen under er de nye forskriftene med en beskrivelse av hovedinnholdet. Forskriftsnavnet inneholder også en lenke til forskriftene på Lovdata.

Forskrift	Hovedinnhold
Dyrehelseforskriften	Dyrehelseforordningen, sykdomskategorisering og nasjonale bestemmelser om nasjonale sykdomslister, meldeplikt, plikt til å begrense sykdomsspredning ved mistanke og påvisning av sykdom, forebyggende tiltak i anlegg der landdyr, reptiler, amfibier og sjøpattedyr holdes, f.eks. biosikkerhetskrav og krav om kurs.
Dyrehelseovervåkningsforskriften	Overvåkningsforordningene, som også inneholder krav til utryddelsesprogram og sykdomsfri status og nasjonale bestemmelser.
Dyresykdomsbekjempelsesforskriften	Bekjempelsesforordningen og nasjonale bestemmelser.
Landdyrsporbarhetsforskriften	Sporbarhetsforordningene og nasjonale bestemmelser.
Landdyrforflytningsforskriften	Forordninger om forflytning av landdyr, rugeegg og animalske produkter fra landdyr innen EØS og nasjonale bestemmelser.
Avlsmaterialeforskriften	Avlsmaterialeforordningene og nasjonale bestemmelser.
Akvabiosikkerhetsforskriften	Akvabiosikkerhetsforordningene og nasjonale bestemmelser.
Dyreimportforskriften	Importforordningene og nasjonale bestemmelser.
Dyresykdomsnødtiltaksforskriften	Forordninger om særskilte bekjempelses- og nødtiltak mot spesifikke sykdommer.
Landdyrhelsesertifikatforskriften	Landdyrhelsesertifikatforordningen.
Mathelsesertifikatforskriften	Forordningen med helsesertifikater for animalske produkter til konsum ved forflytning innen EØS eller fra tredjeland til EØS.
Akvakulturhelsesertifikatforskriften	Forordningen med helsesertifikater for akvatiske dyr og akvatiske produkter ved forflytning innen EØS eller fra tredjeland til EØS.

Etter ikrafttredelse av de nye forskriftene vil det ta noe tid før Mattilsynets tilsynsverktøy er oppdatert. Det vil også ta noe tid før Mattilsynets digitale systemer er ferdig utviklet for å imøtekomme alle behovene i det nye regelverket. Dette betyr at vi i en overgangsperiode må gjøre noen praktiske tilpasninger i påvente av at de digitale oppdateringene gjøres. Det betyr også at det ikke vil fattes vedtak om bestemmelser som ikke lar seg etterleve grunnet uferdige digitale løsninger hos Mattilsynet.