Her får du som bruker rensefisk i matfiskanlegg, veiledning om reglene som gjelder for bruken. Du som oppdretter rensefisk, fanger ville rensefiskarter eller transporterer rensefisk, finner også informasjon om reglene som gjelder for deg.
Rensefisk er et fellesnavn på rognkjeks og leppefiskarter som berggylt, grønngylt, bergnebb og gressgylt. Disse kan være villfanget eller oppdrettet. Rensefiskene brukes ikke til mat.
Rensefisk har samme vern som matfisk
Alle arter rensefisk har samme vern som matfisken etter regelverket for dyrevelferd og dyrehelse. Siden det eneste formålet med fangst eller produksjon av disse artene er å bruke dem til å bekjempe lus på andre matproduserende arter, tilsier det et særskilt fokus på å fremme fiskevelferden til rensefiskene i alle stadier av livssyklusen.
Du som skal fangste, produsere eller bruke rensefisk, må du derfor sørge for at holdet er tilpasset artene. Hold omfatter for eksempel fôr, håndtering, transport, skjul, levevilkår ellers, helsekontroller, skånsom utsortering før belastende operasjoner som ikke er tilpasset for rensefisken, riktig bedøvelse og riktig avliving.
Rensefisk som brukes i matfiskanlegg, må utsorteres skånsomt før operasjoner som er belastende for rensefisken. Riktig fôring, det vil si nok av næringsmessig riktig fôr tilpasset artene, riktig skjul og gode levevilkår ellers for rensefisken i matfiskmerdene, gjør også slik utsortering lettere for rensefisken og for oppdretterne. Både selve driften og internkontroll- og styringssystemer skal være tilpasset dette.
De samme reglene for fiskehelse og fiskevelferd gjelder ved oppdrett av rensefisk som for oppdrett av annen fisk.
Med oppdrett av rensefisk mener vi produksjon av rensefisk, enten i settefiskanlegg eller i stamfiskoppdrett. Hold av rensefisk som lusespiser kaller vi i denne veilederen "bruk av rensefisk".
Under finner du veiledning som gjelder både settefisk og stamfisk.
Søknad om tillatelse til oppdrett av rensefisk vurderes etter forskrift om tildeling andre arter, og på vanlig måte via Fiskeridirektoratet og Fylkeskommunen.
Mattilsynet vurderer søknaden etter dyrehelseregelverket og etableringsforskriften.
Settefisken må ha grunnleggende fysiologiske funksjoner
Rensefisk produseres for å bruke dyrenes fysiske egenskaper til nytte inn i produksjon av andre dyr. Derfor må grunnleggende fysiologiske funksjoner være til stede.
Dette gjelder for eksempel å ha og kunne bruke finner og å ha fullverdig kjevefunksjon. Finner og kjevefunksjon er en forutsetning for av fisken kan navigere bra, komme seg unna farer og spise. Disse funksjonene er også en forutsetning for å fungere som lusespiser i laksefiskmerdene.
Har ikke fisken gode nok slike funksjoner, skal den bedøves og avlives når mangler konstateres, det vil si i settefiskanlegget hvis manglene oppdages der. Eventuelt skal fisken bedøves og avlives i matfiskanlegget hvis skaden oppstår etter at rensefisken er kommet til eller satt ut i anlegget.
Krav i akvakulturdriftsforskriften til oppdrett av rensefisk
Regler for rensefiskoppdrett finnes i ulike bestemmelser i akvakulturdriftsforskriften. For alt oppdrett gjelder reglene i kapittel 1 og 2. I tillegg gjelder reglene som er listet i akvakulturdriftsforskriften § 3 bokstav i). Du finner veiledning til de fleste av disse i
Bruk av settefisk
.
I tillegg fins det krav som gjelder for bare produksjon av settefisk eller stamfisk, se lenger ned.
Krav i akvakulturdriftsforskriften som gjelder både stamfisk og settefisk
Generelle og særskilte krav nevnt omfattet av § 3 bokstav i
Kapittel 2
Kapittel 3
fiskehelse og fiskevelferdsmessig forsvarlig drift
Forskriften skal fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten.
Forskriften skal fremme god helse hos akvakulturdyr, makroalger og vannlevende planter og ivareta god velferd hos fisk.
Forskriften skal forebygge og begrense forurensning og avfallsproblemer fra drift av akvakulturanlegg.
Endret ved forskrift 2 feb 2024 nr. 166, 7 feb 2024 nr. 226.
§ 2. Forskriftens geografiske og personelle virkeområde
Forskriften omfatter drift av akvakulturanlegg, herunder lokaliteter hvor det ikke er akvakulturorganismer. Forskriften omfatter ikke akvakultur av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at dyrene holdes i fangenskap (havbeite), fangstbasert akvakultur og drift av restitusjons- og mellomlagringsmerder for levendelagring av villfanget fisk. For øvrig gjelder følgende:
b.
Akvakultur av settefisk reguleres av kapittel 1, 2, 3, 5 og 7.
c.
Akvakultur av kultiveringsfisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 tredje ledd, § 6 unntatt første ledd, § 7 første og andre ledd, § 10 første ledd, § 11, § 12 unntatt tredje ledd, § 13, § 14, § 16, § 19 til og med § 22, § 25 første ledd, § 26 til og med § 34, § 50, § 51 tredje, fjerde og femte ledd, § 57 unntatt første ledd bokstav b, § 58 tredje ledd, § 59 til og med § 62.
d.
Akvakultur av bløtdyr og krepsdyr reguleres av kapittel 1, 2, 6 og 7.
e.
Akvakultur av pigghuder, kappedyr og vannlevende planter reguleres av kapittel 1, 6 og 7. I kapittel 6 unntas § 64 bokstav e. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 første og andre ledd, § 6 første ledd, § 7 første og tredje ledd, § 8, § 10 første ledd, § 12 første, tredje og fjerde ledd, § 15 og § 17.
g.
Installasjoner for midlertidig oppbevaring av rensefisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5, § 6 andre, tredje og fjerde ledd, § 7, § 8, § 10, § 11 første og andre ledd, § 12–§ 15, § 16 andre, tredje, fjerde og femte ledd, § 17–§ 22, § 25 første ledd, § 26 første og andre ledd, § 27–§ 34, § 37 og § 38.
j.
Installasjoner for fritidsfiske reguleres, med unntak for § 27, av kapittel 1, 2, 3 og kapittel 7. I tillegg gjelder § 42 unntatt andre ledd bokstav e, § 48 og § 50a.
k.
Zoobutikk, hagesenter, hagedam, kommersielt akvarium og grossist med akvariedyr hvor det er direkte avløp til naturlige vannmasser uten behandling av avløpsvannet, reguleres av § 5 tredje ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 7 første og andre ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 10, § 11 første og andre ledd, § 13 unntatt tredje ledd og § 16 unntatt første ledd.
1.Akvakultur: produksjon av akvatiske organismer. Som produksjon regnes ethvert tiltak for å påvirke akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet.
2.Akvakulturanlegg: enhver lokalitet, fysisk avgrenset område eller installasjon som drives av et akvakulturforetak der akvakulturorganismer oppdrettes eller dyrkes, med unntak av de lokaliteter, områder eller installasjoner der ville akvatiske dyr er høstet eller fanget med tanke på konsum, holdes midlertidig uten å fôres i påvente av å bli slaktet. Med akvakulturforetak menes her ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med oppdrett, hold eller dyrking av akvakulturorganismer.
3.Akvakulturdyr: vannlevende dyr, inkludert kjønnsprodukter, hvile- og forplantningsstadier, unntatt sjøpattedyr, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.
4.Akvakulturorganismer: akvakulturdyr og vannlevende planter.
5.Akvariedyr: alle kjeveløse fisk (urfisk) som tilhører overklassen Agnatha, bruskfisk og beinfisk som tilhører klassene Chondrichthyes og Osteichthyes, bløtdyr som tilhører rekken Mollusca og krepsdyr som tilhører underrekken Crustacea som holdes, oppdrettes eller omsettes utelukkende for prydformål.
6.Anadrom fisk: fisk som vandrer mellom sjøvann og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg.
7.Akvakulturtillatelse: tillatelse gitt i medhold av akvakulturloven, som ved registrering i akvakulturregisteret gir rett til bestemt type produksjon av bestemt art, i bestemt omfang på en eller flere bestemte lokaliteter.
8.Biomasse: den til enhver tid stående mengde av levende fisk (målt i kg eller tonn).
9.Bløtdyr: leddsnegler, snegler, muslinger, blekkspruter og sjøtenner.
10.Ferskvannsfisk: fisk som lever hele livet i ferskvann.
11.Forøket dødelighet: dødelighet som er signifikant høyere enn hva som anses normalt for akvakulturanlegget eller akvakulturområdet for bløtdyr under rådende forhold.
12.Installasjon: innretning der akvakulturorganismer kan fôres, behandles, eller oppbevares, inkludert fortøyninger. En installasjon kan bestå av flere produksjonsenheter.
13.Installasjon for fritidsfiske: dammer eller andre installasjoner der populasjonen opprettholdes kun med tanke på fritidsfiske ved utsett av akvakulturdyr.
14.Krepsdyr: alle krepsdyr, herunder hummer og krabbe.
15.Kultiveringsfisk: anadrom fisk eller ferskvannsfisk som produseres med sikte på senere utsetting i naturen med unntak av havbeite.
16.Lokalitet: geografisk avgrenset område enten på land eller i vann for akvakultur.
17.Lukkede produksjonsenheter: Produksjonsenheter som er avhengig av vanninntak og avløp.
18.Makroalger: arter klassifisert som grønnalger (rekke Chlorophyta), rødalger (rekke Rhodophyta) og okeralger (rekke Ochrophyta), herunder brunalger (klasse Phaeophyceae), og som har fastsittende, flercellede stadier.
19.Marin fisk: fisk som lever hele livet i sjøvann.
20.Matfisk: fisk som produseres med sikte på slakting til konsum og som ikke kommer inn under definisjonene av settefisk eller stamfisk.
21.Pigghuder: sjøliljer, sjøstjerner, slangestjerner, sjøpiggsvin og sjøpølser.
22.Produksjonsenhet: innhegning, merd, kar, dam, bur, poser, avstengning og lignende.
23.Rensefisk: fisk som er ment for eller brukes til å redusere antall parasitter på fisk i akvakulturanlegg.
24.Samdrift: driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyrene i sameie på samme lokalitet.
25.Samlokalisering: driftsform der to eller flere innehavere av akvakulturtillatelse har akvakulturdyr på samme lokalitet, uten at akvakulturdyrene er i sameie.
26.Sekkdyr: klasse Ascidiacea, som er en underrekke av kappedyr Tunicata.
27.Settefisk: rogn og fisk som produseres med sikte på overføring til andre lokaliteter eller annen type produksjon. Fisk som er planlagt flyttet i medhold av godkjent driftsplan etter § 40 anses ikke som settefisk.
28.Stamfisk: fisk som skal strykes eller reproduseres på annen måte.
29.Vassdrag: alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste flomvannstand, inkludert hoved- og sidevassdrag med tilhørende nedslagsfelt.
30.Vannkvalitet: vannmiljøets egnethet ut fra fiskenes behov, herunder vannets kjemiske (oksygen, karbondioksid, totalammonium nitrogen, jern, aluminium m.m.), fysikalske (temperatur, turbiditet, salinitet og strømsetting) og hygieniske (forurensende stoffer som fôrrester, avføring og begroing) kvalitet.
31.Vannlevende planter: flercellede vannlevende organismer med fotosyntese, herunder makroalger, som kommer fra eller er ment for akvakulturanlegg.
32.Vannregionspesifikke stoffer: stoffer som er identifisert som vannregionspesifikke i veileder 02:2018 Klassifisering av miljøtilstand i vann.
Driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.
Det er forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området.
Driften skal være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig.
Gjennomføringen av aktivitet i tilknytning til driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 6. Kompetanse, opplæring mv.
Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet. Ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming skal det sikres at det er tilstrekkelig med personell med nødvendig faglig kompetanse for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.
Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.
Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.
Nødvendig kompetanse i henhold til andre og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal:
a.
utføres av veterinær, fiskehelsebiolog eller annen med tilsvarende kompetanse innen fiskevelferd,
b.
ha en varighet og innhold som sikrer deltakerne fiskevelferdsmessig kompetanse tilpasset deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og skal minst inneholde følgende elementer:
Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Ved samdrift skal det foreligge en felles beredskapsplan.
Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal blant annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød, herunder opptak, behandling, transport, maksimum oppholdstid for fisk i rørsystemer ved systemsvikt, slakting og destruksjon av syke og døde akvakulturdyr.
Beredskapsplanen skal videre gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, levemiljøforhold som er uforenlig med artens krav og akutt forurensning.
Beredskapsplanen skal også inneholde oversikt over hvordan rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst effektiviseres, herunder risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.
Ved produksjon av torsk i sjø skal beredskapsplanen også inneholde en utslaktingsplan for å hindre gyting i produksjonsenhet.
Vare- og tjenesteprodusenter skal til enhver tid ha en oppdatert beredskapsplan over hvordan rømming kan oppdages og begrenses, herunder risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487, 24 sep 2025 nr. 1971.
§ 8. Plassering og merking av installasjon
Installasjon skal plasseres i samsvar med de beskrivelser, tegninger og kartbilag som tillatelsen viser til.
Installasjon skal være merket med lokalitetsnummer og navnet på den eller de som innehar tillatelse på lokaliteten. Merkingen skal være i form av skilt som skal kunne ses fra sjøen og ved adkomst.
Ved samlokalisering skal hver produksjonsenhet være merket med navnet på den som eier akvakulturdyrene i produksjonsenheten.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2013 nr. 1675 (i kraft 1 jan 2014), 7 feb 2024 nr. 226.
§ 9. Mottak av akvakulturdyr
Mottaker av levende akvakulturdyr skal forsikre seg om at de enten kommer fra godkjent akvakulturanlegg, eller er villfanget, og at de er transportert med godkjent transportenhet i samsvar med gjeldende forskrifter.
§ 10. Journalføring
Det skal føres en driftsjournal som skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fire år. Driftsjournal for akvakulturanlegg som er i drift skal være tilgjengelig for innsyn på anlegget.
For akvakulturanlegg som ikke omfattes av særskilte bestemmelser om journalføring i kapittel 4, 5 og 6 skal driftsjournalen minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
akvakulturdyr og akvakulturdyrprodukter tatt inn til og ut fra akvakulturanlegget, inkludert opprinnelsessted og mottakssted,
b.
dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen, og
c.
resultater av gjennomførte helsekontroller: antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger.
Vare- og tjenesteprodusenter skal føre driftsjournal ved gjennomføring av aktiviteter i tilknytning til drift av akvakulturanlegg. Driftsjournalen skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fire år og skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
innehaver av akvakulturtillatelse og lokalitet,
b.
tid og sted, inkludert eventuell reiserute for aktivitet, og
Relevante smitteforebyggende og smittehygieniske tiltak skal gjennomføres for å hindre introduksjon, utvikling og spredning av smittsomme sykdommer.
Nødvendig brakklegging og renhold av installasjoner og produksjonsenheter skal foretas regelmessig. Det skal sikres at personell, arbeidstøy, utstyr, gjenstander, brukt emballasje med videre, ikke sprer smitte. Brukte nøter, gjenstander, utstyr etc. skal rengjøres og desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før de flyttes til et annet akvakulturanlegg.
Det skal gjennomføres systematiske tiltak som hindrer spredning av smitte med rogn og melke. Nybefruktet rogn av laksefisk skal desinfiseres før den legges inn til inkubering. Rogn av andre arter enn laksefisk skal også desinfiseres dersom det finnes egnet desinfeksjonsmetode.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 12. Eget tilsyn med akvakulturorganismer og installasjoner
Den ansvarlige for den daglige drift skal sikre at det føres risikobasert tilsyn med forhold av betydning for miljøet samt for helsen og velferden for akvakulturdyr, herunder tilsyn med installasjoner, tekniske innretninger og utstyr for produksjon. Tilsynet i akvakulturanlegg med fisk skal utføres minst en gang om dagen såfremt værforholdene tillater det. Tilsynet i akvakulturanlegg med andre akvakulturorganismer enn fisk skal utføres minst en gang i uken.
Tilsynet skal gjennomføres på en slik måte at det forstyrrer akvakulturdyrene minst mulig. Ved unormal atferd eller fare for vesentlige påkjenninger, skal den som har ansvar for eller røkter fisken, sørge for at alle relevante tiltak for å sikre fiskens velferd iverksettes.
Ved varslet uvær skal det utføres særskilt kontroll av at installasjoner er forsvarlig sikret. Umiddelbart etter uvær skal installasjoner etterses.
Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 19 april 2018 nr. 673, 7 feb 2024 nr. 226.
§ 13. Risikobasert helsekontroll
Det skal gjennomføres risikobaserte helsekontroller med akvakulturdyr. Helsekontroller skal planlegges i samråd med og gjennomføres av veterinær eller fiskehelsebiolog. Helsekontroller skal planlegges og gjennomføres:
a.
på grunnlag av en vurdering av risiko for at akvakulturdyrene blir smittet, utvikler sykdom og sprer smitte,
b.
på grunnlag av en vurdering av risiko for at fisk utsettes for påkjenninger og belastninger, og
c.
slik at smitte, sykdom, påkjenninger og belastninger avdekkes, forebygges og eventuelt behandles på et tidlig stadium.
Ved hver helsekontroll skal relevante opplysninger i driftsjournalen gjennomgås. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde akvakulturdyr eller akvakulturdyr med unormal adferd skal obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Det skal særlig tas sikte på å avdekke eventuell forekomst av sykdom på liste 1, 2 og 3.
Når det er tatt inn akvakulturdyr i et akvakulturanlegg skal det gjennomføres minst én helsekontroll før akvakulturdyr tas ut av akvakulturanlegget.
Endret ved forskrifter 29 mars 2010 nr. 491, 19 april 2018 nr. 673, 6 april 2022 nr. 629 (i kraft 28 april 2022).
§ 14. Varslingsplikt:
Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved forhold som har medført alvorlige velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 6 april 2022 nr. 629 (i kraft 28 april 2022).
§ 15. Bruk og utslipp av legemidler og andre kjemikalier
Ved bruk og utslipp av legemidler og andre kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på det omkringliggende miljø.
Det skal foreligge en risikovurdering av de lokale forhold som har betydning for spredningen av legemidler for behandling av akvakulturdyr i det omkringliggende miljø, og en beskrivelse av arter i området som kan påvirkes negativt av slike stoffer. I tillegg skal det beskrives tiltak som kan iverksettes for å redusere negativ miljøpåvirkning av slike stoff.
Dersom akvakulturdyr tilføres legemidler som medfører plikt til å holde akvakulturdyrene tilbake (tilbakeholdelsestid), skal dette varsles ved skilt som skal stå sammen med skilt med lokalitetsnummer. Skiltet skal kunne ses fra sjøen og annen naturlig adkomst. Varslingsplikten gjelder fra påbegynt behandling og til tilbakeholdelsestiden for det aktuelle medikamentet som benyttes er utløpt. Varslingsplikten gjelder ikke ved bruk av beroligende og bedøvende legemidler ved rutinemessig telling av lakselus.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 27 feb 2017 nr. 272, 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 15a. Vilkår for bruk av kitinsyntesehemmere
Kitinsyntesehemmere gitt gjennom fôret kan ikke brukes på samme lokalitet før det er gått minst 6 måneder fra siste behandling. Dette gjelder uansett hvilken kitinsyntesehemmer som er benyttet.
Kitinsyntesehemmere kan ikke brukes på lokaliteter nærmere enn 1000 meter fra rekefelt jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy.
Avstanden måles som beskrevet i § 18 første ledd andre punktum.
Tilføyd ved forskrift 27 feb 2017 nr. 272, endret ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 15b. Særskilte vilkår knyttet til badebehandling
Badebehandling med legemidler i akvakulturanlegg som ligger i rekefelt og/eller gytefelt eller nærmere enn 500 meter fra slike, jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy, må foretas i brønnbåt. Badebehandlingsvannet må transporteres bort fra anlegget. Avstanden måles som beskrevet i § 18 første ledd andre punktum.
Tilføyd ved forskrift 17 jan 2019 nr. 27, endret ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 15c. Tømming av vann som er tilsatt legemidler
Ved utslipp av legemidler og andre kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet for å unngå uakseptable effekter på det omkringliggende miljø.
Det skal foreligge en risikovurdering av de lokale forhold som har betydning for spredningen av legemidler ved utslipp i det omkringliggende miljø, og en beskrivelse av arter i området som kan påvirkes negativt av slike stoffer. Dette gjelder både når legemidler slippes ut ved anlegget og når tømming skjer andre steder enn ved akvakulturanlegget.
Vann som er tilsatt legemidler for behandling av akvakulturdyr, kan ikke tømmes til sjø nærmere enn 500 meter fra rekefelt og/eller gytefelt, jf. de felt som til enhver tid vises i Fiskeridirektoratets nettbaserte kartverktøy.
Når badebehandlingsvann tilsatt legemidler tømmes andre steder enn ved akvakulturanlegget, skal tømmingen skje mens fartøyet er i fart. Opplysninger om tidspunkt, geografisk posisjon, hvilken lokalitet og hvilket legemiddel tømmingen gjelder skal meldes til Fiskeridirektoratet. Melding om tømming skal sendes inn på den måten tilsynsmyndigheten bestemmer.
Tilføyd ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 16. Slakting og håndtering av døde akvakulturdyr
Akvakulturdyr skal slaktes på slakteri som er godkjent i henhold til gjeldende regelverk.
Dødeligheten skal kontrolleres og døde akvakulturdyr skal tas ut av produksjonsenheten minimum daglig. Fjerning av døde akvakulturdyr kan unnlates når det er åpenbart unødvendig.
Det skal sikres at døde akvakulturdyr er fjernet fra produksjonsenheten før lasting til transportenhet. Akvakulturdyr som har dødd under transport til akvakulturanlegget, unntatt ved massedød under transport, skal tas imot av akvakulturanlegget.
Døde akvakulturdyr og deler eller avskjær av slike skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet.
Dødfisk og annet avfall fra fisk skal omgående kvernes og ensileres til pH under 4. Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge utslipp fra ensilasjetanker.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 2 feb 2024 nr. 166.
§ 17. Opprydding
Akvakulturanlegg skal til enhver tid være ryddige. Installasjoner kan kun oppbevares på en lokalitet i den grad det skjer som ledd i driften.
Ved permanent opphør av drift på en lokalitet skal det sørges for fullstendig opprydding, herunder fjerning av installasjoner over og under vann. Fullstendig opprydding skal være fullført senest innen 6 måneder etter opphør.
§ 18. Fiske- og ferdselsforbud
Det er forbudt å drive fiske nærmere anlegget enn 100 meter og å ferdes nærmere enn 20 meter. Avstanden måles fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten.
