Nytt regelverk for dyrehelse 2021

EU vedtok i 2016 en ny dyrehelselovforordning (EU) 2016/429, Animal Health Law, forkortet til AHL, eller heretter omtalt som dyrehelseforordning.

Dyrehelseforordningen omfatter alle dyr som lever på land og i vann, holdte og ville dyr, produkter av dyr og formeringsmaterialer, som avlsprodukter, sæd og embryo. 

Dyrehelseforordningen omfatter i hovedsak hele dyrehelseområdet. Den inneholder en sykdomsliste, kategorisering av sykdommene på listen, bekjempelse av sykdom, merking, godkjenning, registering, drift av virksomheter, forflytning av dyr, innførsel fra tredjeland av dyr og produkter. 

Dyrehelseforordningen har som formål å bedre dyrehelsen og dermed redusere antallet sykdomsutbrudd. Forordningen skal forebygge og bekjempe dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker. I denne sammenheng stilles krav til det smitteforebyggende arbeidet, biosikkerhet, overvåking, helsekontroller, kunnskap om dyrehelse og beredskap.

Dyrehelseforordningen er en rammelov. Med hjemmel i dyrehelseforordningen skal det fastsettes 21-23 underliggende forordninger, som vil inneholde utfyllende og mer detaljert regelverk. I dyrehelseforordningen og utfyllende forordninger er det også gitt hjemler for at medlemstater/EØS stater som Norge kan gi ytterligere nasjonale bestemmelser.

Mattilsynet har ansvaret for å forvalte dyrehelseregelverket. Vi har satt i gang et arbeid med å gjennomføre dyrehelseforordning, og underliggende forordninger til norsk rett, gjennom forskrifter.

Vi foreslår at forskriften som gjennomfører dyrehelseforordningen skal hete dyrehelseforskriften.

Forskriftene, som gjennomfører dyrehelseforordningen og underliggende forordninger, vil bli sendt på høring i løpet av perioden 2019-2021.

Dyrehelseforordningene vil tre i kraft i EU i april 2021. Mattilsynet arbeider for at det norske regelverket kan gjøres gjeldende i Norge samtidig, eller så raskt som mulig etter at forordningene har trått i kraft i EU.

Struktur på nytt dyrehelseregelverk

Dyrehelseforordningen med utfyllende regelverk, er fastsatt som forordninger, og gjennomføres til norsk rett som henvisningsforskrifter. Ordlyden i forordningen/ene kan ikke endres og vil bli vedlagt den aktuelle henvisningsforskriften.

Henvisningsforskriftene vil følge den tematiske inndelingen i dyrehelseforordningen, se figur. Endelig navn på henvisningsforskriftene er ikke avgjort. I henvisningsforskriftene vil vi mest sannsynlig også plassere våre nasjonale bestemmelser for henholdsvis landdyr og akvatiske dyr.