Sykdomsutbrudd hos hund

Publisert 04.10.2019     Sist endret 04.10.2019

Mattilsynets råd til hundeeiere

  • Husk at du som hundeeier har ansvar for å vurdere om hunden din er frisk og ikke utgjør en smittefare for andre, dersom du tar den til steder der flere hunder er samlet (f.eks. hundeansamlinger, utstillinger, hundebarnehager, o.l.).
  • Dersom hunden din viser symptomer på sykdom bør du ikke la den hilse eller snuse på andre hunder på tur.
  • Sørg for at hunden din får luftingen og mosjonen den trenger.
  • Plukk opp avføring etter hunden din og kast det i en søppelkasse.
  • Kontakt veterinær hvis du oppdager symptomer på sykdom som kan trenge veterinærmedisinsk behandling. Ring veterinæren før du tar med deg akutt alvorlig syk hund til klinikken.       
  • Følg veterinærens vaksineanbefaling.

Spørsmål og svar - Dette bør du vite som hundeeier 

Mattilsynet mottok i september mange meldinger fra veterinærer om hunder med blodig diaré. Noen av hundene døde, men de fleste blir friske etter behandling hos veterinær. Årsaken til sykdomstilfellene er foreløpig ikke kjent, men færre nye tilfeller og resultatene fra den omfattende kartleggingen, tyder på at det ikke er snakk om noe som lett smitter mellom hunder. Det er også klart at alle sykdomstilfellene ikke kan settes i sammenheng med hverandre.

26. september opphevet Mattilsynet derfor det generelle rådet om å begrense nærkontakt mellom hunder.

Mattilsynet oppfordrer ikke lenger veterinærer om å melde fra om alle tilfeller av hunder med blodig diaré, men veterinærer har som vanlig plikt til å melde fra om uvanlig utbredelse av sykdomstilfeller. Mattilsynet får altså ikke løpende meldinger om nye, spredte enkelttilfeller av hunder som har lignende symptomer på sykdom. Det er viktig å huske på diaré er et ganske vanlig symptom hos hunder, men da ofte med mindre akutt sykdomsforløp og alvorlighet enn i noen av tilfellene det tidligere har kommet melding om.

Spørreundersøkelsen Mattilsynet og Veterinærinstituttet sendte ut til veterinærklinikker ble avsluttet 30. september. Informasjonen fra kartleggingen gjennomgås og følges opp, for å se om det finnes fellestrekk som alder, rase, fôring, kontakt med andre hunder, områder og lignende. Det er et omfattende arbeid å systematisere data om de syke hundene og å finne eventuelle fellestrekk eller forbindelser mellom tilfellene. Det letes bredt etter mulige årsaker, som virus, bakterier, sopp og parasitter.

Så langt har bakterien Providencia alcalifaciens blitt påvist hos ca. 50 av hundene som har blitt syke med blodig diaré. Bakterien er også blitt påvist hos noen friske hunder, men i mindre mengde.

En del av prøvene fra syke hunder undersøkes videre for å se om det er et slektskap mellom bakteriestammene, altså om Providencia-bakteriene er nærmest identiske. Dette gjøres ved hjelp en metode som kalles helgenomsekvensering.

Så langt har undersøkelsene vist at 14 av tilfellene med syke hunder hadde nærmest identisk bakterie. Undersøkelsene viser også at noen av hundene har fått påvist bakterier som ikke er identiske med de 14. Dette bekrefter at noen av hundene med blodig diaré har blitt utsatt for samme smittekilde, mens andre er ikke en del av et utbrudd, og kan være sporadiske tilfeller.

De 14 er alle fra det sentrale Østlandsområdet, men det er så langt undersøkt få prøver fra resten av landet. Det gjøres flere undersøkelser for å se om flere av hundene har hatt identiske bakterier.

Veterinærinstituttet og Mattilsynet jobber videre med undersøkelser av bakteriens sykdomsframkallende egenskaper og søker systematisk etter mulige kilder.

Veterinærinstituttet har de siste ukene mottatt store mengder prøvemateriale, som nå analyseres og undersøkes nærmere. Mange av undersøkelsene, for eksempel å undersøke slektskap mellom bakterier, er svært tidkrevende og det vil derfor ikke komme prøveresultater daglig i tiden fremover.

En del hundeeiere med syke eller døde hunder har tatt vare på prøver av hva hunden har spist siste 14 dager. Disse kan man fortsatt spare på slik at man kan ta prøver av dette hvis blir nødvendig. Fôr er en av mange muligheter som fortsatt undersøkes.

