1. The page is not available in English
    English homepage

7. Merking av allergener

Forbrukerne skal få informasjon om hva maten inneholder av ingredienser som kan gi allergi eller intoleranse. Dette kravet gjelder også for mat uten emballasje – såkalt ikke ferdigpakket mat.

Folk kan være allergiske eller intolerante mot mange ingredienser, men regelverket sier at det er 14 bestemte allergener som det skal informeres om. Listen er felles for EU og Norge og gjelder all mat – både med og uten emballasje.

Listen med de 14 vanligste allergenene finner du i kapittelet under. 

Det er opp til deg å finne gode og praktiske løsninger som er i tråd med regelverket. Regelverket krever at informasjon om allergenene skal være skriftlig tilgjengelig direkte for forbruker. De ansatte bør også kjenne til hvilke allergener maten inneholder, men kundene skal enkelt kunne finne informasjonen uten å måtte spørre betjeningen.

Opplysningene kan for eksempel gis på menyen, på et skilt, på skjerm eller på en plakat.

7.1 7.1 De 14 allergenene som alltid skal merkes

Det er 14 kategorier ingredienser som alltid skal angis i merkingen når de brukes i en matvare. Nedenfor finner du eksempler på matvarer som inneholder allergener. 

  • Kornslag som inneholder gluten: Dette inkluderer hvete, rug, bygg, havre, spelt, korasanhvete og lignende Disse kornslagene finner du ofte i mat som inneholder mel, slik som krutonger, brød og bakervarer, kaker, couscous, bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter, sauser og supper. Kornslaget skal angis i merkingen, men det er opp til produsenten om "gluten" angis i tillegg. 
  • Skalldyr: Dette inkluderer krabbe, hummer, reker, krill, kreps og scampi o.l. Skalldyr finner du ofte i salater. Disse ingrediensene kan også finnes i skalldyr- og fiskeretter, i wokretter, sauser og lignende til bruk i asiatiske og orientalske retter. 
  • Egg: Egg finner du ofte i kaker, majones, sufflé, pasta, paier, noen kjøttprodukter, sauser, desserter og matvarer som er penslet med egg. 
  • Fisk: Fisk finner du ofte i skalldyr og fiskeretter, leverpostei, salatdressinger, tapenade, buljong og i Worcestersaus.
  • Peanøtter: Peanøtter finner du ofte i kjeks, kaker, desserter, sjokolader, iskrem, peanøttolje, peanøttsmør, asiatiske og orientalske retter. 
  • Soya: Soya finner du i tofu, miso, tempeh, soyasaus, soyadrikker og soyamel o.l. Soya brukes også i noen desserter, iskrem, kjøtt- og fiskeprodukter, sauser, supper og vegetarprodukter. 
  • Melk: Melk finner du i smør, ost, fløte, iskrem, desserter, melkepulver, yoghurt, bakverk, supper og sauser o.l. Noen matvarer er penslet med melk. 
  • Nøtter: Dette inkluderer mandler, hasselnøtter, valnøtter, kasjunøtter, pekannøtter, pistasienøtter, paranøtter og macadamianøtter. Du finner ofte nøtter i brød, kjeks, småkaker, desserter, iskrem, sjokolade, marsipan, nøtteoljer og sauser. Ulike typer nøtter brukes i asiatiske og orientalske retter. Type nøtt skal angis i merkingen.
  • Selleri: Dette inkluderer stangselleri (stilkselleri), samt blader, frø og rot (knoll) av selleriplanten. Selleri finner du ofte i krydder og krydderblandinger, salater, noen bearbeidede kjøtt- og fiskeprodukter, supper, dressinger og buljong. 
  • Sennep: Dette inkluderer sennep, sennepspulver og sennepsfrø. Du finner ofte sennep i bearbeidede kjøttprodukter, curryretter, marinader, salatdressinger, sauser og supper. 
  • Sesamfrø: Sesamfrø finner ofte du i brød, vegetarretter, godteri, knekkebrød, kjeks, hummus, sesamolje, sesammel og tahini (sesampasta). 
  • Svoveldioksid og sulfitter: Sulfitt brukes ofte til konservering av frukt og grønnsaker (inklusive tomat), og i noen kjøttprodukter, så vel som i brus, juice, vin og øl. 
  • Lupin: Dette inkluderer lupinfrø og lupinmel, og kan finnes i noen typer brød, bakervarer, mel, vegetarprodukter og pasta. 
  • Bløtdyr: Dette inkluderer muslinger, snegler, blekksprut, blåskjell, kamskjell, østers, hjerteskjell, kråkeboller, akkar, kalamari og sjøsnegler o.l. Du finner ofte bløtdyr som en ingrediens i fiske- og skalldyrkraft, i supper, marinader, sauser og i fisk- og Sjømatkrydder. 

7.2 7.2 Merking av allergener i ikke-ferdigpakket mat

Merkingen skal enkelt leses av kundene uten at de må spørre betjeningen.

Lager eller selger du mat som ikke er ferdigpakket, for eksempel over disk, i restaurant, i kantine og ved catering er følgende viktig: 

Kundene skal kunne lese informasjonen uten å måtte spørre betjeningen. Opplysningene kan, for eksempel gis i menyen, på et skilt, på skjerm eller en plakat. 

Eksempler på allergener gitt på en tavle 

MENY 

Smørbrød med spekeskinke 
Inneholder: egg, hvete, soya og melk 

Salat Tuna 
Inneholder: fisk, selleri og sennep 

Couscous med kylling 
Inneholder: hvete og selleri 

Bakeriutsalg, kafeer, bensinstasjoner, kantiner, markeder, ferskvaredisker og lignende

Kundene skal direkte og enkelt kunne finne de korrekte og konkrete opplysningene for det aktuelle produktet. 

  • Skriftlige opplysninger om allergener kan gis på en lapp eller et skilt plassert ved den enkelte matvare, for eksempel påsmurte bagetter, wraps og bakervarer i disken eller på hyllen. 
  • Enkelte velger å plassere et skilt sentralt i lokalet med informasjon om at kunden kan finne allergenopplysningene i en perm eller lignende. Skriftlige opplysninger om at produktene inneholder allergener bør da også finnes ved de aktuelle matvarene. 
  • Gis allergenopplysningene samlet i en perm, må dere ha helt klare og entydige navn ved hver enkelt matvare, slik at forbrukeren kan knytte matvaren til opplysningene i permen. 
  • Formidling av opplysningene på nettbrett eller ved hjelp av andre elektroniske løsninger kan være en løsning i noen tilfeller. 

Restauranter 

I restauranter og i andre spisesteder hvor gjestene sitter ved bord og bestiller vises det til informasjonen for restauranter, kantiner og hoteller.

Se mer informasjon om allergener for ikke-ferdigpakket mat