Kaffe, te, kakao
Her finner du en oversikt over mulige farer for kaffe, te og kakao.
Kaffe
Kaffe omfatter hele kaffebønner og røstede bønner.
Kjemiske farer
| Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
|---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Akrylamid (prosessfremkalt – uønsket stoff) | Akrylamid er et kjemisk stoff som dannes naturlig under prosessering av karbohydratholdige matvarer, spesielt der det også er høyt innhold av asparagin, når vi baker, friterer, steker eller griller ved høy temperatur (over 120°C). Akrylamid er nevrotoksisk, kreftframkallende og gentoksisk. Akrylamid dannes under røsting av kaffe. Sorten Robusta gir høyere verdier av akrylamid enn sorten Arabica. Les mer: Akrylamid | Forskrift om tiltak mot akrylamid i næringsmidler (lovdata.no) gjelder. Det er ikke fastsatt grenseverdier, men referansenivåer, og det skal tas hensyn til begrensende tiltak. Still krav til leverandører om, at referansenivåene er overholdt, hvis du kjøper ristet kaffe eller instant kaffe. |
Okratoksin A (kjemisk fare, mykotoksin) | Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet. Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende. Okratoksin A kan oppstå i kaffebønner som ikke er tørket tilstrekkelig. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse.
|
Regelverk
Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Plantevernmiddelrestforskriften
Kilde: Lovdata.no
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
| Kjente farer | Informasjon om faren |
|---|---|
Mugg (mikrobiologisk fare, sopp) | Muggsopp finnes naturlig i miljøet og kan forekomme i de fleste næringsmidler. Soppen trives best i fuktige omgivelser, men kan også vokse i relativt tørre varer. Høy luftfuktighet vil øke risiko for forekomst og vekst av muggsopp. Muggsopp kan framkalle allergi og det kan dannes mykotoksiner. Frukt, bær og myke grønnsaker med vekst av mugg bør kasseres. Kaffebønner er utsatt for vekst av mugg. |
Te
Te omfatter alle sorter te, også urtete.
Kjemiske farer
| Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
|---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Pyrrolizidinalkaloider (kjemisk fare, plantetoksin) | Pyrrolizidinalkaloider (PA) er naturlige toksiner som visse ugressarter produserer for å beskytte seg mot skadedyr. Ugressartene som produserer pyrrolizidinalkaloidene vokser hyppigst i tropiske og sub-tropiske strøk. Dersom PA-produserende ugress vokser i åkrene, kan plantedeler fra ugresset følge med ved innhøsting. En del PAs omdannes i leveren til metabolitter som er skadelige for leveren, og utvikling av kreft kan heller ikke utelukkes ved inntak over tid. Forurensing med PA i urtete fra tropiske og sub-tropiske strøk kan potensielt være et problem. Les mer: Plantegifter (plantetoksiner) | Grenseverdier i kapittel 8.4 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Tropane alkaloider (kjemisk fare, plantetoksin) | Tropane alkaloider er toksiner som finnes naturlig i ugressplanter. Disse kan overføres til andre vegetabiler ved innblanding/forurensning, for eksempel under høsting. Tropane alkaloider kan gi effekter på blant annet spytt- og svetteproduksjon, hjerterytme og produksjon av magesyre. Urter kan være krysskontaminert av arter som dødelig nattskygge, stikkende pærer og alminnelig svart henbane. Stoffene kan være akutt toksiske for små barn. Les mer: Plantegifter (plantetoksiner) | Det er grenseverdier for enkelte varegrupper i kapittel 8.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Det kommer grenseverdier for blant annet tørket urteuttrekk når forordning (EU) 2023/915l blir tatt inn i norsk regelverk. |
Regelverk
Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Plantevernmiddelrestforskriften
Kilde: Lovdata.no
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
Kakao
Kakao omfatter hele bønner og kakaopulver.
Kjemiske farer
| Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
|---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Kadmium (kjemisk fare, metaller) | Kadmium er et grunnstoff som finnes overalt i naturen. Det kan også tilføres jorda via fosfatholdig kunstgjødsel. Vekstene tar opp kadmium fra jorda. For mye kadmium kan gi nyreskader, benskjørhet og økt risiko for å få kreft. Kakao kan inneholde kadmium. Generelt har kakao fra Latin-Amerika et høyere innhold av kadmium enn kakao fra afrikanske land. | Grenseverdier i kapittel 3.2 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse.
|
Nikkel (kjemisk fare, metaller) | Nikkel er et grunnstoff som finnes i jord, og derfor også i mange vegetabiler. Forekomst i vegetabiler kan stamme fra både naturlige og menneskeskapte kilder. Nikkel kan gi uønsket effekt på lever, nyrer, knokler og reproduksjon. Det kan også gi allergiske reaksjoner. Kakaobønner har et høyt innhold av nikkel. Innholdet er sortsavhengig. | Det er ikke fastlagt grenseverdier for nikkel, men det vil komme når Regulation (EU) 2024/1987 blir tatt inn i norsk regelverk Se punkt 3.6.12 i vedlegget.
|
Okratoksin A (kjemisk fare, mykotoksin) | Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet. Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende. Okratoksin A kan finnes i kakaobønner hvor bønnene er tørket for dårlig. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse.
|
PAH (kjemisk fare) | PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) kan komme fra miljøforurensning eller prosessforurensning (tørking og røyking av matvarer). PAH er kreftfremkallende og i noen tilfeller gentoksiske. Les mer: PAH og HA | Grenseverdier i kapittel 6.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. |
Regelverk
Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Plantevernmiddelrestforskriften
Kilde: Lovdata.no
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.