Rapport

Overvåkingsprogram for skjellsykdommer 2020

Publisert 07.06.2021     Sist endret 07.06.2021

Den norske populasjonen av flatøsters blir vurdert å være fri for parasitten Bonamia spp. Utbredelsen av parasitten Marteilia pararefringens i blåskjell er sannsynligvis større enn tidligere antatt.

Hva er undersøkt: Dyrkingsanlegg og kommersielt viktige forekomster av blåskjell og flatøsters.
Tidsrom:2020
Hva lette vi etter: Helsestatus for kommersielle forekomster av blåskjell og flatøsters mht. utbredelse av parasittene Bonamia spp. og Marteilia spp.
Hva fant vi:
  • Overvåking av østers og blåskjell tyder på at Bonamia ostreae, Bonamia exitiosa og Marteilia refringens ikke finnes i Norge. Marteilia pararefringens har imidlertid blitt påvist i 2016, 2019 og 2020, og antas å være en egen Marteilia-art som kun smitter blåskjell.
  • Helsestatus for ville og oppdrettede bestander av blåskjell og flatøsters er tett sammenbundet, da næringen baseres på sanking av ville skjell for gjenutsetting og kultivering.
  • Norge og Sverige har sannsynligvis de siste gjenværende sykdomsfrie forekomster av flatøsters i Europa. Norske flatøsters regnes å være fri for Bonamia spp.
  • Blåskjell forsvinner fra nordiske farvann, men det er usikkert om blåskjelldød skyldes sykdom, eksempelvis Marteilia spp. Det bør innhentes mer kunnskap om logistikk i næringen og helsestatus i ville og dyrkede blåskjell.
  • I 2020 ble Marteilia pararefringens påvist i et dyrkingsanlegg for blåskjell og i to ville bestander i åpen sjø ved Flekke i Fjaler kommune. Denne parasitten har tidligere ikke blitt funnet utenfor lukkede, tempererte poller, og påvisningene i Fjaler gir dermed en ny situasjon. M. pararefringens i blåskjell er trolig mer utbredt enn tidligere antatt.
  • Det ser ikke ut til at M. pararefringens smitter østers. Det er imidlertid viktig å finne ut om østers kan fungere som vektor for denne parasitten.
Hvem utførte oppdraget?

Havforskningsinstituttet

Fant du det du lette etter?

Publikasjoner


Publikasjoner