Hestepass og helsekort


Publisert 20.11.2012 | Sist endret 01.11.2017

Hestepasset har flere funksjoner, og fungerer både som et identifikasjonsdokument og et dokument som opplyser om legemiddelbruk. I tillegg skal alle hester ha et helsekort, der alle medisinering er ført opp. Dette inkluderer også medikamenter som hesteeier/-holder selv har gitt hesten.

Hestepass

Identifisering

Alle som har hest eller andre dyr av hestefamilien, må sørge for at de er identifiserte i samsvar med regelverket. Systemet for identifisering av hest, består av følgende deler:

  • Hestepass
  • Mikrochip (og eventuell DNA prøve)
  • Registrering av identitetsopplysninger om hesten i passutstedende organ sin database
  • Registrering av identitetsopplysninger om hesten i det sentrale nasjonale hesteregisteret

Som hesteeier plikter du å søke om utstedelse av hestepass til hesten din:

a) Innen 31. desember i hestens fødeår dersom den er født fra og med 1. januar til og med 30. juni, eller

b) Innen 6 måneder etter hestens fødselsdato dersom den er født fra og med 1. juli til og med 31. desember.

Søknaden rettes til et passutstedende organ for den rasen hesten din tilhører (se oversikt under). Ta kontakt med ditt passutstedende organ i god tid før søknadsfristen for å få tilsendt søknadspapirer. Når du har mottatt papirene, må du tilkalle en veterinær som fyller ut identifikasjonsbeskrivelsen, chipmerker hesten din og eventuelt tar DNA-prøve. Søknaden kan deretter sendes.

Passutsteder plikter å utstede passet innen 1 måned etter at søknad er mottatt. Passutsteder registrerer også hesten i sin egen database og sørger for at den blir registrert i det sentrale nasjonale hesteregisteret.

Følgende norske organer kan utstede hestepass

Hestepass til "registrerte" (stambokførte) hester utstedes av stambokførende instans for rasen:

  • Varmblodstraver og kaldblodstraver: Det Norske Travselskap
  • Fullblods araberhest: Norsk Araberhestforening (NAHF)
  • Shagaya: NAHF's Shagaya-avdeling
  • Norsk varmblods ridehest: Norsk Varmblod
  • Islandshest: Norsk Islandshestforening
  • Engelsk fullblod: Norsk Jockeyclub
  • Lippizzaner: Norsk Lipizzanerforening
  • Britiske ponniraser, norsk sportsponni, gotlandsruss, amerikansk miniatyrhest: Norsk Ponniavlsforening
  • Norsk fjordhest, dølahest og nordlands-/lyngshest: Norsk Hestesenter
  • Dansk varmblods ridehest: Dansk Varmblod Norge

Hestepass til «avls- og produksjonsdyr» (ikke-stambokførte hester) utstedes av følgende organer:

  • Norsk Ponniavlsforening
  • Norsk Varmblod
  • Norsk Hestesenter

Utenlandske passutstedende organer

Hester født i Norge skal i utgangspunktet ha et norsk hestepass utstedt av et norsk passutstedende organ. Noen hester føres i stambøker som ikke har noe stambokførende organ i Norge. I slike tilfeller kan det søkes om utstedelse av hestepass fra det stambokførende organet i utlandet. Forutsetningen er at det stambokførende organet har geografisk virkeområde som omfatter Norge. En norskfødt hest kan derfor ha et hestepass utstedt i utlandet.

For en fullstendig oversikt over passutstedende organ i andre EØS stater, se link til EU-kommisjonen sin nettside under.

EU-kommisjonen: Utstedere av hestepass i andre EØS-stater

Tilleggsregistrering av identitetsopplysninger fra utenlandske hestepass

Det sentrale nasjonale hesteregisteret skal ha en total oversikt over hester som holdes permanent i Norge. Bestemmelsene stiller derfor krav om at hester med utenlandsk hestepass skal tilleggsregistreres dersom den oppholder seg i landet i mer enn 90 dager.

Hingster i bedekningssesongen og hester som holdes på veterinærklinikk av medisinske årsaker kan holdes her lengre uten at kravet om tilleggsregistrering utløses.