Utenfor én nautisk mil utenfor grunnlinjen er det forbudt å drive fiske eller å ferdes nærmere stasjonære anlegg enn 500 meter. Avstanden måles som angitt i første ledd. Fiskeridirektoratet kan etter søknad fastsette en midlertidig sikkerhetssone dersom dette er nødvendig av hensyn til akvakulturproduksjonen. I god tid før en sikkerhetssone etableres eller oppheves skal innehaver av akvakulturtillatelse sørge for nødvendig kunngjøring.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487.
Kapittel 3. Særskilte krav ved produksjon av fisk
§ 19. Installasjoner og produksjonsenheter
Installasjoner og produksjonsenheter skal:
a.
være slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul,
b.
ikke ha skarpe kanter og fremspring eller bestå av et materiale som kan være skadelig for fisken,
c.
medføre minimal risiko for skade og unødige påkjenninger, herunder ved utsett og innfanging,
d.
være slik at det er enkelt å foreta inspeksjon av fiskene,
e.
være slik at det er mulig å gi fiskene godt stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk behandling for alle affiserte individer,
f.
være tilrettelagt for godt renhold, og
g.
være godt egnet for stedet de skal brukes, under hensyn til bl.a. værforholdene.
Konstruksjon og vedlikehold av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra predatorer.
§ 20. Metoder, installasjoner og utstyr
Metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Metoder, installasjoner og utstyr kan bare brukes i et akvakulturanlegg når konsekvensene for fiskens velferd er dokumentert. Utprøving som er omfattet av forskrift 18. juni 2015 nr. 761 om bruk av dyr i forsøk, er unntatt fra dette kravet. Mattilsynet avgjør om utprøvingen omfattes av forskrift om bruk av dyr i forsøk.
Unntatt fra kravet i andre ledd er også utprøving som ikke reguleres av forsøksdyrregelverket og som gjennomføres som nødvendig ledd i å skaffe dokumentasjon om metodens konsekvens for fiskens velferd og under følgende forutsetninger:
a.
det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, dokumenteres og evalueres.
b.
utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk.
c.
utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med personell med relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder.
d.
uttestingen skal skje etter vitenskapelige prinsipper og skal kunne dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken.
e.
det er meldt fra til Mattilsynet om hva som skal utprøves, og start og sluttdato for utprøvingen. Meldingen skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
f.
dokumentasjon om metodens, installasjonens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferd, skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
Dersom driften er avhengig av elektrisk strøm eller oksygentilførsel, skal det være reserve- eller nødstrømanlegg som ved svikt ivaretar fiskens behov på en forsvarlig måte. Det skal også være alarmsystem som varsler ved strømbrudd eller svikt i oksygentilførsel.
Akvakulturanlegg med lukkede produksjonsenheter skal i tillegg ha alarmsystem som varsler ved systemsvikt som er av betydning for fiskens velferd eller risiko for rømming.
Alarmsystemene skal være tilpasset risikoen i det enkelte akvakulturanlegget, og slik at tiltak kan iverksettes så raskt som mulig.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 22. Vannkvalitet og overvåking
Vannmengden, vannkvalitet, vanngjennomstrømningen og strømhastigheten skal være slik at fisken har gode levekår, basert på fiskens art, alder, utviklingstrinn, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.
Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes basert på risikoen for dårlig fiskevelferd. Oksygenmetning, temperatur og andre vannparametere som kan ha vesentlig betydning for fiskens velferd, skal måles systematisk.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
Fisketetthet skal være forsvarlig og tilpasset vannkvalitet, fiskenes atferdsmessige og fysiologiske behov, helsestatus, driftsform og fôringsteknologi.
Fisketettheten pr. produksjonsenhet med stamfisk og matfisk av laks og regnbueørret, unntatt i slaktemerder og lukkede produksjonsenheter, skal uansett ikke overstige 25 kg/m3 . Når fisketettheten beregnes, skal volumet som fiskene har mulighet til å bevege seg i legges til grunn.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 26. Utsett av fisk
Leverandør og mottaker av fisk skal sørge for at fisk som settes ut i et akvakulturanlegg er av en slik størrelse og i en slik kondisjon at utsetting ikke fører til unødige påkjenninger og belastninger. Med leverandør menes den som er ansvarlig for akvakulturanlegget som fisken leveres fra.
Mottaker av fisk skal tilrettelegge for utsett av fisk, og er ansvarlig for at forholdene der fisken settes ut er egnet til å gi fisken et godt levemiljø.
Tilstrekkelig smoltifisering av anadrom fisk som skal settes ut i sjøvann, skal dokumenteres gjennom egnede tester, dersom det finnes slike tester.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 27. Fôring
Fôrmengden skal være tilstrekkelig og fôret slik sammensatt at det fremmer god helse og velferd. Fôringen skal være tilpasset art, alder, utviklingstrinn, vekt, fysiologiske og adferdsmessig behov.
Fisk skal normalt fôres daglig med mindre dette ikke er hensiktsmessig for den arten eller utviklingstrinnet det gjelder. Det skal fôres på en slik måte at alle fiskene har lett tilgang på fôr, og uten at fisk blir skadet under fôring.
Fisk skal ikke fôres når fôringen er uheldig ut fra hensynet til fiskens velferd, hygiene eller kvalitet. Perioden uten fôring skal være så kort som mulig.
§ 28. Håndtering og stell
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 23 mars 2025 nr. 500 (i kraft 1 juli 2025).
§ 29. Intern flytting
Fisken skal kontrolleres før intern flytting i akvakulturanlegget, og fisk som ikke er skikket til det, skal ikke flyttes.
Oksygennivået i transporttanker skal holdes på et forsvarlig nivå, karbondioksidnivået skal holdes lavt, og store endringer i vanntemperatur og pH skal unngås.
Fisk som dør under intern flytting skal tas ut underveis og senest ved overføring til ny produksjonsenhet.
Rengjøring av utstyret skal utføres slik at fisk som senere flyttes med samme utstyr ikke påføres skade eller unødig påkjenning.
Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 30. Predatorer, alger og maneter
Ved vesentlig fare for skade eller unødige påkjenninger fra predatorer, alger eller maneter skal det iverksettes tiltak som sikrer et forsvarlig fiskehold.
§ 31. Forbud mot inngrep og fjerning av kroppsdeler
Det er forbudt å gjøre inngrep og fjerne kroppsdeler på levende fisk.
Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for merking som ikke påfører akvakulturdyr atferdsmessige begrensninger, skade eller unødige påkjenninger, eller at veterinær eller fiskehelsebiolog gjør inngrep av fiskehelsemessige grunner.
§ 32. Kjemiske substanser og hormoner
Fisk skal ikke gis noen former for kjemiske desinfeksjonsmidler, legemidler eller tilsetningsstoffer som kan påvirke fiskens fysiologiske funksjoner, herunder salt, eller behandles med hormoner, dersom dette kan ha negativ innvirkning på fiskevelferden. Bruk av substanser og hormoner nevnt i første punktum er tillatt dersom dette er nødvendig av fiskehelsemessige grunner.
Legemidler skal ikke brukes som rutinemessig kompensasjon for mangelfullt driftsopplegg eller for å skjule tegn på dårlig velferd.
§ 33. Fremvisning
Fisk som skal benyttes til offentlig framvisning eller demonstrasjoner, skal ikke utsettes for skade eller unødige påkjenninger.
§ 34. Avliving av fisk
Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisk skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer. Bedøvingsmetoden skal ikke påføre fiskene skade eller unødige påkjenninger. Bedøving skal skje ved slag mot hode, bruk av egnet medikament eller annen egnet metode.
Fiskene skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Alt blodvann, andre deler eller avskjær av fisk skal samles opp og ensileres, jf. § 16.
Endret ved forskrifter 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013), 19 april 2018 nr. 673.
Ved produksjon av torsk i sjø skal innehaver utvise særlig aktsomhet for å hindre gyting i produksjonsenhet. Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for gyting. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak. Beste tilgjengelige kunnskap skal inngå i risikovurderingen, valg av systematiske tiltak og overvåkning.
Kjønnsmodning skal overvåkes og i størst mulig grad begrenses slik at gyting unngås. Overvåkning av kjønnsmodning skal gjennomføres ved visuell vurdering av fiskens gonader og dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig for å vise modningsstatus i den enkelte produksjonsenhet. Prøveuttakene skal være representative for fisken i produksjonsenhet.
Dersom modningsstatus viser at gyting er nært forestående, skal innehaver gjennomføre snarlig utslakting av produksjonsenhet.
Endret ved forskrifter 18 des 2020 nr. 3041 (i kraft 1 jan 2021), 28 feb 2023 nr. 270, opphevet ved forskrift 2 feb 2024 nr. 166, tilføyd ved forskrift 24 sep 2025 nr. 1971.
§ 37. Plikt til å forebygge og begrense rømming
Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses.
Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak.
Landbasert akvakulturanlegg skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Innretningen skal minimum bestå av en dobbel sikring eller annen likeverdig rømmingssikring. Det må kunne dokumenteres at annen likeverdig rømmingssikring er minst like rømmingshindrende som dobbelt sikring.
Maskeåpning i notpose og notpanel skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe gjennom notpose eller notpanel. Nøter skal kontrolleres før de tas i bruk, og regelmessig under driften,
Ved lokaliteter for torsk som er i drift skal det drives kontinuerlig overvåkingsfiske med teiner eller ruser. All fisk og krepsdyr som fanges under overvåkingsfiske, og som ikke er akvakulturdyr, skal slippes ut. Gjenfangede akvakulturdyr skal avlives.
Det er forbudt å slippe fisk ut fra installasjonen eller transportenheten til det omkringliggende miljø.
Sleping av produksjonsenheter med fisk er forbudt.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010 og 1 april 2010), 19 april 2018 nr. 673, 24 aug 2022 nr. 1487, 22 aug 2022 nr. 1486 (i kraft 1 jan 2023).
§ 37a. Krav ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming
Innehaver av akvakulturtillatelse skal sørge for at aktiviteter som kan medføre risiko for rømming ved akvakulturanlegg;
a.
planlegges, og gjennomgås sammen med deltakende personell før gjennomføring av aktiviteten,
b.
gjennomføres med nødvendig kommunikasjon med vare- og tjenesteprodusenter, både før, under og etter aktiviteten, og
c.
gjennomføres med tilstrekkelig tilstedeværelse av eget personell.
Innehaver av akvakulturtillatelse skal sørge for nødvendig overvåking og kontroll av produksjonsenheter i sjø før, under og umiddelbart etter gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.
Tilføyd ved forskrift 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 38. Meldeplikt ved rømming
Det skal straks meldes fra til Fiskeridirektoratet dersom det er kjennskap til at fisk rømmer, eller når mistanke om rømming foreligger, uavhengig av om fisken har rømt fra egne eller andres produksjonsenheter eller installasjoner eller fra transportenheter. Meldingen skal sendes inn på den måten tilsynsmyndigheten bestemmer.
Vare- og tjenesteprodusenter skal i tillegg straks melde fra til innehaver av akvakulturtillatelse dersom det er kjennskap til at fisk rømmer, eller når mistanke om rømming foreligger.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487.
§ 39. Gjenfangst etter rømt fisk
Det skal straks foretas gjenfangst av fisk som er rømt. Gjenfangstplikten begrenses til sjøområdet inntil 500 meter fra anlegget og opphører når det er åpenbart at den rømte fisken ikke lenger befinner seg i dette området. Ved anlegg i sjø måles avstanden fra en rett linje trukket mellom anleggets faktiske ytterpunkt i overflaten.
Dersom mulighetene for å få gjenfanget rømt fisk tilsier det, kan Fiskeridirektoratet i samråd med statsforvalteren utvide eller innskrenke gjenfangstpliktens omfang i tid og geografisk utstrekning.
Både oppstart og avslutning av gjenfangstfiske må meldes til Fiskeridirektoratet og statsforvalteren.
Det foreligger plikt til å ta imot egen fisk som lovlig blir fisket av andre i et område definert av Fiskeridirektoratet i samråd med statsforvalteren.
Fiskeridirektoratet kan frita for gjenfangstplikten ved rømt villfanget marin fisk og rømt settefisk.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 18 des 2020 nr. 3041 (i kraft 1 jan 2021), 28 feb 2023 nr. 270, 2 feb 2024 nr. 166, 7 feb 2024 nr. 226.
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
Fra akvakulturanlegg med stamfisk av laks, ørret, regnbueørret og rensefisk på land skal det 15. juli hvert år rapporteres for perioden 1. juni til 31. mai til Fiskeridirektoratet følgende opplysninger på lokalitetsnivå for hver årsklasse:
a.
antall fisk strøket, herunder antall hunner og antall hanner
b.
tap: antall fisk og årsak, og
c.
antall rognkorn, plommesekklarver eller yngel produsert, levert og eventuell restbeholdning.
Opplysningene skal inndeles etter hver årsklasse og om fisken er satt ut vår eller høst.
I tillegg skal det på tillatelsesnivå redegjøres årlig for biologisk avstamming og opprinnelse, avlsmål, avlsmetode og seleksjonsintensitet.
Ved samlokalisering av flere tillatelser, og selv om innehaveren er den samme, skal det fremgå av den årlige rapporten hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 19 april 2018 nr. 673.
§ 47. Biomasse
Biomassen per akvakulturtillatelse skal ikke overstige den maksimalt tillatte biomassen som følger av tillatelsen.
Summen av biomasse i tillatelser tildelt innenfor samme art til samme formål, samme type og tilhørende samme person innenfor et produksjonsområde utgjør ett biomassetak. Ved kontroll av maksimalt tillatt biomasse hos den enkelte innehaver av tillatelse, legges biomassetaket til grunn. Ved samdrift vil den enkelte innehavers ideelle andel av biomassen på lokaliteten inngå i biomasseberegningen i forhold til biomassetaket.
Biomassen på en lokalitet skal ikke overstige den maksimalt tillatte biomassen som er klarert for lokaliteten i henhold til tillatelsen.
Fisk tilhørende ulike innehavere skal ikke befinne seg i samme produksjonsenhet, med mindre innehaverne driver i samdrift.
Ved samdrift og samlokalisering er de ulike innehaverne solidarisk ansvarlige for overskridelse av lokalitetsbiomasse. Ved mistanke om brudd på maksimalt tillatt biomasse fastsatt i tillatelsen, kan Fiskeridirektoratet kreve oppveiing eller annen fysisk måling av biomassen, for innehavers regning. Representant fra Fiskeridirektoratet skal kunne være til stede under oppveiing.
Endret ved forskrifter 17 des 2015 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2016), 16 jan 2017 nr. 62 som endret ved forskrift 20 juli 2017 nr. 1210 (i kraft 15 okt 2017).
§ 50. Helsekontroll med fisk i akvakulturanlegg for stamfisk
Fisk i akvakulturanlegg for stamfisk med mindre enn 50 stamfisk, skal ha minst seks helsekontroller per år. Fisk i akvakulturanlegg for stamfisk med 50 stamfisk eller flere, skal ha minst tolv helsekontroller per år. Dersom det ikke er fisk i akvakulturanlegget hele året, reduseres krav til antall helsekontroller tilsvarende.
Siste ni måneder før stryking eller annen form for reproduksjon, skal all stamfisk som dør eller har unormal atferd, og som ikke klart er forårsaket av tekniske uhell eller andre ikke sykdomsrelaterte årsaker, gjennomgå relevante undersøkelser.
Ved stryking eller annen form for reproduksjon av stamfisk fra akvakulturanlegg skal relevante undersøkelser gjennomføres avhengig av helsestatusen i akvakulturanlegget og nærliggende område.
Ved stryking av laks og regnbueørret fra akvakulturanlegg, unntatt levende genbank, skal samtlige hunnfisk obduseres etter stryking, og samtlige hannfisk obduseres etter at de er benyttet siste gang. Regnbueørret kan strykes to sesonger, forutsatt at et representativt utvalg obduseres og relevante undersøkelser gjennomføres etter første sesongen.
Ved stryking eller annen form for reproduksjon av villfanget fisk skal relevante undersøkelser gjennomføres avhengig av helsestatusen i området hvor villfisken er fanget. Villfanget anadrom fisk som strykes skal minst testes for bakteriell nyresyke.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 50a. Helsekontroll med fisk i akvakulturanlegg for matfisk
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med mer enn 3 000 og mindre enn 50 000 matfisk, skal ha minst fire helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med mer enn 50 000 matfisk og mindre enn 1 000 000 matfisk, skal ha minst seks helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med 1 000 000 matfisk eller flere, skal ha minst tolv helsekontroller per år.
Dersom det ikke er fisk i akvakulturanlegget hele året, reduseres krav til antall helsekontroller tilsvarende.
Minst 30 matfisk av laks, regnbueørret, ørret eller røye i ferskvann skal undersøkes for Gyrodactylus salaris per år.
Tilføyd ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 51. Avl og reproduksjon
I avlsarbeidet skal det legges vekt på å få frem frisk og robust fisk. Det skal legges vekt på domestisering av fisken.
Ingen fisk skal holdes i oppdrett med mindre fiskens genotype eller fenotype tilsier at det er mulig å opprettholde god velferd og helse.
Naturlige eller kunstige befruktningsprosedyrer som forårsaker, eller som med sannsynlighet vil forårsake, skade eller unødige påkjenninger skal ikke brukes.
Antall ganger den samme fisken håndteres i forbindelse med undersøkelse i forkant av stryking og under stryking skal begrenses mest mulig for å unngå skade og unødige påkjenninger. Dersom levende fisk skal strykes eller undersøkes i forkant av stryking, skal bedøvelse eller beroligende midler brukes i den utstrekning det er nødvendig for den arten det gjelder. I de tilfeller komprimert luft brukes for å lette strykingen skal fisken være bedøvd.
Dersom gonadene skal fjernes fra fisk, skal fisken avlives før disse fjernes.
§ 53. Kompetanse stamfisk
Innehaver av stamfisktillatelse skal til enhver tid ha avlsfaglig kompetanse.
§ 61. Annen fisk i akvakulturanlegg for settefisk og kultiveringsfisk
Dersom stamfisk eller villfanget fisk tas inn i akvakulturanlegg for settefisk eller kultiveringsfisk, skal fisk som tas inn holdes i avdeling smittemessig atskilt fra settefisk eller kultiveringsfisk. Avdeling som skal benyttes til stamfisk eller villfanget fisk, skal rengjøres og desinfiseres før fisken tas inn og før den igjen tas i bruk til settefisk eller kultiveringsfisk.
Krav i akvakulturdriftsforskriften til oppdrett av settefisk av rensefisk (§ 3 bokstav i)
Hvis du driver med settefisk (yngelproduksjon) av rensefisk, gjelder i tillegg til de generelle kravene i akvakulturdriftsforskriften som er listet opp over, krav til
produksjonsbegrensning per smittemessig atskilt enhet
krav til helsekontroller for fisk i settefiskanlegg
Regelverk
Akvakulturdriftsforskriften §§ 56 til 59, 61 og 62
§ 56. Produksjonsbegrensning per smittemessig atskilt enhet
Dersom det produseres mer enn 1 000 000 settefisk pr år, skal ulike generasjoner av settefisk holdes i smittemessig atskilte enheter. Antall settefisk per smittemessig atskilt enhet skal ikke overstige 2 500 000 stk. Antallsbegrensningene gjelder ikke rogn og yngel.
§ 57. Journalføring
Driftsjournalen skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
mottak, levering og beholdning av fisk, plommesekklarver, yngel og rogn: antall mottatt, opprinnelse, antall levert, mottaker og beholdning,
b.
rømmingstilfeller: rømmingsårsak, rømmingstidspunkt, antall rømte individer, størrelse, helsestatus og at rømmingen er meldt til Fiskeridirektoratet og tidspunktet for dette,
c.
kjemikalieforbruk: kjemikalietype, produktnavn, mengde og forbruksperiode,
d.
legemiddelforbruk: legemiddeltype, produktnavn, mengde og forbruksperiode,
e.
fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer,
f.
relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak, og
g.
behandling og levering av død fisk: behandlingsmåte, mengde, leveringstidspunkt og mottaker.
h.
fangster tatt under gjenfangstaksjoner: antall fisk, størrelsesfordeling, samlet vekt og artsfordeling.
Fra akvakulturanlegg med settefisk skal det månedlig rapporteres til Mattilsynet om følgende opplysninger for hver produksjonsenhet som er i drift med startfôringsyngel eller eldre fisk: antall fisk, snittvekt og dødelighet.
Frist for innsendelse av kalendermånedlige opplysninger i henhold til første ledd er den 7. i påfølgende måned.
Fra akvakulturanlegg med kultiveringsfisk skal det meldes fra til det lokale Mattilsynet når akvakulturanlegget tas i bruk, hvilken art som settes ut og når akvakulturanlegget er tømt for fisk.
Ved kontinuerlig drift skal beholdning i form av art, antall og årsklasse meldes årlig. Frist for innsendelse er 7. januar.
§ 59. Vanninntak, vannkilde og avløp
Vanninntak til settefisk og kultiveringsfisk skal være sikret mot inntak av villfisk.
Vanninntak fra ferskvann til settefisk og kultiveringsfisk skal behandles og kontrolleres i henhold til krav fastsatt i forskrift 20. februar 1997 nr. 192 om desinfeksjon av inntaksvann til og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet dersom det er oppgang av anadrom fisk i vannkilden, annen akvakulturrelatert virksomhet i vannkilden, eller avløp fra slik virksomhet til vannkilden.
Avløp fra settefisk skal gå direkte til sjø. Mattilsynet kan tillate avløp til ferskvann og sette nødvendige vilkår for slik tillatelse.
For akvakulturanlegg som ble etablert før 1. januar 2001 kan det gis dispensasjon fra andre ledd.
Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 61. Annen fisk i akvakulturanlegg for settefisk og kultiveringsfisk
Dersom stamfisk eller villfanget fisk tas inn i akvakulturanlegg for settefisk eller kultiveringsfisk, skal fisk som tas inn holdes i avdeling smittemessig atskilt fra settefisk eller kultiveringsfisk. Avdeling som skal benyttes til stamfisk eller villfanget fisk, skal rengjøres og desinfiseres før fisken tas inn og før den igjen tas i bruk til settefisk eller kultiveringsfisk.
§ 62. Helsekontroll med fisk i akvakulturanlegg for settefisk og kultiveringsfisk
Fisk i akvakulturanlegg for settefisk, skal ha minst tolv helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for kultiveringsfisk av anadrom fisk som er ment for utsett i flere vassdrag, skal ha minst tolv helsekontroller per år. Fisk i akvakulturanlegg for annen kultiveringsfisk, skal ha minst fire helsekontroller per år.
Dersom det ikke er fisk i akvakulturanlegget hele året, reduseres krav til antall helsekontroller tilsvarende.
Siste helsekontroll før levende settefisk og kultiveringsfisk tas ut av akvakulturanlegget skal gjennomføres tidligst tre uker før levering.
