Slakting av landdyr

Slakteriene må rette seg både etter regelverket for hygiene og regelverk for dyrevelferd og dyrehelse. Det gjelder både store, industrielt drevne slakteri, mindre slakteri helt ned til gårdsnivå, og det gjelder mobile slakteri.  

Slakteriene har ansvar for å iverksette egnede fremgangsmåter (rutiner/prosedyrer) for å unngå at skitne slaktedyr kommer inn til slakteriet. Dersom det likevel ankommer skitne dyr, skal den driftsansvarlige varsle Mattilsynet og treffe hensiktsmessige tiltak.

Storfekjøtt skal merkes med hvor dyret er født, hvor det er oppdrettet og hvor det er slaktet. Det er bondens ansvar å sørge for at dyrene er merket og sporbare, slakteriet skal kontrollere opplysningene og dyrene kan ikke bli mat før dette foreligger.  

Veileder om sporbarhet for næringsmidler

Bønder som har matproduserende dyr, må ha systemer og rutiner for visse registreringer.

Det ligger også et juridisk krav på slakteriene. For at slakteriet kan ta imot dyr til slakt, skal de spørre etter, ta imot, kontrollere og reagere på opplysninger om næringsmiddelkjeden. Mattilsynet og slakteribransjen har blitt enige om at slik informasjon skal være sendt videre til Mattilsynet innen kl 12 dagen før ankomst. Slakteriene må innhente opplysningene i god nok tid til at de kan sende videre det som er relevant innen fristen.

Veileder: Krav til levering av matkjedeinformasjon (MKI) til Mattilsynet før slakting av storfe, svin og småfe

Dette skal gjøres ved å utføre arbeidsoperasjonene på de ulike dyreartene til ulike tidspunkter eller på ulike steder. 

Dersom virksomheten også er godkjent for å håndtere skrotter av oppdrettsvilt og viltlevende vilt, og tar imot uflådde skrotter av oppdrettsvilt og viltlevende vilt, må det være egne lokaler for det. 

Regelverket stiller krav til både planløsning, utstyr og ulike tiltak for å unngå forurensing av kjøttet.

Bare friske dyr kan nødslaktes. Syke dyr skal ikke bli mat, og skal derfor ikke nødslaktes. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig. 

Nødslakting må skje raskt etter at ulykken eller den uforutsette hendelsen har inntruffet. Man kan ikke la dyr ligge over tid, selv om dyret ikke har feber. 

Hva er nødslakt?  

Kriterier som må være oppfylt for å nødslakte et dyr: 

1. Det har skjedd en ulykke eller uforutsett hendelse. 
2. Dyret har upåvirket allmenntilstand. 
3. Den uforutsette hendelsen forhindrer at dyret av dyrevelferdsmessige årsaker kan transporteres levende til slakteriet.
4. Nødslakting skal skje raskt, som hovedregel senest 24 timer fra tilstanden inntreffer til dyret avlives. Dyr som lider skal avlives så raskt som mulig. 
5. Levendedyrkontroll må utføres av veterinær. 

Upåvirket allmenntilstand 

Med upåvirket allmenntilstand menes at dyret skal være friskt og ha normale funksjoner (som normale mage- tarmlyder, matlyst, oppmerksomhet m.fl.), bevegelser og kroppsposisjon. En ulykke eller uforutsett hendelse kan påvirke allmenntilstanden til dyret. Graden av påvirkning må vurderes opp mot skaden og innvirker på om dyret kan nødslaktes eller ikke. Allmenntilstanden skal være vurdert som normal ved generell klinisk undersøkelse. 

Se veileder for nødslakt

Slik gjør du

Ved nødslakt skal nødslaktsertifikat fylles ut.

Dette kalles ante mortem-kontroll. Bare offentlige veterinærer kan utføre denne kontrollen. 

Etter 1. mai 2025 er det kun privatpraktiserende veterinærer som har bestått kurs i regi av NMBU som kan utføre ante mortem-kontroll i felt.

Produsenten må selv dekke veterinærens kostnader ved ante mortem-kontroll. 

Når kan ante mortem-kontroll i felt utføres?

Ante mortem-kontroll utenfor slakteriet kan utføres i disse tilfellene:

Nødslakt

Dette gjelder dyr som er utsatt for en ulykke eller en uforutsett hendelse, og som derfor ikke kan transporteres levende til slakteriet. 

Når et dyr må nødslaktes, må du fylle ut et sertifikat:

• Nødslaktsertifikat (nb)
• Naudslaktsertifikat (nn)

Mer informasjon om nødslaktordningen. 

