Faktaartikkel

Håndtering av høyt jodnivå i enkelte tang- og tareprodukter

Publisert 23.05.2019     Sist endret 20.06.2019

Mattilsynet er spesielt opptatt av det høye og mulig helsefarlige nivået av jod i en del produkter. Det er en krevende oppgave å kommunisere på en god måte om jod i næringsmidler, siden den norske befolkningen generelt blir anbefalt å innta mer jod, samtidig som for mye jod også er helseskadelig.

Det er viktig med tilstrekkelig inntak av jod for helsen, men inntak av for mye jod, spesielt over lengre tid, er skadelig. Utsatte grupper av befolkningen må være spesielt forsiktige med store inntak. Dette gjelder særlig gravide, ammende, små barn og folk som har sykdommer i skjoldbruskkjertelen. I tillegg må de som har mild-til moderat jod-mangel være klar over at skjoldbruskkjertelen bruker tid på å tilpasse seg. Plutselige høye inntak av jod kan derfor øke forekomsten av forstyrrelser i skjoldbruskkjertelen for denne gruppen.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om helserisiko ved inntak av tang og tare. Vi mangler for eksempel kunnskap om hvor mye av jodinnholdet i algene som kroppen tar opp (biotilgjengelighet) og om hvordan mengden av jod og også andre risikostoffer som uorganisk arsen og kadmium, blir endret under bearbeiding -  som tørking, koking, osv. Utfra det vi vet i dag kan vi ikke gi konkrete anbefalinger om hvor store mengder det er trygt å spise.

Det er heller ingen harmonisert/enhetlig øvre grenseverdi i EU/EØS for jod i tang og tare, men noen land har nasjonale anbefalinger, og disse er svært forskjellige.

Merking

Mattilsynet har en god dialog med norske produsenter i de tre nettverkene Norsk taredyrkerforening, Algenettverk nord AS og Norsk tang og tareforbund. Produsentene vil nå merke tang og tareprodukter som har høyt jod-innhold, slik at forbrukerne får mulighet til å ta informerte valg.

Noen arter kan inneholde svært høyt nivå av jod

Tang og tare har spesielle egenskaper som fører til at de akkumulerer stoffer som jod og tungmetaller fra sjøvannet, uten at vannet i seg selv er forurenset. De ulike artene kan ha svært forskjellig sammensetning.

Enkelte arter og produkter av tang og tare kan inneholde flere tusen ganger så mye jod som annen mat. Det er særlig brunalgene som kan ha særlig høyt nivå. Man kan få i seg mer enn det dobbelte av det øvre tolerable inntaket ved å spise kun ett gram av visse typer tørket tang per dag.

Eksempelvis kan brunalgen sukkertare inneholde over 5000 mg jod/kg tørrvekt. En matoppskrift som inneholder en toppet spiseskje tørket sukkertare kan veie 10 gram og inneholder da ca 50 mg jod, det vil si ca 5000 mikrogram. Til sammenligning inneholder ett glass melk (2dl) ca 30 mikrogram og 100 gram kokt sei ca 270 mikrogram jod.

Anbefalte øvre grenser for jodinntak

EUs vitenskapskomite for mat publiserte i 2002 en vurdering med anbefalt øvre grense for jodinntak på 600 mikrogram per dag for voksne 200 mikrogram per dag for barn på 1-3 år. Komiteen indikerer også at inntak av alger med relativt lavt jod-innhold (20 mg/kg tørrvekt) kan føre til et helsefarlig høyt jod-inntak hvis den eksponerte befolkningen i utgangspunktet har jodmangel.

Det er også publisert en fransk vurdering i 2018. Her har man vurdert risiko knyttet til for høyt inntak av jod ved konsum av tang og tare i mat, med fokus på de produktene som sannsynligvis blir spist i Frankrike.

Mattilsynet vil i løpet av 2019 be Vitenskapskomiteen for mat og miljø om å gjøre en lignende risikovurdering som den franske, men med fokus på den norske befolkningen.

Helsedirektoratet har gitt generelle råd til den norske befolkningen om jod i kostholdet.

Fant du det du lette etter?