I akvakulturanlegg med laks, regnbueørret, ørret eller røye skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris per år. Når settefisk og kultiveringsfisk av laks, regnbueørret, ørret eller røye skal settes ut i akvakulturanlegg eller vann hvor saliniteten på 0,5 meters dyp er under 25 promille på utsettingstidspunktet, skal minst 30 fisk undersøkes for Gyrodactylus salaris i løpet av de tre siste månedene før utsett.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
Når du fisker ville arter av rensefisk for bruk i oppdrettsanlegg for laksefisk, må du være kjent med en rekke krav.
Kravene finnes i forskrift om krav til fartøy som skal fiske og føre fangsten levende.
Fiskevelferden er viktig ved fangst
Leppefisk og rognkjeks som skal leve i oppdrettsmerder sammen med laks, må være skikket til dette. Den eneste grunnen til å fangste disse artene er at de skal leve videre og brukes som lusespiser i oppdrettsanlegg for laksefisk.
Å ta godt vare på fisken både under fisket, transporten og eventuell mellomlagring har stor betydning for fisken og hvor godt den klarer seg både fram til laksefiskmerden og videre som lusespiser i laksemerden.
Fartøyet må oppfylle kravene i regelverket
Ved fiske av rensefisk gjelder det krav til selve fartøyet. Merk at fartøy som brukes i fangst for rensefisk er unntatt fra kravet om godkjenning, men de skal meldes inn til Mattilsynet på den måten Mattilsynet bestemmer.
Ulike regler gjelder for fiske og oppbevaring
Akvakulturregelverket kan være relevant for fangstet rensefisk som skal oppbevares. Skjæringspunktet er det øyeblikket den villfangede rensefisken settes ut i en fast installasjon hvor oppdretter begynner å påvirke vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet.
For midlertidig oppbevaring av den fangstede rensefisken gjelder krav til melding om installasjon for midlertidig oppbevaring av rensefisk og reglene i akvakulturdriftsforskriften om oppbevaring:
For selve fisket gjelder reglene i forskrift om fangst av fisk som skal holdes levende, samt restitusjon og mellomlagring. Du finner veiledning til disse kravene under.
Du må følge generelle krav til fiskevelferd og kompetanse
Fisket skal gjennomføres på en forsvarlig måte ut ifra hensynet til fiskevelferd. Dette krever at du som fisker har nødvendig kompetanse om hvordan dette kan gjøres.
Tiden fisken holdes utenfor vann eller trenges skal være så kort som mulig. Fisken skal håndteres skånsomt når den fanges, transporteres, oppbevares og håndteres ellers.
Fangstredskap skal være egnet
Redskapene skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd for arten eller arene.
Regelverk
Forskrift om fangst av fisk som skal holdes levende, samt restitusjon og mellomlagring § 6
§ 6. Krav til fangstredskap og bruk av pumper
Fangstredskaper skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. Ved bruk av krokredskap skal fangsten sorteres i henhold til § 5.
Ved bruk av vakuumpumpe ved ombordtaking eller landing av fisk som skal holdes levende, skal trykket ikke være høyere enn det som er forsvarlig slik at fisken ikke påføres unødige skader. Pumper/røranordninger etter hevertprinsippet med stort volum/lavt trykk kan benyttes.
Fisken skal tas opp fra dyp som medfører minst mulig belastning
Fisken skal tas opp fra dyp som medfører minst mulig skade og belastninger ellers på fisken. Det skal tas særskilt hensyn til at trykkendringene som oppstår under opptak ikke skal medføre varige skader.
Regelverk
Forskrift om fangst av fisk som skal holdes levende, samt restitusjon og mellomlagring § 4
§ 4. Fiskedybde
Fisken skal tas opp fra dyp som medfører minst mulig skade og belastninger ellers på fisken. Det skal tas særskilt hensyn til at trykkendringene som oppstår under opptak ikke skal medføre varige skader.
Før rensefisken overføres til føringsrom, skal den sorteres. Skadet fisk skal bedøves og avlives umiddelbart. Bedøving kan skje ved et hardt slag i hodet før fisken avlives ved bløgging. Hvis du er usikker på om en fisk er for skadet eller svekket til å overleve, skal den også avlives umiddelbart.
Rensefisken skal og sorteres på samme måte ved senere overføring til mellomlagringsmerd.
Bruk av håv skal ikke skade fisken
Maskestørrelse og overflate av håv skal være utformet slik at fisken ikke påføres skader under håving. For å unngå at fisken blir skadet er det viktig å ikke ha for mange fisk i håven om gangen. For rensefisk er våthåv eller tilsvarende det egnede redskapet.
Regelverk
Forskrift om fangst av fisk som skal holdes levende, samt restitusjon og mellomlagring §§ 5 og 7
§ 5. Krav om sortering
Før fisken overføres til føringsrom og før overføring til restitusjonsmerd eller annen installasjon skal den sorteres. Fisk skal sorteres ut dersom den er påført skader av en slik karakter eller er i en slik allmenntilstand at fisken antas ikke å ville overleve, eller vil være betydelig svekket frem mot restitusjon.
Fisk som er sortert ut skal umiddelbart avlives ved bløgging.
Ved tvil om skadeomfanget eller allmenntilstanden er av en slik karakter som nevnt i første ledd, skal fisken sorteres ut og avlives.
§ 7. Krav ved bruk av håv
Maskestørrelse og overflate av håv skal være utformet slik at fisken ikke påføres skader under håving fra føringsrom. Det skal ikke håves mer fisk per gang enn det som er forsvarlig i forhold til overlevelse og risiko for skader.
Transporten skal sikre rensefiskens helse og velferd
Transporten skal skje på en måte som effektivt sikrer rensefiskens helse og velferd, herunder skal det tas hensyn til fisketetthet i føringsrommet og fiskens behov for friskt og rent sjøvann.
Rensefisken skal transporteres til bestemmelsesstedet så raskt som mulig.
Regelverk
Forskrift om fangst av fisk som skal holdes levende, samt restitusjon og mellomlagring § 8
§ 8. Transport
Transporten skal skje på en måte som effektivt sikrer fiskens helse og velferd, herunder skal det tas hensyn til fisketetthet i føringsrommet og fiskens behov for friskt og rent sjøvann.
Fisken skal transporteres til bestemmelsesstedet så raskt som mulig.
Krav til hold av villfanget rensefisk i mellomlagringsmerd
Rensefisken skal under oppbevaring i hovedsak ivaretas etter de samme kravene som regulererer akvakultur av rensefisk, blant annet med hensyn til fiskehelse og velferd. Se
Bruk av rensefisk
Rensefisken skal ha regelmessig tilsyn.
Rensefiskens adferdsmessige og fysiologiske behov skal ivaretas. Det betyr at rensefisken for eksempel skal ha nok plass, godt vannmiljø, riktig vanntemperatur og egnede strømforhold. Den skal ha tilgang på skjul, tilstrekkelig og egnet fôr og øvrig nødvendig artstilpasning.
Syk, skadet eller død rensefisk fisk skal tas ut og om nødvendig bedøves og avlives umiddelbart:
Avliving av rensefisk
Villfanget fisk blir akvakultur når den blir fôret
Villfanget rensefisk som oppbevares i mellomlagringsmerd før overføring til laksefiskanlegg, går over til å bli akvakulturdyr fra det tidspunkt den fôres.
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Akvakulturdriftsforskrifen § 3 første ledd bokstakv g) jf. § 2 andre ledd punkt 2
§ 3. Forskriftens saklige virkeområde
Forskriften omfatter drift av akvakulturanlegg, herunder lokaliteter hvor det ikke er akvakulturorganismer. Forskriften omfatter ikke akvakultur av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at dyrene holdes i fangenskap (havbeite), fangstbasert akvakultur og drift av restitusjons- og mellomlagringsmerder for levendelagring av villfanget fisk. For øvrig gjelder følgende:
b.
Akvakultur av settefisk reguleres av kapittel 1, 2, 3, 5 og 7.
c.
Akvakultur av kultiveringsfisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 tredje ledd, § 6 unntatt første ledd, § 7 første og andre ledd, § 10 første ledd, § 11, § 12 unntatt tredje ledd, § 13, § 14, § 16, § 19 til og med § 22, § 25 første ledd, § 26 til og med § 34, § 50, § 51 tredje, fjerde og femte ledd, § 57 unntatt første ledd bokstav b, § 58 tredje ledd, § 59 til og med § 62.
d.
Akvakultur av bløtdyr og krepsdyr reguleres av kapittel 1, 2, 6 og 7.
e.
Akvakultur av pigghuder, kappedyr og vannlevende planter reguleres av kapittel 1, 6 og 7. I kapittel 6 unntas § 64 bokstav e. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 første og andre ledd, § 6 første ledd, § 7 første og tredje ledd, § 8, § 10 første ledd, § 12 første, tredje og fjerde ledd, § 15 og § 17.
g.
Installasjoner for midlertidig oppbevaring av rensefisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5, § 6 andre, tredje og fjerde ledd, § 7, § 8, § 10, § 11 første og andre ledd, § 12–§ 15, § 16 andre, tredje, fjerde og femte ledd, § 17–§ 22, § 25 første ledd, § 26 første og andre ledd, § 27–§ 34, § 37 og § 38.
j.
Installasjoner for fritidsfiske reguleres, med unntak for § 27, av kapittel 1, 2, 3 og kapittel 7. I tillegg gjelder § 42 unntatt andre ledd bokstav e, § 48 og § 50a.
k.
Zoobutikk, hagesenter, hagedam, kommersielt akvarium og grossist med akvariedyr hvor det er direkte avløp til naturlige vannmasser uten behandling av avløpsvannet, reguleres av § 5 tredje ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 7 første og andre ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 10, § 11 første og andre ledd, § 13 unntatt tredje ledd og § 16 unntatt første ledd.
Regelverket for hold og bruk av rensefisk på matfisklokaliteter er det samme som for matfisken, med noen få unntak. Her finner du veiledning særlig rettet mot bruk av rensefisk.
Disse kravene er generelle og gjelder all akvakultur, og derfor også all aktivitet hvor du håndterer eller bruker rensefisk, slik som oppdrett, fangst eller transport. Du finner hvilke regler som gjelder i akvakulturdriftsforskriften § 3 bokstav h, og veiledning til de fleste reglene under.
Regelverk
Akvakulturdriftsforskriften § 3 bokstav h
§ 3. Forskriftens saklige virkeområde
Forskriften omfatter drift av akvakulturanlegg, herunder lokaliteter hvor det ikke er akvakulturorganismer. Forskriften omfatter ikke akvakultur av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at dyrene holdes i fangenskap (havbeite), fangstbasert akvakultur og drift av restitusjons- og mellomlagringsmerder for levendelagring av villfanget fisk. For øvrig gjelder følgende:
b.
Akvakultur av settefisk reguleres av kapittel 1, 2, 3, 5 og 7.
c.
Akvakultur av kultiveringsfisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 tredje ledd, § 6 unntatt første ledd, § 7 første og andre ledd, § 10 første ledd, § 11, § 12 unntatt tredje ledd, § 13, § 14, § 16, § 19 til og med § 22, § 25 første ledd, § 26 til og med § 34, § 50, § 51 tredje, fjerde og femte ledd, § 57 unntatt første ledd bokstav b, § 58 tredje ledd, § 59 til og med § 62.
d.
Akvakultur av bløtdyr og krepsdyr reguleres av kapittel 1, 2, 6 og 7.
e.
Akvakultur av pigghuder, kappedyr og vannlevende planter reguleres av kapittel 1, 6 og 7. I kapittel 6 unntas § 64 bokstav e. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 første og andre ledd, § 6 første ledd, § 7 første og tredje ledd, § 8, § 10 første ledd, § 12 første, tredje og fjerde ledd, § 15 og § 17.
g.
Installasjoner for midlertidig oppbevaring av rensefisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5, § 6 andre, tredje og fjerde ledd, § 7, § 8, § 10, § 11 første og andre ledd, § 12–§ 15, § 16 andre, tredje, fjerde og femte ledd, § 17–§ 22, § 25 første ledd, § 26 første og andre ledd, § 27–§ 34, § 37 og § 38.
j.
Installasjoner for fritidsfiske reguleres, med unntak for § 27, av kapittel 1, 2, 3 og kapittel 7. I tillegg gjelder § 42 unntatt andre ledd bokstav e, § 48 og § 50a.
k.
Zoobutikk, hagesenter, hagedam, kommersielt akvarium og grossist med akvariedyr hvor det er direkte avløp til naturlige vannmasser uten behandling av avløpsvannet, reguleres av § 5 tredje ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 7 første og andre ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 10, § 11 første og andre ledd, § 13 unntatt tredje ledd og § 16 unntatt første ledd.
Ved bruk av rensefisk skal driften på akvakulturanlegget være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig for rensefisken.
Regelverk
Akvakulturdriftsforskriften § 5
§ 5. Generelle krav til forsvarlig drift
Driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.
Det er forbudt å drive akvakultur med arter som ikke forekommer naturlig i området.
Driften skal være helsemessig og fiskevelferdsmessig forsvarlig.
Gjennomføringen av aktivitet i tilknytning til driften skal være teknisk, biologisk og miljømessig forsvarlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487.
Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan for anlegget. Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd for rensefisken i krisesituasjoner.
Planen skal blant annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevelferdsmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød.
Beredskapsplanen skal videre gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, levemiljøforhold som er uforenlig med artens krav og akutt forurensning.
Regelverk
Akvakulturdriftsforskriften § 7
§ 7. Beredskapsplan
Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Ved samdrift skal det foreligge en felles beredskapsplan.
Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal blant annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød, herunder opptak, behandling, transport, maksimum oppholdstid for fisk i rørsystemer ved systemsvikt, slakting og destruksjon av syke og døde akvakulturdyr.
Beredskapsplanen skal videre gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, levemiljøforhold som er uforenlig med artens krav og akutt forurensning.
Beredskapsplanen skal også inneholde oversikt over hvordan rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst effektiviseres, herunder risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.
Ved produksjon av torsk i sjø skal beredskapsplanen også inneholde en utslaktingsplan for å hindre gyting i produksjonsenhet.
Vare- og tjenesteprodusenter skal til enhver tid ha en oppdatert beredskapsplan over hvordan rømming kan oppdages og begrenses, herunder risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487, 24 sep 2025 nr. 1971.
Driftsledere og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse om de artene av rensefisk som brukes i anlegget.
Det skal være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta rensefiskens velferd underveis i driften. Kompetansen skal omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov, normal atferd og fysiologi hos fisk, herunder hvordan fisk reagerer på smerte, stress og sykdom, og produksjonsforhold som har betydning for fiskevelferden.
Nødvendig kompetanse skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring, og opplæring skal blant annet framgå av pålagte kurs i fiskevelferd.
Opplæringen skal utføres av kompetent personell: veterinær, fiskehelsebiolog eller tilsvarende kompetanse. Opplæringen skal gjentas etter behov og minst hvert femte år.
Denne kompetansen skal blant annet inngå i lovpålagte kurs i fiskevelferd.
Internkontrollen skal synliggjøre at dette blir ivaretatt.
Kravene til kompetanse gjelder ved alle operasjoner og vurderinger innenfor drift.
Regelverk
Akvakulturdriftsforskriften § 6
§ 6. Kompetanse, opplæring mv.
Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet. Ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming skal det sikres at det er tilstrekkelig med personell med nødvendig faglig kompetanse for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.
Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.
Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.
Nødvendig kompetanse i henhold til andre og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal:
a.
utføres av veterinær, fiskehelsebiolog eller annen med tilsvarende kompetanse innen fiskevelferd,
b.
ha en varighet og innhold som sikrer deltakerne fiskevelferdsmessig kompetanse tilpasset deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og skal minst inneholde følgende elementer:
Internkontrollen skal fremme rensefiskens helse og velferd
Internkontroll skal sikre at det gjennomføres et systematisk styrings- og forbedringsarbeid slik at krav fastsatt i dyrehelse- og dyrevelferdsregelverket blir oppfylt. Det vil i denne sammenheng si at virksomhetene må vise at de regelkravene som gjelder for rensefisk er gjennomført og overholdes i daglig drift.
For bruk av rensefisk innebærer dette blant annet at virksomheten må kartlegge spesifikke risikofaktorer som påvirker rensefiskenes helse og velferd. Virksomheten må også implementere målrettete planer og tiltak for å redusere risiko.
Eventuelle avvik skal følges opp med korrigerende tiltak og endringer av tilhørende prosedyrer, slik at samme feil ikke skjer igjen.
Kravene til internkontroll gjelder ved alle operasjoner og vurderinger innenfor drift.
Mattilsynet publiserer rapporter fra systemrevisjoner som kan brukes for å forbedre dyrehelse og -velferd:
Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten.
Endret ved forskrift 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
§ 5. Internkontrollens innhold
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
De ulike rensefiskartene representerer ulike utfordringer knyttet til helse, velferd og smitte, både mellom dem og sammen med laksefisken på oppdrettslokaliteten. Som oppdretter av rensefisk, fisker av rensefisk eller oppdretter av laksefisk som bruker rensefisk, har du ansvar for å ta vare på de ulike rensefiskartene etter regelverket for dyrevelferd og dyrehelse.
Du som bruker rensefisk i lakseoppdrett, har også et samtidig ansvar for å ta vare på både rensefisken og laksefisken. Her kan det være motstridende behov når det gjelder sykdom, smittefare, krav til hvordan fisken holdes, driftsoperasjoner og annet som må løses på en god måte for å ivareta alle artene.
Ta hensyn til fiskenes fysiologi
Dyrenes fysiologi er svært forskjellig, og det betyr at operasjoner og utstyr som er tilpasset laksefisken (for eksempel pumping og trenging), ikke kan brukes på samme måte for rensefiskartene. Hvis man skal bruke rensefisk som lusespiser på laks, må man blant annet ta hensyn til at rensefisk har behov for skjul, riktig fôring. I tillegg må det settes av tilstrekkelig tid til utfisking av rensefisk når dette er nødvendig. Både drift og internkontroll skal være tilpasset dette.
Gjør egne vurderinger av biosikkerhet
Det må gjøres ulike vurderinger knyttet til smitterisiko (biosikkerhet) for villfangete arter og oppdrettede arter av rensefisk. Oppdretter som bruker rensefisk som lusespiser, har ansvar for å gjøre vurderinger for å hindre sykdomssmitte for
rensefisken som settes ut
laksefisken i merden
kombinasjonen av laksefisk og rensefisk når rensefisk tas i bruk på matfisklokaliteten
Dyrehelseregelverket (AHL)
Se hvilke regler i dyrehelseregelverket Animal Health Law (AHL) du må følge når du driver med oppdrett, oppbevaring eller bruk av rensefisk.
Dyrehelseregelverket ved bruk av rensefisk
Ved bruk av rensefiskarter på matfisklokalitet, gjelder AHL-regelverket for rensefisken som for laksefisken. Biosikkerhetsplanen må omfatte rensefisken og ivareta dens artesegne behov og risikoer.
I tillegg til selvstendige biosikkerhetsvurderinger for både rensefiskartene og laksefiskartene, må biosikkerhetsmessige problemstillinger som rensefisken kan representere for laksefisken og omvendt, vurderes og løses i biosikkerhetsplanen.
Mottak og utsett av rensefisk skal skje på en måte som ikke skader fisken, og som sikrer rensefisken gode levevilkår.
Logistikken skal sikre god velferd
Det er nødvendig med god logistikk som sikrer videre forflytning og skånsom overføring av rensefisken til merden uten unødig opphold.
Avsender plikter å informere mottaksanlegget bl.a. om transportmiddel og tidspunkt for avgang og beregnet ankomst. Ved forsinkelse eller endring i transporttid eller -måte, skal sjåfør/skipper informere mottaksanlegget. Mottaksanlegget skal holde seg underrettet om ankomsttid, og å klargjøre for og ta imot fisken på forsvarlig måte.
Fisken må overføres til merdene på en slik måte at det ikke er risiko for at den blir skadet, om nødvendig direkte i skjul.
Rensefisken skal være egnet for utsett og beskyttes mot sykdom
Rensefisk skal enten komme fra godkjent anlegg eller være villfanget og de skal transporteres med godkjent transportenhet. Avsender plikter å sikre at fiskene som skal transporteres er skikket til å gjennomføre hele transporten.
Rensefisk som settes ut, skal være av en slik størrelse og en slik kondisjon at utsetting ikke fører til unødig belastninger.
Rensefisk skal ikke settes ut i anlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd hvis det er grunn til å tro at fisken som settes ut, vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Levemiljøet skal sikre god velferd
Mottaker av rensefisk skal tilrettelegge for utsett slik at forholdene er egnet til å gi fisken et godt levemiljø.
Dokumenter mottak og utsett i internkontrollen
Internkontrollen skal synliggjøre hvordan virksomheten sikrer et dyrevelferdsmessig forsvarlig mottak og utsett. Eventuelle avvik skal følges opp med korrigerende tiltak og endringer av tilhørende prosedyrer, slik at samme feil ikke skjer igjen.
Avsender plikter å sikre at fiskene som skal transporteres er skikket til å gjennomføre hele transporten. Avsender plikter å sørge for at mottaksanlegget i god tid får melding om hvilket transportmiddel som nyttes, tiden for transportens avgang og beregnet ankomsttid.
Transportør eller sjåfør/skipper skal kreve at avsenderanlegget oppgir all informasjon om fisken som kan være av betydning for gjennomføring av transporten og for fiskens velferd.
Ved forsinkelse eller endring i transporttid eller -måte, plikter sjåfør/skipper å underrette mottaksanlegget så denne kan sikre at fiskene blir mottatt på forsvarlig måte.
Mottaksanlegget plikter å holde seg underrettet om ankomsttid, og å klargjøre for og ta imot fisken på forsvarlig måte.
Akvakulturdriftsforskriften § 26, 28, 9, 22, 20 og 37
§ 26. Utsett av fisk
Leverandør og mottaker av fisk skal sørge for at fisk som settes ut i et akvakulturanlegg er av en slik størrelse og i en slik kondisjon at utsetting ikke fører til unødige påkjenninger og belastninger. Med leverandør menes den som er ansvarlig for akvakulturanlegget som fisken leveres fra.
Mottaker av fisk skal tilrettelegge for utsett av fisk, og er ansvarlig for at forholdene der fisken settes ut er egnet til å gi fisken et godt levemiljø.
Tilstrekkelig smoltifisering av anadrom fisk som skal settes ut i sjøvann, skal dokumenteres gjennom egnede tester, dersom det finnes slike tester.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 28. Håndtering og stell
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 23 mars 2025 nr. 500 (i kraft 1 juli 2025).
§ 9. Mottak av akvakulturdyr
Mottaker av levende akvakulturdyr skal forsikre seg om at de enten kommer fra godkjent akvakulturanlegg, eller er villfanget, og at de er transportert med godkjent transportenhet i samsvar med gjeldende forskrifter.
