Listeføring og håndtering av akvatiske sykdommer

Formålet i dyrehelseregelverket (AHL) er å bedre fiskehelsen og redusere antallet sykdomsutbrudd. Sykdommer hos fisk har forskjellig alvorlighetsgrad og listeføring av sykdommer er sentralt i dyrehelseforordningen. Noen sykdommer er så alvorlige at det utløser offentlige kontrolltiltak når de oppdages.

Faglig gjennomgått: 22.08.2025

Bakgrunnen for skillet mellom listeførte sykdommer og ikke-listeførte sykdommer er den mulige skaden de kan utgjøre for andre dyr eller fisk, økonomien, samfunnet eller miljøet. Meldeplikt gjelder både for EU-listede sykdommer og nasjonalt listede sykdommer i kategori F og i kategori G.

Meldeplikt for listeførte sykdommer til Mattilsynet

EU-listede sykdommer

Dyrehelseregelverket listefører de viktigste sykdommene og kategoriserer dem i fem kategorier.

Ulike tiltak skal iverksettes avhengig av hvilken kategori sykdommen er i.

Dyrehelseforskriften og dyrehelseovervåkingsforskriften inneholder regler for hvordan både Mattilsynet og næringsaktørene skal forholde seg til mistanke og diagnose av sykdommene.

Du finner en oversikt over sykdomskategoriene og listeføringen i vedlegget til forordning (EU) 2018/1882.

De ulike kategoriene for sykdommer

Kategori A-sykdommer

Sykdommer som ikke finnes i EU/EØS i dag og som det må treffes øyeblikkelige utryddelsestiltak mot, med det samme smittsomt agens påvises.

Kategori B-sykdommer

Sykdommer som må bekjempes i alle medlemsland i EU/EØS, med mål om at den skal utryddes i hele unionen.

Kategori C-sykdommer

Sykdommer som har betydning for enkelte medlemsland i EU/EØS, og som det er nødvendig å innføre tiltak mot for å forhindre spredning til deler av Unionen som er offisielt sykdomsfrie eller som har utryddelsesprogrammer for den aktuelle listeførte sykdommen

Kategori D-sykdommer

Sykdommer som det er nødvendig å treffe tiltak mot for å forhindre spredning i forbindelse med innførsel til unionen eller forflytning mellom medlemsstater.

Kategori E-sykdommer

Sykdommer som det er nødvendig å overvåke i unionen.

Sykdommer listeført i de ulike kategoriene

For fisk og andre akvatiske dyr er sykdommene i tabellen under listeført i de forskjellige kategoriene.

Engelsk betegnelse	Norsk betegnelse	Kategori
Epizootic haematopoietic necrosis	Epizootisk hemapoitisk nekrose	A, D, E
Infection with Mikrocytos mackini		A, D, E
Infection with Perkinsus marinus		A, D, E
Infection with Taura syndromevirus		A, D, E
Infection with yellow headvirus		A, D, E
Viral heamorrhagic septiaemia	Viral hemorrhagisk septikemi	C, D, E
Infectious haematopoietic necrosis	Infeksiøs hemapoietisk nekrose	C, D, E
Infection with Bonamia exitiosa	Infeksjon med Bonamia exitiosa	C, D, E
Infection with HPR-deleted infectious salmon anaemia	Infeksiøs lakseanemi, HPR-deletert	C, D, E
Infection with white spot syndrome virus	Hvitflekksykdom hos krepsdyr	C, D, E
Infection with Bonamia ostrea	Infeksjon med Bonamia ostrea	C, D, E
Infection with Marteilia refrigens	Infeksjon med Marteilia refrigens	C, D, E
Koi herpes virus disease	Koi herpes virus sykdom	E

Kategori C-sykdom: infeksiøs lakseanemi (ILA)

Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt at Norge skal ha et eget utryddelsesprogram for ILA. Det pågår arbeid med å fastsette detaljer i planen for programmet.

Inntil videre foregår overvåking, diagnostikk og bekjempelse av ILA som før.

Beslutning om innføring av utryddelsesprogram for ILA

Nasjonalt listeførte og meldepliktige sykdommer i kategori F og G

I tillegg til sykdommene EU/EØS har listeført, gir dyrehelseforskriften Norge hjemmel til å listeføre sykdommer som gi store samfunnsmessige konsekvenser for ville og oppdrettede akvatiske dyr nasjonalt.

Nasjonal liste for sykdommer i kategori F er en videreføring av etablert listeføring som har vært gjeldende i Norge gjennom mange år. I tillegg til meldeplikt iverksetter det offentlige tiltak mot EU-listede sykdommer og nasjonalt listede sykdommer i kategori F.

