Faktaartikkel

Hva vi vet om mattryggheten for tang og tare?

Publisert 23.05.2019     Sist endret 08.12.2020

Kunnskap om mattrygghet og risikohåndtering av tang og tare er under stadig utvikling. Det diskuteres endring i regelverk på europeisk nivå og det pågår forskning og innsamling av analysedata.

Kunnskapsoppdatering 2020

Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet laget en rapport om kunnskapsoppdatering på mattrygghet i tang og tare. Rapporten omhandler tang og tare (makroalger) til bruk i næringsmidler og fôrvarer.

Rapporten er et viktig i Mattilsynets arbeid med å utvikle tilsyn og regelverk, og gi råd til forbrukerne og næringen. (Lenke til rapporten)

Kunnskapsoppdateringen bekrefter tidligere konklusjoner om at tang og tare kan ha et problematisk høyt nivå av metaller og jod, og det kan sette begrensninger for bruk av tang og tare som mat og i fôr.

I den nye rapporten har vi fått mer data som gjør det mulig å gi sikrere konklusjoner og differensiering mellom arter. Dermed har vi bedre kunnskap om hvilke arter som er best egnet til produksjon og omsetning, og hvilke man bør unngå for å sikre mattryggheten.

Kunnskapsoppdateringen viser også til metoder som kan redusere jod-innholdet og til forskning på mikrobiologi og biotilgjengelighet.

Mattilsynets råd til forbrukerne

Mattilsynet opprettholder rådet til befolkningen om at inntil vi har fått mer kunnskap på plass anbefaler vi at folk ikke spiser store mengder med tang og tare.

I tillegg advarer Mattilsynet mot å spise arten fingertare på grunn av høyt innhold av uorganisk arsen.

De ulike artene har svært ulikt innhold

Havforskningsinstituttets kunnskapsoppdatering viser til at brunalgene sukkertare og butare, som er de mest anvendte artene i akvakulturproduksjon i Norge, har lite uorganisk arsen og middels mengde kadmium og relativt høyt nivå av jod.

Fingertare kan ha et problematisk høyt nivå av uorganisk arsen. Mattilsynet går derfor ut med advarsel mot å spise fingertare (lenke til matportalen) 

Rød og grønn-alger har generelt mye lavere nivå av jod enn brunalger.

Innholdet av bly og kvikksølv er generelt lavt.

Mangler grenseverdier

Det er per i dag ingen øvre grenseverdier i Norge eller EU for arsen, kadmium, bly og jod i makroalger til bruk i mat, bortsett fra noen på kosttilskudd. Det er derfor per i dag vanskelig å definere hva som kan anses som lavt, middels, høyt eller akseptabelt nivå. På fôrvarer er det imidlertid flere grenseverdier i regelverket.

Grenseverdier på både mat og fôr fra alger er under vurdering i EU.

Metoder for å redusere jod-innhold

Rapporten viser til forskning som tilsier at jod-innholdet kan reduseres vesentlig i tare ved metoder som tørking, koking og steking. Dette kan ha betydning for utvidet anvendelse av arter som har høyt innhold av jod.

Forskning på rotter på biotilgjengelighet av jod fra tare, indikerer at 80 % kan bli tatt opp i dyrene.

Mikrobiologi

Rapporten viser til ny kunnskap om mikrobiologi som tilsier at det bør tas forholdsregler med god kjøling av varmebehandlede produkter av makroalger, som følge av mulig forekomst av sporedannende bakterier. Sporedannende bakterier utgjør liten risiko i ferske eller tørkede produkter som brukes direkte og ikke varmebehandles eller oppbevares etter varmebehandling. 

Andre mikrobiologiske data viste lave verdier av totalt aerobt kimtall samt lav forekomst av kuldeadapterte og sporedannende bakterier. Videre ble det ikke detektert indikatorer på fekal kontaminering som enterokokker og koliforme bakterier, eller patogene vibrio eller Listeria monocytogene.  

Kainsyre

Nytt i rapporten er også analyse av kainsyre, som kan være et problemstoff for mattryggheten i alger, og særlig i arten søl. Kainsyre er et naturlig giftstoff som kan gi hjerneskader ved inntak av for store mengder av stoffet.

Analyseresultater viser at innhold av kainsyre er relativt lavt i norsk søl.  

Alger til bruk i fôr

Rapporten viser til forsøk har vist at makroalger som fôr til fisk via insekter kan bidra med viktige marine næringsstoffer til fôrkjeden, men det kan også være en risiko for at grenseverdiene for kadmium og arsen i dyrefôr blir oversteget. 

Behov for mer kunnskap

Havforskningsinstituttet skriver at det fortsatt er behov for mer kunnskap om mattrygghetsaspekter i tang og tare. For eksempel trengs det flere analyser av metaller i enkelte arter hvor datagrunnlaget er mangelfullt. 

EU-arbeid om grenseverdier

Det pågår en prosess i EU med innsamling av data som vil bli vurdert utfra behovet for nye eller korrigerte grenseverdier på metaller og håndtering av det høye jod-nivået i enkelte produkter.

Mattilsynet deltar i dette arbeidet og Havforskningsinstituttet har levert analysedata til EU. 

Se også: EUs anbefaling om overvåkning for tang og tare 

Fant du det du lette etter?