§ 19. Installasjoner og produksjonsenheter
Installasjoner og produksjonsenheter skal:
a.
være slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul,
b.
ikke ha skarpe kanter og fremspring eller bestå av et materiale som kan være skadelig for fisken,
c.
medføre minimal risiko for skade og unødige påkjenninger, herunder ved utsett og innfanging,
d.
være slik at det er enkelt å foreta inspeksjon av fiskene,
e.
være slik at det er mulig å gi fiskene godt stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk behandling for alle affiserte individer,
f.
være tilrettelagt for godt renhold, og
g.
være godt egnet for stedet de skal brukes, under hensyn til bl.a. værforholdene.
Konstruksjon og vedlikehold av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra predatorer.
§ 22. Vannkvalitet og overvåking
Vannmengden, vannkvalitet, vanngjennomstrømningen og strømhastigheten skal være slik at fisken har gode levekår, basert på fiskens art, alder, utviklingstrinn, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.
Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes basert på risikoen for dårlig fiskevelferd. Oksygenmetning, temperatur og andre vannparametere som kan ha vesentlig betydning for fiskens velferd, skal måles systematisk.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 20. Metoder, installasjoner og utstyr
Metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Metoder, installasjoner og utstyr kan bare brukes i et akvakulturanlegg når konsekvensene for fiskens velferd er dokumentert. Utprøving som er omfattet av forskrift 18. juni 2015 nr. 761 om bruk av dyr i forsøk, er unntatt fra dette kravet. Mattilsynet avgjør om utprøvingen omfattes av forskrift om bruk av dyr i forsøk.
Unntatt fra kravet i andre ledd er også utprøving som ikke reguleres av forsøksdyrregelverket og som gjennomføres som nødvendig ledd i å skaffe dokumentasjon om metodens konsekvens for fiskens velferd og under følgende forutsetninger:
a.
det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, dokumenteres og evalueres.
b.
utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk.
c.
utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med personell med relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder.
d.
uttestingen skal skje etter vitenskapelige prinsipper og skal kunne dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken.
e.
det er meldt fra til Mattilsynet om hva som skal utprøves, og start og sluttdato for utprøvingen. Meldingen skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
f.
dokumentasjon om metodens, installasjonens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferd, skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses.
Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak.
Landbasert akvakulturanlegg skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Innretningen skal minimum bestå av en dobbel sikring eller annen likeverdig rømmingssikring. Det må kunne dokumenteres at annen likeverdig rømmingssikring er minst like rømmingshindrende som dobbelt sikring.
Maskeåpning i notpose og notpanel skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe gjennom notpose eller notpanel. Nøter skal kontrolleres før de tas i bruk, og regelmessig under driften,
Ved lokaliteter for torsk som er i drift skal det drives kontinuerlig overvåkingsfiske med teiner eller ruser. All fisk og krepsdyr som fanges under overvåkingsfiske, og som ikke er akvakulturdyr, skal slippes ut. Gjenfangede akvakulturdyr skal avlives.
Det er forbudt å slippe fisk ut fra installasjonen eller transportenheten til det omkringliggende miljø.
Sleping av produksjonsenheter med fisk er forbudt.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010 og 1 april 2010), 19 april 2018 nr. 673, 24 aug 2022 nr. 1487, 22 aug 2022 nr. 1486 (i kraft 1 jan 2023).
Rensefisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning.
Produksjonsenheten skal tilrettelegges for rensefisk, blant annet med skjul.
Skjul er viktig, slik at rensefisken har et sted å hvile og beskytte seg mot laksefisk, som kan være predator for rensefiskartene. Riktige skjul er viktig for rensefisken som en del av holdet. Det er også nyttig fordi rensefisk som er vant til å bruke gode skjul, lettere kan sorteres ut skånsomt derfra.
Rensefisk kan bare brukes på lokaliteter der vannmiljø, vanntemperatur og strømhastighet er slik at de aktuelle rensefiskartene får gode levekår.
Det skal være dokumentert at levemiljøet, inkludert aktuelle produksjonsteknologier, er egnet for de rensefiskartene som brukes.
Internkontrollen skal synliggjøre at dette blir ivaretatt.
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
Akvakulturdriftsforskriften §§ 22, 19, 20, 28, 6, 30 og 37
§ 22. Vannkvalitet og overvåking
Vannmengden, vannkvalitet, vanngjennomstrømningen og strømhastigheten skal være slik at fisken har gode levekår, basert på fiskens art, alder, utviklingstrinn, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.
Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes basert på risikoen for dårlig fiskevelferd. Oksygenmetning, temperatur og andre vannparametere som kan ha vesentlig betydning for fiskens velferd, skal måles systematisk.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 19. Installasjoner og produksjonsenheter
Installasjoner og produksjonsenheter skal:
a.
være slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul,
b.
ikke ha skarpe kanter og fremspring eller bestå av et materiale som kan være skadelig for fisken,
c.
medføre minimal risiko for skade og unødige påkjenninger, herunder ved utsett og innfanging,
d.
være slik at det er enkelt å foreta inspeksjon av fiskene,
e.
være slik at det er mulig å gi fiskene godt stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk behandling for alle affiserte individer,
f.
være tilrettelagt for godt renhold, og
g.
være godt egnet for stedet de skal brukes, under hensyn til bl.a. værforholdene.
Konstruksjon og vedlikehold av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra predatorer.
§ 20. Metoder, installasjoner og utstyr
Metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Metoder, installasjoner og utstyr kan bare brukes i et akvakulturanlegg når konsekvensene for fiskens velferd er dokumentert. Utprøving som er omfattet av forskrift 18. juni 2015 nr. 761 om bruk av dyr i forsøk, er unntatt fra dette kravet. Mattilsynet avgjør om utprøvingen omfattes av forskrift om bruk av dyr i forsøk.
Unntatt fra kravet i andre ledd er også utprøving som ikke reguleres av forsøksdyrregelverket og som gjennomføres som nødvendig ledd i å skaffe dokumentasjon om metodens konsekvens for fiskens velferd og under følgende forutsetninger:
a.
det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, dokumenteres og evalueres.
b.
utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk.
c.
utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med personell med relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder.
d.
uttestingen skal skje etter vitenskapelige prinsipper og skal kunne dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken.
e.
det er meldt fra til Mattilsynet om hva som skal utprøves, og start og sluttdato for utprøvingen. Meldingen skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
f.
dokumentasjon om metodens, installasjonens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferd, skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 23 mars 2025 nr. 500 (i kraft 1 juli 2025).
§ 6. Kompetanse, opplæring mv.
Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet. Ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming skal det sikres at det er tilstrekkelig med personell med nødvendig faglig kompetanse for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.
Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.
Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.
Nødvendig kompetanse i henhold til andre og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal:
a.
utføres av veterinær, fiskehelsebiolog eller annen med tilsvarende kompetanse innen fiskevelferd,
b.
ha en varighet og innhold som sikrer deltakerne fiskevelferdsmessig kompetanse tilpasset deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og skal minst inneholde følgende elementer:
Ved vesentlig fare for skade eller unødige påkjenninger fra predatorer, alger eller maneter skal det iverksettes tiltak som sikrer et forsvarlig fiskehold.
§ 37. Plikt til å forebygge og begrense rømming
Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses.
Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak.
Landbasert akvakulturanlegg skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Innretningen skal minimum bestå av en dobbel sikring eller annen likeverdig rømmingssikring. Det må kunne dokumenteres at annen likeverdig rømmingssikring er minst like rømmingshindrende som dobbelt sikring.
Maskeåpning i notpose og notpanel skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe gjennom notpose eller notpanel. Nøter skal kontrolleres før de tas i bruk, og regelmessig under driften,
Ved lokaliteter for torsk som er i drift skal det drives kontinuerlig overvåkingsfiske med teiner eller ruser. All fisk og krepsdyr som fanges under overvåkingsfiske, og som ikke er akvakulturdyr, skal slippes ut. Gjenfangede akvakulturdyr skal avlives.
Det er forbudt å slippe fisk ut fra installasjonen eller transportenheten til det omkringliggende miljø.
Sleping av produksjonsenheter med fisk er forbudt.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010 og 1 april 2010), 19 april 2018 nr. 673, 24 aug 2022 nr. 1487, 22 aug 2022 nr. 1486 (i kraft 1 jan 2023).
Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten.
Endret ved forskrift 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
§ 5. Internkontrollens innhold
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
Fôrmengden skal være tilstrekkelig og fôret slik sammensatt at det fremmer god helse og velferd. Fôringen skal være tilpasset art, alder, utviklingstrinn, vekt, fysiologiske og adferdsmessig behov.
Rensefisk skal normalt fôres daglig med mindre dette ikke er hensiktsmessig for den arten eller utviklingstrinnet det gjelder. Det skal fôres på en slik måte at alle fiskene har lett tilgang på fôr, og uten at fisk blir skadet under fôring.
Fôr, fôringsregime og fôringsteknologi for rensefisk skal være egnet ut fra hensynet til de aktuelle rensfiskartenes velferd, og dette skal være dokumentert.
I tillegg til riktig fôr er det hensiktsmessig for god fiskevelferd å fôre rensefisken på faste steder og til faste tider. Det er også nyttig fordi rensefisk som er vant til å bli fôret til fast tid på et fast sted, vil gå dit, og lettere kan sorteres ut skånsomt derfra
Mattilsynet har vurdert kravet til fôring av leppefisk i flere klagesaksavgjørelser. Avgjørelsene viser at verken kokt krabbe, frossen makrell eller oppmalt laksefôr er egnet som fôr til leppefisk. Se Rensefisk skal ha fôr tilpasset arten sine behov.
Fôrmengden skal være tilstrekkelig og fôret slik sammensatt at det fremmer god helse og velferd. Fôringen skal være tilpasset art, alder, utviklingstrinn, vekt, fysiologiske og adferdsmessig behov.
Fisk skal normalt fôres daglig med mindre dette ikke er hensiktsmessig for den arten eller utviklingstrinnet det gjelder. Det skal fôres på en slik måte at alle fiskene har lett tilgang på fôr, og uten at fisk blir skadet under fôring.
Fisk skal ikke fôres når fôringen er uheldig ut fra hensynet til fiskens velferd, hygiene eller kvalitet. Perioden uten fôring skal være så kort som mulig.
§ 20. Metoder, installasjoner og utstyr
Metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Metoder, installasjoner og utstyr kan bare brukes i et akvakulturanlegg når konsekvensene for fiskens velferd er dokumentert. Utprøving som er omfattet av forskrift 18. juni 2015 nr. 761 om bruk av dyr i forsøk, er unntatt fra dette kravet. Mattilsynet avgjør om utprøvingen omfattes av forskrift om bruk av dyr i forsøk.
Unntatt fra kravet i andre ledd er også utprøving som ikke reguleres av forsøksdyrregelverket og som gjennomføres som nødvendig ledd i å skaffe dokumentasjon om metodens konsekvens for fiskens velferd og under følgende forutsetninger:
a.
det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, dokumenteres og evalueres.
b.
utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk.
c.
utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med personell med relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder.
d.
uttestingen skal skje etter vitenskapelige prinsipper og skal kunne dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken.
e.
det er meldt fra til Mattilsynet om hva som skal utprøves, og start og sluttdato for utprøvingen. Meldingen skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
f.
dokumentasjon om metodens, installasjonens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferd, skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet. Ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming skal det sikres at det er tilstrekkelig med personell med nødvendig faglig kompetanse for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.
Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.
Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.
Nødvendig kompetanse i henhold til andre og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal:
a.
utføres av veterinær, fiskehelsebiolog eller annen med tilsvarende kompetanse innen fiskevelferd,
b.
ha en varighet og innhold som sikrer deltakerne fiskevelferdsmessig kompetanse tilpasset deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og skal minst inneholde følgende elementer:
Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten.
Endret ved forskrift 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
§ 5. Internkontrollens innhold
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
Metoder og utstyr for håndtering av rensefisk skal være egnet ut fra hensynet til de aktuelle rensefiskartenes velferd, og dette skal være dokumentert.
Rensefisk tåler håndtering som trenging, håving og pumping dårligere enn laksefisk, og dette bør derfor unngås. Rensefisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Daglig tilsyn og røkting av merdene skal gjennomføres på en slik måte at det forstyrrer rensefisken minst mulig. Eksempelvis skal dødfiskopptak fra merden skje på en slik måte at det ikke skader levende rensefisk.
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 23 mars 2025 nr. 500 (i kraft 1 juli 2025).
§ 20. Metoder, installasjoner og utstyr
Metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Metoder, installasjoner og utstyr kan bare brukes i et akvakulturanlegg når konsekvensene for fiskens velferd er dokumentert. Utprøving som er omfattet av forskrift 18. juni 2015 nr. 761 om bruk av dyr i forsøk, er unntatt fra dette kravet. Mattilsynet avgjør om utprøvingen omfattes av forskrift om bruk av dyr i forsøk.
Unntatt fra kravet i andre ledd er også utprøving som ikke reguleres av forsøksdyrregelverket og som gjennomføres som nødvendig ledd i å skaffe dokumentasjon om metodens konsekvens for fiskens velferd og under følgende forutsetninger:
a.
det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, dokumenteres og evalueres.
b.
utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk.
c.
utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med personell med relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder.
d.
uttestingen skal skje etter vitenskapelige prinsipper og skal kunne dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken.
e.
det er meldt fra til Mattilsynet om hva som skal utprøves, og start og sluttdato for utprøvingen. Meldingen skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
f.
dokumentasjon om metodens, installasjonens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferd, skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
§ 12. Eget tilsyn med akvakulturorganismer og installasjoner
Den ansvarlige for den daglige drift skal sikre at det føres risikobasert tilsyn med forhold av betydning for miljøet samt for helsen og velferden for akvakulturdyr, herunder tilsyn med installasjoner, tekniske innretninger og utstyr for produksjon. Tilsynet i akvakulturanlegg med fisk skal utføres minst en gang om dagen såfremt værforholdene tillater det. Tilsynet i akvakulturanlegg med andre akvakulturorganismer enn fisk skal utføres minst en gang i uken.
Tilsynet skal gjennomføres på en slik måte at det forstyrrer akvakulturdyrene minst mulig. Ved unormal atferd eller fare for vesentlige påkjenninger, skal den som har ansvar for eller røkter fisken, sørge for at alle relevante tiltak for å sikre fiskens velferd iverksettes.
Ved varslet uvær skal det utføres særskilt kontroll av at installasjoner er forsvarlig sikret. Umiddelbart etter uvær skal installasjoner etterses.
Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 19 april 2018 nr. 673, 7 feb 2024 nr. 226.
§ 34. Avliving av fisk
Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisk skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer. Bedøvingsmetoden skal ikke påføre fiskene skade eller unødige påkjenninger. Bedøving skal skje ved slag mot hode, bruk av egnet medikament eller annen egnet metode.
Fiskene skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Alt blodvann, andre deler eller avskjær av fisk skal samles opp og ensileres, jf. § 16.
Endret ved forskrifter 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013), 19 april 2018 nr. 673.
§ 16. Slakting og håndtering av døde akvakulturdyr
Akvakulturdyr skal slaktes på slakteri som er godkjent i henhold til gjeldende regelverk.
Dødeligheten skal kontrolleres og døde akvakulturdyr skal tas ut av produksjonsenheten minimum daglig. Fjerning av døde akvakulturdyr kan unnlates når det er åpenbart unødvendig.
Det skal sikres at døde akvakulturdyr er fjernet fra produksjonsenheten før lasting til transportenhet. Akvakulturdyr som har dødd under transport til akvakulturanlegget, unntatt ved massedød under transport, skal tas imot av akvakulturanlegget.
Døde akvakulturdyr og deler eller avskjær av slike skal lagres i lukket beholder eller annen lukket innretning uten avrenning og med tilstrekkelig lagringskapasitet.
Dødfisk og annet avfall fra fisk skal omgående kvernes og ensileres til pH under 4. Det skal treffes nødvendige tiltak for å forebygge utslipp fra ensilasjetanker.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 2 feb 2024 nr. 166.
§ 30. Predatorer, alger og maneter
Ved vesentlig fare for skade eller unødige påkjenninger fra predatorer, alger eller maneter skal det iverksettes tiltak som sikrer et forsvarlig fiskehold.
§ 6. Kompetanse, opplæring mv.
Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet. Ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming skal det sikres at det er tilstrekkelig med personell med nødvendig faglig kompetanse for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.
Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.
Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.
Nødvendig kompetanse i henhold til andre og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal:
a.
utføres av veterinær, fiskehelsebiolog eller annen med tilsvarende kompetanse innen fiskevelferd,
b.
ha en varighet og innhold som sikrer deltakerne fiskevelferdsmessig kompetanse tilpasset deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og skal minst inneholde følgende elementer:
Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten.
Endret ved forskrift 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
§ 5. Internkontrollens innhold
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
Skånsom utsortering før belastende operasjoner, avlusing, slakting med mer
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres skånsomt ut før belastende operasjoner som for eksempel avlusing og før produksjonsenheten tømmes for fisk
Utsortering skal alltid skje før avlusninger og før produksjonsenheten tømmes for fisk. Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for rensefisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte.
Metoder og utstyr for utsortering av rensefisk skal være egnet ut fra hensynet til de aktuelle rensefiskartenes velferd, og dette skal være dokumentert. Metoder og utstyr for utsortering av laksefisk er ofte ikke egnet for rensefisk.
Spørsmål og svar om skånsom utsortering
Forventer Mattilsynet utsortering av all rensefisk før belastende operasjoner?
Hvis rensefisken får egnet fôr til faste tider og på faste steder, har skjul den kan bruke, og ellers er godt holdt, vil den regelmessig gå til disse stedene. Den vil også kunne samles inn skånsomt der.
Godt og riktig hold av rensefisken sammen med kompetanse på rensefisk på lokaliteten, vil bidra til at utsortering fra laksefisken kan gjøres på en skånsom måte og innenfor rimelig tid.
Mattilsynet forventer derfor at oppdrettere jobber med skånsom utsortering av all rensefisken som mål. Mange oppdrettere som bruker rensefisk, lykkes godt med dette.
Kan jeg risikere overtredelsesgebyr hvis jeg ikke får sortert ut all rensefisk skånsomt?
Når Mattilsynet vurderer utsorteringsgraden, vil vi se på om det generelle holdet av rensefisken over tid er i tråd med kriteriene for godt hold, og veiledningen om dette. Vi vil også se på hvilke konkrete tiltak som er gjort for skånsom utsortering, hvilke metoder som brukes og hvor lang tid som er brukt og beregnet.
Videre forventer vi både at driften er i tråd med regelverk og veiledning, og at systemene for internkontroll og styring er oppdatert og fungerer som de skal i tråd med driftskravene.
Hva hvis jeg ikke har tid til å sortere ut rensefisken skånsomt før jeg må sette i gang annen lakselusbehandling? Vil jeg kunne få overtredelsesgebyr?
Hvis du bruker rensefisk som avlusingsmetode i laksefiskanlegg, er du ansvarlig for både rensefisken og laksefiskens artsspesifikke behov. Det finnes i dag gode verktøy for å vurdere, forutse behov for, og planlegge andre behandlinger mot lakselus enn bruk av rensefisk. Du har fått veiledning om hva som er viktig for å sikre riktig og godt hold av rensefisken, og dermed også mulighet for skånsom utsortering innen rimelig tid.
Med god drift av oppdrettsanlegget for alle arter, vil tilstrekkelig tid til skånsom utsortering ikke være en utfordring som oppstår, men en oppgave som løses som ledd i ordinær drift.
Selv med et eventuelt mer akutt behov for annen avlusing, vil det som regel ta noe tid å få alternative avlusingsmetoder på plass, slik at rensefisken kan sorteres ut på en skånsom måte i mellomtiden.
Hvor lang tid i forveien må jeg starte utsortering av rensefisken før operasjoner som er belastende for den?
Dette blir en individuell vurdering ut fra størrelse på anlegg, antall rensefisk med mer. Vi viser til veiledning om hold og svar på andre spørsmål om utsortering av rensefisk over.
Hva regnes som uforutsette omstendigheter ved behov for utsortering av rensefisken? Krever endring i driftsforhold endring av beredskapsplanen? Og hvordan påvirker dette kravet til internkontrollen?
Noen faktorer som ikke er uforutsette omstendigheter:
at rensefisk skal utsorteres skånsomt før belastende operasjoner
at skånsom utsortering kan ta tid. Skånsom utsortering vil gå lettere og raskere ved godt og riktig hold av rensefisk.
at rensefisk ikke skal behandles mot lakselus.
at stigende sjøtemperaturer kan føre til rask utvikling av lakselus, og kan kreve skånsom utsortering av rensefisk før annen behandling mot lakselus eller utslakting av laksen.
Eksemplene over gjelder påregnelige driftsforhold som oppdretter må håndtere som en del av den daglige driften, enten de inntreffer ofte eller sjelden. Det er vanskelig å gi eksempler på uforutsette hendelser, men en uforutsett hendelse kan ut fra sammenhengen gå fra å være uforutsett til å bli påregnelig.
En oppdatert beredskapsplan er et driftskrav, og skal sikre fiskehelse og fiskevelferd ved både påregnelige og uforutsette hendelser. Beredskapsplanen må oppdateres hvis driftsforholdene endres.Kravene til internkontroll innebærer at oppdretter skal sikre at det gjennomføres et systematisk styrings- og forbedringsarbeid slik at kravene i regelverket, for eksempel krav til skånsom utsortering av rensefisk, blir oppfylt. Styrings- og forbedringsarbeidet må omfatte både daglig drift under ordinære forhold, og beredskap knyttet til både påregnelige og uforutsette hendelser. Internkontroll- og styringssystemer skal være dynamiske og oppdateres etter kunnskap og status.
Klagesaksavgjørelser om utsortering
Akvakulturdriftsforskriftens § 28 er endret fra 1. juli 2025. Mattilsynet har gjennom klagesaksbehandling slått fast at rensefisk ikke skal behandles for lakselus:
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 23 mars 2025 nr. 500 (i kraft 1 juli 2025).
§ 34. Avliving av fisk
Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisk skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer. Bedøvingsmetoden skal ikke påføre fiskene skade eller unødige påkjenninger. Bedøving skal skje ved slag mot hode, bruk av egnet medikament eller annen egnet metode.
Fiskene skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Alt blodvann, andre deler eller avskjær av fisk skal samles opp og ensileres, jf. § 16.
Endret ved forskrifter 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013), 19 april 2018 nr. 673.
§ 20. Metoder, installasjoner og utstyr
Metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Metoder, installasjoner og utstyr kan bare brukes i et akvakulturanlegg når konsekvensene for fiskens velferd er dokumentert. Utprøving som er omfattet av forskrift 18. juni 2015 nr. 761 om bruk av dyr i forsøk, er unntatt fra dette kravet. Mattilsynet avgjør om utprøvingen omfattes av forskrift om bruk av dyr i forsøk.
