Faktaartikkel

Hva vi vet om mattryggheten for tang og tare?

Publisert 23.05.2019     Sist endret 23.05.2019

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning  (NIFES) fikk i 2015 i oppdrag av Mattilsynet om å gå gjennom aktuell litteratur om makroalger for å identifisere de viktigste parameterne som kan ha negativt effekt på folkehelsen og dyrehelsen. NIFES (i dag en del av Havforskningsinstituttet) skulle konsentrere seg om de viktigste artene i norske farvann som er aktuelle til bruk i mat og fôr.

Rapporten ble publisert i 2016: «Potential risks posed by macroalgae for application as feed and food - a Norwegian perspective».

De viktigste konklusjonene i rapporten er at tilgjengelig informasjon om metaller i norsk tang og tare indikerer at en kan finne forhøyede konsentrasjoner av uorganisk arsen og kadmium, særlig i brunalger. De høyeste konsentrasjonene av uorganisk arsen og kadmium kan sette begrensninger for bruk av tang og tare som mat og i fôr. Noen arter har forholdsvis høy konsentrasjon av jod, og brunalgene synes å ha de høyeste nivåene. Selv et lavt inntak av tørkede brunalger vil gi et jodbidrag over anbefalt dose. Det er også påpekt at det er behov for mer kunnskap, både om de nevnte stoffene og om andre forhold.

Med basis i denne rapporten, gir Mattilsynet råd til befolkningen om at inntil vi har fått mer kunnskap på plass, anbefaler vi at folk ikke spiser store mengder med tang og tare.

Fant du det du lette etter?