Dette vet vi så langt

  • Mattilsynet har mottatt informasjon om sykdomstilfeller med lignende symptomer fra alle landets fylker. Mange av de meldte sykdomstilfellene er fra noen fylker på Østlandet, der hundetettheten også er stor. Veterinærinstituttet og Mattilsynet mener at flere hunder i dette området ville blitt syke dersom dette hadde vært en sykdom som smittet effektivt mellom hunder. Dette gjelder selv om hundeeiere har overholdt Mattilsynets tidligere råd om å unngå nærkontakt mellom hunder.
  • Kartleggingen viser at det i de fleste tilfeller der det bor flere hunder i samme dyrehold, har bare én hund blitt syk. Dette kan tyde på at en eventuell sykdom ikke er veldig smittsom mellom hunder.
  • Veterinærinstituttet mener det er usannsynlig at det er én konkret fellesnevner mellom alle de registrerte tilfellene av hunder med blodig diaré. Det understrekes at utviklingen av sykdom sannsynligvis er det som kalles multifaktoriell, som betyr at sykdomsutviklingen skyldes flere sammenfallende faktorer. Noen av tilfellene kan også ha andre årsaker og ikke være en del av det vi oppfatter som et utbrudd.
  • Foreløpig er det ingen fellestrekk mellom tilfeller av syke hunder med hensyn til alder, rase, fôring, kontakt med andre hunder, områder og lignende, utover at mange av tilfellene er fra noen fylker på Østlandet.
  • Foreløpige svar kan indikere en økning av sykdomstilfeller med blodig diaré på hund fra ca. 20. august i år. I slutten av september var antall tilfeller på vei ned.
  • Veterinærinstituttet har obdusert 15 hunder, som alle viser samme tegn på blodig tarmbetennelse. Bakterien Providencia alcalifaciens har så langt blitt påvist hos tolv av disse. Bakterien Clostridium perfringens har blitt påvist hos flere av hundene. På nåværende tidspunkt kan vi ikke si om dette er årsaken til symptomene.
  • Veterinærinstituttet og Mattilsynet mener å kunne utelukke flere mulige årsaker: Parvovirus, circovirus, coronavirus, parasittene Giardia og Cryptosporidium, miltbrann, EHEC, harepest (tularemi), valpesjuke, bakteriene Campylobacter og Salmonella, gjærsopp og muggsopp, forgiftning med rottegift og lignende spesifikke forgiftninger (omfatter ikke alle typer toksiner som kan forekomme naturlig). Algeforgiftning og flåttbårne sykdommer er heller ikke sannsynlig.

Fylkesvis fordeling (oppdatert fredag 20. september):

Antall sykdomstilfeller meldt inn via spørreskjema, fordelt på fylker:

Oslo 56, Akershus 27, Østfold 6, Hedmark 14, Oppland 2, Buskerud 16, Vestfold 3, Telemark 5, Rogaland 2, Vest-Agder 5, Aust-Agder 9, Hordaland 2, Møre og Romsdal 6, Sogn og Fjordane 2, Trøndelag 8, Nordland 3, Troms 4, Finnmark 3.

Antall døde hunder:

(Merk at det i denne oversikten kan være flere døde hunder i et fylke, enn rapporterte sykdomstilfeller. Sykdomstilfellene rapporteres via spørreskjemaet som det ofte tar noen dager for veterinærene å fylle ut. I denne oversikten er det lagt til tilfeller av døde hunder som umiddelbart har blitt meldt direkte til Mattilsynet, men som ennå ikke har kommet via spørreskjemaet.)

Rogaland 2, Akershus 7, Møre og Romsdal 2, Aust-Agder 3, Troms 1, Vestfold 7, Buskerud 3, Nordland 1, Sogn og Fjordane 3, Oslo 9, Hordaland 1, Hedmark 3.

Mattilsynet har fått informasjon om en hund som ble avlivet i Sverige, etter å ha vært på reise i Norge. Hunden var verken norsk eller svensk, og ble avlivet på grunn av kronisk sykdom. Den har ikke blitt satt i sammenheng med tilfellene i Norge.

Berørte raser

Alaskan husky, Amerikansk akita, Amerikansk cocker spaniel, Australian shepherd, Australsk terrier, Basset artesien normand, Beagle, Belgisk fårehund, Berner sennenhund, Bichon frisé, Bichon havanais, Blandingsraser, Border collie, Boston terrier, Boxer, Cairn terrier, Cavalier king charles spaniel, Chihuahua, Cocker spaniel, Collie langhåret, Dachshund korthåret, Dachshund strihåret, Dansk-svensk gårdshund, Dvergdachshund langhåret, Dvergpuddel, Dvergpinscher, Dvergschnauzer, Engelsk setter, Engelsk springer spaniel, Engelsk toy terrier, Eurasier, Finsk lapphund, Finsk spets, Flat coated retriever, Fransk bulldog, Golden retriever, Gordon setter, Grand danois, Grosser schweizer sennenhund, Irish glen of imaal terrier, Irsk setter, Irsk terrier, Islandsk fårehund, Italiensk mynde, Jack Russel-terrier, Japansk spisshund, Jämthund, Kanindachshund, Kinesisk nakenhund, Labrador retriever, Lhasa apso, Malinois, Malteser, Miniature australian sheperd, Mops, Norsk elghund grå, Norsk elghund sort, Norsk lundehund, Nova Scotia duck tolling retriever, Papillon, Petit brabancon, Phaléne, Pomeranian, Portugisisk vannhund, Puddel, Rhodesian ridgeback, Rottweiler, Saarloos wolfhond, Schapendoes, Schäferhund, Shetland sheepdog, Shiba, Siberian husky, Shih tzu, Spansk vannhund, Staffordshire bullterrier, Storpuddel, Svensk lapphund, Tibetansk spaniel, Toypuddel, Volpino italiano, Vorstehhund korthåret, Weimaraner, Whippet, Yorkshire terrier, Østsibirsk laika.

 

Clostridium perfringens

Til veterinærer