Tilleggsregistreringen foregår ved at hestepasset sendes inn til passutstedende organ som passer for kategori av hesten (se liste over passutstedende organ i Norge over). Fristen for innsendelse er 30 dager etter at utenlandsk hestepass mottas eller 30 dager etter at tollprosedyren er sluttført ved import.

Rapportering og oppdatering av endringer i hestepasset

Hesteeier/-holder er ansvarlig for at opplysningene i hestepasset til enhver tid er oppdaterte. Ved endringer av identitetsopplysninger (f. eks.: kastrering,  stambokføring, hesten skal ikke brukes til menneskemat eller endring av landet der hesten holdes permanent) skal dette rapporteres ved å sende inn hestepasset til passutstedende organ innen 30 dager. Unntaket er dersom hesten ikke skal brukes til menneskemat, dette skal rapporteres innen 14 dager.

Når hestepasset er sendt inn til utstedende organ for tilleggsregistrering eller oppdatering, kan utstedende organ etter anmodning fra hesteeier/-holder eller myndighetene utstede et midlertidig id-dokument. Dette er gyldig i maksimalt 45 dager og kan brukes til innenlands forflytninger. Dersom hesten skal forflyttes til et annet EØS-land må den i tillegg ledsages av et helsesertifikat.

Duplikat- og erstatningspass

Dersom det opprinnelige passet går tapt, og det er mulig å fastslå identiteten til hesten ved hjelp av chip eller alternativ metode skal utstedende organ utstede et duplikatpass. I utgangspunktet skal hesten da klassifiseres som ikke til menneskemat. For duplikatpass finnes det imidlertid et unntak der hesten kan tas inn som matproduserende dyr igjen etter seks måneder, dersom hesteeier/-holder på en tilfredsstillende måte, og innen 30 dager etter at passet er meldt tapt, ovenfor Mattilsynet kan sannsynliggjøre at dyret ikke er behandlet med medisiner som gjør den uegnet til menneskemat. Dette skal anmerkes i passet og i det utstedende organs database.

Dersom man har mistet det opprinnelige hestepasset, og det ikke er mulig å fastslå identiteten til dyret, skal det utstedende organet utstede et erstatningspass. I slike tilfeller skal hesten da klassifiseres som ikke til menneskemat.

Dette skal anmerkes i passet og i det utstedende organs database.

Når det gjelder hester som ikke har fått utstedt pass innen fristen, skal hesten få utstedt et duplikat- eller erstatningspass.

Opplysninger om medisinbruk

Behandling med enkelte medisiner, skal føres inn i hestepasset. Disse medisinene er listet opp i vedlegget til Forskrift om bruk av legemidler til dyr. I tillegg skal det for registrerte hester føres inn vaksinasjonsopplysninger i passet. Det er veterinæren som skal føre disse opplysningene inn i passet. Det er derfor svært viktig at hestepasset alltid er tilgjengelig for veterinær når hesten skal behandles.

Dersom hesten er behandlet med medisiner som gjør at den aldri kan brukes til menneskemat, skal veterinær eller hesteeier/-holder påføre dette i avsnitt II del II av hestepasset. Eier kan på eget initiativ velge å signere på at hesten aldri skal brukes til menneskemat i avsnitt II del II. Slik permanent klassifisering av uegnet som menneskemat skal rapporteres til det passutstedende organet innen 14 dager.

Helsekort

Helsekortet skal være en ordnet opptegnelse over all medisinsk behandling som hesten har fått. Dette gjelder behandling gitt av veterinær, men også den behandling som hesteeier/-holder selv har gitt hesten. Helsekortet skal inneholde hestens navn og UELN (hestens registreringsnummer)/mikrochipnummer. I tillegg skal navn og adresse på behandlende veterinær fremgå av helsekortet. Helsekortet kommer i tillegg til hestepasset. Eksempel på helsekort kan lastes ned under. Dersom hesten ikke har et riktig utfylt helsekort, vil den ikke kunne brukes til menneskemat.

Se også:

Hvilke regler gjelder for slakting av hest? 

Kontaktinformasjon

Ta kontakt med Mattilsynets avdelingskontor, tlf.: 22 40 00 00

Publikasjoner

Fant du det du lette etter?