Faktaartikkel

Midden som gir saueskabb funnet på geiter

Publisert 28.04.2021     Sist endret 24.06.2021

Mattilsynet har i 2021 funnet midden som gir saueskabb (Psoroptes ovis) på geiter i flere geitehold i Norge. Tretti besetninger har fått påvist midden, og det er avdekket over 170 kontaktbesetninger. Omfanget og kunnskapen vi har fått gjennom håndteringen av utbruddet gjør at Mattilsynet endrer forvaltningsstrategi. Midden smitter ikke til mennesker.

Som dyreeier er det viktig at du:

  • Forsikrer deg om at dyreholdet ditt er registrert hos Mattilsynet, selv om du kun har dyrene som kjæledyr/hobby. Sørg for at alle dyrene er korrekt merket og at du fører journal
  • Begrenser antall kontakter med andre dyrehold, og følge reglene for flytting av dyr
  • Tar kontakt med veterinæren din ved mistanke om sykdom
  • Unngår å stalle opp ulike dyrearter i samme dyrerom

Båndlagte besetninger må behandles

Erfaringene fra utbruddet så langt, med mange smitta besetninger og mange kontaktbesetninger, tilsier at midden som gir saueskabb er utbredt hos geiter i Trøndelag.

Mattilsynet har derfor valgt å endre forvaltningsstrategi. Vi har bestemt at alle båndlagte besetninger skal gjennomføre behandling for å få opphevet båndleggingen, uavhengig av om det er tatt prøver eller ikke. Alle båndlagte besetninger har fått brev med informasjon om behandling fra Mattilsynet.

Mattilsynet anbefaler ikke behandling «for sikkerhets skyld», all behandling mot midden som gir saueskabb skal skje etter avtale med Mattilsynet. Har du mistanke om at besetningen din er smittet med midden, skal Mattilsynet varsles på telefon 22 40 00 00. Les om varsling av dyresykdommer

Har du sau i tillegg til geit? Dersom geitene dine har tett fysisk kontakt med sau i dyreholdet ditt, skal også sauene behandles. Sau som ikke har hatt tett fysisk kontakt med geiter skal ikke behandles.

  • Skal dyrene på beite med tett fysisk kontakt med andre flokker (fellesbeite, livdyrsamarbeid), må behandling skje før beiteslipp
  • Dyrehold uten tett fysisk kontakt med andre flokker kan behandle etter beiteperioden. Da må behandlingen skje i løpet av høsten 2021.

Utmarksbeite gir normalt ikke så tett fysisk kontakt mellom ulike flokker med sau og/eller geit at smitteoverføring er sannsynlig, heller ikke om det er saltestasjoner eller tilsvarende som gir økt trafikk og ansamling på deler av beitet.

Behandling og tilbakeholdelsestid

Behandlingen mot midden består av to injeksjoner med et parasittmiddel med ti dagers mellomrom. Behandlingen må utføres av veterinær. Du må selv avtale behandling med din veterinær, og betale for behandlingen. Du må sende inn skriftlig dokumentasjon til Mattilsynet når behandlingen er gitt før båndleggingen kan oppheves. Straks Mattilsynet har fått dokumentasjon på gjennomført behandling, vil du få et vedtak fra Mattilsynet om at båndleggingen er opphevet.

Vi gjør oppmerksom på at det er tilbakeholdelsestider på slakt og melk til konsum etter behandling, spør veterinæren din dersom du trenger mer informasjon om dette.

Husk at dersom besetningen din har blitt båndlagt på grunn av at reglene for sporbarhet eller flytting av småfe ikke har blitt fulgt, vil ikke båndleggingen kunne oppheves selv om besetningen behandles mot midd. De dette gjelder vil få informasjon om det fra Mattilsynet.

Slik bekjemper vi saueskabbmidden nå

De viktigste tiltakene for å begrense utbruddet fremover, vil være å hindre videre spredning blant geit og å beskytte sau mot smitte. Besetninger med påvist smitte og kontaktbesetninger til disse blir derfor pålagt å behandle dyrene.

Mattilsynet følger nøye med på utviklingen sammen med Veterinærinstituttet og næringa. Vi vil også drive målrettet informasjon i samarbeid med næringsaktørene og Veterinærinstituttet.

Du som eier småfe, spiller den viktigste rollen for å hindre spredning av midden:

1. Jo flere kontakter, jo større fare for smitte

De fleste sykdommer smitter før man ser symptomer på smitte, dette gjelder også saueskabb. Midden som gir saueskabb, smitter først og fremst ved tettfysisk kontakt mellom dyr. Flytting av dyr mellom ulike dyrehold er den viktigste årsaken til smitteoverføring. Jo flere smittekontakter dyrene dine har, jo større sjanse for at du får smitte inn til dyrene dine.

Mattilsynet anbefaler at du er nøye med hvem du henter dyr fra og vi anbefaler at du henter dyr fra færrest mulig slik at du har få smittekontakter om noe skulle skje. Still krav til de du henter dyr fra, det er en god investering for å holde dyrene dine friske.  Les mer om reglene for flytting av småfe.

2. Følg regelverk for sporbarhet og flytting av dyr

God smittesporing er helt avgjørende for å fjerne smitte. Ved all håndtering av sykdomsutbrudd, er det nødvendig å ha kjennskap til dyrenes identitet, dyrenes opprinnelse og hvor dyrene eventuelt har oppholdt seg før de kom til deg. Dette er også bakgrunnen for sporbarhetsregelverket.

Sporbarhetsregelverket inneholder krav til merking og registrering. Selv om du holder dyrene dine som kjæledyr/hobby, og ikke som produksjonsdyr, er du forpliktet til å følge dette regelverket. Dyr som holdes som kjæledyr/som hobby kan smitte like mye som produksjonsdyr. Selv om du holder småfe kun på hobbybasis er det mange regelverkskrav du må forholde deg til. Les mer om regelverket for deg som skal drive med småfe på hobbybasis.

Mer om saueskabb

Saueskabb
Psoroptes ovis (vetinst.no)

Aktuelle lenker:

Informasjon til dyrehelsepersonell – behandling mot midden som gir saueskabb 

Skal du flytte, kjøpe eller selge småfe (sau, geit, vær, bukk, lam, kje)?

Merking og registrering av produksjonsdyr

Øremerking av småfe

Rapportering til Husdyrregisteret - Småfe (sau og geit)

Krav til dyreholdjournal for småfe

Tilsyn med flytting av småfe i 2021 

Fant du det du lette etter?