Dette er PFAS
Perfluorerte stoffer (PFAS) er en gruppe syntetiske kjemikalier som består av flere tusen stoffer, inkludert de mer kjente PFOS og PFOA. Ulike typer PFAS har blitt brukt i lang tid til en rekke formål, noe som har ført til stor spredning i miljøet. Eksempler på bruksområder er brannskum, skismøring, impregnering av tekstiler, matemballasje og belegg for å unngå at maten svir seg fast i kokekar. De fleste PFAS blir brutt ned svært sakte, og kan hope seg opp i naturen og næringskjeden.
Det er ingen kjente akutte helseeffekter av PFAS. PFOS og PFOA er best undersøkt, og det er vist at eksponering for disse over tid kan påvirke immunforsvaret, blant annet ved å redusere effekten av vaksiner. Det finnes foreløpig mindre informasjon om helseeffekter som skyldes øvrige PFAS.
Grenseverdien for PFAS i drikkevann blir sannsynligvis 100 ng/l
Foreløpig er det ingen grenseverdi for PFAS i drikkevann i norsk regelverk. EUs drikkevannsdirektiv er nylig revidert, og her er det lagt inn en grenseverdi på 100 ng/l for summen av 20 PFAS. Tilsvarende grenseverdi vil høyst sannsynlig bli tatt inn i norsk regelverk.
Gjennom farekartleggingen skal imidlertid vannverkseieren allerede etter dagens regelverk avdekke farene som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå for å sikre leveringen av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. Dette inkluderer PFAS. Hvis farekartleggingen viser at det kan være PFAS i råvannet eller drikkevannet, skal vannverkseieren ta inn relevante analyser i prøvetakingsplanen. Inntil videre anbefaler vi å bruke grenseverdien i drikkevannsdirektivet som veiledende ved vurdering av analyseresultater.
Vi vil ha minst mulig PFAS i drikkevannet
Helseeffekten av å drikke vann oppveier som regel ulempene ved å få i seg små mengder PFAS fra drikkevannet. Den kommende grenseverdien tillater vannverkseieren å akseptere noe PFAS i drikkevannet. Mattilsynet anbefaler uansett å jobbe for å få ned konsentrasjonen av PFAS, også ved påviste nivåer under 100 ng/l. Det europeiske mattrygghetsorganet, EFSA, har nemlig beregnet at vi tåler mindre PFAS enn tidligere antatt. Det må alltid være et mål å redusere den totale mengden vi får i oss. Som en del av dette advarer Mattilsynet mot å drikke vann fra naturen i områder med kjent PFAS-forurensning.
Vannverkseierne må jobbe for å unngå PFAS i drikkevannet
I områder med kjent forurensning av PFAS, må vannverkseieren jobbe helhetlig for å redusere konsentrasjonen i drikkevannet. PFAS er generelt vanskelig å fjerne med vannbehandling. Derfor er det viktig å unngå at råvannskilden blir forurenset. Ved etablering av nye vannforsyningssystemer og råvannskilder, er det viktig å velge best mulig utgangspunkt. Konsentrasjonen av PFAS i råvannskilden bør kartlegges på et tidlig tidspunkt.
Vannverkseieren skal dessuten beskytte drikkevannet mot forurensning så langt det lar seg gjøre. Unngå aktiviteter som kan tilføre PFAS til råvannskilden. I noen tilfeller kan det også være aktuelt å fjerne allerede forurenset masse fra området. Vannverkseieren kan sjelden gjøre slike tiltak på egenhånd, men kan være en viktig pådriver overfor arealmyndighetene og andre involverte.
Konsentrasjonen av enkelte PFAS kan reduseres ved med vannbehandling. Svensk Vatten har publisert rapporten «Hur kan PFAS-ämnen avlägsnas i vattenverken», og United States Environmental Protection Agency (EPA) har oppsummert noen vannbehandlingsmetoder som kan være effektive for PFAS på sine nettsider. Kunnskapen om vannbehandling og PFAS er imidlertid fortsatt begrenset.