Unntatt fra kravet i andre ledd er også utprøving som ikke reguleres av forsøksdyrregelverket og som gjennomføres som nødvendig ledd i å skaffe dokumentasjon om metodens konsekvens for fiskens velferd og under følgende forutsetninger:
a.
det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, dokumenteres og evalueres.
b.
utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk.
c.
utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med personell med relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder.
d.
uttestingen skal skje etter vitenskapelige prinsipper og skal kunne dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken.
e.
det er meldt fra til Mattilsynet om hva som skal utprøves, og start og sluttdato for utprøvingen. Meldingen skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
f.
dokumentasjon om metodens, installasjonens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferd, skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet. Ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming skal det sikres at det er tilstrekkelig med personell med nødvendig faglig kompetanse for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.
Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.
Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.
Nødvendig kompetanse i henhold til andre og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal:
a.
utføres av veterinær, fiskehelsebiolog eller annen med tilsvarende kompetanse innen fiskevelferd,
b.
ha en varighet og innhold som sikrer deltakerne fiskevelferdsmessig kompetanse tilpasset deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og skal minst inneholde følgende elementer:
Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten.
Endret ved forskrift 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
§ 5. Internkontrollens innhold
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
Rensefisk skal beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer, og spredning av smitte skal begrenses. Syke og skadde rensefisk skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig.
Rensefisk som settes ut, skal være frisk.
Rensefisk skal ikke settes ut i anlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd hvis det er grunn til å tro at fisken som settes ut, vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Virksomheten skal føre tilsyn med forhold av betydning for helsen og velferden for rensefisk, og beredskapsplanen skal også omfatte rensefisken.
Helsekontroll, et godt levemiljø, skånsom håndtering og utsortering før avlusing og slakting skal bidra til å beskytte rensefisken mot sykdom og skader:
Leverandør og mottaker av fisk skal sørge for at fisk som settes ut i et akvakulturanlegg er av en slik størrelse og i en slik kondisjon at utsetting ikke fører til unødige påkjenninger og belastninger. Med leverandør menes den som er ansvarlig for akvakulturanlegget som fisken leveres fra.
Mottaker av fisk skal tilrettelegge for utsett av fisk, og er ansvarlig for at forholdene der fisken settes ut er egnet til å gi fisken et godt levemiljø.
Tilstrekkelig smoltifisering av anadrom fisk som skal settes ut i sjøvann, skal dokumenteres gjennom egnede tester, dersom det finnes slike tester.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 28. Håndtering og stell
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 23 mars 2025 nr. 500 (i kraft 1 juli 2025).
§ 12. Eget tilsyn med akvakulturorganismer og installasjoner
Den ansvarlige for den daglige drift skal sikre at det føres risikobasert tilsyn med forhold av betydning for miljøet samt for helsen og velferden for akvakulturdyr, herunder tilsyn med installasjoner, tekniske innretninger og utstyr for produksjon. Tilsynet i akvakulturanlegg med fisk skal utføres minst en gang om dagen såfremt værforholdene tillater det. Tilsynet i akvakulturanlegg med andre akvakulturorganismer enn fisk skal utføres minst en gang i uken.
Tilsynet skal gjennomføres på en slik måte at det forstyrrer akvakulturdyrene minst mulig. Ved unormal atferd eller fare for vesentlige påkjenninger, skal den som har ansvar for eller røkter fisken, sørge for at alle relevante tiltak for å sikre fiskens velferd iverksettes.
Ved varslet uvær skal det utføres særskilt kontroll av at installasjoner er forsvarlig sikret. Umiddelbart etter uvær skal installasjoner etterses.
Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 19 april 2018 nr. 673, 7 feb 2024 nr. 226.
§ 7. Beredskapsplan
Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Ved samdrift skal det foreligge en felles beredskapsplan.
Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal blant annet gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød, herunder opptak, behandling, transport, maksimum oppholdstid for fisk i rørsystemer ved systemsvikt, slakting og destruksjon av syke og døde akvakulturdyr.
Beredskapsplanen skal videre gi oversikt over tiltak for å hindre og eventuelt håndtere dødelighet ved skadelige alge- og manetforekomster, levemiljøforhold som er uforenlig med artens krav og akutt forurensning.
Beredskapsplanen skal også inneholde oversikt over hvordan rømming kan oppdages, begrenses og gjenfangst effektiviseres, herunder risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.
Ved produksjon av torsk i sjø skal beredskapsplanen også inneholde en utslaktingsplan for å hindre gyting i produksjonsenhet.
Vare- og tjenesteprodusenter skal til enhver tid ha en oppdatert beredskapsplan over hvordan rømming kan oppdages og begrenses, herunder risikoreduserende tiltak ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 24 aug 2022 nr. 1487, 24 sep 2025 nr. 1971.
§ 6. Kompetanse, opplæring mv.
Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet. Ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming skal det sikres at det er tilstrekkelig med personell med nødvendig faglig kompetanse for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.
Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.
Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.
Nødvendig kompetanse i henhold til andre og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal:
a.
utføres av veterinær, fiskehelsebiolog eller annen med tilsvarende kompetanse innen fiskevelferd,
b.
ha en varighet og innhold som sikrer deltakerne fiskevelferdsmessig kompetanse tilpasset deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og skal minst inneholde følgende elementer:
Relevante smitteforebyggende og smittehygieniske tiltak skal gjennomføres for å hindre introduksjon, utvikling og spredning av smittsomme sykdommer.
Nødvendig brakklegging og renhold av installasjoner og produksjonsenheter skal foretas regelmessig. Det skal sikres at personell, arbeidstøy, utstyr, gjenstander, brukt emballasje med videre, ikke sprer smitte. Brukte nøter, gjenstander, utstyr etc. skal rengjøres og desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel før de flyttes til et annet akvakulturanlegg.
Det skal gjennomføres systematiske tiltak som hindrer spredning av smitte med rogn og melke. Nybefruktet rogn av laksefisk skal desinfiseres før den legges inn til inkubering. Rogn av andre arter enn laksefisk skal også desinfiseres dersom det finnes egnet desinfeksjonsmetode.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 13. Risikobasert helsekontroll
Det skal gjennomføres risikobaserte helsekontroller med akvakulturdyr. Helsekontroller skal planlegges i samråd med og gjennomføres av veterinær eller fiskehelsebiolog. Helsekontroller skal planlegges og gjennomføres:
a.
på grunnlag av en vurdering av risiko for at akvakulturdyrene blir smittet, utvikler sykdom og sprer smitte,
b.
på grunnlag av en vurdering av risiko for at fisk utsettes for påkjenninger og belastninger, og
c.
slik at smitte, sykdom, påkjenninger og belastninger avdekkes, forebygges og eventuelt behandles på et tidlig stadium.
Ved hver helsekontroll skal relevante opplysninger i driftsjournalen gjennomgås. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde akvakulturdyr eller akvakulturdyr med unormal adferd skal obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Det skal særlig tas sikte på å avdekke eventuell forekomst av sykdom på liste 1, 2 og 3.
Når det er tatt inn akvakulturdyr i et akvakulturanlegg skal det gjennomføres minst én helsekontroll før akvakulturdyr tas ut av akvakulturanlegget.
Endret ved forskrifter 29 mars 2010 nr. 491, 19 april 2018 nr. 673, 6 april 2022 nr. 629 (i kraft 28 april 2022).
§ 19. Installasjoner og produksjonsenheter
Installasjoner og produksjonsenheter skal:
a.
være slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul,
b.
ikke ha skarpe kanter og fremspring eller bestå av et materiale som kan være skadelig for fisken,
c.
medføre minimal risiko for skade og unødige påkjenninger, herunder ved utsett og innfanging,
d.
være slik at det er enkelt å foreta inspeksjon av fiskene,
e.
være slik at det er mulig å gi fiskene godt stell og god behandling, herunder effektiv medisinsk behandling for alle affiserte individer,
f.
være tilrettelagt for godt renhold, og
g.
være godt egnet for stedet de skal brukes, under hensyn til bl.a. værforholdene.
Konstruksjon og vedlikehold av installasjoner og produksjonsenheter skal være slik at fisken beskyttes best mulig mot angrep fra predatorer.
§ 21. Alarm og reservesystemer
Dersom driften er avhengig av elektrisk strøm eller oksygentilførsel, skal det være reserve- eller nødstrømanlegg som ved svikt ivaretar fiskens behov på en forsvarlig måte. Det skal også være alarmsystem som varsler ved strømbrudd eller svikt i oksygentilførsel.
Akvakulturanlegg med lukkede produksjonsenheter skal i tillegg ha alarmsystem som varsler ved systemsvikt som er av betydning for fiskens velferd eller risiko for rømming.
Alarmsystemene skal være tilpasset risikoen i det enkelte akvakulturanlegget, og slik at tiltak kan iverksettes så raskt som mulig.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 22. Vannkvalitet og overvåking
Vannmengden, vannkvalitet, vanngjennomstrømningen og strømhastigheten skal være slik at fisken har gode levekår, basert på fiskens art, alder, utviklingstrinn, vekt og fysiologiske og atferdsmessige behov.
Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes basert på risikoen for dårlig fiskevelferd. Oksygenmetning, temperatur og andre vannparametere som kan ha vesentlig betydning for fiskens velferd, skal måles systematisk.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten.
Endret ved forskrift 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
§ 5. Internkontrollens innhold
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
Virksomheten skal føre daglig tilsyn med rensefisken i anlegget. I tillegg har oppdretter ansvar for at det blir gjennomført risikobaserte helsekontroller av rensefisken av fiskehelsepersonell.
Det skal gjennomføres minst 12 helsekontroller per år på anlegg med mer enn 1 million oppdrettsfisk.
Vær særlig oppmerksom på at
det gjøres helsekontroll av rensefisken ved alle rutinebesøk av fiskehelsetjeneste
det er rutiner for å gjennomføre risikobasert helsekontroll med rensefisken med basis i smitterisiko, velferdsrisiko og forebygging eller behandling av dette på tidlig stadium
det gjøres helsekontroll ved forøket dødelighet og/eller ved mistanke om sykdom
det gjøres ny helsekontroll om dødeligheten ikke avtar og årsaken ikke er avklart
det gjøres helsekontroll av rensefisken før eventuell gjenbruk, flytting til midlertidig oppbevaring eller annet anlegg
helsekontrollene journalføres, inkludert eventuelle sykdomsdiagnoser, prøvesvar og gjennomførte behandlinger
§ 12. Eget tilsyn med akvakulturorganismer og installasjoner
Den ansvarlige for den daglige drift skal sikre at det føres risikobasert tilsyn med forhold av betydning for miljøet samt for helsen og velferden for akvakulturdyr, herunder tilsyn med installasjoner, tekniske innretninger og utstyr for produksjon. Tilsynet i akvakulturanlegg med fisk skal utføres minst en gang om dagen såfremt værforholdene tillater det. Tilsynet i akvakulturanlegg med andre akvakulturorganismer enn fisk skal utføres minst en gang i uken.
Tilsynet skal gjennomføres på en slik måte at det forstyrrer akvakulturdyrene minst mulig. Ved unormal atferd eller fare for vesentlige påkjenninger, skal den som har ansvar for eller røkter fisken, sørge for at alle relevante tiltak for å sikre fiskens velferd iverksettes.
Ved varslet uvær skal det utføres særskilt kontroll av at installasjoner er forsvarlig sikret. Umiddelbart etter uvær skal installasjoner etterses.
Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 19 april 2018 nr. 673, 7 feb 2024 nr. 226.
§ 13. Risikobasert helsekontroll
Det skal gjennomføres risikobaserte helsekontroller med akvakulturdyr. Helsekontroller skal planlegges i samråd med og gjennomføres av veterinær eller fiskehelsebiolog. Helsekontroller skal planlegges og gjennomføres:
a.
på grunnlag av en vurdering av risiko for at akvakulturdyrene blir smittet, utvikler sykdom og sprer smitte,
b.
på grunnlag av en vurdering av risiko for at fisk utsettes for påkjenninger og belastninger, og
c.
slik at smitte, sykdom, påkjenninger og belastninger avdekkes, forebygges og eventuelt behandles på et tidlig stadium.
Ved hver helsekontroll skal relevante opplysninger i driftsjournalen gjennomgås. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde akvakulturdyr eller akvakulturdyr med unormal adferd skal obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Det skal særlig tas sikte på å avdekke eventuell forekomst av sykdom på liste 1, 2 og 3.
Når det er tatt inn akvakulturdyr i et akvakulturanlegg skal det gjennomføres minst én helsekontroll før akvakulturdyr tas ut av akvakulturanlegget.
Endret ved forskrifter 29 mars 2010 nr. 491, 19 april 2018 nr. 673, 6 april 2022 nr. 629 (i kraft 28 april 2022).
§ 50a. Helsekontroll med fisk i akvakulturanlegg for matfisk
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med mer enn 3 000 og mindre enn 50 000 matfisk, skal ha minst fire helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med mer enn 50 000 matfisk og mindre enn 1 000 000 matfisk, skal ha minst seks helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med 1 000 000 matfisk eller flere, skal ha minst tolv helsekontroller per år.
Dersom det ikke er fisk i akvakulturanlegget hele året, reduseres krav til antall helsekontroller tilsvarende.
Minst 30 matfisk av laks, regnbueørret, ørret eller røye i ferskvann skal undersøkes for Gyrodactylus salaris per år.
Tilføyd ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 10. Journalføring
Det skal føres en driftsjournal som skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fire år. Driftsjournal for akvakulturanlegg som er i drift skal være tilgjengelig for innsyn på anlegget.
For akvakulturanlegg som ikke omfattes av særskilte bestemmelser om journalføring i kapittel 4, 5 og 6 skal driftsjournalen minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
akvakulturdyr og akvakulturdyrprodukter tatt inn til og ut fra akvakulturanlegget, inkludert opprinnelsessted og mottakssted,
b.
dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen, og
c.
resultater av gjennomførte helsekontroller: antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger.
Vare- og tjenesteprodusenter skal føre driftsjournal ved gjennomføring av aktiviteter i tilknytning til drift av akvakulturanlegg. Driftsjournalen skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fire år og skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
innehaver av akvakulturtillatelse og lokalitet,
b.
tid og sted, inkludert eventuell reiserute for aktivitet, og
Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten.
Endret ved forskrift 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
§ 5. Internkontrollens innhold
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
Rensefisk kan flyttes og gjenbrukes internt i anlegget.
Rensefisk kan også oppbevares på en brakklagt lokalitet og gjenbrukes etter brakkleggingen, så lenge dette er forsvarlig utfra smittehensyn.
Rensefisken skal kontrolleres før intern flytting i akvakulturanlegget, og rensefisk som ikke er skikket til det, skal ikke flyttes eller gjenbrukes.
Av driftsplanen skal det for de to neste kalenderårene minimum framgå tidsrom for brakklegging og eventuell oppbevaring av rensefisk og flytting av fisk til andre lokaliteter.
Kravene til rømmingssikring gjelder også for rensefisk som oppbevares på brakklagt lokalitet.
Flytting må inngå i risikostyring og internkontroll
Flytting og gjenbruk av rensefisk utgjør særlig risiko, se kravene til risikobasert helsekontroll og virksomhetens risikostyring og internkontroll, og veiledning om midlertidig oppbevaring av rensefisk:
Akvakulturdriftsforskriften §§ 29, 40, 37, 13 og 50a
§ 29. Intern flytting
Fisken skal kontrolleres før intern flytting i akvakulturanlegget, og fisk som ikke er skikket til det, skal ikke flyttes.
Oksygennivået i transporttanker skal holdes på et forsvarlig nivå, karbondioksidnivået skal holdes lavt, og store endringer i vanntemperatur og pH skal unngås.
Fisk som dør under intern flytting skal tas ut underveis og senest ved overføring til ny produksjonsenhet.
Rengjøring av utstyret skal utføres slik at fisk som senere flyttes med samme utstyr ikke påføres skade eller unødig påkjenning.
Endret ved forskrift 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010).
§ 40. Driftsplan og brakklegging
Det skal til enhver tid foreligge en driftsplan for akvakulturanlegg i sjøvann. Ved samdrift skal det foreligge en felles driftsplan.
Av driftsplanen skal det for de to neste kalenderårene minimum framgå:
a.
hvilke lokaliteter det planlegges å sette ut fisk på, tidspunktet for utsett og antall fisk. For lokaliteter, der flere akvakulturtillatelser er tilknyttet, skal det fremgå hvilke tillatelser utsettet gjelder for, og
b.
tidsrom for brakklegging og eventuell oppbevaring av rensefisk og flytting av fisk til andre lokaliteter, og
c.
hvilke lokaliteter som eventuelt ikke planlegges brukt.
Lokaliteter i sjøvann med matfisk og stamfisk skal tømmes og brakklegges i minimum 2 måneder etter hver produksjonssyklus. Dette er ikke til hinder for at rensefisk kan oppbevares på lokaliteten dersom dette er forsvarlig utfra smittehensyn. Mattilsynet kan treffe vedtak om lengre brakkleggingstid av den enkelte lokalitet og koordinert brakklegging av et område av hensyn til fiskehelse.
Drift og brakklegging skal skje på en slik måte at samtlige lokaliteter i et område blir mest mulig effektivt utnyttet for å oppnå økt verdiskapning. Fiskeridirektoratet kan treffe vedtak om lengre brakkleggingstid av den enkelte lokalitet eller koordinert brakklegging av et område av hensyn til miljø.
Driftsplan for matfisk og stamfisk av laks, ørret, regnbueørret og torsk for de neste to kalenderår, skal før 1. oktober sendes til Fiskeridirektoratet for godkjenning. Kravet om innsending og godkjenning gjelder ikke for akvakultur av torsk som baserer seg på villfanget fisk.
Fiskeridirektoratet skal i samråd med Mattilsynet fatte vedtak om godkjenning av den del av planen som gjelder det første året. Mattilsynet kan i vedtak nekte godkjenning dersom hensynet til fiskehelse på den enkelte lokaliteten eller i et område tilsier det.
Ved vesentlige endringer i forhold til godkjent del av plan, skal det snarest sendes søknad om godkjenning av endringene til Fiskeridirektoratet.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 19 april 2018 nr. 673, 28 feb 2023 nr. 270.
§ 37. Plikt til å forebygge og begrense rømming
Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses.
Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak.
Landbasert akvakulturanlegg skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Innretningen skal minimum bestå av en dobbel sikring eller annen likeverdig rømmingssikring. Det må kunne dokumenteres at annen likeverdig rømmingssikring er minst like rømmingshindrende som dobbelt sikring.
Maskeåpning i notpose og notpanel skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe gjennom notpose eller notpanel. Nøter skal kontrolleres før de tas i bruk, og regelmessig under driften,
Ved lokaliteter for torsk som er i drift skal det drives kontinuerlig overvåkingsfiske med teiner eller ruser. All fisk og krepsdyr som fanges under overvåkingsfiske, og som ikke er akvakulturdyr, skal slippes ut. Gjenfangede akvakulturdyr skal avlives.
Det er forbudt å slippe fisk ut fra installasjonen eller transportenheten til det omkringliggende miljø.
Sleping av produksjonsenheter med fisk er forbudt.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010 og 1 april 2010), 19 april 2018 nr. 673, 24 aug 2022 nr. 1487, 22 aug 2022 nr. 1486 (i kraft 1 jan 2023).
§ 13. Risikobasert helsekontroll
Det skal gjennomføres risikobaserte helsekontroller med akvakulturdyr. Helsekontroller skal planlegges i samråd med og gjennomføres av veterinær eller fiskehelsebiolog. Helsekontroller skal planlegges og gjennomføres:
a.
på grunnlag av en vurdering av risiko for at akvakulturdyrene blir smittet, utvikler sykdom og sprer smitte,
b.
på grunnlag av en vurdering av risiko for at fisk utsettes for påkjenninger og belastninger, og
c.
slik at smitte, sykdom, påkjenninger og belastninger avdekkes, forebygges og eventuelt behandles på et tidlig stadium.
Ved hver helsekontroll skal relevante opplysninger i driftsjournalen gjennomgås. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde akvakulturdyr eller akvakulturdyr med unormal adferd skal obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Det skal særlig tas sikte på å avdekke eventuell forekomst av sykdom på liste 1, 2 og 3.
Når det er tatt inn akvakulturdyr i et akvakulturanlegg skal det gjennomføres minst én helsekontroll før akvakulturdyr tas ut av akvakulturanlegget.
Endret ved forskrifter 29 mars 2010 nr. 491, 19 april 2018 nr. 673, 6 april 2022 nr. 629 (i kraft 28 april 2022).
§ 50a. Helsekontroll med fisk i akvakulturanlegg for matfisk
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med mer enn 3 000 og mindre enn 50 000 matfisk, skal ha minst fire helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med mer enn 50 000 matfisk og mindre enn 1 000 000 matfisk, skal ha minst seks helsekontroller per år.
Fisk i akvakulturanlegg for matfisk med 1 000 000 matfisk eller flere, skal ha minst tolv helsekontroller per år.
Dersom det ikke er fisk i akvakulturanlegget hele året, reduseres krav til antall helsekontroller tilsvarende.
Minst 30 matfisk av laks, regnbueørret, ørret eller røye i ferskvann skal undersøkes for Gyrodactylus salaris per år.
Tilføyd ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten.
Endret ved forskrift 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
§ 5. Internkontrollens innhold
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
Rapportering av bruk av rensefisk, varsling og journalføring
Kravene til driftsplan, journalføring, rapportering og varsling gjelder for rensefisk på lik linje som for matfisken i anlegget.
Driftsplanen skal vise en plan for bruken av rensefisk.
Ved bruk av rensefisk gjelder de samme kravene til journalføring på lokalitetsnivå og på produksjonsenhetsnivå for de ulike artene av rensefisk som for laksefisken.
Oppdretter skal rapportere månedlig om bruk av rensefisk gjennom den løsningen Mattilsynet fastsetter.
Ny rapporteringsløsning fra 1. januar 2026
Rapportering av bruk av rensefisk skjer fram til 31. desember 2025 til Fiskeridirektoratet gjennom løsningen for månedlig rapportering av biomasse på akvakulturanlegg.
Fra 1. januar 2026 skjer rapportering av bruk av rensefisk på laksefiskanlegg til Mattilsynet på egen rapporteringsløsning via Altinn:
Den nye løsningen vil gi bedre muligheter for rapportering av ulike data om rensefisk og kan prøves ut parallelt med fortsatt rapportering til Fiskeridirektoratet høsten 2025.
Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved forhold som har medført alvorlige velferdsmessige konsekvenser for rensefisken, inkludert mulig sykdom, skade eller svikt.
Regelverk
Akvakulturdriftsforskriften §§ 10, 14, 40, 42 og 44
§ 10. Journalføring
Det skal føres en driftsjournal som skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fire år. Driftsjournal for akvakulturanlegg som er i drift skal være tilgjengelig for innsyn på anlegget.
