Lukket yngelråte

Det er bienes larvestadie som er mottakelige for infeksjon. Jo yngre larve, jo mindre smittestoff (sporer) er tilstrekkelig for å gi sykdom.

Symptomene på sykdom i bikuben er karakteristiske. Man ser hullete yngelleier i større eller mindre områder, med sammensunkne cellelokk som kan ha huller og som ofte ser mørkere ut enn normalt. Død og råtnende larvemasse er ofte seig, slimete og trådtrekkende når man pirker i den med en pinne (fyrstikktesten). Etter hvert tørker massen inn til harde, mørke skorper som er vanskelig å fjerne. Noen ganger kan man kjenne en syrlig ubehagelig lukt.

Larvestadier smittes via mat forurenset med bakteriesporer. I larvenes tarmkanal vil sporene utvikle seg, og bakterien oppformerer seg raskt og larven dør.

I den døde larven vil det dannes store mengder nye sporer. Råtnende og tørt larvemateriale vil kontaminere bikube, voks, honning og voksne bier i kuben, som alle kan spre sporer til utstyr, andre lokaler og andre lokalisasjoner. Sporene tåler både varme, tørke og mange desinfeksjonsmidler, og kan overleve i mange år.  

Sykdommen bekjempes i Norge ved å gi påbud om avlivning og destruksjon av biesamfunnene, samt sanering av bigårdsplassen, materiell og utstyr. Ved utbrudd har Norge som mål å bekjempe denne sykdommen når den oppstår med tanke på både dyrevelferd og økonomisk konsekvenser for birøkter. Siden bakteriesporene er så motstandsdyktige innebære dette normalt avliving av bier i smittet bigård, destruksjon av bikuber og utstyr som ikke lar seg sterilisere, grundig sanering av øvrige lokaler og utstyr, og restriksjoner og smittesporing av bigårder i en minst 3 kilometers radius omkring bigården. Det er derfor viktig å ha gode rutiner for å forebygge smitte.

Nei, lukket yngelråte smitter ikke mennesker eller andre dyr.