Etter mistanke om krepsepest i Hæravassdraget oppstrøms Rustadfossen og bekjempelsessonen, har Miljødirektoratet finansiert Utmarksforvaltningen for å gjennomføre teinefiske og søk etter edelkreps i området. Det ble gjort funn av to døde edelkreps, som ble sendt til Veterinærinstituttet for analyse, og det ble påvist høye nivåer av Aphanomyces astaci i vevet til krepsen. Dette bekrefter tidligere mistanke av A. astaci i vannprøver med miljø-DNA metodikk, og påvisningen ble nå bekreftet ved bruk av qPCR.
Mattilsynet minner om desinfeksjonskravet av alt utstyr før bruk annet sted for å forebygge videre spredning av eventuell smitte. Smittestoffet kan overleve utenfor kreps i flere uker, og det kan spres med vann og utstyr. Det er derfor ekstra viktig å huske på å desinfisere alt av utstyr og båter som brukes i vassdraget, for å unngå spredning oppstrøms eller til andre vann eller vassdrag. Du kan lese mer om hvordan du desinfiserer her: Slik hindrer du spredning av krepsepest | Mattilsynet.
Vi oppfordrer både turgåere, fiskere og andre som ferdes i område om å melde fra til Mattilsynet på e-postadressen postmottak@mattilsynet.no om funn av død eller syk kreps. Ved funn er det viktig at du legger disse i en pose og fryser de ned.
Mattilsynet jobber nå med å vurdere utvidelse av den eksisterende soneforskriften oppstrøms Rustadfossen for å begrense og forebygge spredning av sykdommen til andre vassdrag.
Se Veterinærinstituttets sine nettsider om påvisningen her.
Om krepsepest
Krepsepest er en smittsom sykdom som angriper edelkreps. Sykdommen er listeført som er en F-sykdom (nasjonal sykdom), og er dødelig for edelkreps (Astacus astacus). Krepsepest er derfor en alvorlig trussel mot den utryddingstruede edelkrepsen.
Mattilsynet har ansvar for å iverksette tiltak ved mistanke eller påvisning av krepsepest. Alle som bruker vassdraget, har ansvar for å ikke spre smitte videre til andre vassdrag.
Spredning av krepsepest er ofte knyttet til ulovlig flytting av kreps, eller transport av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag. Derfor er det viktig at alle som har vært i kontakt med vassdraget desinfiserer båter og utstyr før dette brukes i andre vassdrag, eller andre steder i Hæravassdraget.
Om miljø-DNA
Miljø-DNA brukes i dag som metode for å påvise smittestoff i miljøet, og man kan få utslag her før man gjør funn av døde dyr. Denne metodikken er utviklet for krepsepest og brukes også i overvåkningsprogrammet for krepsepest. Vann fra forskjellige steder i elven blir filtrert på stedet gjennom glassfiberfiltre som fanger opp smittestoffene. DNA blir isolert fra filtrene og videre analysert med artsspesifikk kvantitativ PCR som påviser og måler mengde DNA fra eggsporesoppen Aphanomyces astaci. Miljø-DNA er ikke tilstrekkelig for å stille diagnosen krepsepest. For diagnose må det påvises på levende eller død kreps.
Se også
Veterinærinstituttet: Krepsepestsmitte i Mysenelva overfor bekjempelsessonen