Lukket yngelråte forekommer på alle kontinenter hvor det drives birøkt, inkludert i våre naboland.
I Norge er sykdommen påvist i Kviteseid i juli 2023, samt i Haldensområdet i 2022.
Sykdommen overvåkes passivt ved at mistanke om sykdommen er meldepliktig, og mistanken vil utredes for å bekrefte/avkrefte sykdomsutbrudd. Dersom sykdommen påvises, har Norge som mål at den skal bekjempes.
Ring Mattilsynet på telefon 22 40 00 00 ved mistanke om, eller påvisning av, alvorlig smittsom dyresykdom.
Hvis du har kontaktet praktiserende veterinær, vil veterinæren melde fra til Mattilsynet. I så fall trenger du ikke kontakte oss selv.
Lukket yngeråte er listeført (meldepliktig) sykdom på nasjonal liste 2. EU har også listeført denne sykdommen som kategori E-sykdom. Hvis du har mistanke om sykdommen, eller den er påvist, skal du melde fra til Mattilsynet umiddelbart. Norge har som mål å bekjempe denne sykdommen.
Lukket yngelråte er en svært smittsom og dødelig tarmsykdom hos bienes yngel. Sykdommen skyldes infeksjon med den sporedannende bakterien Paenibacillus larva ss larvae.
Mennesker eller andre dyr kan ikke smittes.
Sporene er svært motstandsdyktige og kan overleve i mange år i kubemateriale og annet forurenset materiale, og honningsprodukter.
Sykdommen bekjempes i Norge ved å gi påbud om avlivning og destruksjon av biesamfunnene, samt sanering av bigårdsplassen, materiell og utstyr.
Det er bienes larvestadie som er mottakelige for infeksjon. Jo yngre larve, jo mindre smittestoff (sporer) er tilstrekkelig for å gi sykdom.
Symptomene på sykdom i bikuben er karakteristiske. Man ser hullete yngelleier i større eller mindre områder, med sammensunkne cellelokk som kan ha huller og som ofte ser mørkere ut enn normalt. Død og råtnende larvemasse er ofte seig, slimete og trådtrekkende når man pirker i den med en pinne (fyrstikktesten). Etter hvert tørker massen inn til harde, mørke skorper som er vanskelig å fjerne. Noen ganger kan man kjenne en syrlig ubehagelig lukt.
Larvestadier smittes via mat forurenset med bakteriesporer. I larvenes tarmkanal vil sporene utvikle seg, og bakterien oppformerer seg raskt og larven dør.
I den døde larven vil det dannes store mengder nye sporer. Råtnende og tørt larvemateriale vil kontaminere bikube, voks, honning og voksne bier i kuben, som alle kan spre sporer til utstyr, andre lokaler og andre lokalisasjoner. Sporene tåler både varme, tørke og mange desinfeksjonsmidler, og kan overleve i mange år.
Ved utbrudd har Norge som mål å bekjempe denne sykdommen når den oppstår med tanke på både dyrevelferd og økonomisk konsekvenser for birøkter. Siden bakteriesporene er så motstandsdyktige innebære dette normalt avliving av bier i smittet bigård, destruksjon av bikuber og utstyr som ikke lar seg sterilisere, grundig sanering av øvrige lokaler og utstyr, og restriksjoner og smittesporing av bigårder i en minst 3 kilometers radius omkring bigården. Det er derfor viktig å ha gode rutiner for å forebygge smitte. Se under.
Nei, lukket yngelråte smitter ikke mennesker.