Skjell som mat

Skjell som høstes for omsetning skal være trygge å spise. Fra naturens side kan skjell oppkonsentrere både mikroorganismer, algetoksiner, tungmetaller og miljøgifter ved filtrering av vannet de lever i, og skjell kan dermed gjøre oss syke når de spises.

For å sikre at skjell som omsettes er trygge å spise, er det laget et omfattende regelverk for produksjon og omsetning av skjell som mat. Det er produsenten som har ansvaret for at skjellene som omsettes er trygge å spise og at kravene følges gjennom produksjonskjeden.

Skjell skal produseres i og høstes fra områder som Mattilsynet har klassifisert. Skjell som høstes for omsetning, skal ikke innholdet mer algegifter, mikroorganismer og forurensende kjemiske stoffer som bly, kadmium og kvikksølv, enn det som er tillatt i regelverket.

Områder der skjell dyrkes i og/eller høstes fra, kalles et produksjonsområde. Mattilsynet klassifiserer produksjonsområder, og fører tilsyn med dem for å dokumentere status over tid. Dersom det forekommer toksinproduserende alger, algegifter, mikroorganismer, tungmetaller eller miljøgifter i skadelige mengder, eller annet som kan medføre fare for folkehelsen, kan Mattilsynet «lukke» produksjonsområder for høsting.

Mattilsynet fører også tilsyn med virksomheter som mottar skjell for pakking eller bearbeiding.

Du som plukker blåskjell til eget konsum kan sjekke Matportalen.no: Blåskjellvarsel før du plukker.