For akvakulturanlegg som ikke omfattes av særskilte bestemmelser om journalføring i kapittel 4, 5 og 6 skal driftsjournalen minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
akvakulturdyr og akvakulturdyrprodukter tatt inn til og ut fra akvakulturanlegget, inkludert opprinnelsessted og mottakssted,
b.
dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen, og
c.
resultater av gjennomførte helsekontroller: antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger.
Vare- og tjenesteprodusenter skal føre driftsjournal ved gjennomføring av aktiviteter i tilknytning til drift av akvakulturanlegg. Driftsjournalen skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fire år og skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
innehaver av akvakulturtillatelse og lokalitet,
b.
tid og sted, inkludert eventuell reiserute for aktivitet, og
Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved forhold som har medført alvorlige velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder om sykdom, skade eller svikt.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 6 april 2022 nr. 629 (i kraft 28 april 2022).
§ 40. Driftsplan og brakklegging
Det skal til enhver tid foreligge en driftsplan for akvakulturanlegg i sjøvann. Ved samdrift skal det foreligge en felles driftsplan.
Av driftsplanen skal det for de to neste kalenderårene minimum framgå:
a.
hvilke lokaliteter det planlegges å sette ut fisk på, tidspunktet for utsett og antall fisk. For lokaliteter, der flere akvakulturtillatelser er tilknyttet, skal det fremgå hvilke tillatelser utsettet gjelder for, og
b.
tidsrom for brakklegging og eventuell oppbevaring av rensefisk og flytting av fisk til andre lokaliteter, og
c.
hvilke lokaliteter som eventuelt ikke planlegges brukt.
Lokaliteter i sjøvann med matfisk og stamfisk skal tømmes og brakklegges i minimum 2 måneder etter hver produksjonssyklus. Dette er ikke til hinder for at rensefisk kan oppbevares på lokaliteten dersom dette er forsvarlig utfra smittehensyn. Mattilsynet kan treffe vedtak om lengre brakkleggingstid av den enkelte lokalitet og koordinert brakklegging av et område av hensyn til fiskehelse.
Drift og brakklegging skal skje på en slik måte at samtlige lokaliteter i et område blir mest mulig effektivt utnyttet for å oppnå økt verdiskapning. Fiskeridirektoratet kan treffe vedtak om lengre brakkleggingstid av den enkelte lokalitet eller koordinert brakklegging av et område av hensyn til miljø.
Driftsplan for matfisk og stamfisk av laks, ørret, regnbueørret og torsk for de neste to kalenderår, skal før 1. oktober sendes til Fiskeridirektoratet for godkjenning. Kravet om innsending og godkjenning gjelder ikke for akvakultur av torsk som baserer seg på villfanget fisk.
Fiskeridirektoratet skal i samråd med Mattilsynet fatte vedtak om godkjenning av den del av planen som gjelder det første året. Mattilsynet kan i vedtak nekte godkjenning dersom hensynet til fiskehelse på den enkelte lokaliteten eller i et område tilsier det.
Ved vesentlige endringer i forhold til godkjent del av plan, skal det snarest sendes søknad om godkjenning av endringene til Fiskeridirektoratet.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 19 april 2018 nr. 673, 28 feb 2023 nr. 270.
§ 42. Journalføring på produksjonsenhetsnivå
Driftsjournalen skal på produksjonsenhetsnivå minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
utsett av fisk: dato, art, antall fisk, årsklasse og opprinnelse,
b.
utslaktingskvantum og sted for slakting: slakteri, dato, art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand,
c.
uttak av levende fisk: dato, art, antall og kvantum. Ved flytting av fisk skal det journalføres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet til,
d.
volum som fisken har mulighet til å bevege seg i,
e.
fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer,
f.
relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak,
g.
angrep av predatorer, alger eller maneter og eventuelt gjennomførte tiltak.
Følgende opplysninger skal journalføres daglig på produksjonsenhetsnivå:
a.
beholdning av fisk: art, antall fisk og årsklasse,
b.
biomasse og grunnlaget for beregningen av biomasse, tilvekst og tetthet,
c.
tap: dødelighet og annen årsak til tap, art, antall fisk og kvantum, og
Fra akvakulturanlegg i sjø med fisk skal det månedlig rapporteres om tidspunkt for brakklegging av lokaliteten. I tillegg skal det for hver produksjonsenhet som er i drift rapporteres om følgende opplysninger:
a.
nummer på produksjonsenhet knyttet til innehaver av tillatelse,
b.
utsett av fisk: art, antall fisk og årsklasse,
c.
beholdning av fisk: art, antall individer og årsklasse,
d.
biomasse,
e.
utslaktingskvantum: art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand,
f.
uttak av levende fisk: art, antall og kvantum, ved flytting av fisk skal det rapporteres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet,
g.
tap: dødelighet og annen årsak til tap, art, antall fisk og kvantum,
h.
fôrforbruk i kilogram og fôrtype, og
i.
volum som fisken har mulighet til å bevege seg i.
I tillegg til årsklasse nevnt i første ledd bokstav b skal det for stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjø fremgå av den månedlige rapporten om fisken er satt ut vår eller høst. Ved samlokalisering, hvor en tillatelse til akvakultur av stamfisk av laks, ørret og regnbueørret inngår, skal det fremgå av den månedlige rapporten hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til. Dette gjelder selv om innehaveren av de ulike tillatelsene er den samme.
Fra akvakulturanlegg i sjø skal følgende opplysninger rapporteres månedlig:
Dødelighet er en viktig velferdsindikator. Regjeringen har gjennom dyrevelferdsmeldingen satt et mål om at dødelighet på alle arter i oppdrett, også rensefisk, skal ned til 5 prosent.
Du skal ha kontroll over reell dødelighet. Ut fra driftsjournalen skal det blant være mulig å fremskaffe tall på
antall rensefisk som ble satt ut på lokaliteten
antall rensefisk som ble tatt levende ut for avliving eller gjenbruk
antall døde rensefisk som er tatt ut
Oppdretteren skal kunne beregne antall tapt rensefisk ut fra disse tallene, og legge dem til dødelighetstallene når lokaliteten er tømt for matfisk. Alle tall skal være på artsnivå.
Død rensefisk rapporteres også i ny løsning fra 1. januar 2026:
Oppdretteren skal avklare årsaker til dødelighet. Ved risikobasert helsekontroll skal et representativt utvalg av død rensefisk undersøkes og obduseres.
Regelverk
Akvakulturdriftsforskriften §§ 10, 42, 13, 37
§ 10. Journalføring
Det skal føres en driftsjournal som skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fire år. Driftsjournal for akvakulturanlegg som er i drift skal være tilgjengelig for innsyn på anlegget.
For akvakulturanlegg som ikke omfattes av særskilte bestemmelser om journalføring i kapittel 4, 5 og 6 skal driftsjournalen minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
akvakulturdyr og akvakulturdyrprodukter tatt inn til og ut fra akvakulturanlegget, inkludert opprinnelsessted og mottakssted,
b.
dødelighet per produksjonsenhet som er relevant for produksjonsformen, og
c.
resultater av gjennomførte helsekontroller: antall gjennomførte helsekontroller, prøveuttak, foretatte undersøkelser, diagnoser og gjennomførte behandlinger.
Vare- og tjenesteprodusenter skal føre driftsjournal ved gjennomføring av aktiviteter i tilknytning til drift av akvakulturanlegg. Driftsjournalen skal være tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fire år og skal minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
innehaver av akvakulturtillatelse og lokalitet,
b.
tid og sted, inkludert eventuell reiserute for aktivitet, og
Driftsjournalen skal på produksjonsenhetsnivå minst inneholde oppdaterte opplysninger om:
a.
utsett av fisk: dato, art, antall fisk, årsklasse og opprinnelse,
b.
utslaktingskvantum og sted for slakting: slakteri, dato, art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand,
c.
uttak av levende fisk: dato, art, antall og kvantum. Ved flytting av fisk skal det journalføres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet til,
d.
volum som fisken har mulighet til å bevege seg i,
e.
fiskens helse- og velferdsstatus: antall helsekontroller, antall obduserte fisk, prøveuttak, undersøkelser, diagnoser, skader, herunder omfang av vaksineskader, behandlinger, samt kjente eller sannsynlige årsaker til skader og produksjonssykdommer,
f.
relevante parametere for vannkvalitet og vannkvalitetstiltak,
g.
angrep av predatorer, alger eller maneter og eventuelt gjennomførte tiltak.
Følgende opplysninger skal journalføres daglig på produksjonsenhetsnivå:
a.
beholdning av fisk: art, antall fisk og årsklasse,
b.
biomasse og grunnlaget for beregningen av biomasse, tilvekst og tetthet,
c.
tap: dødelighet og annen årsak til tap, art, antall fisk og kvantum, og
Fra akvakulturanlegg i sjø med fisk skal det månedlig rapporteres om tidspunkt for brakklegging av lokaliteten. I tillegg skal det for hver produksjonsenhet som er i drift rapporteres om følgende opplysninger:
a.
nummer på produksjonsenhet knyttet til innehaver av tillatelse,
b.
utsett av fisk: art, antall fisk og årsklasse,
c.
beholdning av fisk: art, antall individer og årsklasse,
d.
biomasse,
e.
utslaktingskvantum: art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand,
f.
uttak av levende fisk: art, antall og kvantum, ved flytting av fisk skal det rapporteres til hvilket akvakulturanlegg fisken er flyttet,
g.
tap: dødelighet og annen årsak til tap, art, antall fisk og kvantum,
h.
fôrforbruk i kilogram og fôrtype, og
i.
volum som fisken har mulighet til å bevege seg i.
I tillegg til årsklasse nevnt i første ledd bokstav b skal det for stamfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjø fremgå av den månedlige rapporten om fisken er satt ut vår eller høst. Ved samlokalisering, hvor en tillatelse til akvakultur av stamfisk av laks, ørret og regnbueørret inngår, skal det fremgå av den månedlige rapporten hvilken tillatelse opplysningene refererer seg til. Dette gjelder selv om innehaveren av de ulike tillatelsene er den samme.
Fra akvakulturanlegg i sjø skal følgende opplysninger rapporteres månedlig:
Det skal gjennomføres risikobaserte helsekontroller med akvakulturdyr. Helsekontroller skal planlegges i samråd med og gjennomføres av veterinær eller fiskehelsebiolog. Helsekontroller skal planlegges og gjennomføres:
a.
på grunnlag av en vurdering av risiko for at akvakulturdyrene blir smittet, utvikler sykdom og sprer smitte,
b.
på grunnlag av en vurdering av risiko for at fisk utsettes for påkjenninger og belastninger, og
c.
slik at smitte, sykdom, påkjenninger og belastninger avdekkes, forebygges og eventuelt behandles på et tidlig stadium.
Ved hver helsekontroll skal relevante opplysninger i driftsjournalen gjennomgås. Ut fra en risikovurdering skal et representativt utvalg av produksjonsenhetene inspiseres. Et representativt utvalg av nylig døde akvakulturdyr eller akvakulturdyr med unormal adferd skal obduseres og relevante undersøkelser skal gjennomføres. Det skal særlig tas sikte på å avdekke eventuell forekomst av sykdom på liste 1, 2 og 3.
Når det er tatt inn akvakulturdyr i et akvakulturanlegg skal det gjennomføres minst én helsekontroll før akvakulturdyr tas ut av akvakulturanlegget.
Endret ved forskrifter 29 mars 2010 nr. 491, 19 april 2018 nr. 673, 6 april 2022 nr. 629 (i kraft 28 april 2022).
§ 37. Plikt til å forebygge og begrense rømming
Det skal utvises særlig aktsomhet for å hindre at fisk rømmer. Det skal videre sørges for at eventuell rømming oppdages raskest mulig og at rømmingen i størst mulig grad begrenses.
Det skal gjennomføres risikovurdering med sikte på å minimalisere risikoen for rømming. Risikovurderingen skal danne grunnlag for systematiske tiltak.
Landbasert akvakulturanlegg skal ha egnet innretning for å hindre at fisk rømmer gjennom avløpet eller på annen måte. Innretningen skal minimum bestå av en dobbel sikring eller annen likeverdig rømmingssikring. Det må kunne dokumenteres at annen likeverdig rømmingssikring er minst like rømmingshindrende som dobbelt sikring.
Maskeåpning i notpose og notpanel skal være tilpasset fiskens størrelse, slik at fisken ikke kan slippe gjennom notpose eller notpanel. Nøter skal kontrolleres før de tas i bruk, og regelmessig under driften,
Ved lokaliteter for torsk som er i drift skal det drives kontinuerlig overvåkingsfiske med teiner eller ruser. All fisk og krepsdyr som fanges under overvåkingsfiske, og som ikke er akvakulturdyr, skal slippes ut. Gjenfangede akvakulturdyr skal avlives.
Det er forbudt å slippe fisk ut fra installasjonen eller transportenheten til det omkringliggende miljø.
Sleping av produksjonsenheter med fisk er forbudt.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010 og 1 april 2010), 19 april 2018 nr. 673, 24 aug 2022 nr. 1487, 22 aug 2022 nr. 1486 (i kraft 1 jan 2023).
Metoder og utstyr som brukes til rensefisk, skal være egnet ut fra hensynet til rensefiskens velferd, og skal bare brukes når velferdskonsekvensene er dokumentert.
Forsøk og utprøving av metoder og utstyr for bruk til rensefisk kan kreve godkjenning etter forsøksdyrregelverket:
Metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Metoder, installasjoner og utstyr kan bare brukes i et akvakulturanlegg når konsekvensene for fiskens velferd er dokumentert. Utprøving som er omfattet av forskrift 18. juni 2015 nr. 761 om bruk av dyr i forsøk, er unntatt fra dette kravet. Mattilsynet avgjør om utprøvingen omfattes av forskrift om bruk av dyr i forsøk.
Unntatt fra kravet i andre ledd er også utprøving som ikke reguleres av forsøksdyrregelverket og som gjennomføres som nødvendig ledd i å skaffe dokumentasjon om metodens konsekvens for fiskens velferd og under følgende forutsetninger:
a.
det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, dokumenteres og evalueres.
b.
utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk.
c.
utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med personell med relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder.
d.
uttestingen skal skje etter vitenskapelige prinsipper og skal kunne dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken.
e.
det er meldt fra til Mattilsynet om hva som skal utprøves, og start og sluttdato for utprøvingen. Meldingen skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
f.
dokumentasjon om metodens, installasjonens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferd, skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
Det gjelder de samme kravene og forventningene til dyrevelferd, biosikkerhet og internkontroll ved transport av rensefisk som ved transport av andre arter fisk.
Hvis du fisker og transporterer villfanget rensefisk, må du også følge reglene for fiske av rensefisk:
Fiske av rensefisk
De generelle reglene for transport gjelder
Reglene om transport av akvakulturdyr gjelder for alle fiskearter, også rensefisk.
Veilederen for transportører av akvakulturdyr kan derfor også brukes. Veilederen redegjør for generelle temaer knyttet til regelverket om transport. Det er viktig at du setter deg inn i bestemmelsene i regelverket og innholdet i den generelle veilederen:
Transportører av rensefisk skal varsle Mattilsynet ved mistanke om listeført sykdom på fisk som transporteres eller håndteres, og ved alvorlige hendelser som har ført til vesentlig nedsatt fiskevelferd:
Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om krav til biosikkerhet ved godkjenning av akvakulturanlegg og forflytninger av akvatiske dyr mv. (akvabiosikkerhetsforskriften) (FOR-2022-04-05-624)
Brønnbåter skal tømmes, vaskes og desinfiseres før hver enkelt transport av rensefisk til matfiskanlegg. Derfor er det ikke tillatt å dra fra settefiskanlegg for rensefisk til flere eller mange matfiskanlegg for laks på samme tur.
Prinsippet som gjelder for levering av rensefisk fra settefiskanlegg er «én leveranse – et matfiskanlegg».
Hovedregelen er at det at det skal være vask og desinfeksjon før hver enkelt transport. Båten skal være tømt før dette gjennomføres.
Bakgrunnen for bestemmelsen i § 20 i transportregelverket er at det utgjør en smitterisiko dersom det pågår leveranser av rensefisk til flere matfiskanlegg på samme tur.
Det gis ikke dispensasjon fra bestemmelsen.
Regelverk
Forskrift om transport av akvakulturdyr
§ 20. Rengjøring og desinfeksjon av transportenhet som gjenbrukes
Dersom det ikke benyttes engangsemballasje skal transportenhet rengjøres og desinfiseres i følgende tilfeller:
a.
Før hver enkelt transport av akvakulturdyr til akvakulturanlegg, havbeite eller annet utsett. Desinfeksjon kan unnlates når:
1.
gjentatte transporter av smolt eller settefisk fra ett settefiskanlegg til samme mottaksanlegg anses som en operasjon (kippkjøring),
2.
avstanden mellom settefiskanlegget og matfiskanlegget er kort, og
3.
det iverksettes nødvendige tiltak for å hindre spredning av smitte under lasting fra båt, utstyr, mv. til settefiskanlegget.
b.
Etter at transporter er gjennomført fra ett akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr til slakteri eller tilvirkningsanlegg, og før man begynner på tilsvarende transporter fra et annet akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr.
c.
Etter at slaktefisk er losset ved slakteri hvor det oppbevares fisk i ventemerd fra andre akvakulturanlegg.
d.
Etter at slaktefisk er losset ved slakteri hvor det samtidig losses fisk fra andre akvakulturanlegg.
e.
Etter gjennomført transport av akvakulturdyr fra akvakulturanlegg eller akvakulturområde for bløtdyr, som er pålagt restriksjoner som følge av listeført smittsom sykdom.
f.
Etter at transportenheten har vært brukt til andre oppdrag i akvakulturanlegg med håndtering av levende fisk uten at fisken er transportert.
Transportutstyret skal være tømt for akvakulturdyr før rengjøring og desinfeksjon gjennomføres. Rengjøringen skal sikre at belegg og organisk materiale fjernes før desinfeksjon gjennomføres.
Endret ved forskrift 29 aug 2017 nr. 1319.
Transportmiddelet må være godkjent av Mattilsynet. Transportmidler, innretninger og utstyr som skal brukes til rensefisk, skal være egnet med hensyn til rensefiskens velferd og egenart, og dette skal dokumenteres.
Dette betyr blant annet at du skal kartlegge hvilke behov de aktuelle rensefiskartene har under transport, og tilrettelegge for at behovene blir ivaretatt. Utformingen av lasterommet med tilhørende konstruksjoner og spylesystemer skal være tilpasset rensefisken, for eksempel slik at rognkjeks ikke blir sittende igjen på overflater eller i rør etter endt lossing.
Dersom rensefisken har behov for skjul eller substrat under transport, skal dette være installert.
Du skal kunne overvåke rensefisken under transporten. Dette innebærer i praksis bruk av kamera. Transportmiddelet skal være konstruert eller utrustet slik at dette er mulig. Transportmiddelet skal ha systemer for å sikre god vannkvalitet, ikludert salinitet og temperatur. Ved transporter over to timer skal O2 og pH overvåkes med kontinuerlig måling og være koblet opp til alarmsystem. Verdiene skal journalføres.
Et transportmiddel som er konstruert og tilrettelagt i henhold til biosikkerhet og de ulike artenes behov for velferd, vil lettere fylle kravene for gjennomføring av transporten i henhold til god dyrevelferd og biosikkerhet.
Regelverk
Forskrift om transport av akvakulturdyr §§ 4 til 6, 8, 9 og 14
§ 4. Krav om godkjenning av transportenhet
Transportenhet som benyttes til transport av levende akvakulturdyr, unntatt akvariedyr, krepsdyr, bløtdyr og rogn og melke av akvakulturdyr, skal være godkjent av Mattilsynet. Plastposer som benyttes til transport av mindre mengder fisk er ikke omfattet av krav om godkjenning. Godkjenning er gyldig i høyst fem år fra utstedelsesdatoen og blir ugyldig så snart transportmiddelet endres eller får montert nytt utstyr som påvirker akvakulturdyrenes velferd.
§ 5. Krav til søknad om godkjenning av transportenheter
Søknaden om godkjenning skal inneholde de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om godkjenning kan gis, og hvilke vilkår som eventuelt skal stilles. Søknad om godkjenning av transportenhet skal minst inneholde følgende:
a.
Personalia som navn på transportenheten, ansvarlig for transportenheten, eierform, adresse, telefonnummer og mobilnummer.
b.
Opplysninger om type transportoppdrag transportenheten søkes godkjent for og hvorvidt transportenheten tidligere har vært godkjent.
c.
Tegninger som viser transportenhetens konstruksjon, vann-, brønn- og/eller rørsystemer.
d.
Internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder om kompetanse, rutiner for rengjøring og desinfeksjon, dødfiskhåndtering, vannutskifting, overvåking av vannkvalitet, uttak av vannkvalitetsprøver og journalføring, kan etterleves.
e.
Dokumentasjon på innretninger og utstyrets egnethet i forhold til fiskevelferd.
Søknad om godkjenning av brønnbåt skal i tillegg inneholde følgende:
a.
Dokumentasjon på at posisjonsrapporteringsutstyr tilfredsstiller kravene i forskrift 24. mars 2010 nr. 454 om krav til utstyr og installasjon av posisjonsrapporteringsutstyr.
b.
Opplysninger om utstyr for automatisk registrering av tidspunkt for åpning og lukking av bunnventiler.
c.
Søknad om godkjenning av brønnbåt med utstyr for behandling av transportvann må også inneholde dokumentasjon utarbeidet av en uhildet faginstans på at det tekniske utstyret for behandling av transportvannet oppfyller krav til desinfeksjonseffekt fastsatt i denne forskrift. Utstyrets kapasitet for behandling av transportvann, uttrykt som mengde vann behandlet per tidsenhet, skal oppgis.
For at godkjenning skal kunne gis må transportenheten tilfredsstille krav som er fastsatt i denne forskriften, samt krav i forskrift 8. februar 2012 nr. 139 om næringsmessig transport av dyr, jf. forordning (EF) nr. 1/2005 vedlegg I, kapittel II med hensyn til utforming, konstruksjon og vedlikehold. Det skal foreligge et internkontrollsystem som sannsynliggjør at krav til smittehygienisk og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder om kompetanse, rutiner for rengjøring og desinfeksjon, dødfiskhåndtering, overvåking av vannkvalitet, uttak av vannkvalitetsprøver og journalføring, kan etterleves.
Brønnbåter som ikke har utstyr for behandling av transportvann i henhold til § 22 annet ledd, kan bare godkjennes for lukket transport av settefisk og stamfisk. Med lukket transport menes her at transportvannet tas inn fra akvakulturanlegget som fisken kommer fra, og at det ikke tas inn eller slippes ut vann under transporten.
Endret ved forskrift 11 april 2014 nr. 528.
