Faktaartikkel

Håndtering av høyt jodnivå i enkelte tang- og tareprodukter

Publisert 23.05.2019     Sist endret 08.12.2020

Mattilsynet er spesielt opptatt av det høye og mulig helsefarlige nivået av jod i en del produkter som er basert på tang og tare.

Viktig å få tilstrekkelig, men ikke for mye jod

Det er viktig med tilstrekkelig inntak av jod for helsen. Deler av den norske befolkningen blir anbefalt å innta mer jod, samtidig er det viktig å huske at inntak av for mye jod, spesielt over lengre tid, er helseskadelig.

Utsatte grupper av befolkningen må være spesielt forsiktige med store inntak. Dette gjelder særlig gravide, ammende, små barn og folk som har sykdommer i skjoldbruskkjertelen.

I tillegg må de som har mild- til moderat jod-mangel være klar over at skjoldbruskkjertelen bruker tid på å tilpasse seg. Plutselige høye inntak av jod kan derfor øke forekomsten av forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen for denne gruppen.

Noen tang- og tarearter kan inneholde svært høyt nivå av jod

Tang og tare har spesielle egenskaper som fører til at de akkumulerer (samler opp) stoffer som jod og tungmetaller fra sjøvannet, uten at vannet i seg selv er forurenset. De ulike artene kan ha svært forskjellig sammensetning.

Enkelte arter og produkter av tang og tare kan inneholde flere tusen ganger så mye jod som annen mat. Det er særlig brunalgene som kan ha særlig høyt nivå.

Man kan få i seg mer enn det dobbelte av det øvre tolerable inntaket ved å spise kun ett gram av visse typer tørket tang per dag.

Eksempelvis kan brunalgen sukkertare inneholde over 5000 mg jod/kg tørrvekt. I en matoppskrift som inneholder en toppet spiseskje tørket sukkertare med vekt på 5 gram og innhold på 5000 mg jod/kg tørrvekt, vil den ene skjeen med sukkertare ha et innhold på hele 25 mg jod, det vil si 25 000 mikrogram jod. Til sammenligning inneholder ett glass melk (2dl) ca. 30 mikrogram og 100 gram kokt sei ca. 270 mikrogram jod.

Kunnskap om jod i tang og tare

Havforskningsinstituttet har publisert analysedata for blant annet jod-innholdet i norske og importerte makroalger Det er store variasjoner både innen og mellom ulike arter, og noen har svært høyt nivå.

Forskning om hvor mye av jod-innholdet i algene som tas opp i rotter (biotilgjengelighet) viser at tilgjengeligheten var lavere, men fortsatt høy, fra tare (80 %) sammenliknet med jod tilsatt som kaliumjodid (95%).

Det er også gjort forskning på hvordan innholdet av jod kan bli vesentlig redusert ved metoder som tørking, steking og koking. Dette kan ha betydning for utvidet bruk av arter som har høyt innhold av jod.

Se Havforskningsinstituttets rapport (lenke direkte til rapporten).

Risikohåndtering av jod i tang og tare i EU/EØS

Det er ingen harmonisert/enhetlig øvre grenseverdi i EU/EØS for jod i tang og tare. Noen land har nasjonale anbefalinger, og disse er svært forskjellige.

Utfra dagens kunnskap kan vi ikke gi konkrete anbefalinger om hvor store mengder tang og tare det er trygt å spise med hensyn til jod.

Det pågår innsamling av data på blant annet jod i tang og tare i EU/EØS som Norge deltar i. Analysedataene som er omtalt i Havforskningsinstituttet rapport er en del av dette.

EUs vitenskapskomite for mat publiserte i 2002 en vurdering med anbefalt øvre grense for jodinntak på 600 mikrogram per dag for voksne og 200 mikrogram per dag for barn på 1-3 år. Komiteen indikerer også at inntak av alger med relativt lavt jod-innhold (20 mg/kg tørrvekt) kan føre til et helsefarlig høyt jod-inntak hvis den eksponerte befolkningen i utgangspunktet har jodmangel.

Mattilsynet vil delta i diskusjonen i EU om hvordan vi skal håndtere det høye nivået som vi finner i en del makroalger.

Merking av produkter med høyt jod-innhold

Mattilsynet har dialog med norske produsenter i nettverkene Norsk taredyrkerforening, Algenettverk nord AS og Norsk tang og tareforbund. Produsentene vil merke tang og tareprodukter som har høyt jod-innhold, slik at forbrukerne får mulighet til å ta informerte valg.

Informasjon til forbrukerne om produkter med høyt jod-innhold

Det mangler fortsatt mye kunnskap tang og tare som mat. Vi vet ikke nok om opptak av jod i kroppen, om andelen av tang og tare i den norske befolkningens kosthold, med mere.  Vi kan derfor ikke gi konkrete råd om hvor mye man kan spise av tang og tare. Det er også store forskjeller på hva man tåler, avhengig av hvilken gruppe man tilhører.

Det forskes på hvilke prosesseringsmetoder man kan bruke for å fjerne en del av joden fra algene før de spises. Noen metoder kan brukes både av næringsmiddelprodusenter og hjemme på kjøkkenet. 

Noen tangarter av typen brunalger kan ha skyhøyt innhold av jod, og det er svært vanskelig å dosere mengden man kan spise i løpet av en dag eller en uke.

Merkingen av produktene kan også være mangelfull, og da blir det ekstra vanskelig å vite hvor mye man kan spise uten at man får i seg for mye av helseskadelige mengder av visse stoffer.

Inntil vi har fått mer kunnskap på plass, anbefaler vi fortsatt at folk ikke spiser store mengder med tang og tare.

Les mer om jod: Helsedirektoratet har gitt generelle råd til den norske befolkningen om jod i kostholdet

Fant du det du lette etter?