Oppdrettsvilt avlivet på driftsenheten 

Oppdrettsvilt kan avlives på oppdrettsstedet, når Mattilsynet har gitt tillatelse til dette. 

Det er ulike sertifikater som kan følge med dyrene inn til slakteriet: 

• Ante mortem sertifikat for oppdrettsvilt som slaktes på opprinnelsesenheten.
  
  Dette sertifikatet skal benyttes når kravene i animaliehygieneforskriften, jf. forordning (EF) 853/2004 vedlegg III avsnitt III nr. 3 bokstav a – j, er oppfylte. 
  
  I sertifikatet bekrefter offentlig veterinær at ante mortem-kontrollen er gjennomført med tilfredsstillende resultat og at slaktingen og avblødningen er utført korrekt. 

• Ante mortem sertifikat for oppdrettsvilt som slaktes på opprinnelsesenheten - med egenerklæring.

  Dette sertifikatet skal benyttes når kravene i animaliehygieneforskriften, jf. forordning (EF) 853/2004 vedlegg III avsnitt III nr.3a er oppfylte.  Når forutsetningene i bestemmelsens bokstav a og b er oppfylt, kan oppdretter selv (driftsansvarlig) ved en egenerklæring, bekrefte at slaktingen og avblødningen er korrekt utført. Slik erklæring står nederst i sertifikatet. Offentlig veterinær skal ha gjennomført en ante mortem kontroll med tilfredsstillende resultat.

Se mer informasjon i veiledning for søknad om tillatelse til avliving av oppdrettshjort på oppdrettsenheten.

Feltslakting

Feltslakting innebærer avliving og avbløding av et begrenset antall storfe, sau og geit, svin og hest på gården. 

Når det er godkjent av Mattilsynet, kan et begrenset antall andre dyr enn oppdrettsvilt avlives på gården. Dette gjelder for inntil (per gang)

• tre storfe
• ni sauer eller geiter
• seks svin
• tre hester

Dette gjelder ikke for oppdrettsvilt.

Vilkår som må være oppfylte ved feltslakting

Det skal foreligge en avtale mellom slakteriet og eieren av dyret.

Mattilsynet skal informeres skriftlig om en slik avtale.  

Dersom en dyreeier ønsker å avlive dyrene på gården før skrottene transporteres til slakteriet, må hen på forhånd inngå en skriftlig avtale med det godkjente slakteriet som skal motta skrottene. Dyreeier eller slakteriet plikter å informere Mattilsynet i den regionen slakteriet ligger.

Veterinær skal underrettes minst tre dager før planlagt slakt

Slakteriet eller eieren av dyrene som skal slaktes skal underrette den offentlige veterinæren om datoen og tidspunktet for slaktingen minst tre dager før den planlagte slaktingen av dyrene.  

Den offentlige veterinæren må forsikre seg om at det foreligger en avtale mellom dyreeier og slakteriet og at Mattilsynet er informert om slaktingen.  

En offentlig veterinær er en veterinær som har spesialkompetanse til å utføre spesifikke, lovpålagte kontrolloppgaver. For å bli offentlig veterinær med kompetanse til å utføre ante mortem kontroll i felt, må man ha deltatt på opplæring, bestått en test og være utpekt av Mattilsynet. 

Veterinærer som har fullført og bestått avsluttende prøve i kurset om ante mortem kontroll på opprinnelsesenheten, arrangert av NMBU og Mattilsynet, vil motta et kursbevis. Dette beviset bekrefter at de er utpekt av Mattilsynet for denne oppgaven. 

Den offentlige veterinæren som foretar kontrollen ante mortem av dyret beregnet på slakting, skal være til stede på slaktetidspunktet.  

Den offentlige veterinæren må foreta ante mortem kontroll av dyrene i henhold til regelverket. 

Dyrene skal være øremerket og identifiserbare i tråd med regelverket. Den offentlige veterinæren må også sikre at avliving og avblødning foregår på en måte som ivaretar krav til dyrevelferd og hygiene.  

Mobil enhet for avblødning og transport skal være fra et godkjent slakteri.

Den mobile enheten som skal brukes til avbløding og transport av de slaktede dyrene til slakteriet, skal sikre hygienisk håndtering og avbløding av dyrene og riktig håndtering av blod. Den skal også være en del av et slakteri som er godkjent av Mattilsynet.   

Mattilsynet kan imidlertid tillate avbløding utenfor den mobile enheten dersom blodet ikke er beregnet på konsum, og slaktingen ikke finner sted i restriksjonssoner​ eller gårder som er pålagt restriksjoner.   

