Kartlegging av hvor animalske biprodukter kan oppstå i virksomheten og riktig kategorisering og identifisering er avgjørende for den videre håndteringen og sporbarheten. Svikt i disse pliktene kan føre til at uriktige opplysninger blir gitt ved forsendelse av biproduktene. Det kan få konsekvenser for senere bruk i verdikjeden.
Mattilsynet gjennomførte 118 tilsyn i 116 villfiskmottak. Prosjektet skulle bidra til å sikre riktig håndtering av animalske biprodukter i næringen, samt styrke biproduktkompetansen både hos næringa og Mattilsynet.
Hva sjekket vi?
Mattilsynet sjekket forhold som sikrer at animalske biprodukter blir riktig håndtert i forbindelse med innsamling, kategorisering, identifisering, oppbevaring, lagring og sporbarhet. I tillegg ble det kontrollert om internkontrollsystemet kunne vise til hvor og i hvilken kategori animalske biprodukter oppstår, og virksomhetens bruk av handelsdokument.
Regelverksetterlevelsen må bedres
Regelverksbruddene som ble avdekket hadde varierende alvorlighetsgrad. Mangelfull dokumentasjon i internkontrollsystemet på hvor de animalske biproduktene oppstår, vurdering av kategori og hvordan de skal håndteres gikk igjen. Kartlegging av hvor animalske biprodukter kan oppstå i virksomheten og riktig kategorisering og identifisering er viktig for den videre håndteringen og sporbarheten.
Mattilsynet skal føre biprodukttilsyn i villfiskmottak som en naturlig del av sjømattilsynet fremover, og vi forventer at avvikene som ble avdekket i prosjektet lukkes, og at næringa etterlever biproduktregelverket.
Hva er animalske biprodukter og hvordan skal det håndteres?
I villfiskmottak oppstår det animalske biprodukter hvis fiskeprodukter eller restråstoff ikke lenger beregnes til mat. Da blir dette næringsmiddelavfall og animalske biprodukter. I det øyeblikk et materiale blir definert som et animalsk biprodukt, kan det ikke oppgraderes til humant konsum igjen.
Biproduktregelverket er grunnleggende hygieneregler for å sikre folke- og dyrehelsa ved håndtering av animalske biprodukter. Etterlevelse av regelverket sikrer at biproduktene håndteres på en hensiktsmessig trygg og miljømessig måte til riktig bruk (dyrefôr, gjødsel, energiformål, mv.).
Biprodukter kategoriseres i 1-, 2- og 3-materiale ut fra risiko for dyre- og folkehelse. Kategori 1-materiale har høyest risiko og går normalt til forbrenning. Kategori 2-materiale kan ikke brukes til fôr til matproduserende dyr eller kjæledyr. Det meste av biproduktene som oppstår i villfiksmottak er kategori 3-materiale med lavest risiko, og kan normalt brukes til fôr til alle dyr etter videre bearbeiding.