Regelverksutvikling innen sirkulær bioøkonomi og bærekraftig fôr
Mattilsynet har en nøkkelrolle i utviklingen av regelverk som sikrer trygg og bærekraftig bruk av fôr, biprodukter og gjødsel.
I diskusjoner om sirkulær bioøkonomi påpekes det ofte behov for endringer i regelverket. Under får du en oversikt over Mattilsynets rolle og arbeidsmåte i regelverksutvikling.
Grunnleggende prinsipper i europeisk mattrygghet
Matlovsforskriften stadfester at "det bør sikres et høyt vernenivå for menneskers liv og helse ved gjennomføringen av Felleskapets politikk."
Regelverk er én måte å håndtere en identifisert fare på. Formålet med mattrygghetsregelverket er å håndtere risikoer for folkehelse, dyrehelse og miljø.
Der det er mangel på vitenskapelig kunnskap, fastsettes regelverket basert på føre-var-prinsippet.
Føre-var-prinsippet åpner for regelverksutvikling
I tilfeller der regelverket er fastsatt på føre-var-prinsippet, er det større muligheter for å gjøre regelverksendringer. Det er imidlertid fire grunnleggende forutsetninger for dette. Det trengs
- kunnskap basert på vitenskap
- positiv risikovurdering av Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) og/eller EFSA, den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet
- støtte fra andre EU-land (når det gjelder EØS-regelverk)
- vilje hos (norsk og/eller europeisk) lovgiver til å endre regelverk
Mattilsynets rolle i regelverksutvikling
Vi i Mattilsynet har en sentral og koordinerende rolle i utviklingen av regelverk på matområdet. Arbeidsmodellen kan i stor grad sammenlignes med isfjellmodellen: Det er ofte kun den ferdige regelverksendringen som er synlig for omverdenen, mens det omfattende arbeidet som ligger bak – dialog, kunnskapsinnhenting, vurderinger og prosesser – i mindre grad kommer fram.
Dialog med næringen
Utgangspunktet i regelverksutviklingen er som regel dialogen med næringen. Dette er viktig for å kunne fange opp problemstillinger der regelverket kan hemme utvikling og innovasjon. Samtidig har vi i Mattilsynet en ambisjon om å stadig kunne tilby målrettet veiledning til næringen – både til små og store, nye og veletablerte virksomheter.
Dialog med forskningsmiljøer og forskningsfinansiering
Når vi har vurdert innspillene fra næringen internt, kan vi videreformidle kunnskapsbehovene til både forskningsmiljøer og til aktørene som finansierer forskning. Målet er at forskningsutlysninger i større grad skal kunne støtte forvaltningsorientert forskning, og bidra til kunnskap og dokumentasjon som kan danne grunnlag for framtidige regelverksendringer.
Dialog med andre myndigheter
Parallelt har vi en kontinuerlig utveksling av kunnskap og erfaringer med andre myndigheter i Norge og i EU.
Den samlede kunnskapen fra forskningen både nasjonalt og internasjonalt brukes aktivt i regelverksarbeidet.
Eksempler på temaer vi jobber med
Vi jobber med en lang rekke faglige problemstillinger innen sirkulær bioøkonomi og bærekraftig fôr, blant annet:
- fôrsubstrater til oppdrettsinsekter
- gjenvinning av fosfor til bruk i fôr og gjødsel
- lettelser i fôringsforbudet
- grenseverdier for uønskede stoffer i fôr og behov for å regulere nye stoffer
- største tillatte innhold av tilsetningsstoffer i fôr
- definisjonen av fiskemel
- produksjon av fôrmidler fra mikroorganismer
- hygienisering av fiskeslam
- fiskeslam som råvare i CE-merket gjødselvare
- eksport av organiske gjødselvarer til EU/EØS-området
For å synliggjøre at mange ressurser faktisk ikke er begrenset av regelverket, har vi også laget en oppsummering om fôrressurser uten vesentlige begrensninger i regelverket: Fôrressurser med få regelverksbarrierer
Vi publiserer fortløpende veiledning på de ulike områdende, slik at du kan følge utviklingen.
Sirkulærøkonomi og bærekraftig fôr
Generell info om regelverksprosesser finner du på Regelverksutvikling