§ 8. Krav til konstruksjon
Overflatene i transportenheten skal være glatte, lette å rengjøre og desinfisere. Transportutstyret skal være uten lommer, sprekker, skarpe vinkler m.m. som i vesentlig grad vanskeliggjør effektiv rengjøring og desinfeksjon. Volum på tank, kar, brønn (resirkuleringssystem) skal være kjent.
Tørroppstilte pumper, muffer og skjøter skal konstrueres slik at de er tette og ikke suger inn luft som kan generere et totalgassproblem i transportvannet ved kjøring på lukket system (resirkulering). Transportutstyret skal ikke avgi stoffer som er helseskadelige for fisk eller som på annen måte påfører fisken skade eller unødige påkjenninger.
Alle områder på transportenheten skal være mulig å inspisere på en tilfredsstillende måte. Ristplater, deksler, hengsler og lignende skal være lett demonterbare slik at inspeksjon lar seg gjennomføre.
§ 9. Journalføring
For hvert transportoppdrag skal følgende opplysninger journalføres:
a.
mengde akvakulturdyr transportert (antall, art og størrelse eller vekt),
b.
sykdom, skader på akvakulturdyr og dødelighet. Ved kjent eller sannsynlig årsak skal denne angis,
c.
reiserute, inkludert akvakulturanlegg og slakterier som besøkes,
d.
tid og sted for eventuelt vannskifte og lukking og åpning av ventiler,
e.
eventuelt forbruk av oksygen,
f.
vanntemperatur og andre vannkvalitetsparametere som overvåkes jf. § 16 og § 17, og
g.
tidspunkt, mengde rengjørings- og desinfeksjonsmiddel og metode for gjennomført rengjøring og desinfeksjon av transportenheten.
Journalen skal være tilgjengelig for lastens leverandør og mottaker samt for tilsynsmyndighet. Journal for tidligere turer skal oppbevares tilgjengelig for tilsynsmyndighetene i fem år etter at den er utskrevet.
På brønnbåt kan dekksdagbok benyttes som journal så fremt den inneholder de samme registreringer som kreves journalført.
§ 14. Generelle velferdsmessige krav til transporten
Transporten skal gjennomføres på en skånsom måte som er tilpasset fiskens art, alder, utviklingsstadium, kondisjon, sultetid og vanntemperatur.
Transporten skal gjennomføres uten unødige forsinkelser. Transporttiden og tetthet skal være tilpasset forhold som kan ha betydning for fiskens velferd. Ved lengre transporter skal det legges særlig vekt på vannkvalitet, vanntemperatur og tetthet. Ved transport i lukket system må forsvarlige nivåer av CO2 og O2 vies spesiell oppmerksomhet.
Fisk som i utgangspunktet ikke er skikket for transport, kan likevel transporteres dersom dette totalt sett ansees som mest forsvarlig ut fra hensynet til fiskehelse og fiskevelferd.
Rensefisk skal kun transporteres når de er skikket til å gjennomføre hele transporten. Avsender av rensefisken plikter å sikre dette.
Rensefisk som skal transporteres til oppdrettsanlegg der den skal leve i oppdrettsmerder sammen med laks, må ha de nødvendige forutsetningene for å leve gode liv i merden og spise lus, og de må ikke spre smitte til annen fisk i mottaksanlegget. Dette betyr at rensefisken blant annet skal være frisk, ha god finnestatus og være fri for deformiteter, slik at den kan svømme og spise lus.
Rensefisk som ikke fyller slike kriterier, skal ikke transporteres til akvakulturanlegg.
Transport skal foregå på en måte som er til minst mulig belastning for dyret. Dyr skal kun transporteres når de er i en slik tilstand at det er forsvarlig å gjennomføre hele transporten.
Transportmiddelet skal være egnet ut fra hensynet til dyrenes sikkerhet og egenart. Dyr skal ha nødvendig tilsyn og stell under transporten.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om transport av dyr.
Forskrift om transport av akvakulturdyr §§ 13 og 19
§ 13. Ansvarsforhold og informasjonsplikt
Avsender plikter å sikre at fiskene som skal transporteres er skikket til å gjennomføre hele transporten. Avsender plikter å sørge for at mottaksanlegget i god tid får melding om hvilket transportmiddel som nyttes, tiden for transportens avgang og beregnet ankomsttid.
Transportør eller sjåfør/skipper skal kreve at avsenderanlegget oppgir all informasjon om fisken som kan være av betydning for gjennomføring av transporten og for fiskens velferd.
Ved forsinkelse eller endring i transporttid eller -måte, plikter sjåfør/skipper å underrette mottaksanlegget så denne kan sikre at fiskene blir mottatt på forsvarlig måte.
Mottaksanlegget plikter å holde seg underrettet om ankomsttid, og å klargjøre for og ta imot fisken på forsvarlig måte.
§ 19. Generelle smittehygieniske krav til transport
Akvakulturdyr skal transporteres så raskt som mulig til bestemmelsesstedet. Transporten skal gjennomføres på en måte som sikrer helsen til:
a.
akvakulturdyrene som transporteres,
b.
akvakulturdyrene på bestemmelsesstedet, og
c.
akvatiske dyr som passeres under transporten.
Fisk, unntatt akvariefisk, fra ulike akvakulturanlegg skal ikke transporteres samtidig i samme transportenhet.
Rensefisk skal sikres god vannkvalitet og tilstrekkelig vannmengde tilpasset art, alder, utviklingstrinn, kondisjon med mer. Vannkvaliteten skal overvåkes under transport.
Kriteriene for god vannkvalitet for de aktuelle artene skal være kartlagt. Oksygennivå, salinitet og temperatur er blant parameterne som må overvåkes jevnlig.
Før transporten gjennomføres, skal kravene til å opprettholde god vannkvalitet under hele transporten være risikovurdert, med tilhørende beredskapsplaner i internkontrollen.
Langvarige forsinkelser, som for eksempel uforutsette trafikkforhold, kan ha store konsekvenser for vannkvaliteten under transport. Transportøren må håndtere situasjonen slik at rensefisken ikke lider unødvendig.
Nødavlivning kan være nødvendig hvis god nok vannkvalitet ikke kan opprettholdes.
Beredskapsplanen skal gi oversikt over hvordan smittehygiene og fiskevelferd skal ivaretas i krisesituasjoner, og hvordan ulike situasjoner skal håndteres, for eksempel ved behov for avliving. Hvis planen legger opp til å bruke medikamentell bedøving og avlivning, må den vise at utstyr og kompetanse til å gjennomføre dette er tilgjengelig, og hvordan:
Avliving av rensefisk
Transport skal foregå på en måte som er til minst mulig belastning for dyret. Dyr skal kun transporteres når de er i en slik tilstand at det er forsvarlig å gjennomføre hele transporten.
Transportmiddelet skal være egnet ut fra hensynet til dyrenes sikkerhet og egenart. Dyr skal ha nødvendig tilsyn og stell under transporten.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om transport av dyr.
§ 24. Tilsyn og stell
Dyreholder skal sikre at dyr får godt tilsyn og stell, herunder sikre at:
a.
fôr, beite og vann er av god kvalitet, dekker dyrets behov for næring og væske og fremmer god helse og velferd. Dyr skal ikke tvangsfôres eller tvangsvannes, med mindre det skjer av dyrehelsemessig grunn,
b.
dyr beskyttes mot skade, sykdom, parasitter og andre farer. Syke og skadde dyr skal gis forsvarlig behandling og avlives om nødvendig,
c.
spredning av smitte begrenses, og
d.
dyr, der det er relevant, blir tilstrekkelig tamme til å kunne håndteres og stelles på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til omfang av tilsyn og stell og om beskyttelse og behandling av dyr.
§ 4. Hjelpeplikt
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Dersom dyret er et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart.
Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.
Nødvendige utgifter til tiltak etter denne bestemmelsen skal staten betale, men utgifter knyttet til tiltak overfor dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren.
Bestemmelsen i første og andre ledd gjelder tilsvarende for den som påfører dyr skade, men vedkommende kan ikke kreve dekning av staten for utgifter til hjelpetiltak.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om dekning av utgifter.
Forskrift om transport av akvakulturdyr §§ 10, 11, 16 og 17
§ 10. Varslingsplikt
– – –
Mattilsynet skal varsles umiddelbart ved forhold som har medført vesentlige velferdsmessige konsekvenser for fisken, herunder sykdom, skade eller svikt.
Endret ved forskrifter 29 mars 2010 nr. 490, 6 april 2022 nr. 629 (i kraft 28 april 2022).
§ 11. Forsvarlig drift, beredskapsplan og vurdering av risikofaktorer
Driften skal være smittehygienisk og fiskevelferdsmessig forsvarlig. Det skal foreligge en beredskapsplan for å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal gi oversikt over smittehygieniske og fiskevelferdsmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å forhindre og eventuelt håndtere akutte hendelser og massedød, herunder håndtering av døde akvakulturdyr, avliving av akvakulturdyr og varsling av hendelser til mottaker og Mattilsynet.
Før transport skal risikofaktorer som kan påvirke fiskevelferden og helsen til akvakulturdyr som transporteres, samt helsen til akvatiske dyr langs transportruten og på bestemmelsesstedet, vurderes.
§ 16. Vannkvalitet og vannvolum
Fisk skal sikres god vannkvalitet og tilstrekkelig vannmengde tilpasset art, alder, utviklingstrinn, kondisjon m.m.
Vannkvaliteten skal overvåkes. Innholdet av karbondioksid og totalammonium nitrogen i transportvannet skal holdes lavt. Ved transporter som varer i mer enn 2 timer skal det foretas systematisk måling av O2 , pH, salinitet og temperatur og utarbeides prosedyrer for tiltak ved fare for uheldige nivåer. Måling av pH kan erstattes med måling av CO2 . Transport av mindre mengder fisk i plastposer er unntatt fra kravet om systematiske målinger. I nærmere definerte tilfeller skal det tas ut vannprøver for analysering med hensyn på CO2 og totalammonium nitrogen. Egnede flasker for prøvetaking skal forefinnes på transportmiddelet.
Transportmidlet skal ha egnet utstyr for oksygentilsetting ved behov. Brønnbåter skal ha regulerbare ventiler for å sikre tilstrekkelig vanngjennomstrømning.
Eventuell totalgassovermetning generert av luft i rør og pumper og fra fylling av brønn, skal fjernes ved aktiv lufting før fisk overføres til transportmiddelet.
§ 17. Særlig om vannkvalitet og vannvolum i lukket system
Transport i brønnbåt med lukkete ventiler, i bil og kar, herunder også de transporter som kun tidvis skjer lukket, må planlegges slik at god vannkvalitet opprettholdes. Dette innebærer også at det må tas hensyn til hyppighet av vannskifte og mulige steder for hvor dette kan gjennomføres.
Transportenheten skal ha egnet utstyr og tilpasninger av transportsystem for å opprettholde forsvarlig vannkvalitet når vannet resirkuleres.
Ved lasting av fisk på lukket system skal det være mulig å fraskille brukt oppdrettsvann og fisk.
Ved transport av fisk med lukket system skal manøvrer som medfører plutselig hevning av pH i et transportvann med høye akkumulerte nivå av totalammonium nitrogen unngås.
Ved landtransporter skal transportmiddelet være konstruert på en slik måte at det ikke skjer vannlekkasjer under transporten.
Vannskifting ved landtransport skal skje på en vannskiftestasjon som er godkjent av Mattilsynet.
Regelverk
Forskrift om transport av akvakulturdyr § 21
§ 21. Landtransport
Ved landtransporter av akvakulturdyr skal transportmiddelet være konstruert på en slik måte at det ikke skjer vannlekkasjer under transporten. Vannskifting ved landtransport skal skje på en vannskiftestasjon som er godkjent av Mattilsynet. For å bli godkjent må følgende vilkår være oppfylt:
a.
Vannet som brukes til utskifting, må ikke påvirke helsestatusen til de akvakulturdyrene som transporteres.
b.
Vannskiftestasjonen skal være innrettet slik at ikke miljøet blir forurenset, enten ved at vannet blir desinfisert, eller ved å unngå at vann slippes direkte ut i havet eller åpne vassdrag.
Avsenderen skal informere mottaksanlegget om blant annet transportmiddel, tidspunkt for avgang og beregnet ankomst.
Ved forsinkelse eller endring i transporttid eller transportmåte skal sjåfør eller skipper informere mottaksanlegget.
Mottaksanlegget skal holde seg underrettet om ankomsttid og sørge for å klargjøre og ta imot rensefisken på en forsvarlig måte.
Regelverk
Forskrift om transport av akvakulturdyr §§ 13
§ 13. Ansvarsforhold og informasjonsplikt
Avsender plikter å sikre at fiskene som skal transporteres er skikket til å gjennomføre hele transporten. Avsender plikter å sørge for at mottaksanlegget i god tid får melding om hvilket transportmiddel som nyttes, tiden for transportens avgang og beregnet ankomsttid.
Transportør eller sjåfør/skipper skal kreve at avsenderanlegget oppgir all informasjon om fisken som kan være av betydning for gjennomføring av transporten og for fiskens velferd.
Ved forsinkelse eller endring i transporttid eller -måte, plikter sjåfør/skipper å underrette mottaksanlegget så denne kan sikre at fiskene blir mottatt på forsvarlig måte.
Mottaksanlegget plikter å holde seg underrettet om ankomsttid, og å klargjøre for og ta imot fisken på forsvarlig måte.
Hvis rensefisken må lastes om til et nytt transportmiddel ved kai, er det viktig at alt er klart for en forsvarlig omlasting uten unødig opphold.
Transportenheter som fisken lastes om i, skal også være godkjent.
Midlertidig oppbevaring av rensefisk
Midlertidig oppbevaring av rensefisk omfattes av akvakulturregelverket i tilfeller der fisken skal samles opp, restitueres og/eller vinterlagres, i installasjoner som er definert som akvakulturanlegg eller annen installasjon der fisken fôres, behandles eller oppbevares.
For villfanget rensefisk vil skjæringspunktet være i det øyeblikket rensefisken settes ut i en fast installasjon hvor oppdretter begynner å påvirke vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet. Rensefisken vil fra dette tidspunkt være å regne som et akvakulturdyr.
Dette betyr at regelverket som omfatter midlertidig oppbevaring av rensefisk både kan være relevant for fiskere av vill rensefisk og oppdrettere som oppbevarer rensefisk før eller mellom bruk på matfisklokaliteter.
Etablere installasjon for midlertidig oppbevaring av rensefisk
Midlertidig installasjon for oppbevaring av rensefisk utløser krav om melding til Mattilsynet. Meldingen skal minimum inneholde opplysninger om
hvem som er ansvarlig
geografisk plassering
inntaksvann og avløpsvann
eventuell behandling av avløpsvann
art
antallet akvatiske dyr
størrelse på akvakulturanlegget
mengde som eventuelt omsettes og til hvem
Du skal melde fra til Mattilsynet hvis det blir endringer i disse opplysningene.
Kortere avstand enn 2,5 kilometer avstand til andre anlegg krever godkjenning
Avstanden fra installasjon for midlertidig oppbevaring av rensefisk til andre akvakulturanlegg skal være minst 2,5 kilometer. Ved kortere avstand enn dette må du ha forhåndsgodkjenning fra Mattilsynet.
a.Akvakulturanlegg: Enhver lokalitet, fysisk avgrenset område eller installasjon som drives av et akvakulturforetak der akvakulturdyr oppdrettes, med unntak av de lokaliteter, områder eller installasjoner der ville akvatiske dyr høstet eller fanget med tanke på konsum, holdes midlertidig uten å fôres i påvente av å bli slaktet. Med akvakulturforetak menes her ethvert privat eller offentlig foretak, ideelt eller ikke, som utøver en hvilken som helst virksomhet i forbindelse med oppdrett, hold eller dyrking av akvakulturdyr.
b.Akvakulturdyr: Alle livsstadier inklusive kjønnsprodukter og hvilestadier, av alle akvatiske dyr oppdrettet i et akvakulturanlegg, inkludert alle akvatiske dyr som har vært viltlevende og som er ment for et akvakulturanlegg.
c.
(Opphevet)
d.Akvariedyr: Alle akvatiske dyr som holdes, oppdrettes eller omsettes utelukkende for prydformål.
e.Akvatiske dyr:
1.
kjeveløse fisk (urfisk) som tilhører overklassen Agnatha, bruskfisk og beinfisk som tilhører klassene Chondrichthyes og Osteichthyes
2.
bløtdyr som tilhører rekken Mollusca
3.
krepsdyr som tilhører underrekken Crustacea.
f.Biosikkerhetssystem: Gjeldende tiltak for å forebygge, overvåke og bekjempe sykdommer hos akvatiske dyr.
g.Etablering: Plassering av akvakulturanlegg eller havbeite, på en lokalitet som er geografisk definert.
h.Havbeite: Akvakultur av krepsdyr og bløtdyr i form av bunnkultur uten at dyrene holdes i fangenskap.
i.Installasjon: Innretninger der akvakulturdyr fôres, behandles eller oppbevares, inkludert fortøyninger. En installasjon kan bestå av flere produksjonsenheter.
j.Installasjon for fritidsfiske: Dammer eller andre installasjoner der populasjonen opprettholdes kun med tanke på fritidsfiske ved utsett av akvakulturdyr.
k.Vassdrag: Alt stillestående eller rennende overflatevann med årssikker vannføring, med tilhørende bunn og bredder inntil høyeste flomvannstand, inkludert hoved- og sidevassdrag med tilhørende nedslagsfelt.
Forskrift om utvidelse av akvakulturanlegg mv §§ 4 og 5
§ 4. Krav om melding og registrering
Den som innehar eller ønsker å etablere:
a.
akvakulturanlegg hvor akvatiske dyr kun holdes uten at de skal omsettes,
b.
akvakulturanlegg eller havbeite som kun omsetter små mengder akvakulturdyr, eller akvatiske dyr fra havbeite, for konsum til sluttforbruker eller lokal detaljist som omsetter direkte til sluttforbruker
c.
installasjon for midlertidig oppbevaring av rensefisk
skal gi melding om dette til Mattilsynet.
Meldingen skal minimum inneholde opplysninger om hvem som er ansvarlig, geografisk plassering, inntaksvann og avløpsvann, eventuell behandling av avløpsvann, samt opplysninger om art, antallet akvatiske dyr, størrelse på akvakulturanlegget eller havbeitet, mengde som eventuelt omsettes til humant konsum og til hvem. Endringer i disse opplysninger skal også meldes til Mattilsynet.
Akvakulturanlegget eller havbeitet som nevnt i første ledd, kan bli pålagt å gjennomføre smitteforbyggende tiltak for å hindre spredning av smittsom sykdom, dersom akvakulturanlegget eller havbeitet representerer en uakseptabel smitterisiko på grunn av nærheten til vassdrag eller annen akvakulturrelatert virksomhet. Dersom smitteforebyggende tiltak ikke kan redusere smitterisikoen i tilstrekkelig grad, kan Mattilsynet gi pålegg om at akvakulturanlegget eller havbeitet som nevnt i første ledd må avvikle driften.
Avstanden fra installasjon for midlertidig oppbevaring av rensefisk til andre akvakulturanlegg skal være minst 2,5 kilometer. Ved kortere avstand enn dette, må forhåndsgodkjenning innhentes fra Mattilsynet.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 674, 6 april 2022 nr. 629 (i kraft 28 april 2022).
§ 5. Krav om godkjenning
Etablering av akvakulturanlegg og havbeite, utvidelse av produksjonsomfang og annen vesentlig endring av allerede godkjent akvakulturanlegg eller havbeite, skal være godkjent av Mattilsynet. Akvakulturanlegg som produserer og omsetter akvariedyr, omfattes av krav om godkjenning.
Endret ved forskrift 6 april 2022 nr. 629 (i kraft 28 april 2022).
Hold av rensefisk ved midlertidig oppbevaring før eller mellom bruk i matfiskanlegg
Du som eier rensefisk (fisker eller oppdretter) som oppbevares midlertidig før eller mellom bruk i oppdrettsanlegg for laksefisk, må følge reglene i
matloven og dyrehelseregelverket om biosikkerhet med mer
dyrevelferdsloven
akvakulturdriftsforskriften
IK-akvaforskriften
Hvilke regler som gjelder, er opplistet i akvakulturdriftsforskriften § 3 bokstav g) jf. § 67.
Rensefisken skal under oppbevaring i hovedsak ivaretas etter de samme kravene som regulererer akvakultur av rensefisk, blant annet med hensyn til fiskehelse og velferd. Se
Bruk av rensefisk
Disse kravene i akvakulturforskriften gjelder rensefisk, men ikke midlertidig oppbevaring
Krav i akvakulturforskriften som ikke gjelder for midlertidig oppbevaring:
§ 9 mottak
§§ 40-42, 44, 50 50a, som er bestemmelser for matfisk/stamfisk (driftsplan, miljøovervåking med mer, journalføring utover de generelle kravene i §10, rapportering, helsekontroll med stamfisk og matfisk)
Forskriften omfatter drift av akvakulturanlegg, herunder lokaliteter hvor det ikke er akvakulturorganismer. Forskriften omfatter ikke akvakultur av krepsdyr, bløtdyr og pigghuder i form av bunnkultur uten at dyrene holdes i fangenskap (havbeite), fangstbasert akvakultur og drift av restitusjons- og mellomlagringsmerder for levendelagring av villfanget fisk. For øvrig gjelder følgende:
b.
Akvakultur av settefisk reguleres av kapittel 1, 2, 3, 5 og 7.
c.
Akvakultur av kultiveringsfisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 tredje ledd, § 6 unntatt første ledd, § 7 første og andre ledd, § 10 første ledd, § 11, § 12 unntatt tredje ledd, § 13, § 14, § 16, § 19 til og med § 22, § 25 første ledd, § 26 til og med § 34, § 50, § 51 tredje, fjerde og femte ledd, § 57 unntatt første ledd bokstav b, § 58 tredje ledd, § 59 til og med § 62.
d.
Akvakultur av bløtdyr og krepsdyr reguleres av kapittel 1, 2, 6 og 7.
e.
Akvakultur av pigghuder, kappedyr og vannlevende planter reguleres av kapittel 1, 6 og 7. I kapittel 6 unntas § 64 bokstav e. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5 første og andre ledd, § 6 første ledd, § 7 første og tredje ledd, § 8, § 10 første ledd, § 12 første, tredje og fjerde ledd, § 15 og § 17.
g.
Installasjoner for midlertidig oppbevaring av rensefisk reguleres av kapittel 1 og 7. I tillegg gjelder følgende bestemmelser: § 5, § 6 andre, tredje og fjerde ledd, § 7, § 8, § 10, § 11 første og andre ledd, § 12–§ 15, § 16 andre, tredje, fjerde og femte ledd, § 17–§ 22, § 25 første ledd, § 26 første og andre ledd, § 27–§ 34, § 37 og § 38.
j.
Installasjoner for fritidsfiske reguleres, med unntak for § 27, av kapittel 1, 2, 3 og kapittel 7. I tillegg gjelder § 42 unntatt andre ledd bokstav e, § 48 og § 50a.
k.