Den mobile enheten som skal brukes til avliving, avblødning og/eller transport, må være egnet til de arbeidsoperasjoner den skal brukes til. Det er krav om at den mobile enheten gjør det mulig med hygienisk håndtering og avbløding av dyrene og riktig håndtering av blod. Dersom nødslaktebiler oppfyller kravene over og er godkjent av Mattilsynet, kan disse brukes til avliving, avblødning og/eller transport til slakteriet. 

Enheten skal være en del av et slakteri som er godkjent av Mattilsynet. Enheten og slakteriet må sammen oppfylle alle krav til et slakteri.  

Den mobile enheten kan være en del av flere slakterier, men det må til enhver tid være klart hvilket permanent slakteri den er godkjent som en del av.   

Det er ikke krav om at avliving må foregå i den mobile enheten. Det er ikke forbud mot avliving med fritt prosjektil, men både dyrevelferd og hygiene må være ivaretatt.  

De avlivede og avblødde dyrene skal så snart som mulig transporteres direkte til slakteriet på en hygienisk måte.   

Uttak av mage og tarmer, men ikke annen slaktebehandling, kan utføres på stedet under tilsyn av den offentlige veterinæren. Alle indre organer som er tatt ut, skal følge det avlivede dyret til slakteriet med opplysninger om at de tilhører dette dyret.  

Kjøling av dyr i perioden mellom slakt og ankomst til slakteri

Dersom det går mer enn to timer mellom tidspunktet for slakting av det første dyret og tidspunktet de slaktede dyrene ankommer slakteriet, skal de slaktede dyrene kjøles. 

Aktiv kjøling er ikke nødvendig dersom klimaforholdene tillater det.  
Her må det gjøres en vurdering av temperatur og transporttid til slakteriet. 

Meld til slakteri om når dyrene kommer

Dyreeieren skal på forhånd underrette slakteriet om tidspunktet de slaktede dyrene ventes å ankomme, og skrottene skal håndteres uten unødig opphold etter ankomst til slakteriet.  

Den offentlige veterinæren må sikre at slakteriet er kjent med når dyrene ankommer slakteriet.  

Sending av matkjedeinformasjon til slakteri

Dyreeier skal sende opplysninger om næringsmiddelkjeden (matkjedeinformasjon) til slakteriet på forhånd. Slakteriet skal motta opplysningene minst 24 timer før skrottene ankommer slakteriet. 

Når dyr skal slaktes til humant konsum skal det alltid gis relevante opplysninger til slakteriet. Bonden må melde inn dyr til slakt med matkjedeinformasjon på samme måte som de pleier, og i hht de krav og frister som slakteriet stiller. 

Opplysningene skal sendes slakteriet minst 24 timer før dyrene/skrottene ankommer slakteriet. Dette gjelder uavhengig av om dyrene avlives i felt eller fraktes levende til slakteriet. Før dyr avlives i felt, må den offentlige veterinæren vurdere matkjedeinformasjon for å sikre at dyret/dyrene er egnet til humant konsum.   

Matkjedeinformasjon skal inneholde relevante opplysninger, og skal omfatte: 

• status for gården og regionen når det gjelder dyrehelse, 

• om gården eller regionen er underlagt restriksjoner pga. dyresykdommer eller mistanke om eller påvisning av agens eller sykdommer som kan påvirke folkehelsen. 

• dyrenes helsetilstand og om veterinærpreparater eller andre behandlinger som dyrene har fått og som har en tilbakeholdelsestid på mer enn null dager, samt behandlingsdato og tilbakeholdelsestid. 

• resultat av relevante analyser som er utført på prøver tatt fra dyrene eller andre prøver tatt for å diagnostisere sykdommer som kan påvirke kjøttets trygghet, herunder prøver som er tatt som ledd i overvåking og kontroll av zoonoser og restmengder. 

• Dersom det er relevant for folkehelsen, må det opplyses om det resultatene av tidligere undersøkelser ante mortem og post mortem av dyr fra samme opprinnelsesenhet, herunder særlig rapporter fra den offentlige veterinæren på slakteriet. 

• Produksjonsdata som kan indikere sykdom må også inngå i matkjedeinformasjonen. 

• Annen informasjon som må være med er navn og adresse til den private veterinæren som vanligvis er engasjert på gården.  

Den offentlige veterinæren skal utstede et helsesertifikat som sendes med skrottene til slakteriet.

Dette sertifikatet (AM sertifikat for storfe, sau, geit, svin og hest slaktet på opprinnelsesenheten skal benyttes når kravene i animaliehygieneforskriften, jf. forordning (EF) 853/2004 vedlegg III avsnitt I kap.VIa, er oppfylte. 