Det er nytt at regelverket åpner for nasjonal listeføring av sykdommer i kategori G. Det gjelder kun meldeplikt for sykdommer som listeført i denne kategorien.

Kriterier for nasjonal listeføring av smittsomme sykdommer i kategori F og i kategori G.

F-sykdommer

Disse F-sykdommene er vurdert til å ikke utgjøre et problem i EU/EØS, men kan gi store problemer for akvatiske dyr her i Norge:

Bakteriell nyresyke (BKD, Renibacterium salmoninarum)
Infeksjon med Gyrodactylus salaris
Furunkulose (Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida)
Pankreassykdom (PD, Salmonid alfavirus)
Systemisk infeksjon med Flavobacterium psychrophilum
Francisellose (Francisella sp.)
Krepsepest (Aphanomyces ataci)
Infeksjon med Lepeoptherius salmonis (Lakselus)

Beredskap ved mistanke om og diagnose av F-sykdommer

Mattilsynet har faglige instrukser og planer for hvordan oppfølgingen av kategori F-sykdommer skal foregå. Disse blir oppdatert i henhold til krav i dyrehelseforordningen.

Du finner noen av dem her:

Alle akvakulturanlegg skal ha egne beredskapsplaner som skal ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner.

Beredskapsplanen skal blant annet gi oversikt over aktuelle tiltak for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød.

Ikke lov å flytte levende fisk ved mistanke eller diagnose av F-sykdommer

Det er ikke lov å flytte levende fisk ved mistanke om eller diagnose av smittsom sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser. Dette gjelder alltid for listeførte sykdommer (matloven § 19).

Forbudet slår inn straks og før Mattilsynet formelt har besluttet det ved båndlegging av akvakulturanlegget.

Båndlegging av anlegg gjelder helt til Mattilsynet har fått avkreftet mistanke eller til anlegg er tømt og brakklagt.

Håndtering av utbrudd av kategori F-sykdommer i akvakulturanlegg

Ved funn av kategori F-sykdom i et akvakulturanlegg må videre drift forebygge spredning av smitte.

Oppdrettere må også sikre at dødfisk håndteres på forsvarlig måte.

Hvert sykdomstilfelle blir vurdert ut fra Mattilsynets faglige beredskapsplaner og faglige råd fra Veterinærinstituttet.

Håndtering og tidsramme settes etter en vurdering av hvilken fare for spredning av sykdommen som foreligger, og tilstanden til de syke dyrene.

Oppdretter må søke Mattilsynet om å ta ut dyr fra akvakulturanlegget til slakteri. Mattilsynet vil vurdere transportrute, transportenhet eller annet som er nødvendig for å ivareta hensynet til å hindre spredning av sykdommen.

I noen tilfeller kan avliving eller tømming av anlegget være nødvendig for å forhindre videre sykdom og smitte.

Dersom smittefaren er for høy kan Mattilsynet fatte vedtak om hvordan dyrene skal håndteres (slaktes, avlives eller destrueres).

Brakklegging av akvakulturanlegg

Akvakulturanlegg med kategori F-sykdom skal brakklegges i en periode etter at anlegget er tømt, rengjort og desinfisert. Mattilsynet skal godkjenne plan for rengjøring og desinfeksjon.

Opprettelse av restriksjonssoner

For å hindre spredning av kategori F-sykdommer kan Mattilsynet fastsette restriksjonssoner gjennom lokale forskrifter. Forskriften kan inneholde påbud, forbud og tiltak som er nødvendig for å avgrense eller bekjempe sykdommen. Dette gjelder for eksempel flytting av dyr, utsett, transport og ferdsel og aktiviteter i sonen.

Nasjonale restriksjoner på avl og reproduksjon

Når det er grunn til mistanke eller diagnose av en kategori F-sykdom er det ikke tillatt å bruke fisken til avl og reproduksjon.

Mattilsynet kan vurdere å gi tillatelse etter søknad fra virksomheten. Da må det være sikkert at sykdommen ikke smitter via rogn, og at virksomheten har rutiner som sikrer krysskontaminering.

G-sykdommer

Det er kun knyttet meldeplikt til sykdommer i kategori G. Formålet med listeføring av sykdommer i kategori G er todelt.

overvåking av smittsomme sykdommer som har potensiale for alvorlig negativ påvirkning av fiskens helse
overvåking av allerede etablerte alvorlige smittsomme sykdommer.

Følgende sykdommer er listeført i kategori G:

Viral nervøs nekrose (VNN)/Viral encephalo- og retinopati (VER) Nodavirus
Piscirickettsiose (Piscirickettsia salmonis)