Zoobutikk, hagesenter, hagedam, kommersielt akvarium og grossist med akvariedyr hvor det er direkte avløp til naturlige vannmasser uten behandling av avløpsvannet, reguleres av § 5 tredje ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 7 første og andre ledd unntatt bestemmelser om velferd, § 10, § 11 første og andre ledd, § 13 unntatt tredje ledd og § 16 unntatt første ledd.
Her finner du veiledning om reglene som gjelder for avlivning av rensefisk.
I disse tilfellene skal rensefisk avlives
Som for all annen fisk i oppdrett, er målet at de aller fleste rensefiskene skal overleve fram til avliving.
Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for rensefisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte.
Villfanget eller oppdrettet rensefisk som av ulike årsaker ikke skal brukes i matfiskanlegg, skal bedøves og avlives på en forsvarlig måte. Det kan være fordi den er av en slik størrelse eller en slik kondisjon at det kan føre til unødige belastninger for den å settes ut. Det kan også være ut fra et smittehygienisk hensyn, eller det kan være fordi den ikke er egnet som lusespiser for eksempel på grunn av deformiteter eller skader, jf. forutsetning for bruk av rensefisk.
Rensefisk skal bedøves og avlives hvis den ikke skal brukes videre eller oppbevares for gjenbruk etter at den er sortert ut fra produksjonsenheten.
Rensefisk som kommer sammen med annen fisk til slakteriet, skal også bedøves og avlives forsvarlig.
Internkontrollen skal synliggjøre hvordan virksomheten sikrer regelverksetterlevelse og effektiv risikostyring, inkludert klare kriterier for når fisken skal avlives utfra hensyn til dyrevelferden.
Dersom det kan føre til unødig eller betydelig påkjenning for fisk å leve videre, skal den snarest mulig tas ut av produksjonsenheten, bedøves og avlives på forsvarlig måte. Kravene i denne paragrafen gjelder i tillegg til forordning (EF) nr. 1099/2009 artikkel 3 nr. 1 om at også fisk skal vernes mot unngåelig smerte, lidelse og frykt ved avliving og aktiviteter i forbindelse med det.
Fisk skal bedøves før avliving og være bedøvd når døden inntrer. Bedøvingsmetoden skal ikke påføre fiskene skade eller unødige påkjenninger. Bedøving skal skje ved slag mot hode, bruk av egnet medikament eller annen egnet metode.
Fiskene skal dø som følge av bløgging og påfølgende blodtap fra hjernen, medikamentell overdose eller annen egnet metode. Det skal sikres at fiskene er døde før videre behandling. Alt blodvann, andre deler eller avskjær av fisk skal samles opp og ensileres, jf. § 16.
Endret ved forskrifter 21 jan 2013 nr. 62 (i kraft 1 feb 2013), 19 april 2018 nr. 673.
§ 26. Utsett av fisk
Leverandør og mottaker av fisk skal sørge for at fisk som settes ut i et akvakulturanlegg er av en slik størrelse og i en slik kondisjon at utsetting ikke fører til unødige påkjenninger og belastninger. Med leverandør menes den som er ansvarlig for akvakulturanlegget som fisken leveres fra.
Mottaker av fisk skal tilrettelegge for utsett av fisk, og er ansvarlig for at forholdene der fisken settes ut er egnet til å gi fisken et godt levemiljø.
Tilstrekkelig smoltifisering av anadrom fisk som skal settes ut i sjøvann, skal dokumenteres gjennom egnede tester, dersom det finnes slike tester.
Endret ved forskrift 19 april 2018 nr. 673.
§ 28. Håndtering og stell
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 23 mars 2025 nr. 500 (i kraft 1 juli 2025).
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr §§ 14 og 15
§ 14. Bedøving
Fisk skal bedøves før eller samtidig med avliving og være bedøvd til døden inntrer. Bedøving skal skje ved egnet metode som ikke påfører fisken vesentlig stress eller smerte. Om nødvendig skal fisken sederes eller immobiliseres på forsvarlig måte før bedøving.
Det er forbudt å bedøve fisk ved hjelp av gass, herunder CO2 , eller annet som blokkerer oksygenopptaket, samt salt, salmiakk eller andre kjemikaler med lignende virkning.
Endret ved forskrift 17 juni 2008 nr. 826 (i kraft 1 aug 2008, tidligere § 12).
§ 15. Avliving
Fisk skal avlives umiddelbart etter bedøving, og det skal sikres at den er død før videre behandling. Fisken skal dø som følge av blodtap fra hjernen. Annen avlivingsmetode kan brukes dersom det kan dokumenteres at den er forsvarlig.
Endret ved forskrift 17 juni 2008 nr. 826 (i kraft 1 aug 2008, tidligere § 13).
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for gjenbruk eller forsvarlig avliving før produksjonsenheten tømmes for fisk.
Bedøving og avliving kan skje på akvakulturanlegget. Om oppdretteren ikke har klart å sortere ut all rensefisken, og noe rensefisk kommer sammen med matfisk til slakteri, skal denne bedøves og avlives forsvarlig der.
Uansett hvor rensefisken avlives, er det samme krav til kompetanse og at bedøving og avliving gjennomføres på en velferdsmessig og smittehygienisk forsvarlig måte.
Regelverk
Akvakulturdriftsforskriften § 28
§ 28. Håndtering og stell
Fisk skal holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske behov og beskyttes best mulig mot skade og unødig påkjenning. Fisk skal ikke settes ut i et akvakulturanlegg med pågående klinisk sykdomsutbrudd dersom det er grunn til å tro at fisken som settes ut vil bli syk og påføres vesentlige unødige påkjenninger.
Fisk skal sorteres og plasseres etter størrelse der dette er nødvendig for å ivareta fiskens velferd og dette ikke kommer i konflikt med hensynet til helse.
Fisk skal ikke håndteres unødig. Håndtering, herunder vaksinering, trenging, håving og pumping, skal skje på en skånsom måte og med et forsvarlig tempo, slik at fisk ikke blir påført skade eller unødige påkjenninger. Fisk skal i minst mulig grad tas ut av vannet.
Pumpeavstanden skal være så kort som mulig. Ved pumping av fisk skal det sørges for at pumpehøyde, trykk og fallhøyde er slik regulert at skade unngås.
Fisken skal under håndtering ha forsvarlig vannkvalitet ut fra artens behov. Under trenging skal oksygennivået kontrolleres ved bruk av egnet måleutstyr. Trenging som varer i mindre enn 30 minutter ved vanntemperatur lavere enn 6 °C er unntatt fra kravet om oksygenmåling. Dersom fisk viser tegn til atferdsendringer utover det normale under håndtering, skal det straks iverksettes nødvendige tiltak for å sikre fiskenes velferd.
Ved vaksinering skal det tas hensyn til forhold som er relevante for fiskevelferd og fiskehelse, herunder smitterisiko, fiskestørrelse og vekst, utviklingstrinn, vanntemperatur og vaksinasjonstidspunkt.
Rensefisk som går sammen med annen fisk i akvakulturanlegg, skal sorteres ut for forsvarlig avliving eller gjenbruk før produksjonsenheten tømmes for fisk. Før det utføres operasjoner på anlegget som kan føre til belastning på rensefisken, skal rensefisk sorteres ut og vernes mot skade og unødvendig påkjenning.
Endret ved forskrifter 19 april 2018 nr. 673, 23 mars 2025 nr. 500 (i kraft 1 juli 2025).
Metoder og utstyr for bedøving og avliving skal ta hensyn til fiskevelferden
Metoder og utstyr for bedøving og avliving av rensefisk skal være egnet ut fra hensynet til de aktuelle rensefiskartenes velferd, og dette skal være dokumentert.
For enkeltfisk som sorteres ut ved fiske eller fra merd vil følgende metode være egnet: Bedøving kan skje ved et hardt slag i hodet før fisken avlives ved bløgging.
Ved avliving av større mengder rensefisk og ved bruk av automatisert bedøving og avliving, skal metoder og utstyr være dokumentert for å sikre at velferd til rensefisken kan ivaretas.
Forsøk og utprøving av metoder og utstyr for bedøving og avliving av rensefisk kan bare gjøres når dette er godkjent etter forsøksdyrregelverket.
Metoder, installasjoner og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Metoder, installasjoner og utstyr kan bare brukes i et akvakulturanlegg når konsekvensene for fiskens velferd er dokumentert. Utprøving som er omfattet av forskrift 18. juni 2015 nr. 761 om bruk av dyr i forsøk, er unntatt fra dette kravet. Mattilsynet avgjør om utprøvingen omfattes av forskrift om bruk av dyr i forsøk.
Unntatt fra kravet i andre ledd er også utprøving som ikke reguleres av forsøksdyrregelverket og som gjennomføres som nødvendig ledd i å skaffe dokumentasjon om metodens konsekvens for fiskens velferd og under følgende forutsetninger:
a.
det foreligger en plan for hvordan utprøvingen skal gjennomføres, dokumenteres og evalueres.
b.
utprøvingen gjennomføres ved bruk av færrest mulig fisk.
c.
utprøvingen planlegges, gjennomføres, evalueres og dokumenteres i samarbeid med personell med relevant kompetanse innen fiskevelferd og andre aktuelle fagområder.
d.
uttestingen skal skje etter vitenskapelige prinsipper og skal kunne dokumentere de velferdsmessige konsekvensene av metoden ved den aktuelle bruken.
e.
det er meldt fra til Mattilsynet om hva som skal utprøves, og start og sluttdato for utprøvingen. Meldingen skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
f.
dokumentasjon om metodens, installasjonens eller utstyrets konsekvenser for fiskevelferd, skal sendes slik Mattilsynet bestemmer. Nærmere krav til meldeplikten fastsettes av Mattilsynet.
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr § 12
§ 12. Metoder og tekniske innretninger
Metoder, tekniske innretninger og utstyr som brukes til fisk, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd.
Nye metoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og funnet forsvarlige før de tas i bruk.
Feil og mangler ved installasjoner, tekniske innretninger og utstyr skal straks utbedres.
Dersom driften er avhengig av strøm for å ivareta fiskevelferden, skal det være tilgang på nok strøm, sikkerhet i strømforsyningen og/eller tilgang på nærliggende aggregat eller nødoksygen med nødvendig kapasitet.
Endret ved forskrift 17 juni 2008 nr. 826 (i kraft 1 aug 2008, tidligere § 10).
§ 8. Driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger
Dyreholder skal påse at driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger som brukes til dyr, er egnet til å ivareta hensynet til dyrenes velferd.
Den som markedsfører eller omsetter nye driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger til bruk på dyr eller i dyrehold, skal påse at disse er utprøvd og funnet egnet ut fra hensynet til dyrevelferd.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om omsetning og bruk av visse driftsformer, metoder, utstyr og tekniske løsninger samt om godkjenning og dokumentasjon av egnethet.
a.
blir brukt eller er ment å bli brukt i forsøk eller
b.
blir oppdrettet spesielt for at deres organer eller vev kan bli brukt til vitenskapelige formål.
Forskriften gjelder levende virveldyr, tifotkreps og blekksprut. Dette omfatter også tidlige utviklingsstadier av disse dyrene hvis sanseapparatet er på et tilsvarende nivå som hos ferdig utviklede dyr, herunder fostre av pattedyr i siste tredjedel av normal utvikling og larver av virveldyr som ernærer seg selv. I tillegg gjelder forskriften når dyr på enda tidligere utviklingsstadier blir brukt i forsøk og får leve videre og sannsynligvis vil oppleve smerte, frykt, varig skade eller annen belastning etter å ha nådd utviklingsstadier som nevnt i annet punktum.
Forskriften gjelder selv om det brukes beroligende, bedøvende eller smertestillende midler, eller andre metoder slik at dyret ikke påføres smerte, frykt, varig skade eller annen belastning.
Forskriften gjelder inntil dyr som nevnt i første ledd er avlivet, omplassert eller tilbakeført til et dyrehold.
Forskriften gjelder ikke
a.
ikke-eksperimentell landbruks- og akvakulturvirksomhet
b.
ikke-eksperimentell klinisk veterinærvirksomhet
c.
klinisk utprøving av legemidler til dyr når dette er nødvendig for å få eller beholde markedsføringstillatelse
d.
prosedyrer i forbindelse med alminnelig avl og hold av dyr
e.
enkel identitetsmerking av dyr
f.
handlinger som det ikke er grunn til å tro vil påføre dyret smerte, frykt, varig skade eller annen belastning tilsvarende eller større enn ved å føre inn en nål etter god veterinær praksis.
Kravene i forskriften er rettet mot oppdrettere, formidlere og brukere.
§ 6. Godkjenning av forsøk
Dyr kan brukes i forsøk bare hvis Mattilsynet har godkjent forsøket. Kravet om godkjenning gjelder ikke forsøk som bare omfatter avliving av dyr for å bruke organer eller vev fra dem.
Hvis metodene ikke er brukt før eller det er usikkert hvor mange dyr som vil bli brukt, skal det foretas pilotforsøk.
Godkjenningen skal gis en begrenset varighet som ikke overstiger fire år. Feltforsøk kan ikke godkjennes for mer enn to år.
Forsøk kan ikke endres uten ny godkjenning hvis endringen kan svekke dyrevelferden.
Én og samme godkjenning kan omfatte flere likeartede forsøk som iverksettes av samme bruker. Dette gjelder bare hvis forsøkene skal oppfylle påbudte krav eller omfatter bruk av dyr til produksjons- eller diagnoseformål etter etablerte metoder.
Mattilsynet kan tillate at andre enn veterinærer og fiskehelsebiologer iverksetter total eller lokal bedøvelse av dyr, under forutsetning av at disse personene har gjennomført relevant opplæring. Dette skal fremgå av godkjenningen. Dette gjelder ikke medikamentell immobilisering av vilt.
Mattilsynet kan inndra eller suspendere godkjenningen hvis forsøket ikke gjennomføres i samsvar med forskriften eller godkjenningen. Brukeren skal sørge for at inndragningen eller suspensjonen ikke svekker dyrevelferden.
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
§ 4. Plikt til internkontroll
Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten.
Endret ved forskrift 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
Når man avliver rensefisk, er det krav til fiskevelferdsmessig kompetanse om hvordan man sikrer forsvarlig bedøving og avliving av de aktuelle artene. Dette kompetansekravet gjelder for alle som er involvert i avlivingen eller har overordnet ansvar for virksomhet eller anlegg.
Denne kompetansen skal blant annet inngå i lovpålagte kurs i fiskevelferd.
Internkontrollen skal synliggjøre hvordan virksomheten sikrer at kravene til kompetanse knyttet til bedøving og avliving av rensefisk er oppfylt.
Dyreholder skal sørge for at dyr blir ivaretatt av tilstrekkelig og faglig kompetent personell. Andre skal ha nødvendig kompetanse til den aktiviteten de utfører.
Foresatt skal ikke la barn under 16 år ha et selvstendig ansvar for dyr.
Dyreholder skal ikke overlate dyr til personer som det er grunn til å tro ikke kan eller vil behandle dyret forsvarlig.
Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til opplæring og kompetanse, herunder om godkjenning og om autorisasjon av personell.
Enhver som deltar i aktiviteter som omfattes av denne forskriften, skal ha nødvendig faglig kompetanse for slik aktivitet. Ved gjennomføring av aktiviteter som kan medføre risiko for rømming skal det sikres at det er tilstrekkelig med personell med nødvendig faglig kompetanse for å hindre, oppdage og begrense rømming av fisk.
Driftsledere på akvakulturanlegg og røktere skal ha fiskevelferdsmessig kompetanse.
Det skal også være tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse i forhold til deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder til å ivareta fiskens velferd. Kompetansen skal også omfatte kunnskap om driftsformen og om fiskens atferdsmessige og fysiologiske behov.
Nødvendig kompetanse i henhold til andre og tredje ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring. Opplæringen skal:
a.
utføres av veterinær, fiskehelsebiolog eller annen med tilsvarende kompetanse innen fiskevelferd,
b.
ha en varighet og innhold som sikrer deltakerne fiskevelferdsmessig kompetanse tilpasset deres arbeidsoppgaver og ansvarsområder, og skal minst inneholde følgende elementer:
Forskrift om slakterier mv. for akvakulturdyr § 11
§ 11. Kompetanse
Ansvarlig for slakteriet skal ha nødvendig kunnskap om fiskevelferd og skal sikre at det er tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse til å ivareta fiskenes velferd til enhver tid.
Nødvendig kompetanse skal sikres gjennom et teoretisk og praktisk opplæringsprogram og skal kunne dokumenteres. Ansvarlig for slakteriet har ansvar for at det etableres slike opplæringsprogram for det aktuelle personell.
Endret ved forskrift 17 juni 2008 nr. 826 (i kraft 1 aug 2008, tidligere § 9).
Transportør, sjåfør/skipper og annen med ansvar for akvakulturdyrene skal ha nødvendig kunnskap om transportformen og om akvakulturdyrenes atferdsmessige og fysiologiske behov.
Det skal sikres at det er tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse til å ivareta fiskens velferd til enhver tid.
Nødvendig kompetanse i henhold til første og andre ledd skal dokumenteres gjennom praktisk og teoretisk opplæring i regi av næringen. Opplæringen skal inneholde følgende elementer og skal gjentas hvert femte år:
a.
aktuelle krav som er nedfelt i transportforordningen og denne forskriften
b.
artens fysiologi, naturlige behov og atferd og en forståelse av stress og sykdom og hvordan fisken reagerer på stresspåvirkninger eller i forbindelse med sykdom
c.
forhold som er av betydning ved håndtering av fisk og som påvirker deres velferd
d.
vannkvalitet, herunder vannkvalitetsparametere, overvåking av disse og tiltak for å opprettholde en god vannkvalitet (både i åpent og lukket system)
e.
betydningen av kjøremønster (både sjø og land) for velferden til fiskene.
Virksomheter som er involvert i avliving av oppdrettsfisk, skal ha internkontroll som blant annet skal sikre regelverksetterlevelse og kontinuerlig forbedring ved bedøving og avliving av rensefisk.
For bedøving og avliving av rensefisk innebærer dette blant annet at virksomheten må kartlegge spesifikke risikofaktorer som påvirker smitterisiko og rensefiskenes velferd i forbindelse med bedøving og avliving. Virksomheten må også implementere målrettete planer og tiltak for å redusere risiko.
Eventuelle avvik skal følges opp med korrigerende tiltak og endringer av tilhørende prosedyrer, slik at samme feil ikke skjer igjen.
Den som er ansvarlig for virksomheten, skal sørge for at det innføres og utøves internkontroll i virksomheten.
Endret ved forskrift 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
§ 5. Internkontrollens innhold
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse i det omfang som er nødvendig for å etterleve krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen.
Består virksomheten av flere driftsenheter, skal internkontrollen tilpasses hver enkelt driftsenhet.
Internkontroll er å
a.
sørge for at de lover og forskrifter i akvakulturlovgivningen som gjelder for virksomheten, er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som gjelder for virksomheten,
b.
ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar, oppgaver og myndighet knyttet til etterlevelse av akvakulturlovgivningen er fordelt i virksomheten,
c.
sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelige og oppdaterte kunnskaper om og ferdigheter i virksomhetens internkontroll,
d.
sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e.
fastsette overordnede mål med tilhørende konkrete og evaluerbare delmål i internkontrollarbeidet, og utarbeide planer og tiltak for å oppnå målene,
f.
kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, og utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene,
g.
iverksette rutiner for å forebygge, avdekke og rette opp avvik fra krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, og
h.
foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Dokumentasjon som følger av krav i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l., skal inngå.
Krav som følger av annet og tredje ledd skal dokumenteres skriftlig.
Endret ved forskrifter 18 des 2009 nr. 1706 (i kraft 1 jan 2010), 5 nov 2019 nr. 1482 (i kraft 1 jan 2020).
Overtredelse av regelverket som gjelder rensefisk, kan også føre til straff og andre reaksjoner etter matloven og dyrevelferdsloven.
Mattilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr dersom kriteriene i forskrift om overtredelsesgebyr etter dyrevelferdsloven er oppfylt.
Overtredelsesgebyr er aktuelt å vurdere ved klare overtredelser av dyrevelferdsloven. Andre relevante momenter er om overtredelsen skjer bevisst for å oppnå besparelse, økt inntjening, konkurransefortrinn eller andre fordeler for virksomheten. Sentralt i vurderingen vil være om gebyret er egnet til å ivareta formålet med forskriften om å fremme dyrevelferd og respekt for dyr, og å hindre framtidige lovovertredelser.
a.§ 40 tredje ledd om brakklegging av akvakulturanlegg i sjøvann med fisk av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret,
b.§ 44 første og andre ledd om rapportering fra akvakulturanlegg i sjøvann med fisk av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret.
§ 58 første og andre ledd om rapportering fra akvakulturanlegg med settefisk trer i kraft 1. oktober 2010.
§ 6 fjerde ledd om dokumentasjon av kompetanse trer i kraft 1. januar 2011.
Begrensningen i § 47a gjelder ikke produksjonsenheter med fisk satt ut før ikrafttredelse.
For rensefisk trer krav om rapportering etter § 44 bokstav a, b, f, g og h i kraft 1. juli 2018.
For rensefisk trer krav om rapportering etter § 58 i kraft 1. januar 2019.
For produksjonsenheter som per 19. april 2018 har produksjon av fisk, må ikke maskestørrelsen tilpasses rensefisken før etter første brakklegging, jf. § 37 fjerde ledd. Dette gjelder likevel ikke leppefisk.
Krav om melding om tømming av badebehandlingsvann tilsatt legemidler etter § 15c fjerde ledd andre og tredje punktum trer i kraft fra det tidspunkt Fiskeridirektoratet bestemmer.
Tillatelser gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 før 2. februar 2024 faller bort 2. februar 2026, med mindre statsforvalteren bestemmer noe annet ved enkeltvedtak.
Krav om rapportering av opplysninger om fôr, forbruk av legemidler og bruk av notimpregnering etter § 44 tredje ledd trer i kraft når Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet bestemmer.
Endret ved forskrifter 9 okt 2009 nr. 1274, 18 des 2009 nr. 1705 (i kraft 1 jan 2010), 20 des 2011 nr. 1413 (i kraft 1 jan 2013), 19 april 2018 nr. 673, 24 aug 2022 nr. 1487, 13 nov 2022 nr. 1965, 2 feb 2024 nr. 166.
Mye av regelverket vårt for dyrevelferd og dyrehelse som finnes i forskrifter, er laget for hold av matproduserende dyr. I 2018 ble forskrifter som i utgangspunktet var laget for fisk til matproduksjon, også besluttet å brukes for rensefiskartene.
Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om krav til biosikkerhet ved godkjenning av akvakulturanlegg og forflytninger av akvatiske dyr mv. (akvabiosikkerhetsforskriften) (FOR-2022-04-05-624)