Her har du selv kontroll over både slakteprosessen og den videre håndteringen av kjøttet fram til du selv og familien spiser det.  

Du har ikke lov til å gi bort eller selge hjemmeslaktet kjøtt. Du kan kun bruke det i egen husholdning. 

Du må følge kravene i dyrevelferdsregelverket om avlivning av dyr og dyrevelferd ved hold av dyr. I alle andre tilfeller må slakting og omsetning av kjøtt følge kravene i hygieneregelverket.  
 

Hensikten med kjøttkontrollen er å fange opp mulige risikoer for dyrehelse, dyrevelferd, samt å hindre at kjøtt som ikke er egnet til mat kommer på markedet. 

Mattilsynet sender kjøttkontrollrapport til deg som eier dyrene når:

• Vi erklærer dyr/kjøtt uegnet til mat. Da inneholder rapporten vedtak om kassasjon.
• Vi har gjort registreringer knyttet til dine dyr. Disse registreringene gjelder forhold som kan ha betydning for dyrehelse, dyrevelferd eller merking av dyr og er kun til orientering.

Kjøttkontrollrapport er ikke en oppfølging av dyreholdet eller slakteriet.

Dyreeier har rett på informasjon om hva vi har registrert. Disse registreringene gjelder forhold som kan ha betydning for dyrehelse, dyrevelferd eller merking av dyr. Registreringen er ikke å anse som et vedtak fra Mattilsynet, og det er ikke uttalerett eller klagerett på registreringen.

Vår kjøttkontrollrapport er knyttet til funn og vedtak i henhold til vår kontroll, og ikke rettet mot ditt dyrehold som ved et ordinært tilsyn.  Dyreeier har innsynsrett og anledning til å be om å få slettet åpenbart feilaktige registreringer, for eksempel der det er registrert på feil dyreart.  Som hovedregel vil ikke registreringer som angår dyrehelse og dyrevelferd medføre kassasjon av det levende dyret, men observasjonen kan inngå i helhetsvurderingen av skrotten.

Hvordan bruker Mattilsynet registreringer gjort i forbindelse med kjøttkontroll?

Registreringene som blir gjort i kjøttkontrollen er viktige for at Mattilsynet tidlig kan oppdage forhold i besetningen som kan ha betydning for dyrehelse og dyrevelferd. Vi registrerer ikke alt. Det er kun de observasjonene som er ansett som særlig relevante, som blir registrert. Som hovedregel anses registreringene relevante i fem år fra kontrolltidspunktet. 

Registreringer på enkeltdyr eller enkeltleveranser sier i seg selv lite om generell tilstand og rutiner i dyreholdet. I utgangspunktet er det først når vi har flere registreringer på dyr i samme leveranse eller registreringer i flere leveranser, at Mattilsynet vil vurdere om disse skal følges opp. 

Dataene vil i tillegg gi et grunnlag for Mattilsynets arbeid med å risikobasere offentlig kontroll med dyrehold. 

Dataene brukes også i kjøttkontrollen. Kontroll av slaktedyr fra dyrehold som har mange registreringer, kan være mer tidkrevende. For å kunne planlegge bemanningen av kjøttkontrollen, er det derfor viktig å vite når slike dyr kommer inn. 

Flere av registreringene under viser til dyr som i de fleste tilfeller ikke vil være ansett som transportdyktige, og hvis de gjelder dine dyr, må du regne med at dette følges opp i annen saksbehandling. Vi viser for øvrig til transportveilederen.

Registreringer knyttet til levende dyr

Dersom det gjøres registreringer knyttet til dyreholdet eller transportegnethet vi mener skal følges opp, vil du enten bli kontaktet pr telefon, motta en egen rapport med ytterligere observasjoner og vurderinger, eller få besøk. 

Dersom det gjøres registreringer knyttet til enkeltdyr med betydning for vår vurdering av egnethet til mat vil dette komme frem av kassasjonsvedtaket. 

Utvidet sykdomsregistrering

Utvidet sykdomsregistrering (USR) er en dokumentasjon av bestemte typer funn på slakteskrotter.

Les hva som dokumenteres og hvordan du får tilgang på dokumentasjonen

Aktuelle veiledere

Veileder om hold av storfe

Veileder om hold av svin

Veileder til transportregelverket

Har du spørsmål til innholdet kjøttkontrollrapporten du har fått? Ta kontakt med avsenderen.
Kontaktinformasjon til avsender står nederst i rapporten du mottar fra Mattilsynet.