Krydder
Her finner du en oversikt over mulige farer for tørket krydder.
Krydder omfatter alle plantedeler som blir tørket og brukt som krydder.
Kjemiske farer
| Kjente farer | Informasjon om faren | Regelverk |
|---|---|---|
Plantevernmiddelrester (kjemisk fare) | Bruk av plantevernmidler eller miljøforurensninger fra tidligere bruk kan føre til rester av plantevernmidler i vegetabilske råvarer. Restnivåene skal ikke overskride grenseverdier fastsatt i regelverket. Tørket krydder importert fra visse tredjeland kan ha spesiell risiko for rester av etylenoksid. Les mer i punktet «om plantevernmiddelrester» | Grenseverdier i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (lovdata.no) § 1, forordning (EF) 396/2005. |
Aflatoksiner (kjemisk fare, mykotoksin) | Aflatoksiner dannes av muggsopp (primært Aspergillus flavus), under tropiske og subtropiske forhold, for eksempel ved for dårlig tørking eller ved insektangrep. Soppen danner sporer, som kan spres med vind eller insekter. Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet (DNA). De er helseskadelige uansett mengde. Høy forekomst i chilli, cayenne, paprika, pepper, muskatnøtt og gurkemeie. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i kapittel 2.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Alternariatoksiner (kjemisk fare, mykotoksin) | Alternariatoksiner dannes av muggsopp av Alternaria arter. Stoffene omfatter blant annet alternariol (AOH), alternariol monomethyleter (AME) og tenauxonicsyre (TeA). Noen av disse toksinene er gentoksiske. De kan også gi luftveisinfeksjoner og allergier. Finnes i paprikapulver. Les mer: Muggsoppgifter | Det er ikke fastlagt grenseverdier for alternariatoksiner, men det finnes veiledende verdier i Commission Recommendation (EU) 2022/553 |
Bly (kjemisk fare, metaller) | Bly stammer primært fra luftforurensning som spres i miljøet med støv, jord og vann. Bly er et giftig tungmetall. For mye bly kan blant annet skade de røde blodlegemene og nervesystemet. Fostre og barn er mest sårbare. | Grenseverdier i kapittel 3.1 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Kumarin (kjemisk fare, plantetoksin) | Kumarin er et toksin som forekommer naturlig. Kumarin kan i for store mengder skade leveren. Kassiakanel har et høyt innhold. Ceylonkanel er kjent for å ha et lavere innhold. Les mer: Plantegifter (plantetoksiner) | Det er ikke fastlagt grenseverdier. |
Okratoksin A (kjemisk fare, mykotoksin) | Okratoksin A er et mykotoksin som dannes av muggsoppen Penicillium verrucosum og Aspergillus-arter ved relativt lav temperatur og høy fuktighet. Høyt inntak over tid kan virke nedsettende på immunforsvaret, være skadelig for nyrene og virke kreftfremkallende. Paprika, pepper, muskat, ingefær og gurkemeie kan blant annet inneholde okratoksin A. Les mer: Muggsoppgifter | Grenseverdier i vedlegget til forordning (EU) 2022/1370 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler § 3. Undersøk om din leverandør overholder disse.
|
PAH (kjemisk fare) | PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) kan komme fra miljøforurensning eller prosessforurensning (tørking og røyking av matvarer). PAH er kreftfremkallende og i noen tilfeller gentoksiske. Les mer: PAH og HA | Det er ikke fastlagt grenseverdier, men det vil komme når forordning (EU) 2023/915 blir tatt inn i norsk regelverk. |
Pyrrolizidinalkaloider (kjemisk fare, plantetoksin) | Pyrrolizidinalkaloider (PA) er naturlige toksiner som visse ugressarter produserer for å beskytte seg mot skadedyr. Ugressartene som produserer pyrrolizidinalkaloidene vokser hyppigst i tropiske og sub-tropiske strøk. Dersom PA-produserende ugress vokser i åkrene, kan plantedeler fra ugresset følge med ved innhøsting. En del PAs omdannes i leveren til metabolitter som er skadelige for leveren, og utvikling av kreft kan heller ikke utelukkes ved inntak over tid. Les mer: Plantegifter (plantetoksiner) | Grenseverdier i kapittel 8.4 i vedlegget til forordning (EU) 1881/2006 i forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Undersøk om din leverandør overholder disse. |
Regelverk
Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler
Kilde: Lovdata.no
Plantevernmiddelrestforskriften
Kilde: Lovdata.no
Mikrobiologiske farer
Alle sykdomsfremkallende mikroorganismer kan finnes i rå vegetabiler. Les avsnittet «generelt om farer» der du finner oversikt over mikrobiologiske farer.
De mest aktuelle farene for denne kategorien er satt opp under. Dette er ikke uttømmende.
| Kjente farer | Informasjon om faren |
|---|---|
Bacillus cereus (mikrobiologisk fare, bakterie) | Bacillus cereus er en sporedannende bakterie som finnes naturlig i jordsmonnet. Sporene kan overleve i tørkede vegetabiler. Under gunstige betingelser kan sporer av Bacillus cereus omdannes til levende bakterier, og danne toksiner under vekst i ferdige matretter. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Bacillus cereus kan følge med ved høsting av vegetabiler. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Bacillus cereus i krydder. Les mer: Bacillus cereus-infeksjoner (fhi.no) |
Salmonella (mikrobiologisk fare, bakterie) | Salmonella er en tarmbakterie som kan være i avføringen hos mennesker og dyr. Bakterien gir mage- og tarminfeksjon. Vegetabiler kan bli forurenset som følge av urent vanningsvann, via avføring fra dyr og fugler, og ved uhygienisk håndtering. Det har vært matbårne utbrudd som følge av Salmonella i pepper. Les mer: Salmonella |